Gå til innhold
Hundesonen.no

Meg og Eira


Ithildin

Recommended Posts

Hei.

Jeg er nå ei jente på 26 år. Utdannet vernepleier. Jeg har hatt hund siden jeg var ti(Cavalier king charles spaniel), eller familien har hatt hund siden da. Ellers har jeg jobbet/hatt ansvaret på et hundepensjonat i ti somre, så har vært borti det meste av hunder. Dette var et lite pensjonat med plass til maks 14 hunder og jeg jobbet der alene.

Vel, eller noen år rundt om på staller ble jeg til slutt ferdigutdannet og flyttet til Hedmark igjen(studerte i Harstad), jeg fikk meg jobb og fikk leid ett hus. Da hadde jeg ikke hatt noen dyr siden jeg ikke hadde plass/råd, men nå kunne jeg skaffe meg dette.

Lette først og fremst etter en hund, men letingen tok litt tid, så jeg meldte meg som fosterfamilie for dyrebeskyttelsen og fikk inn to katter. Jeg lette fortsatt etter hund, men pga huseier måtte jeg egentlig ha en liten rase. Jeg har alltid likt de større molosser rasene som BB, staff og rottis, men lette nå etter en staff eller en blanding. Var å så på flere, men ingen som passet meg eller eier ble bare stille...(er en del useriøst der ute). Men så fikk jeg en mail fra Haugesund om en RR tispe på 5 år. Hun hørtes perfekt ut for meg, en på og av knapp, humor, lydig og snill. Jeg hadde ikke engang vurdert en RR siden rasen var relativt ukjent for meg, men pga Leo som jeg hadde passet en sommer, så tenkte jeg ja hvorfor ikke. Man skal jo ha litt utfordring også Leste masse om RR og tenkte egentlig i mitt stille sinn at de er for aktive for meg. Men ei venninne av meg sa at det ikke ville bli noe problem. Vel uansett sa jeg ja til en prøvetid på 4 uker, og dro for å hente henne på halvveien. Etter en interesant tur over Hardangervidda hvor bilen kasta seg ned en skråning og vi måtte bli redda, så kom vi nå frem, og i bagasjerommet i bilen sitter ei lita RR jente, noe så nydelig :D

Jeg har ikke angret siden! Hun har masse personlighet, humor og kjærlighet. Hun elsker alt og spesielt små hunder og katter. Ene katta mi har fått 4 kattunger nå og hun løper bekymret frem og tilbake om kattemor ikke er der akkurat da. Hun er en slukhals og har enda ikke funnet noe hun ikke spiser, inkludert noen pakker fishermans friend, som hun måtte spise for mamma sulter henne jo :o

Bildet er av den høyst uskyldige Eira som IKKE tok den pakken med (tom) After eight (det var katta altså!)

eeeee035.jpg

eeeee020.jpg

eeeee104.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til dere begge! Gøy med flere vernepleiere :D Lurer veldig på hvilket pensjonat du jobbet ved, men det er nok ikke "vårt". Gleder meg til å bli bedre kjent med både deg og hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe man får aldri nok vernepleiere :ahappy:

Og pensjonatet holder til her i Solør, Østlies heste. og hundepensjonat. Jobber ikke der lengre pga annen jobb, men anbefales ( der fikk jeg ikk litt reklame også :innocent: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...