Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagens skryteprat!


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Skrevet

Bra tiltak, for jeg og Linux har en periode hvor samarbeidet er så som så og ting går litt på tverke hele tiden, så nå skal jeg prøve å tenke positivt;

Sånn generelt er Linux kjempesmart, GØY å trene med, tar ting fort og VIL jobbe (bare ikke alltid med det jeg vil vi skal jobbe med;). Han ELSKER familien sin, og vil gjerne kose:) Han har en perfekt størrelse, perfekt pels (bare ikke når den faller av) og er bare plutselig helt automatisk ren igjen ca en time etter en skikkelig søletur. Veldig vedlikeholdsfri der altså. Han elsker å vise seg frem, og er en ordentlig kjekking.

Sånn spesielt, så har han noen veldig søte ting han gjør:) Som for eksempel noe han har gjort siden han var bitteliten, som han fortsatt gjør selv om det er noe mer ubehagelig nå; Når vi setter oss i speiderstilling, tar han fart kaster seg mot oss, og i luften, krøller seg sammen slik at han lander i en krøll "oppi beina våre" på en måte. Også bruker han forbeina til å holde ting når han leker. ¨Så når andre hunder bruker munnen mest, driver Linux og bokser noe voldsomt:) Også er han fast makulator; ikke av alle tilfeldige ting, men vi har det sånn at når vi legger papir og papp på gulvet, da får han lov til å rive det i stykker. Og det er BARE da han gjør det. Så da tar han det med seg, jobber lenge og vel og nøye med å dele det opp i små biter, og er så stolt etterpå. Helt poengløst, men veldig søtt... Og hvis vi er ute og kjører og vi må inn på en bensinstasjon e.l, så sitter han og ser ut av vinduet, følger oss heeeelt inn på bensinstasjonen, og uansett hvor lenge vi er borte, stirrer han på det stedet han så oss sist. Så når vi kommer ut igjen, så ser vi et kooikerhode med stooore øyne og ørene så høyt han kan, i vinduet på bilen. Og da må man bare le. Nå er dere lei av å lese om Linux, men bare en ting til;

Når vi trener, og det er litt mye som skjer rundt, så kan det av og til være litt vanskelig med kontakten. Ofte sitter han for eksempel i utgangsstilling, og ser og ser, og jeg venter. Også PLUTSELIG så kommer han liksom på hva som var poenget. Og da bare KASTER han hodet rundt, og bare "HEI. skal det SKJE no nå eller? SÅ du det rare borti der eller?". Sånn generelt er han aller søtest når han bare sitter og seeer på verden rundt seg, som om alt er helt nytt, for i en alder av 3 år har han fortsatt av og til den der storøyde valpegreia som de får når de opplever nye ting for første gang...

Se der ja, det ble jo litt. Det var bra. I det siste har jo alt vært teit liksom. Det kan se ut til at treningen i dag kan bli bra allikevel:)

Skrevet

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Kjempebra da! :) Man bli glad når hunden lærer kjapt og er sååå flink^^ Koselig å høre om små gleder i hundeholdet, og ikke bare problemer :D

Gleder meg til jeg får oppleve det! :D

Skrevet

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

Skrevet

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

:hug: Så utrolig godt å høre! :)

Jeg kan jo først og fremst skryte av Tinka, som til tider kan være litt bitchy med andre hunder, hun er bare fantastisk med Yaris. Leker med ham, ligger ved siden av ham når de er "alene" og bryr seg stortsett ikke med å kjefte på ham, med mindre hun er svært opptatt med noe og han kommer og avbryter.

De er bare utrolig lette og ha sammen!

Ellers for Yaris sin del så er han utrolig flink og tilby atferder, og frivillig velge å komme løpende til meg. Per dags dato tilbyr han ca. 5 stk og de er veldig bevisste, så jeg gleder meg bare til han begynner å tilby enda mer :D

Skrevet

Jeg jogger mye med hundene, og Knott kjeder seg veldig lett når hun bare går tur, derfor prøver jeg å legge inn til annet arbeid samtidig. I dag løp hun lineføring med perfekt plassering og kontakt, hun er bare SÅ flink! Derfor fortjener hun litt skryt i dag!

Skrevet

Jeg har lyst til å skryte av bajasen som ser ut som om han endelig har planer om å bli ferdig med fjortissperioden! :)

Er så godt å se han begynner å oppføre seg i bånd igjen, og at han responderer mer og mer på meg også ute i "det er så utolig mye annet som er så gøøøy" - modus.. :wub:

Ser også ut til at han skjønner at ikke alle er glade for bajashilsning.. :innocent:

Han har fortsatt sine øyeblikk, men nå er han hvertfall mulig å korrigere :)

Og så er jeg glad for at jeg har en hannhund som kan bes om å la tispene være i fred (bl.a "gå ned", "avstand" :innocent: ), var veldig redd for å få en tispeidiot.. :whistle:

Godt å få ut litt positivt her også, føler jeg kun skriver når han er umulius og jeg trenger råd.

Skrevet

Balrog har også vært utrolig flink til å gå spor idag! :wub:

For meg er det helt utenomjordisk fantastisk at han faktisk plukker pinnene og syntes det er kjempegøy å finne dem. Og at han har blitt så dyktig bare på et par spor fordi han skjønner hva det handler om. Jeg trodde ikke han skulle lære det i det hele tatt begynnelsen! :whistle:

Ellie har vært flink til å tørre å hilse på fremmede idag. Ikke noe boffboff bare søt forsiktig logring! For et års tiden fikk hun angst av sånne settinger.

Skrevet

Mira har begynnt å makulere papp og div ting som kan makuleres i det siste når hun er hjemme alene, vi har stått på å trent på å få henne til å slutte å idag var hun alene i 5 timer uten å røre noe, hun møtte meg gjespende og strekkende i gangen. Hun har ligget og sovet i sengen sin. :wub: Da ble jeg glad da.. Flinke voffsen. :D

Skrevet

Bell har lært seg å vinke hadet i dag :lol: Og hun er blitt flinkere når vi kommer hjem med å ikke hoppe opp på oss. Fortsatt veldig glad og ivrig, men hun prøver i hvert fall å sitte fint :ahappy:

Skrevet

Det er ikke noe lydighet, det er ikke noe øvelser eller triks av noe slag men jeg er bare så fornøyd med dem som familie hunder. Jeg er så fornøyd med hvordan de er med "lillesøsteren" sin, og jeg er så fornøyd med å ha hunder som ikke stikker av, og som trives i selskap med oss. De finner på ting (Som da Lyra idag hadde dratt ut en skjorte som var mannen sin, og drasset den etter seg for å så dra den opp i sofaen med seg og så legge seg til å sove!) og er store personligheter (eller hundligheter som er det politisk korrekte å si her på sonen..) og jeg er så utrolig glad for måten de hjelper meg igjennom dagen på.

Jeg kan virkelig ikke se for meg en hverdag uten dem :wub:

Skrevet

Jeg skryter uhemma av jentene mine i enhver sammenheng, fordi de rett og slett er verdens kuleste, rareste og morsomste hunder. Imouto har fått lov til å begynne å sove i senga mi igjen, og på mandag (etter å ha vært på overnattingsbesøk hos familien min hele helga), vekka hun meg ved å åle seg inntil meg, legge seg med hodet tett inntil mitt, og sukke tungt og lykkelig fordi hun var så fredfull. :wub: Det gikk fort over da, for da jeg sovna igjen beit hun meg lett i tåa fordi jeg var så kjedelig, og da jeg satte meg litt opp, paff og søvndrukken, og sa at det ikke var lov å bite mamsen i tåa, logra hun vilt, så på meg med hodet i flatdekk og "sa" at joda, det er det visst! :lol: Aiko tok ansvar for morgenroen, og la Imouto ned, og holdt rundt rompa hennes mens de begge sova igjen. Guri malla, de er virkelig mine livs lys... :wub:

Skrevet

Ahh Sandra! Den kjenner jeg til, det er så utrolig koselig å sove med disse vakre dyrene! Inatt la Yaris seg som en ball midt på ryggen min (jeg sover på magen) og ellers åler han seg inntil sidene mine, noe Tinka også pleier å gjøre. Våknet også av at Tinka hadde stjålet hodeputen min og var bare såå skjønn.

Hørtes kanskje ut som om jeg sover dårlig, men jeg våkner virkelig uthvilt og i godt humør!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...