Gå til innhold
Hundesonen.no

ER det valper der inne?


Weatherwax

Recommended Posts

Håper noen med litt erfaring kan dele sin mening med meg, jeg går på veggen og drømmer om rare og oftest katastrofale valpinger hver eneste natt...

Bitte er en petite sheltie som nå er (ifølge dyrlegen som sa han kjente minst to blærer dag 20) på sin 56 dag, og jeg begynner å lure på om drektigheten er falsk, eller at valpene har blitt borte.. Hun har lagt godt på seg de siste to mnd, da hun ble super glupsk etter parring og rapper alt hun kommer over, for ikke å snakke om at jeg ble bedt om å bytte til Hills P/D (valpefor) ganske tidlig..

Men likevel er hun 'tight' over buken, og langt fra pæreform eller i det hele tatt litt struttende mage.. Jeg syns også pattene er blitt mindre hovne enn for et par uker siden:( OG jeg klarer ikke lenger å se noe slim rundt vulva. Hva skjer a?? Dette er hennes og mitt første kull, men det kommer vel frem av spm, heheh:)

Setter enorm pris på alle svar:)

PS: Jeg innbiller meg at hun er blitt 'dypere' i brystkassen, kan det stemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tispe som i dag er på dag 48 etter første parring, og det er ingen tvil om at hun har valper - det har vært store endringer i magen, den kjennes helt annerledes ut enn før. Du ser det ikke overtydelig når hun står, buken er ikke så dyp enda - men du ser det når hun ligger og sitter, og du kjenner det godt. Brystvortene ble større og har forblitt store, pels forsvant, hun slimer enda litt bak, kort sagt har hun alle tegnene. Drektige tisper blir ikke først og fremst større rundt ribbeina, selv om glupskhet og økt matlyst er et drektighetstegn.

Dag 20 er tidlig å kjenne fosterblærer, det er lettere en drøy uke etterpå. Men det er jo mulig at hun var drektig, og deretter har absorbert fostrene.

En kan ta røntgen av hunden fra dag 55, jeg ville gjort det i ditt tilfelle for å være helt sikker på om hun er drektig eller ei.

Lykke til, en kan jo håpe hun har valper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, så utrolig fint at noen har svart alt! Jeg begynner å tro at fostrene er sugd opp jeg nå, og at hun bare tror hun er drektig.. akkurat nå får jeg ikke tatt noe bilde, det dere i såfall hadde sett hadde vært en usedvanlig hårete ( slapp nesten ikke noe pels i løpetiden som hun pleier) tricolor tispe med 2 kg for mye på ribbena:) Magen er mer rosa enn den pleier, og pattene større, men de bakeerste er størst og med mest farge, de fremste er helt normale, stikk motatt av hva de sier er vanlig ved drektighet.

Jeg ringte dyrlegen nå og bestilte time, fikk ikke før torsdag.. Han sa det kunne bare være en eller to små valper (ikke uvanlig hos rasen det da) og det var derfor buken ikke var stor, men at det var en gammel tommelfingerregel at hvis eieren er i tvil, er ikke tispa drektig.. ÅH så utrolig trist...

Til en annen gang - har hunder en sånn 'karenstid' som mennesker har ift abort? Vi er jo ganske trygge på at barnet overlever etter tre mnd.. Og Bitte slimet og var tydelig slapp og 'sær' bare for et par uker siden.. Mer pigg nå da, dumme hund..:(:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i hvert fall fått høre at etter femte uka bør en kunne være rimelig trygg. Men jeg vet om tisper som har absorbert valpene lenger ut i drektigheten enn som så. Og en har selvfølgelig alltid risikoen for komplikasjoner under fødselen og at det tar så lang tid at en eller flere valper er dødfødt.

Kan jeg spørre om du tok herpesvaksine på tispa? Jeg hører flere og flere oppdrettere OG veterinærer anbefale herpesvaksina, så jeg synes det er interessant å samle en privat "statistikk" på om tisper som er påvist drektige og eventuelt har mistet valpene ble vaksinert eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg VISSTE jeg skulle insistert på det! Rett før parring var hun inne til årlig kontroll og vaksinering, og jeg sa jeg hadde hørt om flere og flere som tok herpesvaksinen også. Men dyrlegen sa det virkelig ikke var nødvendig, når hun var en 'alenehund' og ikke hadde overdrevent mye omgang med andre hunder... Kan det være derfor? Hun har jo vært frisk som en fisk! Hun har hatt løs mage én gang siden jeg kjøpte henne som valp, og det er det eneste som noen gang har vært... Og nå er hun 2,5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg VISSTE jeg skulle insistert på det! Rett før parring var hun inne til årlig kontroll og vaksinering, og jeg sa jeg hadde hørt om flere og flere som tok herpesvaksinen også. Men dyrlegen sa det virkelig ikke var nødvendig, når hun var en 'alenehund' og ikke hadde overdrevent mye omgang med andre hunder... Kan det være derfor? Hun har jo vært frisk som en fisk! Hun har hatt løs mage én gang siden jeg kjøpte henne som valp, og det er det eneste som noen gang har vært... Og nå er hun 2,5 år.

Nå skal ikke jeg svare bombastisk her, men det virker som det kan være en sammenheng mellom tisper som får herpessprøyte og de som ikke får det mtp på om det blir valper eller ei.

Men så har jeg også hørt om tisper av små raser som ikke har sett ut som de har hatt valper langt uti svangerskapet, og oppdretter har derfor innfunnet seg med at det ikke ble valper av det.... MEN så har de plutselig fått noen få valper alikevel, altså har alt vært i orden hele tiden men det har ikke "vistes" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg VISSTE jeg skulle insistert på det! Rett før parring var hun inne til årlig kontroll og vaksinering, og jeg sa jeg hadde hørt om flere og flere som tok herpesvaksinen også. Men dyrlegen sa det virkelig ikke var nødvendig, når hun var en 'alenehund' og ikke hadde overdrevent mye omgang med andre hunder... Kan det være derfor? Hun har jo vært frisk som en fisk! Hun har hatt løs mage én gang siden jeg kjøpte henne som valp, og det er det eneste som noen gang har vært... Og nå er hun 2,5 år.

Jeg kan ikke altfor mye om herpesviruset, men det smitter i hvert fall like enkelt som kennelhoste - så en kan like godt få det i parken som på utstilling. Tispa kan også bli smittet av hannhunden ved parring.

Det er veldig variabel kunnskap om og interesse for herpesvaksinen blant norske veterinærer, er min erfaring. Men jeg har sett en endring de siste årene hvor flere og flere anbefaler vaksinen. Jeg fikk for eksempel annet råd i år enn da jeg parret henne i fjor, fra samme veterinærklinikk.

Min drektige tispe er med på et forskningsprosjekt på veterinærhøyskolen, hvor de gransker nettopp forekomsten av herpes i forhold til fertilitet. Det ble tatt blodprøve før parring og 30 dager etter parring, hvor en måler nivået av herpes, og jeg som tispeeier skal besvare et spørreskjema etter fødsel. Jeg er veldig spent på hva de finner ut i denne undersøkelsen.

En skal selvfølgelig være forsiktig med å overdramatisere akkurat herpes - tisper vil alltid gå tomme, jeg mener jeg leste at det er 80 prosent sjanse for drektighet om både tispe og hannhund er normalt friske og fertile - og en får klaff med parring på rett dag. Altså kan ikke alle tisper bli drektige, hver femte vil gå tom, i tillegg til de som er parret på feil dag, hannhunden var steril på det tidspunktet, tispa hadde ikke eggløsning på den løpetiden, også videre.

Jeg valgte å herpesvaksinere tispa mi ved denne parringen, fordi jeg ville gjøre alt jeg kunne for å få henne drektig. Jeg kan ikke si at hun ble drektig fordi hun fikk vaksinen, men nå slipper jeg i hvert fall å lure på om jeg kunne gjort mer om hun hadde gått tom eller mister valpene.

Det er sant som Aussiegliset sier, noen tisper viser drektigheten veldig dårlig og kan overraske. Men det låter litt rart at hun har vist tydelige drektighetstegn, for så å gå tilbake til mer normal kondisjon, så jeg er ikke veldig optismist på dine vegne, dessverre. Men lykke til på røntgen, det er bare hyggelig om jeg tar feil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma - Heheh nå ble jeg sittende og lese igjennom tråden din om X'en:) Verste var at jeg tok meg selv i å være SÅÅ spent på hva UL-en kom til å vise, og så gikk det opp for meg at du sa hun var 48 dager på vei og synlig drektig:) Lykke til da! Jeg ville så gjerne ha en berner sennen men tok til takke med tredjevalget siden jeg var student og en smule travel da jeg skulle ha valp og et liv som passet til. Fornøyd med det, tror en Sennen hadde fått akkurat litt for lite aktivitet selv om vi er en passe aktiv familie siden vi har små barn.

Nå er jeg midt imellom pessimisme og optimisme, men føler meg en hel del klokere, så takk til dere som svarte:) Skal si om det er valper eller ikke jeg, om to laaange dager.

Aussieglis - Takk for at du gr meg bittelitt håp - det gjør mye! PS: Ang. det som ble sagt om små raser - det som er noe herk med Sheltien (ihvertfall min) er all pelsen, og at måten den faller på gjør så mye med hvordan figuren til hunden ser ut. Du ser jo egentlig ikke noe - bare å kjenne etter langs benbygningen, utenom når hun bades, og da ser hun regelrett feit ut for meg nå, men går tydelig opp i lenden, jeg rekker rundt henne med begge hendene der. Hva er det jeg sier - berner-eiere vet vel alt om mye pels :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, det er noe dritt å ha pelshund når en skal se drektighet - bare les tråden til Yodel som venter basenjivalper, det synes jo flere uker før det synes på min!

Og du, totalt OT, men er nicket ditt fra Discworld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, det er noe dritt å ha pelshund når en skal se drektighet - bare les tråden til Yodel som venter basenjivalper, det synes jo flere uker før det synes på min!

Og du, totalt OT, men er nicket ditt fra Discworld?

Klart det er! Beste bøkene som er skrevet noen gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så har jeg også hørt om tisper av små raser som ikke har sett ut som de har hatt valper langt uti svangerskapet, og oppdretter har derfor innfunnet seg med at det ikke ble valper av det.... MEN så har de plutselig fått noen få valper alikevel, altså har alt vært i orden hele tiden men det har ikke "vistes" :)

Jeg har også sett tisper av små raser som ikke har sett drektige ut, som allikevel har vært det -men gjerne bare har hatt en valp.. En valp på under hundre gram vil jo ikke utgjøre den helt store magen liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - det finnes tisper som ikke ser drektig ut eller oppfører seg som om de er drektige til en uke før nedkomst så jeg ville tatt det med ro jeg.

Erindrer ei terv-tispe som jeg importerte sammen med ei venninne, min venninne skulle ha første kullet - tispen ble paret og vi trodde egentlig hun var tom. Da jeg leverte hunden til min venninne 10 dager før termin var det ingen synlige tegn på at tispen var drektig. 5 dager senere, 5 dager før termin - nedkom tispen med 8 store valper, hvorav en død. 7 levde opp.

Noen tisper blir veeeeeeeldig drektige, mens andre skjuler det godt helt til slutt. Ta UL om du føler for det, men vær optimist inntil det motsatte er bevist tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fulgt to tisper nå, ene hadde termin sist fredag og den andre har termin nå på fredag. Oppdretter var helt og fullstendig overbevist om at det ikke var valper der overhodet. Dette er en erfaren oppdretter som har hatt tatt i mot mange kull. Hun så slettes ikke drektig ut og oppførte seg som vanlig. Hun trodde hun var innbilt rett og slett, hun fikk jo alle andre tegn på en måte. Onsdag 01.01 nedkom hun med tre valper :)

Den andre tispa er stor som en låvedør! Hun kommer ikke ut luka til hundegården, ennå hun nå står i hannhundgården *ler*. Vi lurer veldig på hvor mange som er der inne ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg jammen meg glad for å høre at det også er plundrete for erfarne oppdrettere å være trygge på ekte/falsk drektighet:) Har begynt å tvile på om jeg i det hele tatt skulle ha begitt meg ut på dette her, enda jeg følte jeg gjorde så grundig forarbeid ift. å undersøke stamtavler, tråle dogwebs helseresultater, lese side opp og ned i mente om avl, oppdrett, sykdommer (som forøvrig gjorde meg fullstendig paranoid så jeg ikke turte pare henne første løpetid det var tenkt) osv osv...

I dag har jeg valgt å tro at valpene er der, bare innenfor ribbena der jeg ikke kjenner de. :thumbsup: Bitte har jo tross alt blitt BLYTUNG - jeg har tenkt at hun er tjukk blitt av valpeforet og generell latskap, men etter en grundig gjennomgang igår kveld så jeg jo at det er den vanvittige tykke pelsen(aldri vært så stor, ikke engang i januar) og at jeg fortsatt kan kjenne ribbena lett... Så jeg velger å beholde troen, og ta tempen!:) Da er jeg i det minste happy happy en dag til, istedet for å ta sorgen på forskudd:) Men fy flate, neimen ikke sikker på om jeg orker dette kjøret en gang til med det første hvis det viser seg at hun er tom... All ære til de som ikke gir opp! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, en sjelevenn! :wub: Men da må du jo ha mange bra navn klare for mange kull framover??? :lol:

Jeg har fantasert om Mustrum, Ridcully, Rincewind, Nanny Ogg, Moist von Lipwig(hahah), Esmerelda, Ponder, Tiffany, Mort, Dean, Senior Wrangler, Carrot, Angua, Nobby Nobbs, Vimes, etc etc i alle år jeg:) Men så har jeg en liten tass på snart seks som gleder seg så fælt til å kunne kalle valpene for Bolt, Pluto, Fant, Miko, Cusco, Simba, og jeg vet ikke hva fra Disney at jeg bare må se det an:) Kjipt at det alltid er hankjønnsnavn i filmer og bøker... Nå har jeg funnet frem gamle bompi-bjørn filmer, kanskje vi kan møtes på midten og kalle de Gruffy, Grammy, Sunny, Tummy? Heheh.. Hva har du kommet frem til til dine små?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående temperaturer - jeg startet å måle på mandag, tempen hennes har variert fra høyst 38,2 (i går kveld, til lavest 37,5 (i dag morges.) Hun hadde også 37,6 mandag kveld. Hvor mye temp-fall er det snakk om før en eventuell fødsel da? Noen sier ned i 36, andre 37 - 37,5 nemlig... Det hele virker som en utrolig unøyaktig vitenskap for meg...Og hvor ofte går tisper helt til 63. - 65. dag? De fleste her inne virker som om de får før dag 60.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fantasert om Mustrum, Ridcully, Rincewind, Nanny Ogg, Moist von Lipwig(hahah), Esmerelda, Ponder, Tiffany, Mort, Dean, Senior Wrangler, Carrot, Angua, Nobby Nobbs, Vimes, etc etc i alle år jeg:) Men så har jeg en liten tass på snart seks som gleder seg så fælt til å kunne kalle valpene for Bolt, Pluto, Fant, Miko, Cusco, Simba, og jeg vet ikke hva fra Disney at jeg bare må se det an:) Kjipt at det alltid er hankjønnsnavn i filmer og bøker... Nå har jeg funnet frem gamle bompi-bjørn filmer, kanskje vi kan møtes på midten og kalle de Gruffy, Grammy, Sunny, Tummy? Heheh.. Hva har du kommet frem til til dine små?

Herlig, herlig - om jeg viker fra bokstavsystemet, skal jeg helt klart over på tema, og da er Discworld en åpenbar kilde. Jeg elsker mange av Pratchetts ordspill, for eksempel Equal Rites. Så det må bli skumming av bøkene for å finne slike "setninger", ikke bare ta karakternavn. Jeg så forresten at det har vært arrangert novellekonkurranse i Pratchetts ånd, og den ene vinnernovellen het Apocalypso Cow! :lol:

En av mine favorittkarakterer i bøkene er forresten Death, men det er kanskje ikke så innmari koselig å kalle en valp for det... The Grim Reaper og andre klengenavn går jo kanskje bedre an, men lell - det vil ikke bli tatt lyst imot av de som ikke vet forhistorien.

Navnene "mine" forblir tett ved mitt bryst inntil jeg ser om det blir født valper (jeg er ikke helt optimist før alle ligger sunne og friske diende i valpekassa, se...) og har fordelt eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig, herlig - om jeg viker fra bokstavsystemet, skal jeg helt klart over på tema, og da er Discworld en åpenbar kilde. Jeg elsker mange av Pratchetts ordspill, for eksempel Equal Rites. Så det må bli skumming av bøkene for å finne slike "setninger", ikke bare ta karakternavn. Jeg så forresten at det har vært arrangert novellekonkurranse i Pratchetts ånd, og den ene vinnernovellen het Apocalypso Cow! :lol:

En av mine favorittkarakterer i bøkene er forresten Death, men det er kanskje ikke så innmari koselig å kalle en valp for det... The Grim Reaper og andre klengenavn går jo kanskje bedre an, men lell - det vil ikke bli tatt lyst imot av de som ikke vet forhistorien.

Navnene "mine" forblir tett ved mitt bryst inntil jeg ser om det blir født valper (jeg er ikke helt optimist før alle ligger sunne og friske diende i valpekassa, se...) og har fordelt eiere.

Det er jo helt genialt å bruke titler! Jeg elsker Mustrum Ridcully,og mst weatherwax, det er nok de karakterene som er mest 'levende' for meg, og Rincewind i the last continent. Ellers er det morsomme navn blant the wee free men også, men akk bare gutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt genialt å bruke titler! Jeg elsker Mustrum Ridcully,og mst weatherwax, det er nok de karakterene som er mest 'levende' for meg, og Rincewind i the last continent. Ellers er det morsomme navn blant the wee free men også, men akk bare gutter.

Heksene er kule, Angua er mystisk og herlig kompleks, The Patrician får det til å kile i utspekulertheten min, det er så mange fine bikarakterer en skulle fått lengre historier om - og ja, the weeeee freeeee men! Sukk, det er som bare faan at samboeren hadde særeie på de bøkene da han dro, jeg savner dem big time. Men de skal i hus igjen, jeg får bare kjøpe hele serien, for bøkene leses ofte og gjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da viste røntgenbildet ingen valper... Dyrlegen sa han ikke hadde tvil om at det hadde vært noen der, ekstra sørgelig da. Og siden jeg selv skal valpe:P rundt neste løpetid, må det bli om et år igjen. Hvis jeg tør :icon_cry:

Over til noe annet - ang herpesvaksinedebatten så må jeg bare si at jeg nå har vært hos to av de aller mest ansette dyrlegene i både Sandefjord og Tønsberg (vi snakker RESPEKT liksom :thumbsup: ) , og begge sier at de ikke vil vaksinere tisper før parring uten påvist risiko for viruset. Det er heller ikke en anbefaling fra vet.høgskolen, og for å sitere: Hvis vi skal begynne å vaksinere hver eneste tispe mot herpes, hva blir det neste?

Jeg har jo egentlig selv ikke så sterke meninger rundt dette, men som mamma må jeg si at jeg er mer enn litt skeptisk til vaksinene man får til barn idag, og tar ikke hvilken som helst vaksine liksom. Så hvis jeg skal overføre det til hunder, må jeg jo si at jeg skjønner hva han mener. Det kan fort bli hysteri... Men det blir spennende å se hva utredelsen EMMA er med på viser til slutt da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da viste røntgenbildet ingen valper... Dyrlegen sa han ikke hadde tvil om at det hadde vært noen der, ekstra sørgelig da. Og siden jeg selv skal valpe:P rundt neste løpetid, må det bli om et år igjen. Hvis jeg tør :icon_cry:

Over til noe annet - ang herpesvaksinedebatten så må jeg bare si at jeg nå har vært hos to av de aller mest ansette dyrlegene i både Sandefjord og Tønsberg (vi snakker RESPEKT liksom :thumbsup: ) , og begge sier at de ikke vil vaksinere tisper før parring uten påvist risiko for viruset. Det er heller ikke en anbefaling fra vet.høgskolen, og for å sitere: Hvis vi skal begynne å vaksinere hver eneste tispe mot herpes, hva blir det neste?

Jeg har jo egentlig selv ikke så sterke meninger rundt dette, men som mamma må jeg si at jeg er mer enn litt skeptisk til vaksinene man får til barn idag, og tar ikke hvilken som helst vaksine liksom. Så hvis jeg skal overføre det til hunder, må jeg jo si at jeg skjønner hva han mener. Det kan fort bli hysteri... Men det blir spennende å se hva utredelsen EMMA er med på viser til slutt da:)

Jeg mistet et helt valpekull etter to døgn i fjor, og tar ikke den sjansen igjen. Vaksinerte tispa som fikk valper her nå i mars, selv om det ikke var samme hund. Det ble gjort på NVH, og det ble ikke satt noen spørsmålstegn til hvorfor jeg valgte å gjøre det. Vaksinen ble forøvrig satt etter paring, ikke før.

Synd det ikke ble valper på dere denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet et helt valpekull etter to døgn i fjor, og tar ikke den sjansen igjen. Vaksinerte tispa som fikk valper her nå i mars, selv om det ikke var samme hund. Det ble gjort på NVH, og det ble ikke satt noen spørsmålstegn til hvorfor jeg valgte å gjøre det. Vaksinen ble forøvrig satt etter paring, ikke før.

Synd det ikke ble valper på dere denne gangen.

Det kan jeg ikke engang forestille meg hvordan har vært for deg/dere... Kan jeg spørre hva det var som gjorde at de døde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...