Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadet liten fugl


Bisk

Recommended Posts

Hei.

Bare lurte på en ting;

Er det noen som har erfaring med en skadet fugl?

Vi fant en liten tass som antakeligvis har fått hjernerystelse eller noe i den duren (har ingen synlige sår, så er noe innvendig), og vi puttet den i en pappeske med mykt underlag. Den står ute, og den har vært i esken i en time eller noe.

Den virker egentlig sprek. Har oppe øynene og titter rundt seg og klarer noen ganger å gå på beina.

Ser ikke ut som om det er noe galt med vingene heller. Derfor tror jeg det er noe innvendig.

Om den dør vet jeg ikke, men vi bestemte oss for å gi den en liten sjanse til å klare seg.

Jeg leste på internett at man kunne ta den inn etterhvert hvis det ble mørkt, og så kunne man se det an.

Ofte ville det gå 1-2 døgn før man kunne se om den overlevde og kunne fly eller ikke.

Har ikke lyst til å slå den ihjel heller, i tilfelle den klarer å fly etterhvert.

Noen som har noen erfaring med dette og noen råd og tips?

Hva er sjansene for at det vil gå bra?

Vi tittet ut til den nå nettopp, og den lever og oppfører seg som den har gjort hele tiden.

Vil ikke at den skal lide osv, men det er så dumt å avlive hvis den kan klare seg også.

Høres ut som mye styr for en liten fugl, men jeg prøver å hjelpe samboeren min :)

Det er litt viktig for ham, for han er så glad i dyr.

Håper på noen svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta den inn, la den ha det mørkt og lunt i en eske til i morgen, sett frem vann i en bolle (eggeglass ol.) til den med vann og se om den kvikner til - ofte er det som du sier at de bare har fått seg en real trøkk og kan fint fly videre igjen i morgen. Vet du hvaslags fugl det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjørte på en fugl i sommer, og tok den inn i bilen. Den var, som din, ikke synlig skadet men klarte allikevel ikke å bevege seg. Også stoppet jeg på butikken og da var den fin igjen og fløy sin vei(gjorde fra seg på setet først da:P). Så jeg ville ventet å se:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Takk for svar.

Den er bitteliten, men er ikke sikker på hvilken fugleart det er.

Jeg tror det er en Løvsanger.

Samboeren min tok den med inn, og vi satte den på soverommet foreløbig. Der er det mørkt og lunt.

Håper den kan fly igjen i morgen (senest!). For vi skal nemlig reise bort i helga, og kan ikke ta den med. Og vet ikke om noen som kan/vil passe på en liten fugl i et par dager heller :hmm:

Kommer til å sjekke litt og se om vi kan slippe den ut hvis den kan fly etterpå. Helst før det er mørkt.

Håper det ordner seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! :) Hadde akkurat samme situasjon en gang, en løvsanger krasjet i vinduet og klarte ikke å fly videre. Innvendige skader. Gjorde akkurat som du, tok den i en pappeske natten over. Den var kvikk som bare det, slapp den på plenen neste dag og den spiste masse småkryp og hoppet rundt.. Likevel døde den etter 1-2 døgn, antakeligvis av hjerneblødning, for den ble veldig svimmel like før den døde. Synd.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan opplyse om at vi i går før det ble helt mørkt tok med pappesken med fuglen i ut på plenen. Vi tok av lokket, og den satt der litt. Så prøvde den å flakse litt, og så fløy den opp på kanten av pappesken og satt der i noen sekunder.

Så fløy den opp i trærne.

Den så bittelitt svimmel ut, men vi tror at den muligens klarte seg :)

Hadde vi ikke plukket den opp og puttet den i pappesken, hadde den nok blitt kattemat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det gikk bra :D Det er veldig vanskelig å fôre opp ville småfugler selv. De fleste dør om de er skadet eller ikke. Dessuten er det vel strengt talt ikke lov. Naboen her hadde besøk av en fyr med en tam kråke her om dagen. Den hadde kommet til dem som unge for elleve år siden og nektet å dra igjen. Da de bestemte seg for å ta seg av den, hadde de diskutert med Mattilsynet fram og tilbake en evighet før de fikk tillatelse til å beholde den. Det skal ikke være enkelt å tukle med naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Artig historie om kråka :)

Tror nok ikke vi hadde fått til å matet den nei. Dessuten har vi en katt som hadde prøvd å spise den opp hele tiden også :\

Så det er bra at den klarte å fly etterhvert ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...