Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing i bil under kjøring


Lavene

Recommended Posts

Skrevet

Min BC bjeffer på alt han ser når vi kjører bil. Fotgjengere, syklister, mopedister og andre hunder. Bjeffingen går helt "i fistel" og han blir veldig oppjaget. Når bilen står stille så roer han seg fort så det er ikke neo problem å forlate ham i bilen, da sitter han bare å følger interessert med på hva som foregår rundt ham. Men så fort vi begynner å kjøre bryter helv*** løs igjen.

Det er nesten umulig å få distrahert ham når han først kommer i gang, og 100% umulig fra førerplassen. Det går å ha en person sittende i baksetet å gi godbiter men jeg tror ikke han (ennå ihvertfall) kobler gobiter til det å være stille, og uansett så er det vanskelig å være konsekvent siden det ofte bare er han og meg i bilen.

Bjeffingen blir veldig rituell og jeg har inntrykket av at han opplever det som en kjempesuksess ved at han forsøker å jage de han ser og lykkes hver eneste gang ettersom de raskt forsvinner ut av synet. Men det hele er et kjempeproblem for bjeffene hans blir langt over smertegrensen inne i den trange bilen og å konsentrere seg om kjøringen kan bli en prøvelse.

Guest Belgerpia
Skrevet

Min BC bjeffer på alt han ser når vi kjører bil. Fotgjengere, syklister, mopedister og andre hunder. Bjeffingen går helt "i fistel" og han blir veldig oppjaget. Når bilen står stille så roer han seg fort så det er ikke neo problem å forlate ham i bilen, da sitter han bare å følger interessert med på hva som foregår rundt ham. Men så fort vi begynner å kjøre bryter helv*** løs igjen.

Det er nesten umulig å få distrahert ham når han først kommer i gang, og 100% umulig fra førerplassen. Det går å ha en person sittende i baksetet å gi godbiter men jeg tror ikke han (ennå ihvertfall) kobler gobiter til det å være stille, og uansett så er det vanskelig å være konsekvent siden det ofte bare er han og meg i bilen.

Bjeffingen blir veldig rituell og jeg har inntrykket av at han opplever det som en kjempesuksess ved at han forsøker å jage de han ser og lykkes hver eneste gang ettersom de raskt forsvinner ut av synet. Men det hele er et kjempeproblem for bjeffene hans blir langt over smertegrensen inne i den trange bilen og å konsentrere seg om kjøringen kan bli en prøvelse.

Hvor har du han i bilen? Løs bak, i bur bak?

Om han er i bur - dekk til buret med ett teppe

Om han ikke er i bur, skaff deg bur og dekk det til med ett teppe

Skrevet

Løs bak. Får ikke tak i noe bur som passer den bilen (liten combi).

Du får garantert et bur som passer. Jeg har sett bur i de minste trangeste bilene. Man får også laget bur etter mål :)

Og jeg er enig med Belgerpia her :)

Skrevet
Løs bak. Får ikke tak i noe bur som passer den bilen (liten combi).

Hva slags bil har du? Merke, type og modell?

De burde finnes en ordning som hindrer at han får noe sikte ut av bilen. Har selv en liten bil, og ble fortalt at det ikke gikk å få tak i bur til den, men det fant jeg ganske raskt, og planen er uansett å bestille et spesialdesignet et fra Kela-hundebur :)

Skrevet

Som flere sier, få tak i bur. Om du har baksete så kan du jo sette et plastbur ala VariKennel der og feste med sikkerhetssele + stropper. Ikke det ideelle, men laaaangt tryggere enn løs i baksetet, og du har god mulighet til å dekke utsikten.

Skrevet

Han er ikke i baksetet men i lasterommet. Jeg har gammel 1997 Renault Megane (Kjøpte bilen før jeg fikk hunden og kapitalen tilsier ikke noe umiddelbart bilbytte). Så hunden sitter bare bak i 'lasterommet'.

Men et spesialdesignet bur burde gå an å få laget. Jeg ser man kan få 'skreddersydde' Kela bur. Men et spørsmål i den forbindelse: Blir det ikke fort å bytte ut bjeffing med bilsyke og oppkast om han ikke kan sitte å følge med ut?

Skrevet

Har er ikke baksetet men i lasterommet. Jeg har gammel 1997 Renault Megane (Kjøpte bilen før jeg fikk hunden og kapitalen tilsier ikke noe umiddelbart bilbytte). Så hunden sitter bare bak i 'lasterommet'.

Utifra hva jeg kan se, er din bil ganske lik som min (har en Ford Escort '95 med tre dører). Jeg kan ta bilde av hvordan jeg har det hos meg i løpet av ettermiddagen og vise deg. Det er da beregnet for en voksen kleiner münsterländer som er 53cm høy og veier ca. 20kg.

Men et spesialdesignet bur burde gå an å få laget. Jeg ser man kan få 'skreddersydde' Kela bur. Met et spørsmål i den forbindelse: Blir det ikke fort å bytte ut bjeffing med bilsyke og oppkast om han ikke kan sitte å følge med ut?

Valpen min er i bur uten mulighet for å se ut, og han blir ikke bilsyk eller kaster opp, men klart er noen hunder mer utsatt for det, sånn som med mennesker. Men det finnes både tabletter og forskjellig som man kan bruke.
Skrevet

Utifra hva jeg kan se, er din bil ganske lik som min (har en Ford Escort '95 med tre dører). Jeg kan ta bilde av hvordan jeg har det hos meg i løpet av ettermiddagen og vise deg. Det er da beregnet for en voksen kleiner münsterländer som er 53cm høy og veier ca. 20kg.

I omfang så er jo de hundene ganske like så om du legger ut et bilde av hvordan du har gjort det så er det kjempefint. Jef ser også at prisen for et 'skreddersydd' Tela bur ikke er avskrekkende.

Valpen min er i bur uten mulighet for å se ut, og han blir ikke bilsyk eller kaster opp, men klart er noen hunder mer utsatt for det, sånn som med mennesker. Men det finnes både tabletter og forskjellig som man kan bruke.

Hovedpoenget er å få bukt med bjeffingen så får vi løse evt andre problemer om de dukker opp.

Skrevet

Da er bildene tatt og jeg bare slenger ut alle sammen, tatt fra litt forskjellige vinkler :)

Tusen takk! Jeg får se hva jeg får til :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...