Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur som sklir i bilen


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå har det seg slik at jeg kjører litt oftere rundt med hund i bilen nå enn før og har merket at Blondie sitt bur har en tendens til å skli rundt i bagasjerommet om ikke jeg kjører mitt aller peneste og roligste i svingene. Det er et stort bagasjerom og buret hennes tar meget liten plass. Det er ikke så mange steder man kan feste fast ting i, så strikkkroker ol kan bli litt vanskelige. Noe som får det til å henge permanent fast er heller ikke så aktuelt ettersom at jeg bytter bil ofte, tar buret med på tog osv.

Jeg vet ikke hvor lenge dette vil være et aktuelt problem ettersom at bilen snart skal selges, men godt å vite om problemet dukker opp igjen med fremtidig bil.

Er det en praktisk måte jeg kan feste buret på? Eller må jeg rett og slett bare bli litt roligere i svingene?

Skrevet

Du bør snarest få festet buret skikkelig i bilen! Forstår ikke at du har våget å kjøre rundt med løst bur, jeg? Det er jo farlig! Et løst bur bak kan komme som et drepende prosjektil fremover i bilen ved en eventuell kollisjon. Treffer det en person i bakhodet så...

Skrevet

Du bør snarest få festet buret skikkelig i bilen! Forstår ikke at du har våget å kjøre rundt med løst bur, jeg? Det er jo farlig! Et løst bur bak kan komme som et drepende prosjektil fremover i bilen ved en eventuell kollisjon. Treffer det en person i bakhodet så...

Tror vi måtte ha rullet rundt om noen skulle kunne fått det i hodet. Ihvertfall slik jeg lærte når jeg tok lappen, så gikk det greit å ha ting plassert "løst" i bilen, så lenge det var bak noe. F.eks så kan man ha vesken liggende på gulvet bak setene i bilen. Man trenger ikke akkurat å spenne den fast med seler osv. Ikke at den er like tung, men det meste ble utrolig tungt i høy fart.

Skrevet

Tror vi måtte ha rullet rundt om noen skulle kunne fått det i hodet. Ihvertfall slik jeg lærte når jeg tok lappen, så gikk det greit å ha ting plassert "løst" i bilen, så lenge det var bak noe. F.eks så kan man ha vesken liggende på gulvet bak setene i bilen. Man trenger ikke akkurat å spenne den fast med seler osv. Ikke at den er like tung, men det meste ble utrolig tungt i høy fart.

En colaflaske kan være nok til at baksetet ikke overlever..

Da kan du vel lett forestille deg hvordan det er med et bur som veier en del mer.

Skrevet

En colaflaske kan være nok til at baksetet ikke overlever..

Da kan du vel lett forestille deg hvordan det er med et bur som veier en del mer.

Yepp, men som jeg sa, det jeg lærte var at så lenge det var noe slikt som et sete, eller en vegg i bagasjerommet i veien, for store ting som bur, vesker og kofferter, så gikk det greit. Det er vell fåtallet av mennesker som spenner fast kofferter ol i bagasjerommet når de er på reiser? Det buret skal utføre stor akrobatikk for å kunne fly frem slik jeg ser det i mitt hodet ihvertfall, men det er mulig å trekke noe over bagasjerommet om det faktisk viser seg at det utrolig usikkert. Men nå blir det mest sannsynlig til at jeg anskaffer meg slike festespenner :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg kjenner at jeg blåser litt i hvem som får buret i huet om du krasjer jeg da. Jeg tenker mer på den stakkars hunden som kjører rundt i en vaskemaskin fordi buret ikke er festet. I en krasj så vil hun jo bli skamslått fordi buret vil seile alle veier. :blink:

Hva med å ha to bur, ett som du kan feie med deg overalt og ett som er laget til bilen som står stødig og faktisk holder hunden tryggere?

Skrevet

Nå seiler hun ikke rundt så utrolig ofte, men ja, det kan nok gå ille i et krasj. Denne bilen skal nå selges, så jeg vet ikke hvor mye vits det er å da kjøpe et bur som passer til den bilen om den snart forsvinner uansett. Jeg skal selv kjøpe min egen bil om ikke lenge, så det er noe jeg tenker på til den bilen ihvertfall :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...