Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagens skryteprat!


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Skrevet

Bra tiltak, for jeg og Linux har en periode hvor samarbeidet er så som så og ting går litt på tverke hele tiden, så nå skal jeg prøve å tenke positivt;

Sånn generelt er Linux kjempesmart, GØY å trene med, tar ting fort og VIL jobbe (bare ikke alltid med det jeg vil vi skal jobbe med;). Han ELSKER familien sin, og vil gjerne kose:) Han har en perfekt størrelse, perfekt pels (bare ikke når den faller av) og er bare plutselig helt automatisk ren igjen ca en time etter en skikkelig søletur. Veldig vedlikeholdsfri der altså. Han elsker å vise seg frem, og er en ordentlig kjekking.

Sånn spesielt, så har han noen veldig søte ting han gjør:) Som for eksempel noe han har gjort siden han var bitteliten, som han fortsatt gjør selv om det er noe mer ubehagelig nå; Når vi setter oss i speiderstilling, tar han fart kaster seg mot oss, og i luften, krøller seg sammen slik at han lander i en krøll "oppi beina våre" på en måte. Også bruker han forbeina til å holde ting når han leker. ¨Så når andre hunder bruker munnen mest, driver Linux og bokser noe voldsomt:) Også er han fast makulator; ikke av alle tilfeldige ting, men vi har det sånn at når vi legger papir og papp på gulvet, da får han lov til å rive det i stykker. Og det er BARE da han gjør det. Så da tar han det med seg, jobber lenge og vel og nøye med å dele det opp i små biter, og er så stolt etterpå. Helt poengløst, men veldig søtt... Og hvis vi er ute og kjører og vi må inn på en bensinstasjon e.l, så sitter han og ser ut av vinduet, følger oss heeeelt inn på bensinstasjonen, og uansett hvor lenge vi er borte, stirrer han på det stedet han så oss sist. Så når vi kommer ut igjen, så ser vi et kooikerhode med stooore øyne og ørene så høyt han kan, i vinduet på bilen. Og da må man bare le. Nå er dere lei av å lese om Linux, men bare en ting til;

Når vi trener, og det er litt mye som skjer rundt, så kan det av og til være litt vanskelig med kontakten. Ofte sitter han for eksempel i utgangsstilling, og ser og ser, og jeg venter. Også PLUTSELIG så kommer han liksom på hva som var poenget. Og da bare KASTER han hodet rundt, og bare "HEI. skal det SKJE no nå eller? SÅ du det rare borti der eller?". Sånn generelt er han aller søtest når han bare sitter og seeer på verden rundt seg, som om alt er helt nytt, for i en alder av 3 år har han fortsatt av og til den der storøyde valpegreia som de får når de opplever nye ting for første gang...

Se der ja, det ble jo litt. Det var bra. I det siste har jo alt vært teit liksom. Det kan se ut til at treningen i dag kan bli bra allikevel:)

Skrevet

Man hører jo gjerne mest om problemene som dukker opp i hundeholdet til folk, så da tenkte jeg å lage en tråd der vi kun deler positive lysglimt som voffsen har prestert med hverandre! :)

Jeg kan jo begynne. Valpen min er 10½ uke, ikke gamle jenta. Istad skulle jeg gi noen godbiter, og hun satte seg automatisk på første godbit. Jeg pleier alltid å si "sitt" før jeg gir henne matskålen hennes på gulvet ved måltidene (hadde lært henne sitt med klikkermetoden først da så klart), så hun har lært at for å få mat, så må man sette seg pent først.

Da jeg holdt frem godbit nr to, ble hun bare sittende urørlig og så på den, så på meg og så på godbiten igjen. "Hvorfor tar hun den ikke?" undret jeg overrasket. Så kom jeg plutselig på noe. Ved måltidene sier jeg alltid "værsågod" når hun kan komme bort og begynne og spise, uten jeg egentlig har lært henne hva værsågod betyr. Bare har sagt det liksom. Så at det hadde noen betydning eller virkning, ante jeg ingenting om.

Nå nettopp holdt jeg altså en godbit nr to fremfor henne og hun ikke rørte seg for å ta den men ble sittende. Da kom jeg til å tenke på måltidene, så da sa jeg "værsågod!" med godbiten på samme plass. Da spratt hun opp, gikk de to skrittene bort til meg og tok godbiten :wub: Bare 10½ uke og allerede såååå flink syns jeg da! ;)

Kjempebra da! :) Man bli glad når hunden lærer kjapt og er sååå flink^^ Koselig å høre om små gleder i hundeholdet, og ikke bare problemer :D

Gleder meg til jeg får oppleve det! :D

Skrevet

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

Skrevet

Jeg å! I over ett år nå har jeg angret kjøpet av Asti, han har liksom ikke vært brukanes til noenting og har bare virret rundt i sin egen verden og vært en så a-typisk schäfer som man ikke ønsker seg. På fredag skulle vi trene spor og han skulle få lov til å prøve, men jeg hadde ikke rare håpet om det gikk bra. Jaggu! Han går spor, og han har funnet sin hylle her i verden. Dette kan han og dette gjør han med glans. Litt sakte, men det kommer seg, han jobber utrolig godt i sporet og er veldig konsentrert :wub: Det samme i dag, han jobbet utrolig godt, til tross for at jeg kløna det skikkelig til for han første gang, men andre gang var det noen andre som la ut sporet hans og da dere, da gikk han veldig bra igjen. Det var såpass godt å se at han var i stand til noe, så tårene rant litt på fredag :icon_redface:

:hug: Så utrolig godt å høre! :)

Jeg kan jo først og fremst skryte av Tinka, som til tider kan være litt bitchy med andre hunder, hun er bare fantastisk med Yaris. Leker med ham, ligger ved siden av ham når de er "alene" og bryr seg stortsett ikke med å kjefte på ham, med mindre hun er svært opptatt med noe og han kommer og avbryter.

De er bare utrolig lette og ha sammen!

Ellers for Yaris sin del så er han utrolig flink og tilby atferder, og frivillig velge å komme løpende til meg. Per dags dato tilbyr han ca. 5 stk og de er veldig bevisste, så jeg gleder meg bare til han begynner å tilby enda mer :D

Skrevet

Jeg jogger mye med hundene, og Knott kjeder seg veldig lett når hun bare går tur, derfor prøver jeg å legge inn til annet arbeid samtidig. I dag løp hun lineføring med perfekt plassering og kontakt, hun er bare SÅ flink! Derfor fortjener hun litt skryt i dag!

Skrevet

Jeg har lyst til å skryte av bajasen som ser ut som om han endelig har planer om å bli ferdig med fjortissperioden! :)

Er så godt å se han begynner å oppføre seg i bånd igjen, og at han responderer mer og mer på meg også ute i "det er så utolig mye annet som er så gøøøy" - modus.. :wub:

Ser også ut til at han skjønner at ikke alle er glade for bajashilsning.. :innocent:

Han har fortsatt sine øyeblikk, men nå er han hvertfall mulig å korrigere :)

Og så er jeg glad for at jeg har en hannhund som kan bes om å la tispene være i fred (bl.a "gå ned", "avstand" :innocent: ), var veldig redd for å få en tispeidiot.. :whistle:

Godt å få ut litt positivt her også, føler jeg kun skriver når han er umulius og jeg trenger råd.

Skrevet

Balrog har også vært utrolig flink til å gå spor idag! :wub:

For meg er det helt utenomjordisk fantastisk at han faktisk plukker pinnene og syntes det er kjempegøy å finne dem. Og at han har blitt så dyktig bare på et par spor fordi han skjønner hva det handler om. Jeg trodde ikke han skulle lære det i det hele tatt begynnelsen! :whistle:

Ellie har vært flink til å tørre å hilse på fremmede idag. Ikke noe boffboff bare søt forsiktig logring! For et års tiden fikk hun angst av sånne settinger.

Skrevet

Mira har begynnt å makulere papp og div ting som kan makuleres i det siste når hun er hjemme alene, vi har stått på å trent på å få henne til å slutte å idag var hun alene i 5 timer uten å røre noe, hun møtte meg gjespende og strekkende i gangen. Hun har ligget og sovet i sengen sin. :wub: Da ble jeg glad da.. Flinke voffsen. :D

Skrevet

Bell har lært seg å vinke hadet i dag :lol: Og hun er blitt flinkere når vi kommer hjem med å ikke hoppe opp på oss. Fortsatt veldig glad og ivrig, men hun prøver i hvert fall å sitte fint :ahappy:

Skrevet

Det er ikke noe lydighet, det er ikke noe øvelser eller triks av noe slag men jeg er bare så fornøyd med dem som familie hunder. Jeg er så fornøyd med hvordan de er med "lillesøsteren" sin, og jeg er så fornøyd med å ha hunder som ikke stikker av, og som trives i selskap med oss. De finner på ting (Som da Lyra idag hadde dratt ut en skjorte som var mannen sin, og drasset den etter seg for å så dra den opp i sofaen med seg og så legge seg til å sove!) og er store personligheter (eller hundligheter som er det politisk korrekte å si her på sonen..) og jeg er så utrolig glad for måten de hjelper meg igjennom dagen på.

Jeg kan virkelig ikke se for meg en hverdag uten dem :wub:

Skrevet

Jeg skryter uhemma av jentene mine i enhver sammenheng, fordi de rett og slett er verdens kuleste, rareste og morsomste hunder. Imouto har fått lov til å begynne å sove i senga mi igjen, og på mandag (etter å ha vært på overnattingsbesøk hos familien min hele helga), vekka hun meg ved å åle seg inntil meg, legge seg med hodet tett inntil mitt, og sukke tungt og lykkelig fordi hun var så fredfull. :wub: Det gikk fort over da, for da jeg sovna igjen beit hun meg lett i tåa fordi jeg var så kjedelig, og da jeg satte meg litt opp, paff og søvndrukken, og sa at det ikke var lov å bite mamsen i tåa, logra hun vilt, så på meg med hodet i flatdekk og "sa" at joda, det er det visst! :lol: Aiko tok ansvar for morgenroen, og la Imouto ned, og holdt rundt rompa hennes mens de begge sova igjen. Guri malla, de er virkelig mine livs lys... :wub:

Skrevet

Ahh Sandra! Den kjenner jeg til, det er så utrolig koselig å sove med disse vakre dyrene! Inatt la Yaris seg som en ball midt på ryggen min (jeg sover på magen) og ellers åler han seg inntil sidene mine, noe Tinka også pleier å gjøre. Våknet også av at Tinka hadde stjålet hodeputen min og var bare såå skjønn.

Hørtes kanskje ut som om jeg sover dårlig, men jeg våkner virkelig uthvilt og i godt humør!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...