Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset og redd når hun får mat


Frisbee

Recommended Posts

Carlisha er en Bearded Collie på 3 år. Hun har bodd hos meg i snart 1 år, og dette har vært et issue siden hun kom hit. Hun er søt og grei mot alt og alle, tillitsfull, livlig og herlig... men når maten blitt servert blir hun til et agro monster! Hun knurrer og virker veldig usikker. Hun bruker jo alltid mye lenger tid enn de andre to, siden hun bruker så mye tid på å knurre. Hvis hun hører de andre bikkjene gå over golvet blir hun helt på tuppa. De behover ikke en gang være i nærheten av henne. Jeg har prøvd å fore henne alene, i et annet rom (da spiser hun ikke i det hele tatt, bare står og lytter), sammen med de andre, jeg har prøvd å sitte med henne, jeg har prøvd å late som ingenting. Jeg tenker først og fremst på henne, som ser ut til å være altfor usikker og stresset til at hun selv har det noe godt når hun får mat.

Godbitsøk med andre hunder og uttdeling av godbiter går fint. En dag så jeg kattungen strene mot matskålen hennes, fikk hjertet i halsen og tenkte at "Nå smeller det", men Carlisha bare logret med halen, og kattungen fikk komme og spise av maten hennes. Nå stoler jeg ikke helt på henne likevel, så jeg lar ikke kattungen være nær henne når hun spiser, slik for sikkerhets skyld.

Hun virker rett og slett oppriktig REDD for at noen skal ta maten hennes. Stresset og redd. Jeg vet ikke hvordan det begynte, og jeg føler jeg mangler noen biter av livet hennes, som kanskje ville hjulpet meg å forstå. Jeg har aldri hatt en hund med slike problemer tidligere, og kunne trengt noen raad.

Har dere noen gode forslag for hvordan jeg kan gå frem for å gjøre foringstid litt mindre stressende for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve å sette henne "rundt hjørnet" - dvs så hun kan se og høre de andre, men trekke seg vekk til sin egen matkopp? (Grind imellom, så ingen kan komme til henne når hun spiser)

Prøve å ha èn av de andre i samme rom som henne, men i et bur (el. bak en grind), så hun får spise mens noen ser på?

Putte henne i et bur og blåse i lydnivået, men likevel føle deg trygg på at hun ikke kan gjøre noe med noen annen?

Jeg ville ha testet ut forskjellige avstander, hindringer, etc - se om du finner den gyldne middelveien som gjør at hun fortsatt spiser, men ikke føler seg så usikker at hun må knurre (stresse/være urlolig)..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. da spiser hun ikke i det hele tatt. Bare staar og lytter :(

Og hvor lenge har du forøkt det? Ett måltid, to måltider eller over flere dager? Hunder sulter sjeldent ihjel foran en matkopp egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Jeg prøvde i flere dager. Har også prøvd ulike rom i forskjellige perioder. En vanlig hund sulter seg ikke nei. Men denne frøkna har ikke mye å gå på, og det kan virke som om de redslene hun har rundt mat på en måte overskygger det normale "jeg sulter meg ikke i hjel foran en matkopp".

Mushi: Ja det har jeg også prøvd. Altså hun vil gjerne ha sjansen til å holde øye med dem også, samtidig som de ikke skal være for nære eller truende.

Tror Susanne har et poeng, med å kanskje ta i bruk noen flere "rekvisitter" og bare fortsette å prøve, om vi kan finne noe som fungerer. Har blandt annet ikke forsøkt grinder, så det er absolutt verdt er forsøk! Bur har jeg bare saavidt provd, og kan nok proves mer. Endte bare opp med en hund med en veldig sår og rød nese den gangen. Saa vi ga opp kanskje litt for lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Det har vi faktik gjort noen ganger. Og det funket fint! Men bikkjene mine er med meg mye rundt omkring, og det er ikke alltid, og overalt hvor det er like greit aa faa til. Men som en kortsiktig losning for at hun skal faa i seg mat, saa fungerer det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...