Døv hund

[Tonje]

På flere av hundene jeg har hatt lærer jeg inn tegnespråk kommandoer i tillegg til verbale kommandoer. Er faktisk ikke så vanskelig

Jeg vil tro at det er noe ganske annet å lære inn tegn når hunden i tillegg kan høre en kommando enn når den ikke hører et pip.

[Ane]

Takk for mange fine innspill! Jeg har tenkt nøye igjennom nå, så det blir nok ingen døv hund på meg

Tror det var lurt Drømmehunden nummer to dukker nok opp en gang

[Tini]

Selvfølgelig er det ikke noe problem å lære en hund signaltegn, men det er jo ikke det som diskuteres heller.. Problemstillingen er jo hvorvidt TS skulle gått ut å kjøpt en hund av aktiv rase som var døv og hvilke utfordringer dette ville bli. Heldigvis lot TS hjernen styre dette valget og ikke hjertet, det tror jeg faktisk var en lur avgjørelse.

Nå skrev jeg et innlegg om trening av hunden.At det går an å trene en døv hund. Det krever den del mer. Men er ikke super vanskelig. Bare være tolmodig

Ikke om hun skulle anskaffe seg den eller ikke!

[Guest Gråtass]

Nå skrev jeg et innlegg om trening av hunden.At det går an å trene en døv hund. Det krever den del mer. Men er ikke super vanskelig. Bare være tolmodig

Ikke om hun skulle anskaffe seg den eller ikke!

Har du trent noen døve hunder?

[Tini]

Har du trent noen døve hunder?

Nope.. men trente den ene gamle hunden min med tegn kommandoer. ikke lyd.

men selvfølgelig er jo forskjellig fra hund til hund å.

[Guest Gråtass]

Nå skrev jeg et innlegg om trening av hunden.At det går an å trene en døv hund. Det krever den del mer. Men er ikke super vanskelig. Bare være tolmodig

Ikke om hun skulle anskaffe seg den eller ikke!

Nope.. men trente den ene gamle hunden min med tegn kommandoer. ikke lyd.

men selvfølgelig er jo forskjellig fra hund til hund å.

Så med andre ord så har du ikke peiling på hva du uttaler deg om i det første innlegget ditt. Det er himmelvid forsjell på å trene hørende hund på tegn og døv hund på tegn, så stor forskjell at det kan faktisk ikke sammenlignes engang. Noe de som faktisk har trent døv hund har gitt uttrykk for i denne tråden, men hva vet vel de

[Tini]

Så med andre ord så har du ikke peiling på hva du uttaler deg om i det første innlegget ditt. Det er himmelvid forsjell på å trene hørende hund på tegn og døv hund på tegn, så stor forskjell at det kan faktisk ikke sammenlignes engang. Noe de som faktisk har trent døv hund har gitt uttrykk for i denne tråden, men hva vet vel de

Hallo... det var da svært til negativitet fra deg da.. Jeg skrev et uskyldig innlegg om hva jeg mente.

nei jeg er ikke noe hunde ekspert. Har ikke sakt at jeg er det heller.

Jeg mener hunde trening handler om innstilling, tolmodighet . Vær litt posetiv. Så får du til det meste

Når jeg trente gamle hunden min så tok jeg noen triks jeg ikke ga noe lyd, kun tegn fra starten av. ut i fra det og posetiv innstilling har jeg trua på at det ikke er så ille å trene en døv hund å.

[tulip]

Når jeg trente gamle hunden min så tok jeg noen triks jeg ikke ga noe lyd, kun tegn fra starten av. ut i fra det og posetiv innstilling har jeg trua på at det ikke er så ille å trene en døv hund å.

Men din hund HAR jo hørt lyder før, og visste derfor at det lønnes å følge med på hva du gjør, både med ansikt, kropp og hender. Den har blitt ropt på, rost muntlig(kjeftet på kanskje) og VET at det lønnes å respondere på mennesker. En døv valp aner ingenting som lyd, annet enn det bena (vibrasjoner) gir inntrykk av. Ergo er den mer obs på å se ned enn å se opp, til siden og bak seg. Om man tramper i gulvet merker den vibrasjonen, og vil kanskje klare å skjønne at det er bena dine som lager "bråket" men den vil ikke se opp mot hender/ansikt av den grunn. For å kunne trene en døv valp må man følge med 24 timer i døgnet i mange måneder for å fange hvert eneste av de få øyeblikk den ser på ansiktet ditt, slik at man kan opprette kontakt. Etter det blir det "lettere" men det tar innmari tid, innsats og tålmodighet og uhyre få mennnesker klarer dette. Det sies at døve hunder blir de mest kjælne av alle, da kroppskontakt er noe de forstår. Men spes lydige, eller fungerbare utenfor huset er det sjeldent de blir. Hvordan lærer man en døv valp at det er torden som lager vibrasjoner i vinduet (de kjenner lufttrykket på kroppen) og får huset til å riste f.eks?? De HØRER jo ikke lyden som man kan betinge trygghet på...

[Raksha]

Jeg har trent døv hund, det var ikke noe problem å lære han enkle triks, sitt/dekk osv. Men han fungerte særdeles dårlig i hverdagen ute og i nye miljøer rundt andre hunder. Var redd andre hunder og responderte med å være sint. Absolutt ikke en enkel hund, og jeg valgte også å avstå da jeg fikk tilbud om å overta han.

Ser TS har valgt den bort, syns også det var lurt. Selvsagt kan det gå fint, men hvorfor ta sjansen? Det er nok av ting man kan drite seg ut på, gjøre feil, genetiske ting osv. med en normal hund med alle sansene i behold.

[Tini]

Men din hund HAR jo hørt lyder før, og visste derfor at det lønnes å følge med på hva du gjør, både med ansikt, kropp og hender. Den har blitt ropt på, rost muntlig(kjeftet på kanskje) og VET at det lønnes å respondere på mennesker. En døv valp aner ingenting som lyd, annet enn det bena (vibrasjoner) gir inntrykk av. Ergo er den mer obs på å se ned enn å se opp, til siden og bak seg. Om man tramper i gulvet merker den vibrasjonen, og vil kanskje klare å skjønne at det er bena dine som lager "bråket" men den vil ikke se opp mot hender/ansikt av den grunn. For å kunne trene en døv valp må man følge med 24 timer i døgnet i mange måneder for å fange hvert eneste av de få øyeblikk den ser på ansiktet ditt, slik at man kan opprette kontakt. Etter det blir det "lettere" men det tar innmari tid, innsats og tålmodighet og uhyre få mennnesker klarer dette. Det sies at døve hunder blir de mest kjælne av alle, da kroppskontakt er noe de forstår. Men spes lydige, eller fungerbare utenfor huset er det sjeldent de blir. Hvordan lærer man en døv valp at det er torden som lager vibrasjoner i vinduet (de kjenner lufttrykket på kroppen) og får huset til å riste f.eks?? De HØRER jo ikke lyden som man kan betinge trygghet på...

Skjønner hva dere mener! Jeg er ikke dum. jeg ser den at der er MYE rundt en døv hun man må sette seg inn i.

Jeg motsier heller ikke flere her inne som faktisk har trent med døve hunder før. Tar til meg alt av info jeg.

Det krever MYE trening med en døv hund. Men jeg tror at når man først oppnår kontakten og slik så er det ikke så vanskelig å trene den opp i hverdags lydighet. Og jeg vet det er forskjell på en døv og en hørende hund.Jeg har heller ikke skrevet noe sted at det jeg skriver er riktig heller. Bare min mening. Noe jeg føler må kunne være lov på et forum uten å gå slengt etter seg at man ikke har peiling hva man uttaler seg om i en veldig negativ retning følte jeg.

Jeg er på dette forumet for å snakke med andre hunde elsker og høre deres meninger.

Lære mer av andres erfaringer. Det må da kunne skrives til hverandre på en ordentlig måte synes jeg.

Tonje motsa det innlegget mitt handlet om. Og det tok jeg til meg.

Andre innlegget følte jeg at jeg måtte forklare at innlegget mitt ikke var noe retta til om hun skulle anskaffe seg denne hunden eller ikke. Bare min erfaring med å trene hund uten lyd.

så synes jeg at jeg får en veldig negativ tilbakemelding med at jeg ikke har peiling hva jeg snakker om.

Det må kunne gå ann å skrive innlegg til hverandre på en ordentlig måte. Ikke så negativ mot hverandre.

innlegget til Tonje og Gråtass handlet jo så og si om det samme. Men jeg tok til meg den Tonje skrev. Følte innlegget ditt Gråtass var veldig negativ retta mot meg.

Og må rette på at smiley `en i første innlegget skulle være ikke .. må ha trykka feil. Da kan den tolkes feil.

[Tini]

Jeg har trent døv hund, det var ikke noe problem å lære han enkle triks, sitt/dekk osv. Men han fungerte særdeles dårlig i hverdagen ute og i nye miljøer rundt andre hunder. Var redd andre hunder og responderte med å være sint. Absolutt ikke en enkel hund, og jeg valgte også å avstå da jeg fikk tilbud om å overta han.

Ser TS har valgt den bort, syns også det var lurt. Selvsagt kan det gå fint, men hvorfor ta sjansen? Det er nok av ting man kan drite seg ut på, gjøre feil, genetiske ting osv. med en normal hund med alle sansene i behold.

Like

Skulle vært slik like knapp her å som det er på facebook.

[tulip]

Bare min mening. Noe jeg føler må kunne være lov på et forum uten å gå slengt etter seg at man ikke har peiling hva man uttaler seg om i en veldig negativ retning følte jeg.

Ikke for å være slem nå, men du HAR jo ikke peiling på hva det krever å trene en døv hund.. Noe denne tråden handler om. Kanskje noen svar har vært skarpe, men sånn er det når man sier noe "innmari dumt" som ikke "passer inn" Hadde det ikke handlet om en døv hund, men en helt vanlig hund, ville svarene du fikk vært hyggeligere og kanskje du kunne lært noen hvordan du trente din hund? Men her er det snakk om en valpe som kan få det veldig ille i feil hender, og en person som kunne ha "driti skikkelig på leggen" ved å ta inn en valp som krever mer enn personen forstår. Når skikkelig dyktige mennesker her inne (som både du og jeg kan lære MYE av ) fraråder noen å få en døv hund, så bør man faktisk lytte. Det er sånn man lærer uten å gjøre feila selv, andre har gjort de før deg..

[Mari]

Selvsagt kan det gå fint, men hvorfor ta sjansen?

Fordi folk finner utfordringer og gleder i de rareste ting. Hvem er jeg som skal fortelle hva som er for vanskelig for noen andre? Vi er så forskjellige, og jeg kan ikke bruke meg selv og mine begrensninger for hva som er riktig når det kommer til andres valg. Det er plusser og minuser med alt liksom.

Det er klart at man skal fortelle om hvilke utfordringer som kommer med en døv hund som man ikke får med en hørende hund, og spesielt en hund av en såpass aktiv rase. (Jeg kjenner det iser litt i meg av bare tanken på å skulle ha en døv border collie. ) Men selve avgjørelsen får folk ta selv, det har jeg rett og slett ikke noe med kjenner jeg. Så får man håpe at det er en så informert avgjørelse som mulig.

Det finnes masse ressurser om hvordan trene og leve med døv hund, for de som er villige til å legge det som trengs av arbeid i hundeholdet sitt. Folk får det til hele tiden, men det er sikkert mange som feiler også bare så det er sagt.

En døv hund er ikke noe for meg, jeg har ikke alltid tålmodighet nok til en hørende hund engang føles det som. Men jeg vet da av flere som har døve hunder og trives godt med det.

Hvor har det blitt av Caligula? Hun pleide å være her inne, og har en velfungerende døv hund. Hun var i tvil før hun fikk ham i hus husker jeg, men ble styrt i riktig retning og sist gang jeg sjekket med henne så trivdes hun godt med avgjørelsen. Riktignok av en rase som ikke er like krevende.

Tini, ikke ta det så personlig. Det er bare et internett forum.

Jeg synes deafdogs.org er en god ressurs og veldig interessant lesning. Dette hentet jeg fra siden deres om myter(verdt et besøk), og synes det var godt beskrevet. Jeg tror det er riktig som de skriver, man er helt avhengig av å tilpasse seg. Om man ikke er den som har enklest for dette så spørs det om en døv hund er riktig valg. Det er en helt annen måte å tenke på enn med en hørende hund, men om man mestrer overgangen så går det for det meste helt fint. Man trenger ikke være en så spesiell, unik eller erfaren hundeeier engang i følge DDEAF, man trenger å ha riktig innstilling.

"The "Incredible Challenge To Train" Myth

The deaf dog is an incredible challenge to raise and train because they cannot respond to verbal commands. They can be trained to respond to hand signals, but because the dog can only see the signals if it is looking at you, deaf dogs must be kept under strict control at all times.

Dogs are postural creatures, tuned into the world of body language. In training any dog, visual signals are more effective than voice commands. A voice command is an additional aid, not a mandatory requirement. People talk, dogs don't. Though we all know this, we tend to forget the full implications of this statement. We place importance on our tone of voice and the words we use when speaking to our dogs. We seldom realize the additional messages communicated by our bodies, and the way those messages are interpreted by our dogs.

Dogs do not rely heavily on the spoken word. They use their bodies to communicate intent, dominance, submission, and a wide variety of emotions. True, they may growl, bark or whine, but these are an additional, or secondary, means of communication. A dog may bark while playing, or while chasing a cat over the fence. His body languages, and subsequent actions, are needed to interpret the true meaning of his bark. Our dogs are always "reading" us, and place a higher value on our body language than the words we speak.

Nor are dogs born with an innate understanding of the steady stream of babble we direct at them daily. Over time, a hearing dog learns to associate words with events and, eventually, these words become meaningful to the dog. A deaf dog is just as capable of making these associations, albeit he will be learning based on visual cues.

Challenge is in the eye of the beholder. The trainer of a deaf dog will have to learn techniques designed for a visually oriented dog. This is not a difficult task, but if the trainer cannot make this adjustment, he will fail. Surely, this is not the fault of the deaf dog. Resources abound to assist the deaf dog trainer in this process. All that is required is a willingness to learn.

It's also wrong to assume that if a deaf dog isn't looking at his owner, he's unreachable and out of control. Many dogs pick up movement and signals with their peripheral vision. Well trained deaf dogs make eye contact with their owners on a regular basis, keeping track of them, repeatedly checking in. As the deaf dog matures and his training progresses, getting his attention becomes less and less of an issue."

[Raksha]

Fordi folk finner utfordringer og gleder i de rareste ting. Hvem er jeg som skal fortelle hva som er for vanskelig for noen andre? Vi er så forskjellige, og jeg kan ikke bruke meg selv og mine begrensninger for hva som er riktig når det kommer til andres valg. Det er plusser og minuser med alt liksom.

Det er klart at man skal fortelle om hvilke utfordringer som kommer med en døv hund som man ikke får med en hørende hund, og spesielt en hund av en såpass aktiv rase. (Jeg kjenner det iser litt i meg av bare tanken på å skulle ha en døv border collie. ) Men selve avgjørelsen får folk ta selv, det har jeg rett og slett ikke noe med kjenner jeg. Så får man håpe at det er en så informert avgjørelse som mulig.

Det finnes masse ressurser om hvordan trene og leve med døv hund, for de som er villige til å legge det som trengs av arbeid i hundeholdet sitt. Folk får det til hele tiden, men det er sikkert mange som feiler også bare så det er sagt.

Yep, folk tiltrekkes av mye forskjellig. Og bra er det! Men når ts starter en tråd og spør, så syns jeg det er på sin plass å spørre hvorfor. Har man en spesiell interesse for døve hunder, døvhet generelt, har man noe ekstra kompetanse, er man instilt på at det kan gå skikkelig gæernt, er man innstilt på at man aldri får en "normal" hund osv. Det er innmari mye som kan gå "galt" med hvilkenhsomhelst hund, og døvhet vil ofte være en ekstra ting som kan, jeg skriver kan - for jeg har også vært borte i vellfungerende døve hunder - dog har disse blitt døve i voksen alder, bli en ekstra utfordring, i tillegg til de utfordringene man får med på kjøpet når man har en BC.

[Mari]

Yep, folk tiltrekkes av mye forskjellig. Og bra er det! Men når ts starter en tråd og spør, så syns jeg det er på sin plass å spørre hvorfor. Har man en spesiell interesse for døve hunder, døvhet generelt, har man noe ekstra kompetanse, er man instilt på at det kan gå skikkelig gæernt, er man innstilt på at man aldri får en "normal" hund osv. Det er innmari mye som kan gå "galt" med hvilkenhsomhelst hund, og døvhet vil ofte være en ekstra ting som kan, jeg skriver kan - for jeg har også vært borte i vellfungerende døve hunder - dog har disse blitt døve i voksen alder, bli en ekstra utfordring, i tillegg til de utfordringene man får med på kjøpet når man har en BC.

Det er klart, Raksha. Jeg håpet å få fram det i innlegget mitt også, at man skal informere. Men, som jeg elsker å gjenta når det kommer til raseproblematikk, det er like urettferdig å svartmale som å rosemale.

Jeg tror ikke nødvendigvis at man trenger å være en så spesiell eller kompetent eier for å takle en døv hund, som DDEAF skriver er det helt vanlige folk som lykkes med disse hundene. Men man må være tilpasningsdyktig.

[Guest 2ne]

Nå ja, Mari Dette du quoter er jo nesten litt andre veien igjen - det kan nesten virke som at hunder ikke trenger å høre egentlig, ihvertfall ikke i treningssammenheng, for de leser bare kroppsspråk allikevel. Jeg er litt uenig i det, ikke bare bruker man lyd til mye rart, men innimellom som er også forskjellen på hvordan man lager lyden avgjørende for hvordan hunden tolker det.

Joda, jeg er enig i at kroppsspråk betyr mye, også/særlig for oss som trener noe mer enn bare hverdagslydighet. Jeg starter f.eks alltid lineføring/fvf med venstre fot, mens andre igjen foretrekker å begynne med høyre - poenget er at det er et signal til hunden i tillegg til kommandoen. Jeg vil også flytte høyrebeinet først om vi skal rygge, der er jo kommandoen den samme og kroppsspråket det avgjørende.

I tillegg til kommandoene for hva vi skal gjøre, bruker ihvertfall jeg lyder under treninga. Følger hun ikke med, så kremter jeg, hjelper ikke det, så sier jeg navnet hennes og kommandoen en gang til - og hvis hun fortsatt ikke hører, så dytter jeg i henne. For en døv hund vil man jo måtte skippe de to "advarslene" om at noe kommer til å skje, og for enkelte hunder, i enkelte settinger, kan det føles som ille.

Ta noe så enkelt som at hunden drømmer, så sier ihvertfall jeg navnet på hunden FØR jeg tar på den, fordi de er så uoppmerksomme (naturlig nok, de sover jo) at de kan skvette av en direkte berøring. Samme f.eks i en møtesituasjon hvor ting er litt for stivt til å være hyggelig, så kan både måten man sier noe på, eller det at man tar i hunden være utslagsgivende for utkommet, ikke sant?

Så jeg syns jo kanskje at det blir litt optimistisk å si at dette ikke blir en vanskelig oppgave, og kanskje bittelitt forenkelt å si at om man ikke klarer å trene en døv hund, så er det du som hundetrener som ikke har klart å omstille deg. Hvor lett eller vanskelig det blir, har jo ganske mye med hvordan hunden er også. Mentalitet har mye å si for døve hunder også, liksom..

[Mari]

Om du har mulighet, les litt inn på den siden, 2ne. De skriver om flere av de tingene du nevner. De er faktisk ganske edruelige synes jeg. Og de snakker jo fra erfaring med hundrevis om ikke tusenvis av døve hunder, det er i min mening verdt å høre på.

Jeg tror ingen har sagt at det ikke er en vanskelig oppgave, eller at man ikke får utfordringer man slipper med en hørende hund. Men det er jo også heldigvis mer nyansert enn "det er umulig", sant.

[Guest 2ne]

Om du har mulighet, les litt inn på den siden, 2ne. De skriver om flere av de tingene du nevner. De er faktisk ganske edruelige synes jeg.

Jeg tror ingen har sagt at det ikke er en vanskelig oppgave, eller at man ikke får utfordringer man slipper med en hørende hund. Men det er jo også heldigvis mer nyansert enn "det er umulig", sant.

Alt er mulig, om man bare prøver lenge nok, det jeg reagerte på var dette:

Challenge is in the eye of the beholder. The trainer of a deaf dog will have to learn techniques designed for a visually oriented dog. This is not a difficult task, but if the trainer cannot make this adjustment, he will fail. Surely, this is not the fault of the deaf dog. Resources abound to assist the deaf dog trainer in this process. All that is required is a willingness to learn.

Og ja, jeg skal lese litt på siden Jeg har ikke rare erfaringa med døve hunder selv, jeg passet såvidt det var på en døv dalmis da jeg var ung, og da virka jo alt enkelt. Etterhvert som man blir gammel og lærer mer, så slår det meg at det kan jo ikke ha vært bare det - det er jo ikke SÅ enkelt med hunder uten handicap engang, liksom..

[Mari]

Fair enough, 2ne.

Jeg ønsket å nyansere litt, for det ble jo unektelig fryktelig negativt alt dette. men det trenger jo ikke være det, om man er av den typen som vokser på sånt.

det er jo ikke SÅ enkelt med hunder uten handicap engang, liksom..

Du, jeg hadde aldri tatt på meg oppgaven med en døv hund. Jeg skulle nok ha fått det til på et vis, men for min del ville nok arbeidet overdøvet gleden.

Men det er meg, som sagt finner folk gleder i de rareste ting. Det er fint det.

[Tini]

Ikke for å være slem nå, men du HAR jo ikke peiling på hva det krever å trene en døv hund.. Noe denne tråden handler om. Kanskje noen svar har vært skarpe, men sånn er det når man sier noe "innmari dumt" som ikke "passer inn" Hadde det ikke handlet om en døv hund, men en helt vanlig hund, ville svarene du fikk vært hyggeligere og kanskje du kunne lært noen hvordan du trente din hund? Men her er det snakk om en valpe som kan få det veldig ille i feil hender, og en person som kunne ha "driti skikkelig på leggen" ved å ta inn en valp som krever mer enn personen forstår. Når skikkelig dyktige mennesker her inne (som både du og jeg kan lære MYE av ) fraråder noen å få en døv hund, så bør man faktisk lytte. Det er sånn man lærer uten å gjøre feila selv, andre har gjort de før deg..

Jeg har ikke sakt at jeg jeg PEILING på hva som krever å ha eller trene en døv hund.

MAN KAN SNAKKE TIL FOLK EN ORDENTLIG MÅTE. Tonje skrev nesten akuratt det samme som deg. tok mye mer til meg det enn det du skrev.

Jeg skrev at jeg ikke synes det var vanskelig å lære en hund med tegn komandoer ikke lyd. Og tror ikke det er vanskelig med en døv hund når man har fått den kontakten og slik som man trenger når hunden er døv.

Men nok om det.

[Taiga]

Ville bare kommme med våre erfaringer.

En av våre huskyer er døv. Hun er nå 1,5 år, og vi har ikke hatt noen flere problemer med henne enn med de andre valpene vi har hatt. Det som har vært av ulemper har blitt veid opp av fordelene. Ja, det finnes faktisk fordeler med å ha en døv hund.. En av fordelene var når hun var liten valp og bodde inne. Vanligvis når man har valper så er det første man må gjøre når man står opp å ut og lufte dyret. Det trengte ikke vi. Hun sov helt til vi vekket henne, og det trengte vi da ikke å gjøre før vi hadde dusjet og var påkledd og klar til å gå ut. Hun bjeffer aldri på ting hun hører... Altså en helt elendig vakthund. Det kan jo være både en fordel og en ulempe.

Mange tenker på innkallingen som et problem når man har en døv hund, og det kan det være. Hvis hun ikke ser på oss, så har vi ikke kontakt og ingen mulighet til å få kontakt. Men vi har en stor tomt i tillegg til stor hundegård så vi slipper dyret løs likevel. Innkallingen sitter egentlig ikke noe dårligere enn de andre huskyene. De kan også bli døve hvis de finner noe som er mer interessant for øyeblikket. Hvis hun ser oss, så vifter vi med armene som innkallingstegn og da kommer hun som ei kule. Vi har ikke trent henne til å følge ekstra med på hva vi gjør, men hun er veldig flik til å få med seg ting med synet så hun kompenserer på det feltet. Hvis hun er sammen med flokken så lever hun etter regelen: "se på de andre, gjør som de andre". Hun har hatt litt problemer med å finne ut av knurring, og har fått seg noen smeller der, men det virker som hun nå har skjønt resten av kroppspråket til de andre når de blir irritert og forholder seg til det uten at hun hører knurringa.

En ulempe er at når hun blir virkelig glad så kommer det gledeshyl på maks volum. Det er enten MYE lyd eller ingen lyd. Ikke noe midt i mellom.

Nå er dette en mentalt sterk hund som ikke lar ting gå inn på henne lenge av gangen. Hun finnes ikke redd, og det er ikke noe problem å vekke henne selv om hun sover. Hun skvetter bare når hun tror hun har kontroll på hvor alle er, og vi plutselig tar henne på rumpa f.eks. Men aldri noe glefsing eller liknende.

Innkalling er vel det eneste problemet slik vi ser det, og det at hun nok aldri vil bli kommandoleder.

[Mari]

MAN KAN SNAKKE TIL FOLK EN ORDENTLIG MÅTE. Tonje skrev nesten akuratt det samme som deg. tok mye mer til meg det enn det du skrev.

Du må ikke ta det så personlig, Tini. Det er bare internett. Folk har bare den makten du gir dem.

Dessuten, å skrive i caps er det samme som å rope, og å rope er ikke å snakke til folk på en ordentlig måte det heller.

[Tini]

Du må ikke ta det så personlig, Tini. Det er bare internett. Folk har bare den makten du gir dem.

Dessuten, å skrive i caps er det samme som å rope, og å rope er ikke å snakke til folk på en ordentlig måte det heller.

Nok om det.. Nå snakker man døv hund.. hehe

[LiSk]

Kanskje av interesse? Siste helgen i september skal det være foredrag om trening av døve hunder i Oslo. Chrissy Gough fra England holder et foredrag som heter: "Yes, you can train a deaf dog". Foredraget er en del av en større konferanse. Det er fortsatt mulig å melde seg på Står mer om konferansen her: www.pdte.no

[Trulte70]

Vi hadde to engelsksetter-brødre, hvor den ene var døv og den andre blind...og de fungerte UTMERKET hele livet sitt, sålenge de fikk være sammen! Alene var de like hjelpeløse som hodeløse høns... De var trygge, sosiale hunder, og fungerte greit til jakt (der bruker man jo gjerne like mye tegn som stemmen) - men hadde neppe fungert like bra på andre områder... Uten å fornærme noen, så er jo gjerne ES litt "enkle" i hodet, så mulig at en BC er lettere å trene som døv...