Bare pysete eller noe galt?

[Yodel]

Bambi er en 8 år ung basenji frøken (import fra England). Hun har hele livet vært litt "fisefin", skvetten og pysete, og har også alltid vært særdeles pysete med å la fremmede få løfte henne. Da hyler hun som bare en basenjifrøken kan (Hun skriker, men finnes ikke aggressiv).

Hun har i tillegg alltid hatt større problemer enn våre andre med å gå trapper, hoppe opp i ting etc, noe de fleste basenjier gjør lett som en plett og med den største selvfølge. Hun har et veldig kort bevegelsesmønster, særlig bak, og "jumper" avgårde med korte, rare steg.

I hennes yngre dager prøvde jeg å finne ut om dette. Vi var først hos vår vanlige vetrinær, som ikke fant noe galt.

Prøvde deretter vet. høgskolen som også røntget henne uten å finne noe unormalt. Hun har forøvrig HD: A/A.

Prøvde deretter massasjeterapaut, homeotepat, akupunktør og hundekiropraktor som fant noen låsninger i ryggen. Vi hadde noen behandlinger, litt nåler her og der og fikk noen homeopatiske midler, men jeg så aldri noen bedringer.

Etter dette gav jeg litt opp. Hun lot jo ikke til å være i smerte, og var frisk og rask- koser seg på lange turer etc.

Nå de par siste månedene har jeg dog sett en forverring. Hun har jo alltid vært pysete, men i det siste SKIRKER hun bare fremmede prøver å klappe henne. Iallfall om de kommer litt brått på. Om de setter seg ned, tar seg til til å prate med henne og er forsiktige smyger hun seg inntill dem og elsker kos og oppmerksomhet. Tidligere kunne hvem som helst også komme brått på- bare de ikke forsøkte å løfte henne- DA skrek hun.

Det som dog har fått alarmbjellene til å kime for alvor er at hun skriker for den minste ting nå. Hun skriker om en bærepose kommer litt for nærme henne. Hun skriker om man dulter borti henne med beina. Hun skriker når hun ligger under dyna mi, og jeg beveger litt for mye på meg. Prøver så å bevege meg likt igjen, og da er ting somoftest helt greit. Hver gang hun skriker prøver jeg å legge merke til hvor vi har vært borti henne, men jeg finner ikke noe mønster.

Hver gang går jeg over hele henne. Presser inn punkter både her og der- uten reaksjon. Har også sjekket tenner/munn.

Det merkelige er at hun sjelden skriker når 2-åringen vår herjer med henne. Han får liksom lov til alt, han

Hva i all verden skjer? Hun har jo alltid vært litt rar og pysete, men de siste månedene har det aksellerert? Har hun egentlig smerter? Bør vi til vetrinær igjen? Eller?

*Sukker* Bambi skal bli ur-gammel og være frisk i mange, mange år til hun...

[Maretingen]

Bare en tanke, men er synet hennes sjekket?

Min gamle gode dvergpuddel gjorde det samme når synet begynte å svikte.

Han ble fryktelig usikker da og skrek heller en gang for mye enn for lite. Spesielt hvis noe kom brått på han.

[Yodel]

Mjo, tanken har streifet meg. Hun ble øyelyst med svak PPM når hun var to år, men er ikke øyelyst etter dette.

Men hvorfor skriker hun da under dyna midt på natta? Da er det jo uansett bekmørkt, og hun har ikke skreket under slike omstendigheter tidligere?

Ellers virker det som hun ser greit nok? Hun har iallefall ikke problemer med å se nabo-katta igjennom vinduet...

*Kill da intruder!*

[Anette]

Bare en tanke, men er synet hennes sjekket?

Min gamle gode dvergpuddel gjorde det samme når synet begynte å svikte.

Han ble fryktelig usikker da og skrek heller en gang for mye enn for lite. Spesielt hvis noe kom brått på han.

akkurat det samme slo meg. en venn av familiens hund skrek og hylte fordi dne faktisk skvatt hele tiden pga den ikke så folk før det nærmest var der. Men rart Bambi leker med 2åringen uten noe fuss da...

hmmmm

[Petra]

Jeg ville absolutt fått en grundig sjekk på henne, spesielt siden du sier at det har blitt merkbart verre den siste tiden. Det første jeg tenker på er problemer med muskler eller skjelett, men det har du jo sjekket ut tidligere. Vet ikke om det er noen vits i å sjekke det igjen? Men har dere sjekket magen hennes? Tenkte at om hun har vondt i det området vil hun vel krøke seg litt sammen, noe som kan forklare bevegelsene hennes.

[Yodel]

Jo, men bevegelsene hennes har ikke endret seg i det siste. De har vært korte og rare hele livet hennes. Det eneste som er merkbart forverret er den pluselige skrikingen hennes. Hun later ikke til å være i smerte slik ellers. Hun er nesten alltid i supergodt humør, logrer, "smiler" og gurgler (hennes god-låt ).

Hun har god apetitt, er i perfekt hold, flott avføring, super kort og glansfull pels og farge (selvom hun begynner å bli sjarmerende gråspettet) og trives på tur.

Nå ligger hun rett ut på verandaen og strekker seg mens hun slikker sol.

[SusanneL]

Hørselen, da?

Husker en av mine gamle damer ble utrolig "skvettete" når hun plutselig mistet hørselen. Riktignok skrek hun ikke - men Bambi har jo alltid hatt tendensen til å gjøre dèt som første respons på noe ubehagelig, ikke sant?

Det gikk til en viss grad over når min Sammy ble vant til å ikke høre lengre, men det var veldig trist å se en så trygg og fin hund skvette vegger imellom bare fordi man gikk i nærheten av henne. Men Sammy ble stokk døv rett etter en operasjon. For Bambi kan det jo være noe som kommer og går litt (derfor hylingen midt på natten)?

Siden hun tillater "normal" behandling av deg og barnet (barna), tviler jeg på at det er smerter eller noen alvorlig sykdom involvert. Det virker som om det er mer inne i hodet hennes, liksom.

Lykke til!

Susanne

[Zitka]

Det at hunden ikke gir noen reaksjon når du sjekker, kan være rett og slett at hun "godtar" at du gir henne vondt.. Gamlemor til meg er akkurat slik. Men hvis noen andre sjekker henne, gir hun tegn på smerte.

En annen grunn til dette, kan være rett og slett primadonna fakter.. Noen hunder bare liker rett og slett ikke å bli løfta. Kanskje hun synes fremmede ikke er noe kult også? Og så har hun lært at ved hyling, gjør at ting tilpasser seg hennes premisser.. Men jeg vet ikke jeg.. Bare en tanke..

Det skader sikkert ikke å ta en undersøkelse hos dyrlegen, bare for å være sikker =)

[Yodel]

Mjo, hørselen kan være verdt å sjekke den også. Men hun hører innmari godt når det faller noen godbiter på gulvet eller når 2-åringen roper på henne (det involverer somoftest mat).

Hun er jo en pysete primadonna, men tror nok det kan være verdt en sjekk uansett. Takk for alle innspill så langt!

Edit: Issa, hun godtar definitivt mer fra oss i familien. Det er kanskje en ide å få andre til å sjekke henne. De må bare tåle litt brå og høy skriking.

[mokken]

Bambi er en 8 år ung basenji frøken (import fra England). Hun har hele livet vært litt "fisefin", skvetten og pysete, og har også alltid vært særdeles pysete med å la fremmede få løfte henne. Da hyler hun som bare en basenjifrøken kan (Hun skriker, men finnes ikke aggressiv).

Hun har i tillegg alltid hatt større problemer enn våre andre med å gå trapper, hoppe opp i ting etc, noe de fleste basenjier gjør lett som en plett og med den største selvfølge. Hun har et veldig kort bevegelsesmønster, særlig bak, og "jumper" avgårde med korte, rare steg.

I hennes yngre dager prøvde jeg å finne ut om dette. Vi var først hos vår vanlige vetrinær, som ikke fant noe galt.

Prøvde deretter vet. høgskolen som også røntget henne uten å finne noe unormalt. Hun har forøvrig HD: A/A.

Prøvde deretter massasjeterapaut, homeotepat, akupunktør og hundekiropraktor som fant noen låsninger i ryggen. Vi hadde noen behandlinger, litt nåler her og der og fikk noen homeopatiske midler, men jeg så aldri noen bedringer.

Etter dette gav jeg litt opp. Hun lot jo ikke til å være i smerte, og var frisk og rask- koser seg på lange turer etc.

Nå de par siste månedene har jeg dog sett en forverring. Hun har jo alltid vært pysete, men i det siste SKIRKER hun bare fremmede prøver å klappe henne. Iallfall om de kommer litt brått på. Om de setter seg ned, tar seg til til å prate med henne og er forsiktige smyger hun seg inntill dem og elsker kos og oppmerksomhet. Tidligere kunne hvem som helst også komme brått på- bare de ikke forsøkte å løfte henne- DA skrek hun.

Det som dog har fått alarmbjellene til å kime for alvor er at hun skriker for den minste ting nå. Hun skriker om en bærepose kommer litt for nærme henne. Hun skriker om man dulter borti henne med beina. Hun skriker når hun ligger under dyna mi, og jeg beveger litt for mye på meg. Prøver så å bevege meg likt igjen, og da er ting somoftest helt greit. Hver gang hun skriker prøver jeg å legge merke til hvor vi har vært borti henne, men jeg finner ikke noe mønster.

Hver gang går jeg over hele henne. Presser inn punkter både her og der- uten reaksjon. Har også sjekket tenner/munn.

Det merkelige er at hun sjelden skriker når 2-åringen vår herjer med henne. Han får liksom lov til alt, han

Hva i all verden skjer? Hun har jo alltid vært litt rar og pysete, men de siste månedene har det aksellerert? Har hun egentlig smerter? Bør vi til vetrinær igjen? Eller?

*Sukker* Bambi skal bli ur-gammel og være frisk i mange, mange år til hun...

For meg så kan dette høres ut som om hun har forkalkninger i ryggen. Har dere røntget ryggen hennes? Evnt prøvd å gi henne glucosamin tilskuddd en periode?

[Ganzie]

Det høres ut som hun har vondt, og forventer at det skal gjøre vondt når noen tar på henne, derfor skvetter hun til dersom noe/noen kommer brått på. Jeg er likedan selv når jeg har vondt noe sted (ofte store smerter i mageregionen), og skvetter unna dersom noen kommer brått på, i tilfelle de kommer borti "vondtene". Så at hun skvetter til og med når det kommer plastposer høres for meg ut som at hun går og er anspent og redd noe/noen skal komme borti vondtene. Det at toåringen får herje med henne er nok fordi hun da vet at han er der, og kan "stålsette" seg litt. Virker jo som hun er veldig glad i ham, og siden han i tillegg er "valp" så godtar hun nok mye mer av ham. Samme prinsippet med at dere får pirke på henne når hun vet dere er der, da får hun "stålsatt seg"

Men ville nok fått sjekket synet hennes også, bare for å ha det gjort, liksom.

Stakkars lille Bambien, håper dere finner ut hva det er

Edit: Tenkte litt det samme som *mokken*, ser det var kommet inn mens jeg skrev

[Petra]

Litt OT kanskje, men den ene hunden her i huset er ganske vanskelig å lese når det gjelder smerte - om hun er forberedt på at vi skal klappe eller undersøke henne er alt helt greit, men da viser hun heller ingen signaler om man gjør noe man vet burde gjøre vondt. Om vi derimot kommer litt uventet borti henne kan hun reagere ganske kraftig, det virker som om hun da ikke helt rekker å forberede seg på smerten slik at hun kan skjule den. Jeg aner ikke hvor vanlig det er at hunder er såpass "ulogiske" i reaksjonsmåten sin, men tenkte å nevne det.

Og så henger jeg meg fremdeles opp i bevegelsene og at hun ikke liker så godt å gå trapper etc. At hun ikke liker å bli løftet eller gjort ditt og datt med av fremmede etc kan jo forklares psykisk, men det å bli med dere andre opp en trapp eller hoppe opp på noe (er det ikke slik at basenjier liker seg i høyden?) er jo noe som er til hennes fordel, så en skulle vel tro at hun hadde gjort det om hun hadde orket? (Elendig formulering, men håper du skjønner hva jeg mener).

åkke som, det kan jo være greit å ta en grundig sjekk på henne, i det minste for din egen del. Da slipper du i hvert fall å gå rundt og bekymre deg for henne.

Edit: Ser at Ganzie har beskrevet mine tanker på en mye bedre måte.

[MegaMarie]

Det kan ikke ha noe med Centa som ikke er der lengre da? Mange hunder endrer jo adferd av slikt. Blondie har vært både deppa, pingle og tøff etter Gipsy forsvant.

[Yodel]

For meg så kan dette høres ut som om hun har forkalkninger i ryggen. Har dere røntget ryggen hennes? Evnt prøvd å gi henne glucosamin tilskuddd en periode?

Vi røntget ryggen hennes når hun var rundt to år uten at de fant noe. Skal lese litt om Glucosamin og diskutere det med vetten. Takk for innspill

Forøvrig går hun i trapper, og hun hopper opp i saker og ting, men hun nøler litt og gjør det ikke med like stor "selvfølge" som de andre basenjiene vi har hatt /Kjenner.

Det høres ut som hun har vondt, og forventer at det skal gjøre vondt når noen tar på henne, derfor skvetter hun til dersom noe/noen kommer brått på. Jeg er likedan selv når jeg har vondt noe sted (ofte store smerter i mageregionen), og skvetter unna dersom noen kommer brått på, i tilfelle de kommer borti "vondtene". Så at hun skvetter til og med når det kommer plastposer høres for meg ut som at hun går og er anspent og redd noe/noen skal komme borti vondtene. Det at toåringen får herje med henne er nok fordi hun da vet at han er der, og kan "stålsette" seg litt. Virker jo som hun er veldig glad i ham, og siden han i tillegg er "valp" så godtar hun nok mye mer av ham. Samme prinsippet med at dere får pirke på henne når hun vet dere er der, da får hun "stålsatt seg"

Men ville nok fått sjekket synet hennes også, bare for å ha det gjort, liksom.

Stakkars lille Bambien, håper dere finner ut hva det er

Edit: Tenkte litt det samme som *mokken*, ser det var kommet inn mens jeg skrev

Ja, det er det jeg tenker også. At hun må da forvente seg en vondt av et slag? Men hvor?

Hun er usannsynlig snill og tålmodig med guttevalpen ja De er skikkelig bestisser og elsker begge hverandre.

Bambi har egentlig ikke lov til å sove i senga, men Sindre får ikke sove uten at "Bammi" er der nå, så da får hun selvsagt lov...

Litt OT kanskje, men den ene hunden her i huset er ganske vanskelig å lese når det gjelder smerte - om hun er forberedt på at vi skal klappe eller undersøke henne er alt helt greit, men da viser hun heller ingen signaler om man gjør noe man vet burde gjøre vondt. Om vi derimot kommer litt uventet borti henne kan hun reagere ganske kraftig, det virker som om hun da ikke helt rekker å forberede seg på smerten slik at hun kan skjule den. Jeg aner ikke hvor vanlig det er at hunder er såpass "ulogiske" i reaksjonsmåten sin, men tenkte å nevne det.

Og så henger jeg meg fremdeles opp i bevegelsene og at hun ikke liker så godt å gå trapper etc. At hun ikke liker å bli løftet eller gjort ditt og datt med av fremmede etc kan jo forklares psykisk, men det å bli med dere andre opp en trapp eller hoppe opp på noe (er det ikke slik at basenjier liker seg i høyden?) er jo noe som er til hennes fordel, så en skulle vel tro at hun hadde gjort det om hun hadde orket? (Elendig formulering, men håper du skjønner hva jeg mener).

åkke som, det kan jo være greit å ta en grundig sjekk på henne, i det minste for din egen del. Da slipper du i hvert fall å gå rundt og bekymre deg for henne.

Edit: Ser at Ganzie har beskrevet mine tanker på en mye bedre måte.

Ja, men Bambi er innmari pysete, så jeg forventer liksom at hun skal hyle om det gjør vondt når jeg presser rundt på kroppen hennes. Hun er ikke typen som "skjuler sin smerte". Her reklameres det for hele verden i det store og brede om noe ikke er som det skal.

Som beskrevet over så går hun i trapper uten problem, men hun brukte lang tid før hun startet med både trappe-gåing og hopping opp i ting. Fremdeles er hun litt "forsiktig" med slike ting.

Vetrinæren min skulle ringe når hun hadde anledning, så får jeg diskutert litt med henne

[ipadda]

Bare for å ha spurt. Hun kan ikke ha fått seg divanykker i forbindelse med at hun kanskje på sine yngre dager har kommet unna de tingene hun "ikke vil" med å skrike? Altså, "Prinsesse-vil-ikke" fakter? Det høres jo usannsynlig ut, men BV lurte meg jo trill rundt i EVIGHETER med en brukket tå..... Jeg bærte jo bikkjedyret hver gang hun hadde "vondt" nesten til hun var et år å jeg plutselig en dag etter å ha bært henne så at hun fint kunne komme ut å leke bare minutter etterpå Dustebikkje!

[xxx12345]

Jeg tenkte syn og eller hørsel. C ble jo øyelyst med anmerkning svak PPM som ettåring. 2 1/2 år gammel ble hun øyelyst med sterk PPM og katarakt. Hun har hatt mye av det samme som det du beskriver, men hun knurrer, bjeffer, glefser istedenfor å skrike.

[Raksha]

Ville sjekket rygg/nakke igjen. Rikke var litt slik du beskriver, nølte veldig med hopping og sånt, men gav aldri utrykk for smerte i hyling om jeg manipulerte henne, men om det kom uventet smerte fra andre eller ting hun regnet med kom til å gjøre vondt så kunne hun hyle. Mye kan skje med ryggsøylen på 6 år, og ting som var vanskelig/umulige å se da, er kanskje lettere å se nå.

Ellers er det syn og hørsel som slår meg.

[Guest Belgerpia]

Ville sjekket rygg/nakke igjen. Rikke var litt slik du beskriver, nølte veldig med hopping og sånt, men gav aldri utrykk for smerte i hyling om jeg manipulerte henne, men om det kom uventet smerte fra andre eller ting hun regnet med kom til å gjøre vondt så kunne hun hyle. Mye kan skje med ryggsøylen på 6 år, og ting som var vanskelig/umulige å se da, er kanskje lettere å se nå.

Ellers er det syn og hørsel som slår meg.

Tenkte det samme, jeg ville sjekket nakken og synet faktisk. Eller i det hele tatt en skikkelig sjekk fra topp til tå ville jeg nok forsøkt.

[Yodel]

Det kan ikke ha noe med Centa som ikke er der lengre da? Mange hunder endrer jo adferd av slikt. Blondie har vært både deppa, pingle og tøff etter Gipsy forsvant.

Jo, Bambi virket litt deprimert, pistret og lette den første tiden. Det gikk heldigvis fort over, og hun virker veldig blid og fornøyd nå, så tror ikke det er noen sammenheng der.

Bare for å ha spurt. Hun kan ikke ha fått seg divanykker i forbindelse med at hun kanskje på sine yngre dager har kommet unna de tingene hun "ikke vil" med å skrike? Altså, "Prinsesse-vil-ikke" fakter? Det høres jo usannsynlig ut, men BV lurte meg jo trill rundt i EVIGHETER med en brukket tå..... Jeg bærte jo bikkjedyret hver gang hun hadde "vondt" nesten til hun var et år å jeg plutselig en dag etter å ha bært henne så at hun fint kunne komme ut å leke bare minutter etterpå Dustebikkje!

Divanykker er absolutt et alternativ. Enten det eller rett og slett mer pinglete med åra, ellers har hun vondt et sted. Heller nok mot det siste.

Jeg tenkte syn og eller hørsel. C ble jo øyelyst med anmerkning svak PPM som ettåring. 2 1/2 år gammel ble hun øyelyst med sterk PPM og katarakt. Hun har hatt mye av det samme som det du beskriver, men hun knurrer, bjeffer, glefser istedenfor å skrike.

Huff.. skummel tanke. Men det virker som om hun ikke har store problemer med syn/Hørsel? Skal ikke si noe for sikkert, så en sjekk er nok lurt ja.

Ville sjekket rygg/nakke igjen. Rikke var litt slik du beskriver, nølte veldig med hopping og sånt, men gav aldri utrykk for smerte i hyling om jeg manipulerte henne, men om det kom uventet smerte fra andre eller ting hun regnet med kom til å gjøre vondt så kunne hun hyle. Mye kan skje med ryggsøylen på 6 år, og ting som var vanskelig/umulige å se da, er kanskje lettere å se nå.

Ellers er det syn og hørsel som slår meg.

Det var noe slikt vetten sa når jeg snakket med henne i dag også. At om det hele tiden har ligget "tendenser" til saker der kan det komme tydeligere fram med alderen.

Tenkte det samme, jeg ville sjekket nakken og synet faktisk. Eller i det hele tatt en skikkelig sjekk fra topp til tå ville jeg nok forsøkt.

Ja, jeg snakket som sagt med vetten, og de vil jo ikke si så mye over telefon men anbefaler å komme for en sjekk.

Det virker jo uansett ikke som om det er noe akutt, så vi ser den litt an en liten tid. Blir det ikke bedring/forverring tar vi oss en visitt.

[Debbie]

Jeg tenkte spondylose med engang. Det er akkurat sånn tispa mi er når hun er skikkelig dårlig.

[Yodel]

Spondylose? Kan du fortelle litt mer rundt det?