Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadet liten fugl


Bisk

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Bare lurte på en ting;

Er det noen som har erfaring med en skadet fugl?

Vi fant en liten tass som antakeligvis har fått hjernerystelse eller noe i den duren (har ingen synlige sår, så er noe innvendig), og vi puttet den i en pappeske med mykt underlag. Den står ute, og den har vært i esken i en time eller noe.

Den virker egentlig sprek. Har oppe øynene og titter rundt seg og klarer noen ganger å gå på beina.

Ser ikke ut som om det er noe galt med vingene heller. Derfor tror jeg det er noe innvendig.

Om den dør vet jeg ikke, men vi bestemte oss for å gi den en liten sjanse til å klare seg.

Jeg leste på internett at man kunne ta den inn etterhvert hvis det ble mørkt, og så kunne man se det an.

Ofte ville det gå 1-2 døgn før man kunne se om den overlevde og kunne fly eller ikke.

Har ikke lyst til å slå den ihjel heller, i tilfelle den klarer å fly etterhvert.

Noen som har noen erfaring med dette og noen råd og tips?

Hva er sjansene for at det vil gå bra?

Vi tittet ut til den nå nettopp, og den lever og oppfører seg som den har gjort hele tiden.

Vil ikke at den skal lide osv, men det er så dumt å avlive hvis den kan klare seg også.

Høres ut som mye styr for en liten fugl, men jeg prøver å hjelpe samboeren min :)

Det er litt viktig for ham, for han er så glad i dyr.

Håper på noen svar :)

Skrevet

Ta den inn, la den ha det mørkt og lunt i en eske til i morgen, sett frem vann i en bolle (eggeglass ol.) til den med vann og se om den kvikner til - ofte er det som du sier at de bare har fått seg en real trøkk og kan fint fly videre igjen i morgen. Vet du hvaslags fugl det er?

Skrevet

Jeg kjørte på en fugl i sommer, og tok den inn i bilen. Den var, som din, ikke synlig skadet men klarte allikevel ikke å bevege seg. Også stoppet jeg på butikken og da var den fin igjen og fløy sin vei(gjorde fra seg på setet først da:P). Så jeg ville ventet å se:)

Skrevet

Hei!

Takk for svar.

Den er bitteliten, men er ikke sikker på hvilken fugleart det er.

Jeg tror det er en Løvsanger.

Samboeren min tok den med inn, og vi satte den på soverommet foreløbig. Der er det mørkt og lunt.

Håper den kan fly igjen i morgen (senest!). For vi skal nemlig reise bort i helga, og kan ikke ta den med. Og vet ikke om noen som kan/vil passe på en liten fugl i et par dager heller :hmm:

Kommer til å sjekke litt og se om vi kan slippe den ut hvis den kan fly etterpå. Helst før det er mørkt.

Håper det ordner seg :)

Skrevet

Hei! :) Hadde akkurat samme situasjon en gang, en løvsanger krasjet i vinduet og klarte ikke å fly videre. Innvendige skader. Gjorde akkurat som du, tok den i en pappeske natten over. Den var kvikk som bare det, slapp den på plenen neste dag og den spiste masse småkryp og hoppet rundt.. Likevel døde den etter 1-2 døgn, antakeligvis av hjerneblødning, for den ble veldig svimmel like før den døde. Synd.. :hmm:

Skrevet

Hei!

Jeg kan opplyse om at vi i går før det ble helt mørkt tok med pappesken med fuglen i ut på plenen. Vi tok av lokket, og den satt der litt. Så prøvde den å flakse litt, og så fløy den opp på kanten av pappesken og satt der i noen sekunder.

Så fløy den opp i trærne.

Den så bittelitt svimmel ut, men vi tror at den muligens klarte seg :)

Hadde vi ikke plukket den opp og puttet den i pappesken, hadde den nok blitt kattemat.

Skrevet

Så bra at det gikk bra :D Det er veldig vanskelig å fôre opp ville småfugler selv. De fleste dør om de er skadet eller ikke. Dessuten er det vel strengt talt ikke lov. Naboen her hadde besøk av en fyr med en tam kråke her om dagen. Den hadde kommet til dem som unge for elleve år siden og nektet å dra igjen. Da de bestemte seg for å ta seg av den, hadde de diskutert med Mattilsynet fram og tilbake en evighet før de fikk tillatelse til å beholde den. Det skal ikke være enkelt å tukle med naturen.

Skrevet

Hehe. Artig historie om kråka :)

Tror nok ikke vi hadde fått til å matet den nei. Dessuten har vi en katt som hadde prøvd å spise den opp hele tiden også :\

Så det er bra at den klarte å fly etterhvert ja :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...