Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagens skryteprat!


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Skrevet

Bra tiltak, for jeg og Linux har en periode hvor samarbeidet er så som så og ting går litt på tverke hele tiden, så nå skal jeg prøve å tenke positivt;

Sånn generelt er Linux kjempesmart, GØY å trene med, tar ting fort og VIL jobbe (bare ikke alltid med det jeg vil vi skal jobbe med;). Han ELSKER familien sin, og vil gjerne kose:) Han har en perfekt størrelse, perfekt pels (bare ikke når den faller av) og er bare plutselig helt automatisk ren igjen ca en time etter en skikkelig søletur. Veldig vedlikeholdsfri der altså. Han elsker å vise seg frem, og er en ordentlig kjekking.

Sånn spesielt, så har han noen veldig søte ting han gjør:) Som for eksempel noe han har gjort siden han var bitteliten, som han fortsatt gjør selv om det er noe mer ubehagelig nå; Når vi setter oss i speiderstilling, tar han fart kaster seg mot oss, og i luften, krøller seg sammen slik at han lander i en krøll "oppi beina våre" på en måte. Også bruker han forbeina til å holde ting når han leker. ¨Så når andre hunder bruker munnen mest, driver Linux og bokser noe voldsomt:) Også er han fast makulator; ikke av alle tilfeldige ting, men vi har det sånn at når vi legger papir og papp på gulvet, da får han lov til å rive det i stykker. Og det er BARE da han gjør det. Så da tar han det med seg, jobber lenge og vel og nøye med å dele det opp i små biter, og er så stolt etterpå. Helt poengløst, men veldig søtt... Og hvis vi er ute og kjører og vi må inn på en bensinstasjon e.l, så sitter han og ser ut av vinduet, følger oss heeeelt inn på bensinstasjonen, og uansett hvor lenge vi er borte, stirrer han på det stedet han så oss sist. Så når vi kommer ut igjen, så ser vi et kooikerhode med stooore øyne og ørene så høyt han kan, i vinduet på bilen. Og da må man bare le. Nå er dere lei av å lese om Linux, men bare en ting til;

Når vi trener, og det er litt mye som skjer rundt, så kan det av og til være litt vanskelig med kontakten. Ofte sitter han for eksempel i utgangsstilling, og ser og ser, og jeg venter. Også PLUTSELIG så kommer han liksom på hva som var poenget. Og da bare KASTER han hodet rundt, og bare "HEI. skal det SKJE no nå eller? SÅ du det rare borti der eller?". Sånn generelt er han aller søtest når han bare sitter og seeer på verden rundt seg, som om alt er helt nytt, for i en alder av 3 år har han fortsatt av og til den der storøyde valpegreia som de får når de opplever nye ting for første gang...

Se der ja, det ble jo litt. Det var bra. I det siste har jo alt vært teit liksom. Det kan se ut til at treningen i dag kan bli bra allikevel:)

Skrevet

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Kjempebra da! :) Man bli glad når hunden lærer kjapt og er sååå flink^^ Koselig å høre om små gleder i hundeholdet, og ikke bare problemer :D

Gleder meg til jeg får oppleve det! :D

Skrevet

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

Skrevet

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

:hug: Så utrolig godt å høre! :)

Jeg kan jo først og fremst skryte av Tinka, som til tider kan være litt bitchy med andre hunder, hun er bare fantastisk med Yaris. Leker med ham, ligger ved siden av ham når de er "alene" og bryr seg stortsett ikke med å kjefte på ham, med mindre hun er svært opptatt med noe og han kommer og avbryter.

De er bare utrolig lette og ha sammen!

Ellers for Yaris sin del så er han utrolig flink og tilby atferder, og frivillig velge å komme løpende til meg. Per dags dato tilbyr han ca. 5 stk og de er veldig bevisste, så jeg gleder meg bare til han begynner å tilby enda mer :D

Skrevet

Jeg jogger mye med hundene, og Knott kjeder seg veldig lett når hun bare går tur, derfor prøver jeg å legge inn til annet arbeid samtidig. I dag løp hun lineføring med perfekt plassering og kontakt, hun er bare SÅ flink! Derfor fortjener hun litt skryt i dag!

Skrevet

Jeg har lyst til å skryte av bajasen som ser ut som om han endelig har planer om å bli ferdig med fjortissperioden! :)

Er så godt å se han begynner å oppføre seg i bånd igjen, og at han responderer mer og mer på meg også ute i "det er så utolig mye annet som er så gøøøy" - modus.. :wub:

Ser også ut til at han skjønner at ikke alle er glade for bajashilsning.. :innocent:

Han har fortsatt sine øyeblikk, men nå er han hvertfall mulig å korrigere :)

Og så er jeg glad for at jeg har en hannhund som kan bes om å la tispene være i fred (bl.a "gå ned", "avstand" :innocent: ), var veldig redd for å få en tispeidiot.. :whistle:

Godt å få ut litt positivt her også, føler jeg kun skriver når han er umulius og jeg trenger råd.

Skrevet

Balrog har også vært utrolig flink til å gå spor idag! :wub:

For meg er det helt utenomjordisk fantastisk at han faktisk plukker pinnene og syntes det er kjempegøy å finne dem. Og at han har blitt så dyktig bare på et par spor fordi han skjønner hva det handler om. Jeg trodde ikke han skulle lære det i det hele tatt begynnelsen! :whistle:

Ellie har vært flink til å tørre å hilse på fremmede idag. Ikke noe boffboff bare søt forsiktig logring! For et års tiden fikk hun angst av sånne settinger.

Skrevet

Mira har begynnt å makulere papp og div ting som kan makuleres i det siste når hun er hjemme alene, vi har stått på å trent på å få henne til å slutte å idag var hun alene i 5 timer uten å røre noe, hun møtte meg gjespende og strekkende i gangen. Hun har ligget og sovet i sengen sin. :wub: Da ble jeg glad da.. Flinke voffsen. :D

Skrevet

Bell har lært seg å vinke hadet i dag :lol: Og hun er blitt flinkere når vi kommer hjem med å ikke hoppe opp på oss. Fortsatt veldig glad og ivrig, men hun prøver i hvert fall å sitte fint :ahappy:

Skrevet

Det er ikke noe lydighet, det er ikke noe øvelser eller triks av noe slag men jeg er bare så fornøyd med dem som familie hunder. Jeg er så fornøyd med hvordan de er med "lillesøsteren" sin, og jeg er så fornøyd med å ha hunder som ikke stikker av, og som trives i selskap med oss. De finner på ting (Som da Lyra idag hadde dratt ut en skjorte som var mannen sin, og drasset den etter seg for å så dra den opp i sofaen med seg og så legge seg til å sove!) og er store personligheter (eller hundligheter som er det politisk korrekte å si her på sonen..) og jeg er så utrolig glad for måten de hjelper meg igjennom dagen på.

Jeg kan virkelig ikke se for meg en hverdag uten dem :wub:

Skrevet

Jeg skryter uhemma av jentene mine i enhver sammenheng, fordi de rett og slett er verdens kuleste, rareste og morsomste hunder. Imouto har fått lov til å begynne å sove i senga mi igjen, og på mandag (etter å ha vært på overnattingsbesøk hos familien min hele helga), vekka hun meg ved å åle seg inntil meg, legge seg med hodet tett inntil mitt, og sukke tungt og lykkelig fordi hun var så fredfull. :wub: Det gikk fort over da, for da jeg sovna igjen beit hun meg lett i tåa fordi jeg var så kjedelig, og da jeg satte meg litt opp, paff og søvndrukken, og sa at det ikke var lov å bite mamsen i tåa, logra hun vilt, så på meg med hodet i flatdekk og "sa" at joda, det er det visst! :lol: Aiko tok ansvar for morgenroen, og la Imouto ned, og holdt rundt rompa hennes mens de begge sova igjen. Guri malla, de er virkelig mine livs lys... :wub:

Skrevet

Ahh Sandra! Den kjenner jeg til, det er så utrolig koselig å sove med disse vakre dyrene! Inatt la Yaris seg som en ball midt på ryggen min (jeg sover på magen) og ellers åler han seg inntil sidene mine, noe Tinka også pleier å gjøre. Våknet også av at Tinka hadde stjålet hodeputen min og var bare såå skjønn.

Hørtes kanskje ut som om jeg sover dårlig, men jeg våkner virkelig uthvilt og i godt humør!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...