Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing i bil under kjøring


Lavene

Recommended Posts

Skrevet

Min BC bjeffer på alt han ser når vi kjører bil. Fotgjengere, syklister, mopedister og andre hunder. Bjeffingen går helt "i fistel" og han blir veldig oppjaget. Når bilen står stille så roer han seg fort så det er ikke neo problem å forlate ham i bilen, da sitter han bare å følger interessert med på hva som foregår rundt ham. Men så fort vi begynner å kjøre bryter helv*** løs igjen.

Det er nesten umulig å få distrahert ham når han først kommer i gang, og 100% umulig fra førerplassen. Det går å ha en person sittende i baksetet å gi godbiter men jeg tror ikke han (ennå ihvertfall) kobler gobiter til det å være stille, og uansett så er det vanskelig å være konsekvent siden det ofte bare er han og meg i bilen.

Bjeffingen blir veldig rituell og jeg har inntrykket av at han opplever det som en kjempesuksess ved at han forsøker å jage de han ser og lykkes hver eneste gang ettersom de raskt forsvinner ut av synet. Men det hele er et kjempeproblem for bjeffene hans blir langt over smertegrensen inne i den trange bilen og å konsentrere seg om kjøringen kan bli en prøvelse.

Guest Belgerpia
Skrevet

Min BC bjeffer på alt han ser når vi kjører bil. Fotgjengere, syklister, mopedister og andre hunder. Bjeffingen går helt "i fistel" og han blir veldig oppjaget. Når bilen står stille så roer han seg fort så det er ikke neo problem å forlate ham i bilen, da sitter han bare å følger interessert med på hva som foregår rundt ham. Men så fort vi begynner å kjøre bryter helv*** løs igjen.

Det er nesten umulig å få distrahert ham når han først kommer i gang, og 100% umulig fra førerplassen. Det går å ha en person sittende i baksetet å gi godbiter men jeg tror ikke han (ennå ihvertfall) kobler gobiter til det å være stille, og uansett så er det vanskelig å være konsekvent siden det ofte bare er han og meg i bilen.

Bjeffingen blir veldig rituell og jeg har inntrykket av at han opplever det som en kjempesuksess ved at han forsøker å jage de han ser og lykkes hver eneste gang ettersom de raskt forsvinner ut av synet. Men det hele er et kjempeproblem for bjeffene hans blir langt over smertegrensen inne i den trange bilen og å konsentrere seg om kjøringen kan bli en prøvelse.

Hvor har du han i bilen? Løs bak, i bur bak?

Om han er i bur - dekk til buret med ett teppe

Om han ikke er i bur, skaff deg bur og dekk det til med ett teppe

Skrevet

Løs bak. Får ikke tak i noe bur som passer den bilen (liten combi).

Du får garantert et bur som passer. Jeg har sett bur i de minste trangeste bilene. Man får også laget bur etter mål :)

Og jeg er enig med Belgerpia her :)

Skrevet
Løs bak. Får ikke tak i noe bur som passer den bilen (liten combi).

Hva slags bil har du? Merke, type og modell?

De burde finnes en ordning som hindrer at han får noe sikte ut av bilen. Har selv en liten bil, og ble fortalt at det ikke gikk å få tak i bur til den, men det fant jeg ganske raskt, og planen er uansett å bestille et spesialdesignet et fra Kela-hundebur :)

Skrevet

Som flere sier, få tak i bur. Om du har baksete så kan du jo sette et plastbur ala VariKennel der og feste med sikkerhetssele + stropper. Ikke det ideelle, men laaaangt tryggere enn løs i baksetet, og du har god mulighet til å dekke utsikten.

Skrevet

Han er ikke i baksetet men i lasterommet. Jeg har gammel 1997 Renault Megane (Kjøpte bilen før jeg fikk hunden og kapitalen tilsier ikke noe umiddelbart bilbytte). Så hunden sitter bare bak i 'lasterommet'.

Men et spesialdesignet bur burde gå an å få laget. Jeg ser man kan få 'skreddersydde' Kela bur. Men et spørsmål i den forbindelse: Blir det ikke fort å bytte ut bjeffing med bilsyke og oppkast om han ikke kan sitte å følge med ut?

Skrevet

Har er ikke baksetet men i lasterommet. Jeg har gammel 1997 Renault Megane (Kjøpte bilen før jeg fikk hunden og kapitalen tilsier ikke noe umiddelbart bilbytte). Så hunden sitter bare bak i 'lasterommet'.

Utifra hva jeg kan se, er din bil ganske lik som min (har en Ford Escort '95 med tre dører). Jeg kan ta bilde av hvordan jeg har det hos meg i løpet av ettermiddagen og vise deg. Det er da beregnet for en voksen kleiner münsterländer som er 53cm høy og veier ca. 20kg.

Men et spesialdesignet bur burde gå an å få laget. Jeg ser man kan få 'skreddersydde' Kela bur. Met et spørsmål i den forbindelse: Blir det ikke fort å bytte ut bjeffing med bilsyke og oppkast om han ikke kan sitte å følge med ut?

Valpen min er i bur uten mulighet for å se ut, og han blir ikke bilsyk eller kaster opp, men klart er noen hunder mer utsatt for det, sånn som med mennesker. Men det finnes både tabletter og forskjellig som man kan bruke.
Skrevet

Utifra hva jeg kan se, er din bil ganske lik som min (har en Ford Escort '95 med tre dører). Jeg kan ta bilde av hvordan jeg har det hos meg i løpet av ettermiddagen og vise deg. Det er da beregnet for en voksen kleiner münsterländer som er 53cm høy og veier ca. 20kg.

I omfang så er jo de hundene ganske like så om du legger ut et bilde av hvordan du har gjort det så er det kjempefint. Jef ser også at prisen for et 'skreddersydd' Tela bur ikke er avskrekkende.

Valpen min er i bur uten mulighet for å se ut, og han blir ikke bilsyk eller kaster opp, men klart er noen hunder mer utsatt for det, sånn som med mennesker. Men det finnes både tabletter og forskjellig som man kan bruke.

Hovedpoenget er å få bukt med bjeffingen så får vi løse evt andre problemer om de dukker opp.

Skrevet

Da er bildene tatt og jeg bare slenger ut alle sammen, tatt fra litt forskjellige vinkler :)

Tusen takk! Jeg får se hva jeg får til :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...