Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur som sklir i bilen


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå har det seg slik at jeg kjører litt oftere rundt med hund i bilen nå enn før og har merket at Blondie sitt bur har en tendens til å skli rundt i bagasjerommet om ikke jeg kjører mitt aller peneste og roligste i svingene. Det er et stort bagasjerom og buret hennes tar meget liten plass. Det er ikke så mange steder man kan feste fast ting i, så strikkkroker ol kan bli litt vanskelige. Noe som får det til å henge permanent fast er heller ikke så aktuelt ettersom at jeg bytter bil ofte, tar buret med på tog osv.

Jeg vet ikke hvor lenge dette vil være et aktuelt problem ettersom at bilen snart skal selges, men godt å vite om problemet dukker opp igjen med fremtidig bil.

Er det en praktisk måte jeg kan feste buret på? Eller må jeg rett og slett bare bli litt roligere i svingene?

Skrevet

Du bør snarest få festet buret skikkelig i bilen! Forstår ikke at du har våget å kjøre rundt med løst bur, jeg? Det er jo farlig! Et løst bur bak kan komme som et drepende prosjektil fremover i bilen ved en eventuell kollisjon. Treffer det en person i bakhodet så...

Skrevet

Du bør snarest få festet buret skikkelig i bilen! Forstår ikke at du har våget å kjøre rundt med løst bur, jeg? Det er jo farlig! Et løst bur bak kan komme som et drepende prosjektil fremover i bilen ved en eventuell kollisjon. Treffer det en person i bakhodet så...

Tror vi måtte ha rullet rundt om noen skulle kunne fått det i hodet. Ihvertfall slik jeg lærte når jeg tok lappen, så gikk det greit å ha ting plassert "løst" i bilen, så lenge det var bak noe. F.eks så kan man ha vesken liggende på gulvet bak setene i bilen. Man trenger ikke akkurat å spenne den fast med seler osv. Ikke at den er like tung, men det meste ble utrolig tungt i høy fart.

Skrevet

Tror vi måtte ha rullet rundt om noen skulle kunne fått det i hodet. Ihvertfall slik jeg lærte når jeg tok lappen, så gikk det greit å ha ting plassert "løst" i bilen, så lenge det var bak noe. F.eks så kan man ha vesken liggende på gulvet bak setene i bilen. Man trenger ikke akkurat å spenne den fast med seler osv. Ikke at den er like tung, men det meste ble utrolig tungt i høy fart.

En colaflaske kan være nok til at baksetet ikke overlever..

Da kan du vel lett forestille deg hvordan det er med et bur som veier en del mer.

Skrevet

En colaflaske kan være nok til at baksetet ikke overlever..

Da kan du vel lett forestille deg hvordan det er med et bur som veier en del mer.

Yepp, men som jeg sa, det jeg lærte var at så lenge det var noe slikt som et sete, eller en vegg i bagasjerommet i veien, for store ting som bur, vesker og kofferter, så gikk det greit. Det er vell fåtallet av mennesker som spenner fast kofferter ol i bagasjerommet når de er på reiser? Det buret skal utføre stor akrobatikk for å kunne fly frem slik jeg ser det i mitt hodet ihvertfall, men det er mulig å trekke noe over bagasjerommet om det faktisk viser seg at det utrolig usikkert. Men nå blir det mest sannsynlig til at jeg anskaffer meg slike festespenner :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg kjenner at jeg blåser litt i hvem som får buret i huet om du krasjer jeg da. Jeg tenker mer på den stakkars hunden som kjører rundt i en vaskemaskin fordi buret ikke er festet. I en krasj så vil hun jo bli skamslått fordi buret vil seile alle veier. :blink:

Hva med å ha to bur, ett som du kan feie med deg overalt og ett som er laget til bilen som står stødig og faktisk holder hunden tryggere?

Skrevet

Nå seiler hun ikke rundt så utrolig ofte, men ja, det kan nok gå ille i et krasj. Denne bilen skal nå selges, så jeg vet ikke hvor mye vits det er å da kjøpe et bur som passer til den bilen om den snart forsvinner uansett. Jeg skal selv kjøpe min egen bil om ikke lenge, så det er noe jeg tenker på til den bilen ihvertfall :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...