Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing i bil under kjøring


Lavene

Recommended Posts

Skrevet

Min BC bjeffer på alt han ser når vi kjører bil. Fotgjengere, syklister, mopedister og andre hunder. Bjeffingen går helt "i fistel" og han blir veldig oppjaget. Når bilen står stille så roer han seg fort så det er ikke neo problem å forlate ham i bilen, da sitter han bare å følger interessert med på hva som foregår rundt ham. Men så fort vi begynner å kjøre bryter helv*** løs igjen.

Det er nesten umulig å få distrahert ham når han først kommer i gang, og 100% umulig fra førerplassen. Det går å ha en person sittende i baksetet å gi godbiter men jeg tror ikke han (ennå ihvertfall) kobler gobiter til det å være stille, og uansett så er det vanskelig å være konsekvent siden det ofte bare er han og meg i bilen.

Bjeffingen blir veldig rituell og jeg har inntrykket av at han opplever det som en kjempesuksess ved at han forsøker å jage de han ser og lykkes hver eneste gang ettersom de raskt forsvinner ut av synet. Men det hele er et kjempeproblem for bjeffene hans blir langt over smertegrensen inne i den trange bilen og å konsentrere seg om kjøringen kan bli en prøvelse.

Guest Belgerpia
Skrevet

Min BC bjeffer på alt han ser når vi kjører bil. Fotgjengere, syklister, mopedister og andre hunder. Bjeffingen går helt "i fistel" og han blir veldig oppjaget. Når bilen står stille så roer han seg fort så det er ikke neo problem å forlate ham i bilen, da sitter han bare å følger interessert med på hva som foregår rundt ham. Men så fort vi begynner å kjøre bryter helv*** løs igjen.

Det er nesten umulig å få distrahert ham når han først kommer i gang, og 100% umulig fra førerplassen. Det går å ha en person sittende i baksetet å gi godbiter men jeg tror ikke han (ennå ihvertfall) kobler gobiter til det å være stille, og uansett så er det vanskelig å være konsekvent siden det ofte bare er han og meg i bilen.

Bjeffingen blir veldig rituell og jeg har inntrykket av at han opplever det som en kjempesuksess ved at han forsøker å jage de han ser og lykkes hver eneste gang ettersom de raskt forsvinner ut av synet. Men det hele er et kjempeproblem for bjeffene hans blir langt over smertegrensen inne i den trange bilen og å konsentrere seg om kjøringen kan bli en prøvelse.

Hvor har du han i bilen? Løs bak, i bur bak?

Om han er i bur - dekk til buret med ett teppe

Om han ikke er i bur, skaff deg bur og dekk det til med ett teppe

Skrevet

Løs bak. Får ikke tak i noe bur som passer den bilen (liten combi).

Du får garantert et bur som passer. Jeg har sett bur i de minste trangeste bilene. Man får også laget bur etter mål :)

Og jeg er enig med Belgerpia her :)

Skrevet
Løs bak. Får ikke tak i noe bur som passer den bilen (liten combi).

Hva slags bil har du? Merke, type og modell?

De burde finnes en ordning som hindrer at han får noe sikte ut av bilen. Har selv en liten bil, og ble fortalt at det ikke gikk å få tak i bur til den, men det fant jeg ganske raskt, og planen er uansett å bestille et spesialdesignet et fra Kela-hundebur :)

Skrevet

Som flere sier, få tak i bur. Om du har baksete så kan du jo sette et plastbur ala VariKennel der og feste med sikkerhetssele + stropper. Ikke det ideelle, men laaaangt tryggere enn løs i baksetet, og du har god mulighet til å dekke utsikten.

Skrevet

Han er ikke i baksetet men i lasterommet. Jeg har gammel 1997 Renault Megane (Kjøpte bilen før jeg fikk hunden og kapitalen tilsier ikke noe umiddelbart bilbytte). Så hunden sitter bare bak i 'lasterommet'.

Men et spesialdesignet bur burde gå an å få laget. Jeg ser man kan få 'skreddersydde' Kela bur. Men et spørsmål i den forbindelse: Blir det ikke fort å bytte ut bjeffing med bilsyke og oppkast om han ikke kan sitte å følge med ut?

Skrevet

Har er ikke baksetet men i lasterommet. Jeg har gammel 1997 Renault Megane (Kjøpte bilen før jeg fikk hunden og kapitalen tilsier ikke noe umiddelbart bilbytte). Så hunden sitter bare bak i 'lasterommet'.

Utifra hva jeg kan se, er din bil ganske lik som min (har en Ford Escort '95 med tre dører). Jeg kan ta bilde av hvordan jeg har det hos meg i løpet av ettermiddagen og vise deg. Det er da beregnet for en voksen kleiner münsterländer som er 53cm høy og veier ca. 20kg.

Men et spesialdesignet bur burde gå an å få laget. Jeg ser man kan få 'skreddersydde' Kela bur. Met et spørsmål i den forbindelse: Blir det ikke fort å bytte ut bjeffing med bilsyke og oppkast om han ikke kan sitte å følge med ut?

Valpen min er i bur uten mulighet for å se ut, og han blir ikke bilsyk eller kaster opp, men klart er noen hunder mer utsatt for det, sånn som med mennesker. Men det finnes både tabletter og forskjellig som man kan bruke.
Skrevet

Utifra hva jeg kan se, er din bil ganske lik som min (har en Ford Escort '95 med tre dører). Jeg kan ta bilde av hvordan jeg har det hos meg i løpet av ettermiddagen og vise deg. Det er da beregnet for en voksen kleiner münsterländer som er 53cm høy og veier ca. 20kg.

I omfang så er jo de hundene ganske like så om du legger ut et bilde av hvordan du har gjort det så er det kjempefint. Jef ser også at prisen for et 'skreddersydd' Tela bur ikke er avskrekkende.

Valpen min er i bur uten mulighet for å se ut, og han blir ikke bilsyk eller kaster opp, men klart er noen hunder mer utsatt for det, sånn som med mennesker. Men det finnes både tabletter og forskjellig som man kan bruke.

Hovedpoenget er å få bukt med bjeffingen så får vi løse evt andre problemer om de dukker opp.

Skrevet

Da er bildene tatt og jeg bare slenger ut alle sammen, tatt fra litt forskjellige vinkler :)

Tusen takk! Jeg får se hva jeg får til :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...