Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på fly for første gang?


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Hei :)

Lenge siden jeg har vært aktiv her, men nå har jeg noen spørsmål,og da er gode gamle "sonen" , god å falle tilbake på .. Selvom mye er forandret :P

Men over til spørsmålene ..

Jeg har en hund som nylig fylte 9år,og som aldri har brukt bur før. Han har heller aldri kjørt fly.

Men nå .. Denne sommeren så har jeg fryktelig lyst å ta han med meg hjem til familie,og venner, så han kan få hilse på de også.

Han har ikke sett de på snart 2år :)

Og de savner han masse, der nede også.

Problemet er at det er snakk om nesten 50mil. EN vei.

Jeg kjører ikke bil,og det er heller ingen som kan kjøre/hente. Ikke når det er så langt!

Da har vi valget ..

Først 4t med båt, så 8timer med tog, EN vei.

eller å fly, noe som tar 1time,og tog "hjem",noe som tar ca 2timer.

Han takler buss,tog,og båt kjempebra,og ligger i ro hele veien.

Men jeg syns 12timer med reise , EN vei, blir for lenge.

Vi skal jo hjem igjen også :/

Hunden er meget aktiv, og rolig og trygg på det aller meste, så å ligge i bur vil ikke være noe stort problem.

Vi skal selvfølgelig trene masse på det,og få han VANT til det, noen uker FØR vi skal reise.

Men det jeg lurer på ..

Han er 9år , aldri bur, og aldri fly.

Samtidig veldig trygg,og rolig. Ikke noe tull. Litt stresset i nye situasjoner,og på nye plasser.

Ville dere reist med fly ? ..

Har vært i kontakt med flere dyrleger,men alle sier jo forskjellig.

Har lest på nett, mange mener det skal gå bra, andre mener jeg ikke må finne på å "utsette" hunden for det.

Så hva mener DERE? ..

Skrevet

Så lenge du opplever hunden din som trygg og stødig, og han har helsa i behold, ville jeg valgt en kort flytur i et kjent bur framfor en slitsom mangetimerslang reise med kollektiv. Forutsatt at hunden er vant til "skumle" og unaturlige ting som feks lyden av en trikk som romler forbi, biler, tungtransport, den har tatt tog, buss osv og ikke levd et beskytta liv som skogshund, selvsagt (men det sier du jo at han ikke har).

Til sammenligning skal jeg fly med min da 9 mnd gamle valp til sommeren. Hun er en glad laks som jeg er sikker på at kommer til å takle det helt fint. Ellers hadde jeg aldri sendt henne avgårde. Vi bruker heller ikke bur hjemme, men hun er vant til bur fra kurs og utstillinger, og liker flyburet sitt godt, for det er alltid så mange kule godtebiter inni der. :)

Skrevet

Det er alltid spennende når man skal fly med hunden for første gang...

Som Sandy sier, er hunden din vant til litt støy, fremmede folk, og du får vennet den til buret sånn nogen lunde, så ville jeg og valgt fly.

Og skjærer det seg på tur til, og hunden viser at dette virkelig var traumatisk, så kan du jo ta tog og båt hjem igjen.

Tror ikke du trenger å engste deg så alt for mye.

Det er vel ofte eier som er mest stressa i en sånn situasjon. :D

Skal fly med Gåttfred, 1 år gammel, for andre gang neste mandag.

Henta han med fly da han var 3 mnd, men da i cabinen hvor han sov hele veien.

Så det blir spennende å se hva han tenker om å fly i lasterommet sammen med Hampus for første gang.

Han er burvant, og vant til støy, fremmede folk, men er kanskje ikke verdens mest tålmodige skapning.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...