Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet sammen med mindre rase


binodi

Recommended Posts

Jeg har lenge vore utrolig fascinert av whippeten som rase og kunne egentlig godt tenkt meg en en gang i fremtiden (les: om flere år). Har lest mye om rasen opp gjennom årene og møtt flere eksemplar (de mer sosiale variantene vel å merke).

MEN, fransk bulldog har og vil nok alltid være min hunderase nr.1, mens whippeten kommer som en svært god nummer 2, så det vil nok mest sannsynligvis alltid være en bulle i hus. Så spørsmålet er da; hvordan ville det gått med en whippet-valp og senere voksen whippet sammen med både en og to buller? Mine buller er av den store størrelsen; rundt 12 kg og oppover og de tåler jo en god støkk disse muskelbuntene, men vil de kunne leke ilag uten å bli skadet pga fart og slikt? Er litt bekymret rundt det at de skal bli nedløpt og skadet og slikt.

Og har whipsen noen spesielle anlegg for ikke å like hunder av samme kjønn, eller pleier de å gå greit sammen med stort sett alle hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig sjeldent kjønnsaggresjon hos en whippet. De er fra gammelt av avlet for å leve i store flokker, og da lønner aggressjon seg sjelden. De fleste jeg kjenner har godt språk, og vet hvor grensen går. Jeg vet ikke om whippeter som går dårlig sammen med andre raser, men jeg vet om flere som går ekstremt godt sammen med sine egne... men det trenger ikke å bety noe for en whippet som vokser opp i lag med andre raser.

Vår whippet har gått godt med bulledyr og terriere, alt fra fransk bulldog, boston terrier, og staffer har han stort sett gått bra sammen med. Det har i hvert fall ikke vært noe bråking.

Jeg tror det skal gå helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Spinoza så erfarer jeg også at whippeten er trivelig ilag med andre hunder og ikke byr på store utfordringer. Det som jeg derimot har opplevd med whippet og sheltie er at leken noenganger er for røff for sheltien sin del, men det har ikke vært noe problemer å dempe whippeten heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke fransk bulldog en skikkelig tøff rase da? Altså hardfør? Casper leker og herjer med en 11 måneder gammel tispe, hun tåler alt hun. Casper regulerer seg etter størrelsen, legger seg ned og sånn når de har brytekamp, men hun blir sparket bortover omtrent, tygd på, i det hele tatt, hun virker å tåle alt synes jeg. Så jeg ville vel heller tenkt omvendt kanskje jeg da, om bullen blir for voldsom for whippeten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar så langt. Jeg tror og håper også det vil gå greit, er jo endel år til en eventuell whips blir en del av flokken her, men liker å gjøre god research i forveien.

Etter det jeg har lært så er det ganske behagelige hunder som ikke gjør så mye ut av seg, akkurat som den franske. Vi har heldigvis endel store jorder rundt oss, så whipsen kan jo eventuelt rase rundt litt for seg selv også om den vil.

Lola Pagola: Jo, den franske er en tøff og hardfør rase, men likevel med den farten en whippet kan komme opp i i lek så kan det jo gå litt galt. Òg så tenkte jeg litt på at jeg ikke vil at bullen (eventuelt bullene) skal bli helt overkjørte bare de skal leke litt sammen.

Spinoza: Kjekt å høre at de kan bryte litt, bullen er jo ekspert på bryteleker.:D Alltid morsomt å se på buller som leker sammen.

Noen som trener agility eller kløvtrener med whippeten sin? Liker godt agility, men nåværende bulle er ikke så fokusert, liker godt å springe rundt på banen og gjennom hinder, men konkurranse går nok ikke med hun da hun er oversosial og vil nok heller hilse på tilskuerene enn å løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg ville vel heller tenkt omvendt kanskje jeg da, om bullen blir for voldsom for whippeten :P

Jeg trodde dette før jeg fikk en whippet i hus - men det har vist seg at whippeten er ganske jevn med de fleste aktive hunder, og dette er en erfaring jeg tror mange med whippet også har gjort seg. De er faktisk ganske så røffe i lek, slik Victor nevner.

Noen som trener agility eller kløvtrener med whippeten sin? Liker godt agility, men nåværende bulle er ikke så fokusert, liker godt å springe rundt på banen og gjennom hinder, men konkurranse går nok ikke med hun da hun er oversosial og vil nok heller hilse på tilskuerene enn å løpe.

Fysisk er whippeten perfekt for agility, men du må nok ha litt tålmodighet med den om du vil satse på dette. Fokus kan være et problem i ung alder (som vokser pleier de å være roligere, og jeg har lyst å tro at dette innebærer en mer fokusert hund også... men jeg har ikke erfart å leve med voksen whippet enda), og trening i små, konsentrerte mengder er nok veien å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei

Som oppdretter av rasen så kan jeg fortelle at whippeten blir ofte valgt som en tilleggsrase. Og den er veldig fleksibel når det gjelder andre raser. Jeg har solgt whippet til noen som har to franske bulldog og det har gått strålende. Har ikke hørt om det har vært noe problem hos de ihvertfall :) Men hunder er jo så forskjellige så ingen garanti kan mann gi. Så lenge de Franske Bulldogene er trivelige så er det ikke noe problem. En whippet er svært tilpassningsdyktig og en allsidig hunderase:)) lykke til om det en gang skulle bli en whippet i huset. Jeg bare annbefaler rasen på det sterkeste.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...