Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor hunder spiser gress!


Teserere

Recommended Posts

Aïda spiser fryktelig mye gress, hun gresser rett og slett som en hest :jump: Jeg har lurt på hvorfor mange ganger, hun kaster aldri opp heller. Så jeg søkte litt rundt, og fant bl.a. denne artikkelen på hjemmesiden til Hills:

(Og før dere leser den, etterpå fant jeg en mye bedre artikkel skrevet av en veterinær, link nederst!)

Kortversjonen:

Hunden din stammer fra den mektige ulven, en edel jakter og bekreftet kjøtteter. Du mater ham med kjøtt av best mulig kvalitet, så hvorfor insisterer han på å spise gress?

Selv om ingen vet helt sikkert hvorfor hunder spiser gress er dyreeksperter rimelig sikre på at dette er normal hundeoppførsel og absolutt ingenting å bekymre seg for.

Beiting

Det finnes to typer gresspising for hunder. Den første er beiting hvor hunden din glad og fornøyd mumser gress og ikke merker noen bivirkninger som følge av dette. Noen dyrleger foreslår at hunder spiser gress for å veie opp for manglende næringsstoffer, men selv hunder med velbalansert kosthold vil spise gress. Det er mulig at hunden rett og slett liker smaken, at det smaker som salat for dem. Så selv om du mater hunden din på en bra måte vil han kanskje likevel ha lyst på litt grønnsaker.

Instinktiv oppførsel

Den andre typen gresspising er når en hund spiser gress og deretter kaster det opp. Dette tror man er et bevisst forsøk på å fremkalle oppkast dersom de har svelget noe som får dem til å føle seg uvel. Hunder som spiser for å kaste opp vil vanligvis svelge gresset så raskt som mulig og omtrent ikke engang tygge det. Det er en generell oppfatning at lange utygde gresstrå vil kile i halsen deres så det oppstår en oppkastsrefleks. Hvis hunden din spiser gress, for deretter å kaste opp og etterpå virker helt fin, så har han antakelig fikset opp i hva det enn var som plaget ham. Hvis han derimot fortsetter å brekke seg, men ikke får til å kaste opp, eller han fortsetter å spise gress og fortsetter å kaste opp bør du ta ham til dyrlegen.

Trygt å spise?

Ved all gresspisende oppførsel bør du holde et øye med hva slags gress hunden din spiser. Ikke la ham spise noe som har blitt behandlet med kunstgjødsel. De fleste plenprodukter vil ha påskrevet om de er trygge eller ei for hunder.

Lang-og-morsom-versjonen: (OBS: Engelsk artikkel!) http://www.worldsvet.com/dogseatgrass.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper er en skikkelig ku, han elsker gress. Om vinteren kan han stå og grave det frem, og gumle det fornøyd i seg :P Noen ganger gjør han det for å kaste opp, da er han intens i spisingen. Men det er heller sjeldent, stort sett spiser han bare gress fordi han liker det, rett og slett. Han har vært slik hele livet, uavhengig av hvilken mat han spiser, rått som tørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie beiter som en hest, hun. Hun knasker i seg gress og løvetann så det griner, og nå som løvetanna er så frisk og fin så er det nesten et hel... å lufte henne, hun glemmer hva hun skal fordi hun bare eter løvetann :rolleyes2: Noen typer gress er tydeligvis bedre enn andre, enkelte typer gress må jeg nesten dra henne unna, for det jo så godt :lol:

Både hun og vår forrige hund har alltid spist gress, jeg har pleid å spøke med at de er litt identitetsforvirret etter å ha vokst opp med kaniner, men jeg tror rett og slett de synes det er godt. De har heller aldri kastet opp etter å ha spist gress. (lemen derimot :x )

Og når man er en matgal sheltie, så sier man ikke nei takk til mat som vokser fritt utenfor døra, altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Blondie spiser også gress som en hest. Jeg elsker å gå tur på enger! Jeg liker også å ta bilder der. Så tar jeg med Blondie, og det første hun begynner med er å gumle gress til hun blir grønn! Blir det noen fine bilder da? Nei! Blir det noen tur da? Nei! Så da står jeg der da, med den beitende hunden min på andre siden av lenken :lol: Slik går nu dagan..

... vell, jeg fikk et fint bilde da hun spiste gress da :whistle:

5719441111_6578f7c7b8_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie spiser også gress som en hest. Jeg elsker å gå tur på enger! Jeg liker også å ta bilder der. Så tar jeg med Blondie, og det første hun begynner med er å gumle gress til hun blir grønn! Blir det noen fine bilder da? Nei! Blir det noen tur da? Nei! Så da står jeg der da, med den beitende hunden min på andre siden av lenken :lol: Slik går nu dagan..

... vell, jeg fikk et fint bilde da hun spiste gress da :whistle:

5719441111_6578f7c7b8_z.jpg

Haha, Emma er på akkurat samme viset. Nå har hun lært My det også >_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skal gjøre en test. Nå har han spist ekstremt mye gress de siste ukene (men ikke kastet opp). Og han har gått på 100% hills. Jeg har vært voldsomt sløv med vom og hundematen :icon_redface: men skal komme inn i god vane igjen, og da skal jeg se om gress-spisingen blir mindre. Litt usikker, for virker som han synes det er innmari godt. Spesielt slike lange strå, som har slike mothaker, de sikter han seg inn på. Så på tur går ham med gress stikkende ut av munnen mens han gomler som en ku :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...