Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadet liten fugl


Bisk

Recommended Posts

Hei.

Bare lurte på en ting;

Er det noen som har erfaring med en skadet fugl?

Vi fant en liten tass som antakeligvis har fått hjernerystelse eller noe i den duren (har ingen synlige sår, så er noe innvendig), og vi puttet den i en pappeske med mykt underlag. Den står ute, og den har vært i esken i en time eller noe.

Den virker egentlig sprek. Har oppe øynene og titter rundt seg og klarer noen ganger å gå på beina.

Ser ikke ut som om det er noe galt med vingene heller. Derfor tror jeg det er noe innvendig.

Om den dør vet jeg ikke, men vi bestemte oss for å gi den en liten sjanse til å klare seg.

Jeg leste på internett at man kunne ta den inn etterhvert hvis det ble mørkt, og så kunne man se det an.

Ofte ville det gå 1-2 døgn før man kunne se om den overlevde og kunne fly eller ikke.

Har ikke lyst til å slå den ihjel heller, i tilfelle den klarer å fly etterhvert.

Noen som har noen erfaring med dette og noen råd og tips?

Hva er sjansene for at det vil gå bra?

Vi tittet ut til den nå nettopp, og den lever og oppfører seg som den har gjort hele tiden.

Vil ikke at den skal lide osv, men det er så dumt å avlive hvis den kan klare seg også.

Høres ut som mye styr for en liten fugl, men jeg prøver å hjelpe samboeren min :)

Det er litt viktig for ham, for han er så glad i dyr.

Håper på noen svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta den inn, la den ha det mørkt og lunt i en eske til i morgen, sett frem vann i en bolle (eggeglass ol.) til den med vann og se om den kvikner til - ofte er det som du sier at de bare har fått seg en real trøkk og kan fint fly videre igjen i morgen. Vet du hvaslags fugl det er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjørte på en fugl i sommer, og tok den inn i bilen. Den var, som din, ikke synlig skadet men klarte allikevel ikke å bevege seg. Også stoppet jeg på butikken og da var den fin igjen og fløy sin vei(gjorde fra seg på setet først da:P). Så jeg ville ventet å se:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Takk for svar.

Den er bitteliten, men er ikke sikker på hvilken fugleart det er.

Jeg tror det er en Løvsanger.

Samboeren min tok den med inn, og vi satte den på soverommet foreløbig. Der er det mørkt og lunt.

Håper den kan fly igjen i morgen (senest!). For vi skal nemlig reise bort i helga, og kan ikke ta den med. Og vet ikke om noen som kan/vil passe på en liten fugl i et par dager heller :hmm:

Kommer til å sjekke litt og se om vi kan slippe den ut hvis den kan fly etterpå. Helst før det er mørkt.

Håper det ordner seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! :) Hadde akkurat samme situasjon en gang, en løvsanger krasjet i vinduet og klarte ikke å fly videre. Innvendige skader. Gjorde akkurat som du, tok den i en pappeske natten over. Den var kvikk som bare det, slapp den på plenen neste dag og den spiste masse småkryp og hoppet rundt.. Likevel døde den etter 1-2 døgn, antakeligvis av hjerneblødning, for den ble veldig svimmel like før den døde. Synd.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan opplyse om at vi i går før det ble helt mørkt tok med pappesken med fuglen i ut på plenen. Vi tok av lokket, og den satt der litt. Så prøvde den å flakse litt, og så fløy den opp på kanten av pappesken og satt der i noen sekunder.

Så fløy den opp i trærne.

Den så bittelitt svimmel ut, men vi tror at den muligens klarte seg :)

Hadde vi ikke plukket den opp og puttet den i pappesken, hadde den nok blitt kattemat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det gikk bra :D Det er veldig vanskelig å fôre opp ville småfugler selv. De fleste dør om de er skadet eller ikke. Dessuten er det vel strengt talt ikke lov. Naboen her hadde besøk av en fyr med en tam kråke her om dagen. Den hadde kommet til dem som unge for elleve år siden og nektet å dra igjen. Da de bestemte seg for å ta seg av den, hadde de diskutert med Mattilsynet fram og tilbake en evighet før de fikk tillatelse til å beholde den. Det skal ikke være enkelt å tukle med naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Artig historie om kråka :)

Tror nok ikke vi hadde fått til å matet den nei. Dessuten har vi en katt som hadde prøvd å spise den opp hele tiden også :\

Så det er bra at den klarte å fly etterhvert ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...