Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominerende/yppete med andre hunder


giggi

Recommended Posts

Skrevet

Nå har Chihuahuaen blitt 1.5år. Han har alltid vært veldig glad i andre hunder, og somregel kommet godt overens med andre. Men han er veldig dominerende, og da mener jeg at han hopper opp på nakken/siden til den andre hunden og blir "sint" om den andre hunden stopper det. Jeg har pleid å stoppe han hvis det ble for mye, men nå er han bare blitt verre. Han er ikke aggresiv, men i hilsing/lek er han veldig yppete, både med små og store. Til nå har det gått fint, men jeg vet at det bare er et spørsmål om tid før noen svarer tilbake, å en knott på 2.5kg tåler ikke så fryktelig mye.

Jeg har alltid irritert meg over små dritt bikjer som holder på slik, å at eieren ikke gjør noe. Men nå er det jeg som har drittbikja :getlost: Med husets hunder gjør han aldri noe som helst, stoppe med en gang de gir beskjed, men med nye hunder er han ekstrem, jeg trenger tips!

Takk på forhånd :) Følte meg plutselig fryktelig dum som ikke klarer å ha kontroll på 2.5kg :lol:

Skrevet

kanskje d kan hjelpe å prøve å vise at du hilser på di andre hundene først å "godkjenner" di så han kanskje ikke føler behovet for å teste dem. Ellers så kan d hjelpe å bare gå vekk me han når han bynner slik, å rose han masse når han hilser på en akseptabel måte. Har desværre ikke noen mere konkrete råd siden, men dette er ting jeg har prøvd me Rotteweileren jeg hadde som ikke tålte andre hunder å d hjalp litt.

Skrevet

Min er også ganske så yppete og bøllete med andre hunder. Smiskete i starten, men blir veldig "heit" og bøller seg. Jeg vil ikke ha noe av det, han har ikke godt av det, og det har heller ikke den andre hunden. Så da får han stå i bånd, og kanskje se om det fungerer litt bedre neste gang. Av og til gjør det det, andre ganger ikke.

Skrevet

Jeg har egentlig litt tro på å ikke la unge hanner få være sammen med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere negative opplevelser de får med andre hanner jo verre vil det bli, tror jeg.

Skrevet

Jeg har egentlig litt tro på å ikke la unge hanner få være sammen med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere negative opplevelser de får med andre hanner jo verre vil det bli, tror jeg.

Enig - og uenig :ahappy:

Jeg har tro på å ikke la unge hanner få være yppete med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere opplevelser av at ypping mot andre hanner kan være gøy/farlig/spennende jo verre vil det bli, tror jeg.

Hihi :) Nå er det ikke alle hanner (og i alle fall ikke alle unge hanner!) jeg har så god kontroll på Nansen rundt at det lar seg gjøre å omgås uten ypping, så da holder man seg unna. Men jeg hadde ingen problemer med å kreve ro og fred og ittno tull da vi hadde en jevngammel herremann på besøk i noen dager, og jeg merker tydelig forskjell på småen etter det. Han har blitt mye flinkere til å jekke seg ned og bare "henge" i nærheten av andre hannhunder :)

Skrevet

Jeg har egentlig litt tro på å ikke la unge hanner få være sammen med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere negative opplevelser de får med andre hanner jo verre vil det bli, tror jeg.

Jeg har tro på å ikke la unge hanner få være yppete med andre hanner i den alderen de gjerne begynner med denne yppingen. Dess flere opplevelser av at ypping mot andre hanner kan være gøy/farlig/spennende jo verre vil det bli, tror jeg.

Enig med Tonje, om "sammen" betyr løs og fri til å gjøre så mye ypping man vil.

Enig med Vims, mulighetene til å få glede/bli skremt av ypping, må være så nær null som mulig.

Men ts sa ikke noe om det bare var mot andre hannhunder, så om han ypper mot tisper også, er det vel egentlig like stor grunn til bekymring?

Og jeg forstår ts' frustrasjon, men jeg har ingen bedre råd enn å nekte ham tilgang til andre hunder på den måten, for som du sier, hvis feil hund får nok på feil tidspunkt, så er hunden din veeeldig liten :hmm:

Skrevet

Takk for svar alle sammen! Da skal jeg prøve å holde han litt unna, og heller prøve sakte men sikkert å hilse på en finere måte. :)

Skrevet

Jeg ville gått en tur sammen først jeg.. Slik at hundene blir kjent på avstand og samtidig får ut litt energi slik at de ikke har det helt store herje eller markeringsbehovet etterpå.. Ville iallefalll begynt der også testet grenser gradvis etterhvert. Hvem du velger og ha han med kan jo også spille inn.. Rolige og naturlig 'dominante' hunder er nok mye bedre enn gjevngamle spirrevipper, og tisper er kanskje bedre enn hanner?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...