Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan vi ikke unne rovdyrene plass?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Jo det synes jeg faktisk at vi kan...! Det er synd at mennesket skal være så egoistisk å gjøre krav på ALT som finnes i naturen.. Rovdyrene vi har her i Norge er utrolig praktfulle dyr! I forhold til mange andre land så har vi det ganske greit mtp rovdyr også. Ikke er de menneskeetere heller... Jeg blir oppgitt over rovdyrpolitikk!

Skrevet

De fleste av oss sier vel ja, men ikke i mitt nabolag...

Trist om disse flotte dyrene dør ut, men jeg vil absolutt ikke ha ulv, gaupe og bjørn på steder jeg ferdes.

Så egoistisk er dessverre jeg, så da er det bra man bor på et sted der det ikke er rovdyr.

Jeg kan vel også ganske sikkert si at jeg aldri kommer til å flytte til et sted med feks en stor ulvebestand, mye bjørn eller gaupe.

Skrevet

Ikke mange ukene siden det vandret en forvirra ungbjørn i sentrum her. Så jeg sier jatakk til rovdyr, men vil helst ikke ha dem inn på tunet. Tar konsekvenene av at jeg bor en plass med tidvis både ulv, bjørn, gaupe og jerv. Men klart, mister jeg hund/hest til en av dem, så tar det nok litt tid før jeg taler deres sak igjen.

Skrevet

Synes det er litt vel eplekjekt å trykke slike kronikker i aviser som BT, som dekker deler av Vestlandet - hvor det ikke finnes bjørn og ulv!

Skrevet

Det er vel ingen som ønsker å få huset sitt rivd i stykker av tornadoer, eller ha innbrudd, eller få åkeren sin spist opp av mus, ei heller vandre i samme områder hvor bjørnen er.

Saken er jo det at vi mennesker har ikke enerett på å bestemme hva som får lov til å være rundt oss. Hadde det vært opp til hva mennesker ønsker, ville verden vært i ekstrem ubalanse.

Hvis rovdyr hadde tatt mine hunder, så hadde jeg så klart vært sint. Men jeg ville vært mest sint på meg selv hvis hendelsen skjedde fordi jeg ikke var ansvarlig til å passe på dyra mine i et område hvor jeg visste det fantes ulv eller bjørn. Man tar jo forholdsregler utifra hvilken situasjon man er i. Hvis man har mye ulv i området man bor, så lar man ikke bikkja løpe fritt rundt på gårdsplassen uten at vi er tilstedet, samme grunn til hvorfor vi ikke lar små barn på 5 år vandre alene rundt i Oslo pga muligheten for å bli påkjørt, eller kidnappet.

Norge er et heldig land hvor vi har få naturkatastrofer, og omtrent ingen farlige rovdyr. Jeg syns det er flaut at vi enda ikke klarer å akseptere at naturen ikke er 110% barnevennlig, at naturens lover fremdeles gjelder for selv oss Nordmenn. Det er en absurd tanke at de fleste mennesker har fått for seg at det er en selvfølge at alle skal leve til de enten dør av uheldbredelig sykdom eller alderdom. Syns det egentlig på mange måter er synd at survival of the fittest omtrent ikke gjelder for mennesker lengre pga alle sikkerhetsnett vi lager rundt oss.

Og nå er det jo ikke engang snakk om rovdyr som er kjent for å ta mennesker heller.. Ulven i Norge har ikke drept mennesker de siste 200 år. Jeg ser ikke akkurat på disse som en reel trussel. Verre med nabobikkja som fråder og glefser manisk i lufta hver gang den ser en annen hund.

Så klart litt ironisk at folk som vil at rovdyra skal bli i Norge bor på områder hvor rovdyrene ikke finnes. Men av erfaring så tror jeg folk er flinke med å skremme seg selv om at dyr er "farligere" enn hva de egentlig er. Samt vår oppførsel rundt dem gjerne trigger farlige situasjoner, fordi vi rett og slett ikke vet bedre, og ender opp med å skylde på rovdyret som reagerte. Mye likt hvordan man skal oppføre seg rundt papegøyer - viser man at man er litt redd, så vil fuglen fullstendig overkjøre deg, i verste fall angripe. Ikke fuglens feil, din mangel på selvtillit trigger frykt i fuglen også.

Kan fotografer bli akseptert inn i en utemmet hyeneflokk uten å bli rivd i filler, så klarer da vi nordmenn å akseptere at det finnes rovdyr i Norge uten å være hysteriske over det. Jeg skjønner hvorfor rovdyr har blitt et "problem", men jeg syns det er frustrerende at det er et problem i det hele tatt.

Skrevet

Så på Animal Planet i går, om løver i et eller annet naturreservat. En fyr som drev med å bråke rundt løvene, skulle gjøre de vant til mennesker - løvene måtte nemlig tilpasse seg mennesker, slik at de ikke gjemte seg for eller kunne finne på å skremme turistene.

Hele ideen er så absurd at jeg ikke har ord.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...