Gå til innhold
Hundesonen.no

Gul rennende avføring


Recommended Posts

Skrevet

Amiga har siste uka blitt mer og mer gul i avføringen, Issi merker vi ingenting på. Og idag toppet det seg med rennende gul avføring.

Hun gikk på v&h valp frem til tja.. noen uker/halv måned/måned siden. og har spist voksenforet etterpå. Hva kan den gule avføringen komme av?

Kan det være fordi maten ble tint og så fryst igjen? MEn som sagt merker ingenting på Issi.

De fikk et kraftben for et par dager siden, utenom det ingenting annet. Har spist voksenforet nå godt over 2-3 uker. Aldri opplevd noen endring når hun har fått kraftben tidligere.

I tillegg har hun vært en del dorsk og slapp og lite futt i.

Noen som har en ide? Faster henne nå ikveld for å se om flytingen gir seg.

Kan det være ravhalsbåndet? sånn helt random tanke, utenom at det skal ha noen slik virkning :P

Det bare virker så rart når avføringen har blitt gulere og gulere og gulere.... :icon_confused:

Skrevet

Blander du det ut med vann? Pøbel får litt slimete, gul avføring når han har "lagret opp" litt og bare bajset noen få kuler en liten stund. Og da hender det at jeg tilsetter litt karbohydrater i form av ris eller tørrfôr eller linfrø, for å sette i gang systemet skikkelig igjen.

Skrevet

Blander du det ut med vann? Pøbel får litt slimete, gul avføring når han har "lagret opp" litt og bare bajset noen få kuler en liten stund. Og da hender det at jeg tilsetter litt karbohydrater i form av ris eller tørrfôr eller linfrø, for å sette i gang systemet skikkelig igjen.

sluttet å blande med vann fordi folk sa det var unødvendig.hun pleier å bæsje kuler, ikke superharde men småe kuler.

Så jeg burde blande med vann som før også gi hun litt ris nå f.ex?

kokt ris btw? :P

Skrevet

Du trenger ikke blande med vann. Jeg ga vann til Pøbel fordi han slukte alt helt - jeg gjør det av og til enda, kommer an på hvor tint maten er. ;)

Kokt ris, ja. :)

Skrevet

Bare for å skremme litt så kan gul avføring tyde på problem med bukspyttkjertelen, galleblære eller leveren, som normalt skal hjelpe kroppen med å fordøye fettet vi spiser. Dette er for mennesker, og jeg vet ikke om det gjelder dyr.

Skrevet

Sakset fra AN

Sånn, da er jeg hjemme fra lang dag hos vet og på jobbintervju.

Var hos vet halv ti, inn og begynte å forklare alt som har skjedd siste 3 ukene og hvordan hun var, så sjekket vi med fingre inn flere steder, hun klemte og kjente og tok og sammenlignet masse greier rundt på magen og sånt. Tok en blodprøve og vi gikk til ultralyd rommet. Der lå hun og vi satt på hver ende og holdt og de barberte magen og begynte. Fant blæren og mye så bra ut også fant de noe de ikke likte. Så etter en god time på ultralyd bordet med 2 vet som klemte og sjekket og sjekket ut et svart område kom de frem til at livmorveggen har begynt å endre seg, den var tykkere og noe mer jeg har alt glemt og vi skal inn på torsdag for ny ultralyd. Det var ingen klar livmorbetennelse men det kunne helt klart bli det over natta/noen dagr. Så har fått ny kur med antibiotika for de mistenkte infeksjon og ny time. Blir hun dårligere i almenntilstand skal vi inn med en gang.

Så oddsen for sterilisering er høynet igjen :aww:

Hun har bare sovet etter vi kom hjem og var ute og gikk 2 minutter hvor hn knapt stablet bena forran seg igjen, til morgenen travet hun faktisk!! Så vi sitter her og følger nøye med og blir i lørenskog en dag ekstra tilfelle hun blir dårlig. Så får vi se om thorstein blir igjen her med henne for å dra til vet ol. Vettene var jeg iallefall superfornøyd med!

Nå kjenner jeg at denne dagen har vært litt lang og at jeg og Amiga skal se på film. Gulaktige avføringen har hun fortsatt, uten at vi vet hvorfor.

Skrevet

Stakkars Amiga :hmm: Håper antibiotikaen klarer å ta knekken på det sånn at hun kommer seg fort :)

God bedring til paraboldamen :ahappy:

Ja, vi får håpe. Hun var jo nettop på en kur også, men vi får se om det endrer seg noe i livmoren over et par dager. Vettene håpet ikke men de sa oddsen var stor og de tok masse bilder i ultralyden av pløsegreia...

Og nå synes jeg at Amiga sin uflaks kan slutte :aww:

Skrevet

Uff ikke helt det utfallet jeg håpet på da, men håper det ikke blir værre! :) Har ventet spent i hele dag på å høre! God bedring til damen ja!

Skrevet

Store antibiotikakurer kan også gjøre noe med avføringen - men jeg er litt forvirret: Er den gulfarget og normal konsistens, eller er det gulfarget diaré?

Om hun har diaré:

Faster du henne, gir du skånekost eller vanlig mat? Har du forsøkt zoolac?

Det kurerer ikke henne for det som måtte være trøblete i livmora, men hun blir ikke sprekere av diaré heller.

Skrevet

Store antibiotikakurer kan også gjøre noe med avføringen - men jeg er litt forvirret: Er den gulfarget og normal konsistens, eller er det gulfarget diaré?

Om hun har diaré:

Faster du henne, gir du skånekost eller vanlig mat? Har du forsøkt zoolac?

Det kurerer ikke henne for det som måtte være trøblete i livmora, men hun blir ikke sprekere av diaré heller.

Den er gulfarget, starter litt ok, så blir til flytende. Men det er ikke helt sprutbæsj. Hun gjør ikke fra seg inne ol, men det starter litt riktig form også blir det helt flytende.

Ga henne vanlig mat igår med litt kokt ris. Ikke noe zoolac.

Ikke fått mat enda idag, tenkte å gi til kvelds.

Forrige antibiotika kur endet forrige lørdag, og gule bæsjen begynte nå etter den. Bare blitt litt verre hver dag :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...