Gå til innhold
Hundesonen.no

Lufter tanker omhva som er best for vovva!


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Til uka skal jeg på skytekurs, og helgen etter det skal jeg og en gjeng på kano/lavotur. Det er tre hunder som skal være med på tur, og min skal selvsdagt også være med :)

mens vi er på skytekurs skal vi bo på motell, og det er fikset sånn at vi kan ta med hundene. Saken er bare den at min hund er usikker på nye steder, og liker ikke å være alene.

Jeg har snakket med kurslederen, og det er greit for han at vofsen blir med på kurs, og ligger enten bundet ved oss, eller i bilen litt unna.

Jeg driver å heller for og imot hva som er best for vovva. Være igjen på hotellet, eller være med på skytebanen. Det vil jo smelle en del der tenker jeg..

Personlig så heller jeg imot å ha henne i bilen, for hun er ikke skuddredd tror jeg. Hun reagerer hvertfall ikke på nyttårsaften, eller andre høye lyder.

Men hva tenker dere? Er det bedre å ligge litt stressa på hotellet sammen med en annen hund, eller å være i bilen med litt bråk?

Skrevet

Jeg ville tatt med en slik hund i bilen, parkert et greit stykke unna, og gått og sett til henne flere ganger. Hvis hun hadde virket påkjent av skuddene, ville jeg sendt henne på motell.

Skrevet

Vet du om hun er skuddredd? Hvis hun ellers er relativt trygg i bilen, så ville jeg tatt henne med. God skuddtrening! Hvis hun blir like stresset der så er det nok like greit å stresse i rolige omgivelser på hotellet.

Skrevet

Vet du om hun er skuddredd? Hvis hun ellers er relativt trygg i bilen, så ville jeg tatt henne med. God skuddtrening! Hvis hun blir like stresset der så er det nok like greit å stresse i rolige omgivelser på hotellet.

Jeg har aldri testet henne direkte med skudd, men hun har aldri reagert på høye lyder og smell i andre settinger, så tror ikke hun er det.

Jeg også heller mot å ha henne i bilen, og ha mulighet til å se etter henne. Hun synes ikke bilen er dritkul, men har ikke problemer med å ligge der. Hvertfall ikke om jeg er innom med jevne mellomrom og ser til henne og lufter henne.

Så ender nok opp med bilen jah.. :P

Skrevet

Så lenge det ikke blir steiksol så kan du jo ha henne med. Vet ikke hvordan parkeringsmuligheten er eller om det er no tak eller bygninger du kan parkere ved?

Skrevet

Så lenge det ikke blir steiksol så kan du jo ha henne med. Vet ikke hvordan parkeringsmuligheten er eller om det er no tak eller bygninger du kan parkere ved?

Skytebanen ligger litt inni skogen, så satser på å finne et sted med skygge. jeg har også mulighet til å gå oppom og sjekke henne ganske ofte. Og om hun ikke reagerer noe på skuddene tenkte jeg og la bagasjeluka stå åpen.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...