Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagens skryteprat!


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Skrevet

Bra tiltak, for jeg og Linux har en periode hvor samarbeidet er så som så og ting går litt på tverke hele tiden, så nå skal jeg prøve å tenke positivt;

Sånn generelt er Linux kjempesmart, GØY å trene med, tar ting fort og VIL jobbe (bare ikke alltid med det jeg vil vi skal jobbe med;). Han ELSKER familien sin, og vil gjerne kose:) Han har en perfekt størrelse, perfekt pels (bare ikke når den faller av) og er bare plutselig helt automatisk ren igjen ca en time etter en skikkelig søletur. Veldig vedlikeholdsfri der altså. Han elsker å vise seg frem, og er en ordentlig kjekking.

Sånn spesielt, så har han noen veldig søte ting han gjør:) Som for eksempel noe han har gjort siden han var bitteliten, som han fortsatt gjør selv om det er noe mer ubehagelig nå; Når vi setter oss i speiderstilling, tar han fart kaster seg mot oss, og i luften, krøller seg sammen slik at han lander i en krøll "oppi beina våre" på en måte. Også bruker han forbeina til å holde ting når han leker. ¨Så når andre hunder bruker munnen mest, driver Linux og bokser noe voldsomt:) Også er han fast makulator; ikke av alle tilfeldige ting, men vi har det sånn at når vi legger papir og papp på gulvet, da får han lov til å rive det i stykker. Og det er BARE da han gjør det. Så da tar han det med seg, jobber lenge og vel og nøye med å dele det opp i små biter, og er så stolt etterpå. Helt poengløst, men veldig søtt... Og hvis vi er ute og kjører og vi må inn på en bensinstasjon e.l, så sitter han og ser ut av vinduet, følger oss heeeelt inn på bensinstasjonen, og uansett hvor lenge vi er borte, stirrer han på det stedet han så oss sist. Så når vi kommer ut igjen, så ser vi et kooikerhode med stooore øyne og ørene så høyt han kan, i vinduet på bilen. Og da må man bare le. Nå er dere lei av å lese om Linux, men bare en ting til;

Når vi trener, og det er litt mye som skjer rundt, så kan det av og til være litt vanskelig med kontakten. Ofte sitter han for eksempel i utgangsstilling, og ser og ser, og jeg venter. Også PLUTSELIG så kommer han liksom på hva som var poenget. Og da bare KASTER han hodet rundt, og bare "HEI. skal det SKJE no nå eller? SÅ du det rare borti der eller?". Sånn generelt er han aller søtest når han bare sitter og seeer på verden rundt seg, som om alt er helt nytt, for i en alder av 3 år har han fortsatt av og til den der storøyde valpegreia som de får når de opplever nye ting for første gang...

Se der ja, det ble jo litt. Det var bra. I det siste har jo alt vært teit liksom. Det kan se ut til at treningen i dag kan bli bra allikevel:)

Skrevet

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Kjempebra da! :) Man bli glad når hunden lærer kjapt og er sååå flink^^ Koselig å høre om små gleder i hundeholdet, og ikke bare problemer :D

Gleder meg til jeg får oppleve det! :D

Skrevet

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

Skrevet

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

:hug: Så utrolig godt å høre! :)

Jeg kan jo først og fremst skryte av Tinka, som til tider kan være litt bitchy med andre hunder, hun er bare fantastisk med Yaris. Leker med ham, ligger ved siden av ham når de er "alene" og bryr seg stortsett ikke med å kjefte på ham, med mindre hun er svært opptatt med noe og han kommer og avbryter.

De er bare utrolig lette og ha sammen!

Ellers for Yaris sin del så er han utrolig flink og tilby atferder, og frivillig velge å komme løpende til meg. Per dags dato tilbyr han ca. 5 stk og de er veldig bevisste, så jeg gleder meg bare til han begynner å tilby enda mer :D

Skrevet

Jeg jogger mye med hundene, og Knott kjeder seg veldig lett når hun bare går tur, derfor prøver jeg å legge inn til annet arbeid samtidig. I dag løp hun lineføring med perfekt plassering og kontakt, hun er bare SÅ flink! Derfor fortjener hun litt skryt i dag!

Skrevet

Jeg har lyst til å skryte av bajasen som ser ut som om han endelig har planer om å bli ferdig med fjortissperioden! :)

Er så godt å se han begynner å oppføre seg i bånd igjen, og at han responderer mer og mer på meg også ute i "det er så utolig mye annet som er så gøøøy" - modus.. :wub:

Ser også ut til at han skjønner at ikke alle er glade for bajashilsning.. :innocent:

Han har fortsatt sine øyeblikk, men nå er han hvertfall mulig å korrigere :)

Og så er jeg glad for at jeg har en hannhund som kan bes om å la tispene være i fred (bl.a "gå ned", "avstand" :innocent: ), var veldig redd for å få en tispeidiot.. :whistle:

Godt å få ut litt positivt her også, føler jeg kun skriver når han er umulius og jeg trenger råd.

Skrevet

Balrog har også vært utrolig flink til å gå spor idag! :wub:

For meg er det helt utenomjordisk fantastisk at han faktisk plukker pinnene og syntes det er kjempegøy å finne dem. Og at han har blitt så dyktig bare på et par spor fordi han skjønner hva det handler om. Jeg trodde ikke han skulle lære det i det hele tatt begynnelsen! :whistle:

Ellie har vært flink til å tørre å hilse på fremmede idag. Ikke noe boffboff bare søt forsiktig logring! For et års tiden fikk hun angst av sånne settinger.

Skrevet

Mira har begynnt å makulere papp og div ting som kan makuleres i det siste når hun er hjemme alene, vi har stått på å trent på å få henne til å slutte å idag var hun alene i 5 timer uten å røre noe, hun møtte meg gjespende og strekkende i gangen. Hun har ligget og sovet i sengen sin. :wub: Da ble jeg glad da.. Flinke voffsen. :D

Skrevet

Bell har lært seg å vinke hadet i dag :lol: Og hun er blitt flinkere når vi kommer hjem med å ikke hoppe opp på oss. Fortsatt veldig glad og ivrig, men hun prøver i hvert fall å sitte fint :ahappy:

Skrevet

Det er ikke noe lydighet, det er ikke noe øvelser eller triks av noe slag men jeg er bare så fornøyd med dem som familie hunder. Jeg er så fornøyd med hvordan de er med "lillesøsteren" sin, og jeg er så fornøyd med å ha hunder som ikke stikker av, og som trives i selskap med oss. De finner på ting (Som da Lyra idag hadde dratt ut en skjorte som var mannen sin, og drasset den etter seg for å så dra den opp i sofaen med seg og så legge seg til å sove!) og er store personligheter (eller hundligheter som er det politisk korrekte å si her på sonen..) og jeg er så utrolig glad for måten de hjelper meg igjennom dagen på.

Jeg kan virkelig ikke se for meg en hverdag uten dem :wub:

Skrevet

Jeg skryter uhemma av jentene mine i enhver sammenheng, fordi de rett og slett er verdens kuleste, rareste og morsomste hunder. Imouto har fått lov til å begynne å sove i senga mi igjen, og på mandag (etter å ha vært på overnattingsbesøk hos familien min hele helga), vekka hun meg ved å åle seg inntil meg, legge seg med hodet tett inntil mitt, og sukke tungt og lykkelig fordi hun var så fredfull. :wub: Det gikk fort over da, for da jeg sovna igjen beit hun meg lett i tåa fordi jeg var så kjedelig, og da jeg satte meg litt opp, paff og søvndrukken, og sa at det ikke var lov å bite mamsen i tåa, logra hun vilt, så på meg med hodet i flatdekk og "sa" at joda, det er det visst! :lol: Aiko tok ansvar for morgenroen, og la Imouto ned, og holdt rundt rompa hennes mens de begge sova igjen. Guri malla, de er virkelig mine livs lys... :wub:

Skrevet

Ahh Sandra! Den kjenner jeg til, det er så utrolig koselig å sove med disse vakre dyrene! Inatt la Yaris seg som en ball midt på ryggen min (jeg sover på magen) og ellers åler han seg inntil sidene mine, noe Tinka også pleier å gjøre. Våknet også av at Tinka hadde stjålet hodeputen min og var bare såå skjønn.

Hørtes kanskje ut som om jeg sover dårlig, men jeg våkner virkelig uthvilt og i godt humør!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...