Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor hunder spiser gress!


Teserere

Recommended Posts

Aïda spiser fryktelig mye gress, hun gresser rett og slett som en hest :jump: Jeg har lurt på hvorfor mange ganger, hun kaster aldri opp heller. Så jeg søkte litt rundt, og fant bl.a. denne artikkelen på hjemmesiden til Hills:

(Og før dere leser den, etterpå fant jeg en mye bedre artikkel skrevet av en veterinær, link nederst!)

Kortversjonen:

Hunden din stammer fra den mektige ulven, en edel jakter og bekreftet kjøtteter. Du mater ham med kjøtt av best mulig kvalitet, så hvorfor insisterer han på å spise gress?

Selv om ingen vet helt sikkert hvorfor hunder spiser gress er dyreeksperter rimelig sikre på at dette er normal hundeoppførsel og absolutt ingenting å bekymre seg for.

Beiting

Det finnes to typer gresspising for hunder. Den første er beiting hvor hunden din glad og fornøyd mumser gress og ikke merker noen bivirkninger som følge av dette. Noen dyrleger foreslår at hunder spiser gress for å veie opp for manglende næringsstoffer, men selv hunder med velbalansert kosthold vil spise gress. Det er mulig at hunden rett og slett liker smaken, at det smaker som salat for dem. Så selv om du mater hunden din på en bra måte vil han kanskje likevel ha lyst på litt grønnsaker.

Instinktiv oppførsel

Den andre typen gresspising er når en hund spiser gress og deretter kaster det opp. Dette tror man er et bevisst forsøk på å fremkalle oppkast dersom de har svelget noe som får dem til å føle seg uvel. Hunder som spiser for å kaste opp vil vanligvis svelge gresset så raskt som mulig og omtrent ikke engang tygge det. Det er en generell oppfatning at lange utygde gresstrå vil kile i halsen deres så det oppstår en oppkastsrefleks. Hvis hunden din spiser gress, for deretter å kaste opp og etterpå virker helt fin, så har han antakelig fikset opp i hva det enn var som plaget ham. Hvis han derimot fortsetter å brekke seg, men ikke får til å kaste opp, eller han fortsetter å spise gress og fortsetter å kaste opp bør du ta ham til dyrlegen.

Trygt å spise?

Ved all gresspisende oppførsel bør du holde et øye med hva slags gress hunden din spiser. Ikke la ham spise noe som har blitt behandlet med kunstgjødsel. De fleste plenprodukter vil ha påskrevet om de er trygge eller ei for hunder.

Lang-og-morsom-versjonen: (OBS: Engelsk artikkel!) http://www.worldsvet.com/dogseatgrass.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper er en skikkelig ku, han elsker gress. Om vinteren kan han stå og grave det frem, og gumle det fornøyd i seg :P Noen ganger gjør han det for å kaste opp, da er han intens i spisingen. Men det er heller sjeldent, stort sett spiser han bare gress fordi han liker det, rett og slett. Han har vært slik hele livet, uavhengig av hvilken mat han spiser, rått som tørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie beiter som en hest, hun. Hun knasker i seg gress og løvetann så det griner, og nå som løvetanna er så frisk og fin så er det nesten et hel... å lufte henne, hun glemmer hva hun skal fordi hun bare eter løvetann :rolleyes2: Noen typer gress er tydeligvis bedre enn andre, enkelte typer gress må jeg nesten dra henne unna, for det jo så godt :lol:

Både hun og vår forrige hund har alltid spist gress, jeg har pleid å spøke med at de er litt identitetsforvirret etter å ha vokst opp med kaniner, men jeg tror rett og slett de synes det er godt. De har heller aldri kastet opp etter å ha spist gress. (lemen derimot :x )

Og når man er en matgal sheltie, så sier man ikke nei takk til mat som vokser fritt utenfor døra, altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Blondie spiser også gress som en hest. Jeg elsker å gå tur på enger! Jeg liker også å ta bilder der. Så tar jeg med Blondie, og det første hun begynner med er å gumle gress til hun blir grønn! Blir det noen fine bilder da? Nei! Blir det noen tur da? Nei! Så da står jeg der da, med den beitende hunden min på andre siden av lenken :lol: Slik går nu dagan..

... vell, jeg fikk et fint bilde da hun spiste gress da :whistle:

5719441111_6578f7c7b8_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie spiser også gress som en hest. Jeg elsker å gå tur på enger! Jeg liker også å ta bilder der. Så tar jeg med Blondie, og det første hun begynner med er å gumle gress til hun blir grønn! Blir det noen fine bilder da? Nei! Blir det noen tur da? Nei! Så da står jeg der da, med den beitende hunden min på andre siden av lenken :lol: Slik går nu dagan..

... vell, jeg fikk et fint bilde da hun spiste gress da :whistle:

5719441111_6578f7c7b8_z.jpg

Haha, Emma er på akkurat samme viset. Nå har hun lært My det også >_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skal gjøre en test. Nå har han spist ekstremt mye gress de siste ukene (men ikke kastet opp). Og han har gått på 100% hills. Jeg har vært voldsomt sløv med vom og hundematen :icon_redface: men skal komme inn i god vane igjen, og da skal jeg se om gress-spisingen blir mindre. Litt usikker, for virker som han synes det er innmari godt. Spesielt slike lange strå, som har slike mothaker, de sikter han seg inn på. Så på tur går ham med gress stikkende ut av munnen mens han gomler som en ku :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...