Gå til innhold
Hundesonen.no

Gul rennende avføring


Recommended Posts

Skrevet

Amiga har siste uka blitt mer og mer gul i avføringen, Issi merker vi ingenting på. Og idag toppet det seg med rennende gul avføring.

Hun gikk på v&h valp frem til tja.. noen uker/halv måned/måned siden. og har spist voksenforet etterpå. Hva kan den gule avføringen komme av?

Kan det være fordi maten ble tint og så fryst igjen? MEn som sagt merker ingenting på Issi.

De fikk et kraftben for et par dager siden, utenom det ingenting annet. Har spist voksenforet nå godt over 2-3 uker. Aldri opplevd noen endring når hun har fått kraftben tidligere.

I tillegg har hun vært en del dorsk og slapp og lite futt i.

Noen som har en ide? Faster henne nå ikveld for å se om flytingen gir seg.

Kan det være ravhalsbåndet? sånn helt random tanke, utenom at det skal ha noen slik virkning :P

Det bare virker så rart når avføringen har blitt gulere og gulere og gulere.... :icon_confused:

Skrevet

Blander du det ut med vann? Pøbel får litt slimete, gul avføring når han har "lagret opp" litt og bare bajset noen få kuler en liten stund. Og da hender det at jeg tilsetter litt karbohydrater i form av ris eller tørrfôr eller linfrø, for å sette i gang systemet skikkelig igjen.

Skrevet

Blander du det ut med vann? Pøbel får litt slimete, gul avføring når han har "lagret opp" litt og bare bajset noen få kuler en liten stund. Og da hender det at jeg tilsetter litt karbohydrater i form av ris eller tørrfôr eller linfrø, for å sette i gang systemet skikkelig igjen.

sluttet å blande med vann fordi folk sa det var unødvendig.hun pleier å bæsje kuler, ikke superharde men småe kuler.

Så jeg burde blande med vann som før også gi hun litt ris nå f.ex?

kokt ris btw? :P

Skrevet

Du trenger ikke blande med vann. Jeg ga vann til Pøbel fordi han slukte alt helt - jeg gjør det av og til enda, kommer an på hvor tint maten er. ;)

Kokt ris, ja. :)

Skrevet

Bare for å skremme litt så kan gul avføring tyde på problem med bukspyttkjertelen, galleblære eller leveren, som normalt skal hjelpe kroppen med å fordøye fettet vi spiser. Dette er for mennesker, og jeg vet ikke om det gjelder dyr.

Skrevet

Sakset fra AN

Sånn, da er jeg hjemme fra lang dag hos vet og på jobbintervju.

Var hos vet halv ti, inn og begynte å forklare alt som har skjedd siste 3 ukene og hvordan hun var, så sjekket vi med fingre inn flere steder, hun klemte og kjente og tok og sammenlignet masse greier rundt på magen og sånt. Tok en blodprøve og vi gikk til ultralyd rommet. Der lå hun og vi satt på hver ende og holdt og de barberte magen og begynte. Fant blæren og mye så bra ut også fant de noe de ikke likte. Så etter en god time på ultralyd bordet med 2 vet som klemte og sjekket og sjekket ut et svart område kom de frem til at livmorveggen har begynt å endre seg, den var tykkere og noe mer jeg har alt glemt og vi skal inn på torsdag for ny ultralyd. Det var ingen klar livmorbetennelse men det kunne helt klart bli det over natta/noen dagr. Så har fått ny kur med antibiotika for de mistenkte infeksjon og ny time. Blir hun dårligere i almenntilstand skal vi inn med en gang.

Så oddsen for sterilisering er høynet igjen :aww:

Hun har bare sovet etter vi kom hjem og var ute og gikk 2 minutter hvor hn knapt stablet bena forran seg igjen, til morgenen travet hun faktisk!! Så vi sitter her og følger nøye med og blir i lørenskog en dag ekstra tilfelle hun blir dårlig. Så får vi se om thorstein blir igjen her med henne for å dra til vet ol. Vettene var jeg iallefall superfornøyd med!

Nå kjenner jeg at denne dagen har vært litt lang og at jeg og Amiga skal se på film. Gulaktige avføringen har hun fortsatt, uten at vi vet hvorfor.

Skrevet

Stakkars Amiga :hmm: Håper antibiotikaen klarer å ta knekken på det sånn at hun kommer seg fort :)

God bedring til paraboldamen :ahappy:

Ja, vi får håpe. Hun var jo nettop på en kur også, men vi får se om det endrer seg noe i livmoren over et par dager. Vettene håpet ikke men de sa oddsen var stor og de tok masse bilder i ultralyden av pløsegreia...

Og nå synes jeg at Amiga sin uflaks kan slutte :aww:

Skrevet

Uff ikke helt det utfallet jeg håpet på da, men håper det ikke blir værre! :) Har ventet spent i hele dag på å høre! God bedring til damen ja!

Skrevet

Store antibiotikakurer kan også gjøre noe med avføringen - men jeg er litt forvirret: Er den gulfarget og normal konsistens, eller er det gulfarget diaré?

Om hun har diaré:

Faster du henne, gir du skånekost eller vanlig mat? Har du forsøkt zoolac?

Det kurerer ikke henne for det som måtte være trøblete i livmora, men hun blir ikke sprekere av diaré heller.

Skrevet

Store antibiotikakurer kan også gjøre noe med avføringen - men jeg er litt forvirret: Er den gulfarget og normal konsistens, eller er det gulfarget diaré?

Om hun har diaré:

Faster du henne, gir du skånekost eller vanlig mat? Har du forsøkt zoolac?

Det kurerer ikke henne for det som måtte være trøblete i livmora, men hun blir ikke sprekere av diaré heller.

Den er gulfarget, starter litt ok, så blir til flytende. Men det er ikke helt sprutbæsj. Hun gjør ikke fra seg inne ol, men det starter litt riktig form også blir det helt flytende.

Ga henne vanlig mat igår med litt kokt ris. Ikke noe zoolac.

Ikke fått mat enda idag, tenkte å gi til kvelds.

Forrige antibiotika kur endet forrige lørdag, og gule bæsjen begynte nå etter den. Bare blitt litt verre hver dag :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...