Kastrering eller ikke?

[simira]

Som flere her har fått med seg, så var Odin rimelig håpløs en periode i høst. Han har slitt med fryktaggresjon og utagering mot andre hunder i flere år, men i høst var han også umulig å få kontakt med i det hele tatt, hverken på tur eller trening, noe som er relativt nytt med ham (ihvertfall over tid, han har hatt kortere perioder hvor han har vært treningslei eller andre omstendigheter påvirker).

http://hundesonen.no/forum/topic/53630-aa-leve-med-en-hundeaggressiv-hund

http://hundesonen.no/forum/topic/53629-veterincrundersoekelse-i-forbindelse-med-adferdsproblemer

Selv har jeg ikke trodd problemene har vært hormonrelatert, men etter veterinærundersøkelse og litt annen evaluering og hjelp, så bestemte jeg meg for å prøve chip-kastrering. Den skulle virke etter 3-5 uker, og vare i et halvt års tid. Vi merket ingenting i et par mnd, før Odin plutselig en dag, da etter nærmere 8 uker, var helt seg selv igjen. Han direkte tagg om å trene, og gikk som en drøm på tur, uten å trekke, og med et halvt øre på meg til enhver tid.

http://hundesonen.no/forum/topic/53947-jeg-har-faatt-tilbake-hunden-min

Noen av dere har sett oss på trening før og etter, og sett forskjellen. Vi har vært på noen sonentreninger, samt trent rallylydighet jevnt siden februar. Odin har gått relativt bra, helt til den siste måneden. Nå har han dabbet sakte av. Øvelser han kan godt fra før forsvinner. Han er halvt døv, og går fot i maks 2 meter før han skjener ut til siden og begynner å snuse. Adferden er veldig lik sånn han var tidligere i høst. Først tenkte jeg at han ikke likte treningsstedet, for rallytreningene var på et område som ble ganske trangt for alle hundene, og at han var ukomfortabel med det. Men etter å ha trent med ham på åpnere plasser, og med bare ham og Kovu, så er det samme adferden. Jeg kan senke kriterier og øke belønningsfrekvens og -kvalitet, men helheten og engasjementet hans i treningen blir ikke noe bedre. Jeg har også tenkt treningslei og at han demper meg fordi jeg krever for mye (det gjorde jeg i høst også, og avskrev det etter en drøy måneds treningsfri), men tror ikke egentlig det er tilfelle. Han er bare ikke til stede virker det som, og adferden er til dels synlig på tur også.

Nå er det 6 mnd siden chippen ble satt inn, og virkningen skal etter sigende begynne å gå ut. Jeg glemte å spørre veterinæren i dag om sammenheng ift. testiklene, men de er fortsatt peanøtt-størrelse.

For meg peker mye mot at en kirurgisk kastrering kan være en permanent løsning på noe som ser ut til å være et varig problem. Jeg kommer til å prøve et par rolige treninger framover, uten krav, bare kos og avslapping. Vi har hatt treningsfri hele påska. Men jeg tror egentlig ikke på at det vil hjelpe, og jeg vil så veldig gjerne ha tilbake treningshunden og kosehunden min! Men langt der inne ligger det også en ganske stor reservasjon mot å kastrere, fordi det ikke lyser mot meg at det faktisk er den eneste og beste løsningen. Jeg er nok litt hjernevasket av anti-kastreringsfolk, men jeg mener også at det er et greit inngrep dersom det gjør hundens liv bedre.

Og hva om jeg tar feil? Jeg har en hund som utagerer og er fryktaggressiv (verre mot hanner enn tisper, men tror likevel det skyldes mer arv og miljø enn hormoner), og jeg er redd for at han skal bli verre, selv om han ikke har blitt det av hverken sprøyte eller chip.

Er det noen som har erfaringer, tanker og meninger? Noen som har vært i samme situasjon, med en utagerende hund, og kastrert?

[Veronica_]

Hei!

Jeg har vært gjennom samme som deg. Fokus var mer opptatt av å ha kontroll på alt som skjedde rundt en å ville trene sammen med meg, han utagerte mot folk å hunder.

Mai 2010 fikk Fokus chip, fikk samme endringen som du nevner. En treningsglad hund, lettere å avlede i situasjoner hvor det tidligere ikke var sjangs i havet. Etter 6 mnd begynte han å fall tilbake til der han var før chipen, ukonsentrert og kontroll freak. Januar tok jeg valget, kirurgisk kastrering å har ikke angret ett sekund!

Har fått tilbake den treningsglade hunden som avledes med godbit, og som nå kan trene på klubben med mange hunder rundt

[simira]

Hei!

Jeg har vært gjennom samme som deg. Fokus var mer opptatt av å ha kontroll på alt som skjedde rundt en å ville trene sammen med meg, han utagerte mot folk å hunder.

Mai 2010 fikk Fokus chip, fikk samme endringen som du nevner. En treningsglad hund, lettere å avlede i situasjoner hvor det tidligere ikke var sjangs i havet. Etter 6 mnd begynte han å fall tilbake til der han var før chipen, ukonsentrert og kontroll freak. Januar tok jeg valget, kirurgisk kastrering å har ikke angret ett sekund!

Har fått tilbake den treningsglade hunden som avledes med godbit, og som nå kan trene på klubben med mange hunder rundt

Takk for svar. Har han "alltid" vært sånn? Hvor gammel var han da du chipet? Hva annet prøvde du?

[Veronica_]

Han var 2år, og har vel "alltid" vært slik.

Vi har vært aktiv i hundeklubben og NRH stort sett hele veien. Ut fra mengden trening jeg la ned følte jeg ikke vi hadde store fremgangen, spesielt når målet var å kunne konkurrere. På trening hvor flere hunder var ute samtidig gikk det stort sett i kontakt trening, alene hadde vi stort sett alle øvelsene så pass inne at vi burde vært start klar. Nettopp pga at chippen skulle være så lik kirurgisk kastrering og at den varte i 6mnd valgte jeg å prøve den. Er ikke for kastrering, føler selv at det kan virke som en "lettvindt løsning" å var veldig skeptisk til at fryktaggresjon kunne bli værre. Heldigvis har det ikke blitt det til nå

[julnil]

Jeg valgte å kastrere vår hund for ett år siden, som også var slik som du beskriver: utagerende mot andre hunder, og umulig å få kontakt med for å avlede. Kunne holde en pølse fremfor snuten uten at han brydde seg; han ville bare ta ansvar for omverden.

Etter at han ble kastrert, så endret han adferd etter en liten stund. Nå kan jeg avlede han, og få suksessfulle turer og treninger.

Jeg er absolutt for kastrering, selv om mange er i mot dette.

min veterinær fortalte meg her om dagen at reglene for kastrering nå var gjort mindre strenge, og det når var lov å kastrere for andre ting enn kun medisinske.

[simira]

Jeg valgte å kastrere vår hund for ett år siden, som også var slik som du beskriver: utagerende mot andre hunder, og umulig å få kontakt med for å avlede. Kunne holde en pølse fremfor snuten uten at han brydde seg; han ville bare ta ansvar for omverden.

Etter at han ble kastrert, så endret han adferd etter en liten stund. Nå kan jeg avlede han, og få suksessfulle turer og treninger.

Jeg er absolutt for kastrering, selv om mange er i mot dette.

min veterinær fortalte meg her om dagen at reglene for kastrering nå var gjort mindre strenge, og det når var lov å kastrere for andre ting enn kun medisinske.

Jeg tror ikke reglene er endret.

Siden jeg er såppas i tvil, dvs. vil helst ikke kastrere uten å være 110% sikker, så vurderer jeg en chip til. Det eneste argumentet mot det er egentlig det økonomiske (andre chipen til 1400kr, og deretter evt. kirurgisk kastrering for 3500). Dersom han blir "fin" igjen da, så er det kort prosess. Hvis ikke er det mer tenking og tvil.

Hvor gammel var din ved kastrering?

[Gjest]

Men kjemisk kastrering og kirurgisk kastrering har ikke den samme virkningen på hunden. Ved kjemisk kastrering tilføres også kvinnelig kjønnshormon progesteron.

Du har kanskje lest denne før? http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-om-hund/Hormonell-paavirkning-av-atferd-Kastrering-av-hund

Hvis kirurgisk kastrering kan hjelpe Odin, syntes jeg du skal kastrere. Men gjør deg obs på dette i tilfelle du ikke visste det.

[simira]

Men kjemisk kastrering og kirurgisk kastrering har ikke den samme virkningen på hunden. Ved kjemisk kastrering tilføres også kvinnelig kjønnshormon progesteron.

Du har kanskje lest denne før? http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-om-hund/Hormonell-paavirkning-av-atferd-Kastrering-av-hund

Hvis kirurgisk kastrering kan hjelpe Odin, syntes jeg du skal kastrere. Men gjør deg obs på dette i tilfelle du ikke visste det.

Kastrering ved bruk av chip er mye nærmere effekten av kirurgisk kastrering enn kjemisk kastrering med sprøyte. Og mindre bivirkninger, så langt forskningen viser.

Jeg har lest artikkelen, og er "enig"/klar over at kastrering ikke alltid løser problemer, og ihvertfall ikke "av seg selv". Nå føler jeg at vi har greit kontroll på det med aggresjonen, men det er håpløst å jobbe med ham, både på trening, tur og i nærheten av andre hunder. Og han har vært bedre etter at vi kastrerte ham kjemisk. Han har ihvertfall på ingen måte vært verre i forhold til andre hunder, noe som beroliger meg litt ift. kirurgisk kastrering.

Gah. Skal til vet. med Kovu for rabiesvaksinen på tirsdag, og diskutere litt da.

[Gjest]

Ok, jeg trodde først det var det samme.

Lykke til! Hadde jo vært fantastisk hvis det kunne hjelpe dere. Men man vet jo aldri helt hva resultatet faktisk blir. Når det gjelder dere så føler jeg ihvertfall at dere har prøvd det meste, og at det er veldig gjennomtenkt isåfall.

[simira]

Ok, jeg trodde først det var det samme.

Lykke til! Hadde jo vært fantastisk hvis det kunne hjelpe dere. Men man vet jo aldri helt hva resultatet faktisk blir. Når det gjelder dere så føler jeg ihvertfall at dere har prøvd det meste, og at det er veldig gjennomtenkt isåfall.

Ja, ingen får påstå at jeg tror kastrering er en enkel løsning på alle våre problemer. Da hadde han vært kastrert for fire år siden.

[trulte]

Vi har en utagerende hund som vi kastrerte etter nesten ett år på kjemisk kastrering. Jeg opplever han som mer usikker etter kastreringen, og ikke noe lettere å "nå inn til" enn før kastreringen.

Hadde ikke valgt det samme om igjen.

[Veronica_]

Vi har en utagerende hund som vi kastrerte etter nesten ett år på kjemisk kastrering. Jeg opplever han som mer usikker etter kastreringen, og ikke noe lettere å "nå inn til" enn før kastreringen.

Hadde ikke valgt det samme om igjen.

var han kjemisk kastrert ved chip eller sprøyter?

[simira]

Vi har en utagerende hund som vi kastrerte etter nesten ett år på kjemisk kastrering. Jeg opplever han som mer usikker etter kastreringen, og ikke noe lettere å "nå inn til" enn før kastreringen.

Hadde ikke valgt det samme om igjen.

Hvor gammel var han da dere startet med kjemisk? Hvorfor utagerte han? Var han enklere å "nå inn til" før kastreringen?

[julnil]

Jeg tror ikke reglene er endret.

Siden jeg er såppas i tvil, dvs. vil helst ikke kastrere uten å være 110% sikker, så vurderer jeg en chip til. Det eneste argumentet mot det er egentlig det økonomiske (andre chipen til 1400kr, og deretter evt. kirurgisk kastrering for 3500). Dersom han blir "fin" igjen da, så er det kort prosess. Hvis ikke er det mer tenking og tvil.

Hvor gammel var din ved kastrering?

Når veterinæren min fortalte meg dette på onsdag, så tror iallefall jeg på det

Han var tre år ved kastrering, og har et kull etter seg (skulle egentlig brukes til avl), så han vet godt hvordan han fungerer.

Nå skulle man ikke tro at han var hannhund i den forstand, er veldig fornøyd med kastreringen.

[Mari]

Du har forsøkt i flere år å trene med ham, også i samarbeid med flere fagfolk om jeg husker riktig (?), og du merker så god effekt med chipen?

Jeg synes det sier seg selv jeg, kastrer gutten. Det virker som han klarer å slappe av mer, og jeg tror også du vil få et hundehold du kan hygge deg mer med. Det virker ikke helt som du klarer å slå deg til ro med at Odin "bare er sånn", og da synes jeg det virker som kastrering er det naturlige neste steget. Målet er alltid at dere begge skal trives.

Du er helt sikker på at aggresjonen er fryktmotivert? Jeg bare spør fordi det er jo her sjansespillet ligger. Jeg var pissnervøs da vi måtte kastrere Charlie, jeg var livredd for at hans aggresjon skulle bli verre. Men han var helt uendret på alle områder, sånn bortsett fra at han markerte mindre. Men hans tidvise teite oppførsel var aldri fryktrelatert. Men ja, sånt er veldig skummelt. Hormoner og atferd er jo så tett knyttet opp mot hverandre, enn om man får en endring til det verre? Men du har forsøkt alt i din makt, og chippen tilsier at dette kan være en god løsning for Odin. Jeg tror ikke du kan bli sikrere enn dette, uansett hva andre folks erfaringer er.

Har veterinæren kunnskap om/utdanning innen atferd i tillegg til medisin?

[Bjørg Eva]

Suprelorin

Jeg går ut fra det er dette implantatet hunden din har fått?

Dette er i så fall noe annet enn kjemisk kastrering, denne kastrerer virkelig hunden ved at produksjonen av testosteron opphører Virkningen av denne skal visstnok være rimelig lik kastrering. Jeg har blitt anbefalt denne til min hund av min veterinær.

Fordelen med å prøve denne er jo at man alltid har en vei tilbake Om du vil endelig kastrere han må du vurdere selv, om du føler at han har ett bedre liv som kastrat så er det vel ikke så mye tvil Som du selv skriver kan du jo sette ett implantat til og om effekten igjen blir som du håper så kan du ta det endelige skrittet da. Det blir jo litt dyrere da enn å bare kasterer han med en gang.

Dette ble bare rot, poenget var at du kjenner din hund og kan best avgjøre hva som blir det beste å gjøre

[simira]

Du har forsøkt i flere år å trene med ham, også i samarbeid med flere fagfolk om jeg husker riktig (?), og du merker så god effekt med chipen?

Jeg synes det sier seg selv jeg, kastrer gutten. Det virker som han klarer å slappe av mer, og jeg tror også du vil få et hundehold du kan hygge deg mer med. Det virker ikke helt som du klarer å slå deg til ro med at Odin "bare er sånn", og da synes jeg det virker som kastrering er det naturlige neste steget. Målet er alltid at dere begge skal trives.

Du er helt sikker på at aggresjonen er fryktmotivert? Jeg bare spør fordi det er jo her sjansespillet ligger. Jeg var pissnervøs da vi måtte kastrere Charlie, jeg var livredd for at hans aggresjon skulle bli verre. Men han var helt uendret på alle områder, sånn bortsett fra at han markerte mindre. Men hans tidvise teite oppførsel var aldri fryktrelatert. Men ja, sånt er veldig skummelt. Hormoner og atferd er jo så tett knyttet opp mot hverandre, enn om man får en endring til det verre? Men du har forsøkt alt i din makt, og chippen tilsier at dette kan være en god løsning for Odin. Jeg tror ikke du kan bli sikrere enn dette, uansett hva andre folks erfaringer er.

Har veterinæren kunnskap om/utdanning innen atferd i tillegg til medisin?

Tror ikke veterinæren kan mye mer om adferd enn en litt over snittet hundeinteressert veterinær.

Det er i hovedsak heller ikke aggresjonen mot andre hunder som er årsak til at jeg vurderer å kastrere. Den kommer nok alltid til å være der. Jeg er veldig sikker på at det startet med fryktaggresjon, men jeg ser også i en del tilfeller at det bare er innlært vane. Noen ganger er det helt tydelig frykt (stor forskjell i intensiteten på utageringen), det varierer med individ.

Problemet som var i fjor høst, og som kom igjen nå, er at han er rett og slett ikke mentalt til stede. Det er vanskelig å holde på oppmerksomheten hans i mer enn 5 sekunder av gangen (og da kun hvis man har en godbit eller leke). Han er uinteressert i tur, trening, og ikke minst i meg.

Grunnen til at jeg er så usikker er at jeg ikke er sikker på om det var chippen som virket i høst, eller om det bare var at han slo seg til ro etter flyttingen og ny hund i hus. Samtidig vet jeg at det ihvertfall ikke gjorde ham noe verre, og når adferden ser ut til å komme tilbake i det chipen etter sigende skal begynne å gå ut, så er det jo lett å tro at den hadde effekt.

Har noen medisinske spørsmål til veterinær på tirsdag, så får vi se.

Ikke rotete i det hele tatt Bjørg Eva, og stemmer akkurat.

Takk for råd, innspill, meninger og info!

[circameg]

Hei.

Hør med veterinæren din om man kan kastrere hunder med å kappe strengen (som dem gjør på menn) istedet for å fjerne ballene. Da er det vel muligheter for å rette opp igjen kastrasjonen (er ihvertfall det på mennesker) Jeg så et program på tv, hvor dem gjorde kastrasjon av aper på to måter. Fjerne baller og kappe strengen.

Jeg syntes det høres fornuftig ut å kastrere hunden din. Det virker som du har tenkt nøye gjennom dette.

[Guest Gråtass]

Hei.

Hør med veterinæren din om man kan kastrere hunder med å kappe strengen (som dem gjør på menn) istedet for å fjerne ballene. Da er det vel muligheter for å rette opp igjen kastrasjonen (er ihvertfall det på mennesker) Jeg så et program på tv, hvor dem gjorde kastrasjon av aper på to måter. Fjerne baller og kappe strengen.

Jeg syntes det høres fornuftig ut å kastrere hunden din. Det virker som du har tenkt nøye gjennom dette.

Hensikten med å kastrere hunden er ikke at den ikke skal kunne reprodusere seg. Hensikten er å få endret adferd i i gitte siyuasjoner, ved at trening gir effekt. Noe det du skisserer ikke vil virke med sin hensikt for.

[Bjørg Eva]

Hei.

Hør med veterinæren din om man kan kastrere hunder med å kappe strengen (som dem gjør på menn) istedet for å fjerne ballene. Da er det vel muligheter for å rette opp igjen kastrasjonen (er ihvertfall det på mennesker) Jeg så et program på tv, hvor dem gjorde kastrasjon av aper på to måter. Fjerne baller og kappe strengen.

Jeg syntes det høres fornuftig ut å kastrere hunden din. Det virker som du har tenkt nøye gjennom dette.

Dette vil kun gjøre han steril, det vil ikke endre noe i forhold til hormonproduksjon som jo er problemet her.

[simira]

Og for å gjøre forvirringen og usikkerheten min komplett, så har Odin i dag hatt en over normalt bra dag. Han taklet bra en løs hund som kom løpende rett mot ham som ei kule (bedre enn meg, drittkjerringa fikk høre det....), var greit oppmerksom på hele turen (tilbød masse fvf innimellom), hadde noen fine passeringer, og bråket ikke med nabohunden i hagen da vi kom hjem. Fillebikkje.

[simira]

Ikke helt overraskende anbefalte veterinær å chippe en gang til. Som hun sa, "det skader ham jo ikke" (sånn bortsett fra at jeg har sprøyteskrekk og han har veterinærskrekk, så vi er en dårlig kombo akkurat der). Så på fredag er det inn igjen. Funker det denne gangen så er det snip-snip til høsten.

[Truls]

Hmm, vet at mange menn kan bli mer agresive og utagerende hvis de produserer mye DHT, en spesiel versjon av testosteron, som og er avhengig av testosteron for å bli produsert i kroppen, har man da og mye DHT og progesteron og/eller østrogen så kan det bli mye humørsvigninger og agresjon(ja tro det eller ei, østrogen fremmer like mye utagerende adferd som testosteron).

Har noen vurdert å teste hunden på en DHT-hemmer? (proscar ol, medisin som er laget for å hindre prostatavekst).

En annen mulighet er å eleminere alt av karbohydrater i kosten, og legg til ekstra mettet fett. Det skal teoretiskt øke sekresjon av veksthormoner, som igjen øker lykkefølelsen.

Syns det å kasterere høres ut som en primitiv løsning, det må da være en grunn til at vi ikke gjør det på mennesker. Mennesker som mister kjønnshormonprodusksjon bruker å bli depresive, og får da tilskudd.

Det må være en måte å senke hjernenes påvirkning av sex-hormoner uten å sette ned HTPA funksjonen i kroppen.

http://en.wikipedia.org/wiki/Hypothalamic-pituitary-gonadal_axis

Både DHT og 19nor-Testosteron har en høyere androgen faktor(enhet for enhet) en vanlig testosteron(mer androgen = mer sint og aktiv). Progesterontilskudd senker spesielt kroppens produksjon av 19nor-t, men og produskjon av alle sex-hormoner. kan være noe i det kanskje?

Nå er det et "nytt" "mirakelmedisin" ute med navnet Letrozole(Femara), kanskje noen av dere har hørt om det før eller muligens bruker det. Det er en medisin som var tenkt å bli brukt, og blir brukt som brystkreftmedisin. Det har en meget positiv effekt hos mange menn og, både når det kommer til vektkontroll og humørstabilisering. Det det hovedsaklig gjør er å hindre ca 99.98% produskjon av østrogen og progesteron, men det stopper nesten og all produksjon av DHT og 19-nor-testosteron. Slik fungerer fremdeles HTPA men man har MYE mindre sex-hormon som når hjærnen. Det igjen får hypotalamus til å sette igang noen andre lure funksjoner i kroppen, setter opp stoffskiftet litt og øker sekresjon av og følsomheten for polypeptide baserte hormoner(godfølelser, fettforbrenende og muskelstimulerede uten å øke agresjon(på babyspråk)). Så snart menn mister de kvinnelige kjønshormonene de produserere så blir de straks mye roligere, og mer konsentrert.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15811136 mange studier på Letrozole på menn

http://en.wikipedia.org/wiki/Letrozole

Jeg tar forbehold for feil i det jeg har skrevet da det er mange år siden jeg sist var inne på temaet og har ikke aktivt holt kunskapen om temaet vedlike. Stort sett alt jeg har lest er og engelsk så ta forbehold for feilaktige oversettelser.

[simira]

Takk for masse info. Han har vært hos dyrlege og tatt gjennomgående blodprøver av alt som er regnet med å kunne påvirke adferden. Både bruk av og forskning på kastrering/sterilisering på mennesker kontra dyr er nok ganske ulik. Ingen jeg kjenner som er kastrerte går på noe medisiner pga. det ihvertfall. Og det skumle er at jeg faktisk kjenner en håndfull. :rolleyes2: Men ingen av dem kastrerte pga. aggresjon, altså.

[Truls]

Kjenner du kastererte MENNESKER? Eller mener du steriliserte? For det er to forskjellige ting alstå=) men det er jo et kjent faktum at kvinner ikke har det spesielt bra når de når den overgangen i livet der østrogenproduksjonen stopper opp.

For en Secound notice, en dyrlege er ikke helt egnet til å bedømme om noe har et utfall som skal tilsi noe agresiv adferd, da de sjeldent har noen utdypning i enkronologi eller har noe mer en generel kunskap om evnet. Det er derimot noen som har interesse innen slike tema, og de har somregel litt mer uortodokse løsninger. Mennesker med høy produksjon av sexhormoner er ofte rolige av seg. Det har mye med reseptorfølsomhet å gjøre, å det kan ingen blodprøve vise. Det kan like lett være at hunden bare liker å sloss, så hvis hunden har lært seg å like å fevde og det ikke er hormonell drevet agresiv adferd så vil ikke en kasterering hjelpe til den grad. Det kan og være en kombinasjon. Se bare på folk som driver med kampsport, de er ikke sinte, de gjør det for at de liker det, selv om det gjør vont.