Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaster opp ufordøyd mat


Recommended Posts

Skrevet

Stakkars Uta min er ikke i form hun. Kaster opp ufordøyd mat og driter i mengder normal avføring. Noen som vet hva i all verden dette kan være??? Hun er litt slapp, men det skylder jeg på løpetiden for, selv om hun ikke var slik når hun hadde løpetid her.

Hun har kastet opp nå 5 ganger. Tre ganger i natt, og to ganger nå, alle gangene var det hele forkuler som kom opp (oppbløtte da)

Hun har gjort fra seg til sammen 7 ganger, store mengder, normal avføring siden i går fra ca kl 15. Når jeg sier store mengder, er det litt mer enn normalt enn det vi forventer hos en hund på tørrfor. Den er normal i konsistensen.

Hun får flatazor og v&h, aldri sett dette før og hun har stått på det foret i 3 år nå.

Edit: Hun skal fastes nå i ett døgn

Skrevet

Får hun tørt og rått i samme måltid? Pga løpetiden kan det være at magen er litt mer sensitiv, og derfor blir kvalm når vomma fordøyes først, og tørrfôret blir igjen. Rått går fra magesekk til tarm innen 4 timer, mens tørrt kan ligge i magesekken i inntil 18 timer.

Derfor kan det virke som hun har hatt forsinket fordøyelse av det tørre, og så har det "hopet" seg opp i tarmen, derfor mye avføring plutselig. Så faste et måltid iallefall, og så gi vått og tørrt i hvert sitt måltid en stund er min resept ;)

Skrevet

Hun får tørt på morgenen og vått på kvelden. Jeg bør kanskje prøve å bløte opp tørrforet hennes skikkelig.. jeg er litt slurvete der, hun får masse vann i altså, men jeg mekker mat og vann og gir med det samme.

Skrevet

Og du går helst tur og slikt på morran? Da får ikke magen ro til å fordøye, så det å gi rått om morran og tørt om kvelden kan være nok til at det bedres :)

Skrevet

Ikke for å være vanskelig her altså *ler* Jeg går lang tur på morgenen, så kommer vi hjem og da får hun mat. Hun får ikke mat før tur. Så får hun rått på kvelden før jeg legger meg.

Skrevet

Nei, men kroppen er jo igang med å restituere seg etter tur, ikke ro til å fordøye maten *vanskelig tilbake ;)*

Jeg tror ikke det er noen krise på gang altså, det er nok løpetid og varme som kan ha gjort at Uta litt i ulage.

Skrevet

Nei, men kroppen er jo igang med å restituere seg etter tur, ikke ro til å fordøye maten *vanskelig tilbake ;)*

Jeg tror ikke det er noen krise på gang altså, det er nok løpetid og varme som kan ha gjort at Uta litt i ulage.

*fortsette å vanskelig* Hvorfor kastet hun da opp gårsdagens mat (hun fikk tørrfor på kvelden) i dag tidlig? Svar på den du! Da hadde hun ikke fått noen tur når hun fikk mat, hun hadde sovet i hele natt.

Nei, er ikke så veldig bekymret, men lurer jo da

Skrevet
Ikke for å være vanskelig her altså *ler* Jeg går lang tur på morgenen, så kommer vi hjem og da får hun mat. Hun får ikke mat før tur. Så får hun rått på kvelden før jeg legger meg.

Kanskje du kan forsøke som Tulip sier å gi rått om morran og gi det tørre om kvelden? Da får hunden ro om natta til å fordøye det tyngre fordøyelige tørrfôret ? Mine hunder har alltid fått maten sin rett før de legger seg, de, nettopp for at de skal få ro til å fordøye kosten i løpet av natta :).

EDIT: Så ikke svaret ditt over før etter at jeg hadde postet :D.

Skrevet

Brekker hun seg, eller bare velter det ut sånn helt uten forvarsel? Lukter oppkastet vondt?

Töddel begynte plutselig sånn. Han hadde obstruksjon i tarmen, en leke han hadde spist typ tre måneder tidligere, og måtte opereres. Han bæsjet også som normalt.

Skrevet

Fikk hun to måltider tørrt i går da? Om magen er i ulage, og hun jobbet med tørr frokost ble det kanskje for mye med tørr kvelds også? Ergo kom den siste maten opp igjen. *tulip har svar på det meste når det kommer til fôr hun *fnis**

Skrevet

Mari: hun brekker seg kort, og som kommer det som en fontene. Drite så mye om hun har noe som sitter fast i tarmen?

Tulip: du er vanskelig med meg! *trampe* Men ja, jeg skal gjøre som du sier og prøve å bytte om på måltidene. Vått på morgen, tørt på kvelden.

Skrevet

Mari: hun brekker seg kort, og som kommer det som en fontene.

På Töddel stod det også ut som en fontene, og han brakk seg ikke først. Eller pleide han å gå rundt og brekke seg (med deilige lydeffekter) sånn typisk hundelenge før han spydde. Med obstruksjonen var det annerledes. Etterhvert begynte oppkaste å lukte død også, og med en hund som aldri viste tegn på smerte var det først da vi tok ham med til vetten. Han ble operert dagen etterpå.

Drite så mye om hun har noe som sitter fast i tarmen?

Man kan ha delvis obstruksjon også. Töddel hadde nok det lenge før det satte seg ordentlig fast, han måtte fjerne en del av tarmen også. Men ja, man kan bæsje som normalt selv med obstruksjon.

Skrevet

Åh jeg får litt lyst til å synge høyt med fingrene i ørene nå Mari! Jeg ser det an til i morgen, er det like ille da, så er det rett til vett (rimte det *galgenhumor*)

Skrevet

Åh jeg får litt lyst til å synge høyt med fingrene i ørene nå Mari! Jeg ser det an til i morgen, er det like ille da, så er det rett til vett (rimte det *galgenhumor*)

Synes det høres ut som en god plan jeg. :) Töddel viste jo aldri at han var syk, han var ikke helt riktig skrudd sammen sånn sett. Det var derfor veterinæren sendte han hjem igjen, han så jo en frisk hund han. Jeg tipper at du vil merke det på Uta om det blir alvorlig altså. Dessuten er det heldivis sånn at de aller færreste hunder som spyr har obstruksjon liksom. :D

Skrevet

Snakket med veterinæren nå, fikk litt panikk likevel jeg :icon_redface: Men ingen feber, bare litt dehydrert og blek, så jeg beskjed om å puste med maven, tvangsvanne henne og vente og se.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ehhh.... kan hun ha fått til å raide foret? Alternativt spist Asti sin mat også, pluss litt eller noe? Kanskje dere alle har foret henne?

Hun oppfører seg som en hund som har forspist seg litt spør du meg! Og kan hun ha gjort det før hun kom hjem osv. Hun oppfører seg som bikkja til brodern når hun forspiste seg - dreit absurde mengder og kastet opp tørrfor som om det var erter... To dager uten mat og vips så var hun bar igjen :)

Skrevet

Nei, jeg har vokter jo de to som smeder nå (løpetid) og lokket på fortønna er og med sikkerhetssteinen på, så kan ikke være det heller. Med mindre hun har spist masse hos oppdretter da. Det var faktisk tanken min å. Hun var med i stallen i går, men hun fikk ikke i seg mye hestemøkk heller. Dette tror jeg forblir ett mysterium.

Oppdretter prata om mave-dreining og jeg var rask på telefonen. Ingen symptomer - så panikk avblåst. Hun har drukket litt også nå, så nå er det jo rene julaften her :P

Skrevet

Tulip: du er vanskelig med meg! *trampe* Men ja, jeg skal gjøre som du sier og prøve å bytte om på måltidene. Vått på morgen, tørt på kvelden.

Jaaa, jeg er visst kjent for å være det *ler* Jeg vet Rak har klaga til deg på msn :lol:

Jeg tror det er litt ømfindtlig mave i sammenheng med løpetia jeg, og at hun blir fin igjen ganske så snart :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...