Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan vi ikke unne rovdyrene plass?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Jo det synes jeg faktisk at vi kan...! Det er synd at mennesket skal være så egoistisk å gjøre krav på ALT som finnes i naturen.. Rovdyrene vi har her i Norge er utrolig praktfulle dyr! I forhold til mange andre land så har vi det ganske greit mtp rovdyr også. Ikke er de menneskeetere heller... Jeg blir oppgitt over rovdyrpolitikk!

Skrevet

De fleste av oss sier vel ja, men ikke i mitt nabolag...

Trist om disse flotte dyrene dør ut, men jeg vil absolutt ikke ha ulv, gaupe og bjørn på steder jeg ferdes.

Så egoistisk er dessverre jeg, så da er det bra man bor på et sted der det ikke er rovdyr.

Jeg kan vel også ganske sikkert si at jeg aldri kommer til å flytte til et sted med feks en stor ulvebestand, mye bjørn eller gaupe.

Skrevet

Ikke mange ukene siden det vandret en forvirra ungbjørn i sentrum her. Så jeg sier jatakk til rovdyr, men vil helst ikke ha dem inn på tunet. Tar konsekvenene av at jeg bor en plass med tidvis både ulv, bjørn, gaupe og jerv. Men klart, mister jeg hund/hest til en av dem, så tar det nok litt tid før jeg taler deres sak igjen.

Skrevet

Synes det er litt vel eplekjekt å trykke slike kronikker i aviser som BT, som dekker deler av Vestlandet - hvor det ikke finnes bjørn og ulv!

Skrevet

Det er vel ingen som ønsker å få huset sitt rivd i stykker av tornadoer, eller ha innbrudd, eller få åkeren sin spist opp av mus, ei heller vandre i samme områder hvor bjørnen er.

Saken er jo det at vi mennesker har ikke enerett på å bestemme hva som får lov til å være rundt oss. Hadde det vært opp til hva mennesker ønsker, ville verden vært i ekstrem ubalanse.

Hvis rovdyr hadde tatt mine hunder, så hadde jeg så klart vært sint. Men jeg ville vært mest sint på meg selv hvis hendelsen skjedde fordi jeg ikke var ansvarlig til å passe på dyra mine i et område hvor jeg visste det fantes ulv eller bjørn. Man tar jo forholdsregler utifra hvilken situasjon man er i. Hvis man har mye ulv i området man bor, så lar man ikke bikkja løpe fritt rundt på gårdsplassen uten at vi er tilstedet, samme grunn til hvorfor vi ikke lar små barn på 5 år vandre alene rundt i Oslo pga muligheten for å bli påkjørt, eller kidnappet.

Norge er et heldig land hvor vi har få naturkatastrofer, og omtrent ingen farlige rovdyr. Jeg syns det er flaut at vi enda ikke klarer å akseptere at naturen ikke er 110% barnevennlig, at naturens lover fremdeles gjelder for selv oss Nordmenn. Det er en absurd tanke at de fleste mennesker har fått for seg at det er en selvfølge at alle skal leve til de enten dør av uheldbredelig sykdom eller alderdom. Syns det egentlig på mange måter er synd at survival of the fittest omtrent ikke gjelder for mennesker lengre pga alle sikkerhetsnett vi lager rundt oss.

Og nå er det jo ikke engang snakk om rovdyr som er kjent for å ta mennesker heller.. Ulven i Norge har ikke drept mennesker de siste 200 år. Jeg ser ikke akkurat på disse som en reel trussel. Verre med nabobikkja som fråder og glefser manisk i lufta hver gang den ser en annen hund.

Så klart litt ironisk at folk som vil at rovdyra skal bli i Norge bor på områder hvor rovdyrene ikke finnes. Men av erfaring så tror jeg folk er flinke med å skremme seg selv om at dyr er "farligere" enn hva de egentlig er. Samt vår oppførsel rundt dem gjerne trigger farlige situasjoner, fordi vi rett og slett ikke vet bedre, og ender opp med å skylde på rovdyret som reagerte. Mye likt hvordan man skal oppføre seg rundt papegøyer - viser man at man er litt redd, så vil fuglen fullstendig overkjøre deg, i verste fall angripe. Ikke fuglens feil, din mangel på selvtillit trigger frykt i fuglen også.

Kan fotografer bli akseptert inn i en utemmet hyeneflokk uten å bli rivd i filler, så klarer da vi nordmenn å akseptere at det finnes rovdyr i Norge uten å være hysteriske over det. Jeg skjønner hvorfor rovdyr har blitt et "problem", men jeg syns det er frustrerende at det er et problem i det hele tatt.

Skrevet

Så på Animal Planet i går, om løver i et eller annet naturreservat. En fyr som drev med å bråke rundt løvene, skulle gjøre de vant til mennesker - løvene måtte nemlig tilpasse seg mennesker, slik at de ikke gjemte seg for eller kunne finne på å skremme turistene.

Hele ideen er så absurd at jeg ikke har ord.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...