Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset og redd når hun får mat


Frisbee

Recommended Posts

Carlisha er en Bearded Collie på 3 år. Hun har bodd hos meg i snart 1 år, og dette har vært et issue siden hun kom hit. Hun er søt og grei mot alt og alle, tillitsfull, livlig og herlig... men når maten blitt servert blir hun til et agro monster! Hun knurrer og virker veldig usikker. Hun bruker jo alltid mye lenger tid enn de andre to, siden hun bruker så mye tid på å knurre. Hvis hun hører de andre bikkjene gå over golvet blir hun helt på tuppa. De behover ikke en gang være i nærheten av henne. Jeg har prøvd å fore henne alene, i et annet rom (da spiser hun ikke i det hele tatt, bare står og lytter), sammen med de andre, jeg har prøvd å sitte med henne, jeg har prøvd å late som ingenting. Jeg tenker først og fremst på henne, som ser ut til å være altfor usikker og stresset til at hun selv har det noe godt når hun får mat.

Godbitsøk med andre hunder og uttdeling av godbiter går fint. En dag så jeg kattungen strene mot matskålen hennes, fikk hjertet i halsen og tenkte at "Nå smeller det", men Carlisha bare logret med halen, og kattungen fikk komme og spise av maten hennes. Nå stoler jeg ikke helt på henne likevel, så jeg lar ikke kattungen være nær henne når hun spiser, slik for sikkerhets skyld.

Hun virker rett og slett oppriktig REDD for at noen skal ta maten hennes. Stresset og redd. Jeg vet ikke hvordan det begynte, og jeg føler jeg mangler noen biter av livet hennes, som kanskje ville hjulpet meg å forstå. Jeg har aldri hatt en hund med slike problemer tidligere, og kunne trengt noen raad.

Har dere noen gode forslag for hvordan jeg kan gå frem for å gjøre foringstid litt mindre stressende for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve å sette henne "rundt hjørnet" - dvs så hun kan se og høre de andre, men trekke seg vekk til sin egen matkopp? (Grind imellom, så ingen kan komme til henne når hun spiser)

Prøve å ha èn av de andre i samme rom som henne, men i et bur (el. bak en grind), så hun får spise mens noen ser på?

Putte henne i et bur og blåse i lydnivået, men likevel føle deg trygg på at hun ikke kan gjøre noe med noen annen?

Jeg ville ha testet ut forskjellige avstander, hindringer, etc - se om du finner den gyldne middelveien som gjør at hun fortsatt spiser, men ikke føler seg så usikker at hun må knurre (stresse/være urlolig)..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. da spiser hun ikke i det hele tatt. Bare staar og lytter :(

Og hvor lenge har du forøkt det? Ett måltid, to måltider eller over flere dager? Hunder sulter sjeldent ihjel foran en matkopp egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Jeg prøvde i flere dager. Har også prøvd ulike rom i forskjellige perioder. En vanlig hund sulter seg ikke nei. Men denne frøkna har ikke mye å gå på, og det kan virke som om de redslene hun har rundt mat på en måte overskygger det normale "jeg sulter meg ikke i hjel foran en matkopp".

Mushi: Ja det har jeg også prøvd. Altså hun vil gjerne ha sjansen til å holde øye med dem også, samtidig som de ikke skal være for nære eller truende.

Tror Susanne har et poeng, med å kanskje ta i bruk noen flere "rekvisitter" og bare fortsette å prøve, om vi kan finne noe som fungerer. Har blandt annet ikke forsøkt grinder, så det er absolutt verdt er forsøk! Bur har jeg bare saavidt provd, og kan nok proves mer. Endte bare opp med en hund med en veldig sår og rød nese den gangen. Saa vi ga opp kanskje litt for lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å droppe å gi henne mat inne i huset i en skål, og heller kaste hele måltiden utover plenen slik at det blir til et "godbitsøk" av det i steden? Dette kan jo være en løsning siden hun ikke stresser under godbitsøk, og på denne måten kan måltidene bli positive og stressfri for henne. :)

Det har vi faktik gjort noen ganger. Og det funket fint! Men bikkjene mine er med meg mye rundt omkring, og det er ikke alltid, og overalt hvor det er like greit aa faa til. Men som en kortsiktig losning for at hun skal faa i seg mat, saa fungerer det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...