Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp i hus som ikke vil spise noe særlig


MiO

Recommended Posts

Vi har bare hatt lille Yatzi i hus siden i går ettermiddag, og så langt går alt strålende. Hun har spist litt, men ikke mye, og vi får aldri i verden i henne 4 måltider pr dag. Jeg syns oppdretter brukte et litt pussig uttrykk da vi var og hentet valpen, for hun sa at valpen skulle "ha fri tilgang til mat". Det spekulerte jeg ikke så dypt over da, men nå her hjemme ser det nesten ut som valpen er matlei.

Jeg ble litt bekymret istad, da maten kun ble luktet på, to ganger, så gikk hun bare vekk fra det. Dette er fôret hun har fått hos oppdretter og er vant til.

Jeg satte da frem en ny type våtfôr av det merket jeg har tenkt å bruke (Belcando) i håp om at det kunne friste. Men det gjorde det ikke, det heller. Etter en stund tok hun to munnfuller, men det var alt. Ikke mye mat i en valpemage...

Tidligere i dag har hun også spist bare bittelitt, noen få munnfuller, og latt resten være.

Er dette oppførselen til en valp som er vant til å gå og småspise hele dagen og bare ta en munnfull nå og da, og ikke ha faste, separate måltider der urørt mat fjernes etter en stund? Eller er det grunn til bekymring? Hun er jo ny i huset, og jeg tenker at det sannsynligvis er så mange inntrykk som skal fordøyes at hun kanskje ikke har særlig lyst på mat :-)...?

Hvor "hard" skal jeg egentlig være på dette med faste måltider med valpen? Skal maten fjernes helt mellom måltidene syns dere? Hun er jo bare 8½ uke, stakkar liten, så jeg blir jo redd for å sulte henne :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ny valp!

En sunn og frisk valp sulter seg ikke ihjel, men av og til er det litt overveldende å flytte til nytt hjem og matlysten kan forsvinne - det er ikke unormalt. En kan jo selv av og til føle seg så sliten og overveldet at en ikke orker tanken på mat, en er på en måte mett av alle inntrykkene.

Jeg ville ikke bekymret meg enda, og jeg ville heller ikke brydd meg om å "dille" med maten enda i kraft av å tilsette all verdens saker som skal få valpen til å spise. Om den er sunn og frisk, spiser den når den er sulten, og bør da få maten du ønsker at den skal venne seg til å spise, og ikke "smågodt og dessert". Det er i hvert fall min mening.

Jeg er ikke vant til å fôre med fri tilgang, så det kan jeg ikke svare deg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke vant til å fôre med fri tilgang, så det kan jeg ikke svare deg på.

Jeg er egentlig ikke helt klar for å la mat stå fremme dagen lang, jeg heller. De aller fleste jeg har hørt om og lest om, har faste måltider, og maten fjernes etter kort tid om hunden ikke spiser ved måltids-tidspunktet.

Det må da bare bli matleie hunder av det å ha mat stående ute dagen lang?

Takker for svar Emma, jeg har lest masse av det du skriver her og det er fornuftig og klokt! ;) Skal ikke bekymre meg for valpen min sin manglende matlyst riktig enda, og se det an når det har gått noen dager og hun begynner å bli mer husvarm. Da tar forhåpentligvis appetitten seg opp også.

Denne valpen er en drøm å ha i hus så langt, snill og flink og gir ikke lyd fra seg i det hele tatt (ennå... :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en ganske glupsk rase, så det er sjelden fri tilgang-metoden hadde hatt noen effekt, fordi maten forsvinner i dragsuget med en gang matskåla treffer gulvet uansett. Men jeg vil i hvert fall ha kontroll over hundens matinntak - vite hva den har spist og hvilke mengder. Har en flere hunder, er det også en unødvendig kilde til konflikt om maten skal stå framme på den måten, og jeg har vanskelig for å se for meg at de deler likt eller skiller på min og din skål.

Jeg har også et ekkelt spøkelse på min høyre skulder som stadig minner meg på magedreining, og av den grunn velger jeg å ha en viss ro rundt fôring her i huset - det vil si at det ikke gis mat rett før eller rett etter lange turer, trening, stressituasjoner og slikt. Jeg kjører minst en times karantene før og etter, som en sikkerhetsregel for å gi MEG mer ro. En blir skremt når en først har opplevd magedreining, det er helt grusomt, selv om det tross alt sjelden forekommer.

I hvert fall, poenget mitt er at ved at mat gies når jeg bestemmer, kan jeg også legge opp andre aktiviteter etter dette, framfor å måtte utsette trening fordi hunden valgte å ta seg en matbit - om jeg hadde hatt hunder som er i stand til å spare på maten sin :lol:

Ellers takk for skryt :icon_redface:

Fortsatt lykke til med valpen, den blir nok mer livat når den blir mer varm i trøya :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed av min oppdretter at jeg ikke skulle bekymre meg om valpen ikke ville spise de første dagene,så det er nok helt normalt :)

Er ganske overveldene å bli tatt fra mor og søsken,og i tillegg så trenger ikke valpen konkurere med andre om maten,og da er ikke den ikke så spennende. Men hun spiser når hun er klar for det :)

Slipper du en annen hund inn når det er mattid,så ser plutselig maten kjempegod ut allikevel :rolleyes2: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at fri mat tilgang ikke er så bra, som nevnt ovenfor så blir godbiter mindre interesant under trening. Åsså får du lett en kresen hund som kan bli vanskelig i matveien, så hadde jeg vært deg hadde jeg nok heller satt fram mat når valpen skal spise å tatt d bort etter 20-30 min, da skjønner valpen åsså at den må spise når maten er der, å tror å d er en bra ting i forholdet eier-hund at du er den som styrer matintaket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi startet med faste måltider, men har nå sklidd mer over i fri tilgang.

Rett og slett fordi valpen aldri spiste opp maten og det passer hverdagen vår bedre.

Vi jobber til veldig varierende tider og da er det ikke alltid det passer at hunden skal ha mat f.eks kl.16.

I starten hadde vi faste rutiner på mat fordi det er lettere med do-trening, men etterhvert som han har blitt større og stueren fyller vi bare opp skåla når det er tomt.

Synes ikke han er mindre interessert i godbiter av den grunn.

Pølsebiter, leverbiter osv er jo det beste i verden uansett! Kanskje nest etter kattebæsj :x

Nå har vi også bare en hund da, så det er ikke noe konkurranse om maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har da jobbet skift og vært alene med hunder og foring og hunden har ikke fått fri tilgang på mat. Og det har gått så fint at. Hvis en forer til et fastsatt klokkeslett så forventer hunden at da skal den få mat og kan bli masete så det er godt å bevege litt på måltidene for da slipper en masingen. Ellers så er det vanlig at maten ikke blir så interresan i en periode når dem har forlatt flokken og skal finne seg til rette i en ny flokk. Dette bruker å gå over. På noen tar det lengere tide enn på andre. Jeg liker best at maten blir satt ned til et måltid og tatt bort igjen hvis hunden ikke spiser det opp. Opplevde en uheldig episode der hvor vi hvar på besøk og der var hunden vant til at maten sto framme. Maten var tatt bort men den hunden forsvarte plassen som maten brukte å stå på ovenfor min hund. Min hund var så trygg at han ble det ikke noe skade på hverken fysisk eller psykisk. Men noe sant er helt unødvendig. Nå har jeg en levert med vakumsug og en som godt kan finne på å studere til master før den finner ut av at jo nå kan jeg spise og da er det utrolig greit å ta bort maten når den ikke vil spise for ellers hadde den med vakum sug spist for to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille frøken bestemt seg for at "jeg er hjemme", og da har hun begynt å spise :) Jeg skiftet rett og slett fôrtype og merke. Helt uten videre. Dette fordi oppdretter hadde brukt et billigmerke jeg aldri har hørt om en gang, der det på ingredienslista var listet opp "hvete" som nummer to.... Et skikkelig drittprodukt, syns jeg det så ut som. Så jeg tenkte at kanskje et annet fôr fra en anerkjent kvalitetsprodusent ville hjelpe på appetitten...?

Så for å se om valpens appetitt tok seg opp på noe annet, kjøpte jeg Hills Science Plan Puppy på boks (altså våtfôr) på mandag og det gikk ned på høykant! :D

Og før noen kaster seg over meg og forteller at "man må gradvis tilvenne valpen nytt fôr", så kan jeg forsikre om at joda, jeg ER klar over det altså :-) Men jeg tok sjansen :icon_redface: for jeg ble bekymret over at hun ikke ville drikke heller. Men Hills fôret gapte hun over med det samme, og nå spiser hun det til alle måltider og magen reagerte ikke i det hele tatt, den er helt fin! Ja, faktisk så fin at når hun bæsjer, er bæsjen så fast og fin at den står vannrett rett ut i lufta fra rompa hennes på vei ut :lol::lol: (jeg kniser litt for meg selv når jeg står der og ser det) Så fôrbyttet har ikke gitt henne noen plager i form av diare e.l. Det gikk helt fint.

Jeg syns fremdeles hun drikker litt for lite, men hun får iallefall i seg litt fuktighet fra fôret nå.

Hun har funnet seg vel til rette og dilter etter meg hele dagen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille frøken bestemt seg for at "jeg er hjemme", og da har hun begynt å spise :) Jeg skiftet rett og slett fôrtype og merke. Helt uten videre. Dette fordi oppdretter hadde brukt et billigmerke jeg aldri har hørt om en gang, der det på ingredienslista var listet opp "hvete" som nummer to.... Et skikkelig drittprodukt, syns jeg det så ut som. Så jeg tenkte at kanskje et annet fôr fra en anerkjent kvalitetsprodusent ville hjelpe på appetitten...?

Så for å se om valpens appetitt tok seg opp på noe annet, kjøpte jeg Hills Science Plan Puppy på boks (altså våtfôr) på mandag og det gikk ned på høykant! :D

Og før noen kaster seg over meg og forteller at "man må gradvis tilvenne valpen nytt fôr", så kan jeg forsikre om at joda, jeg ER klar over det altså :-) Men jeg tok sjansen :icon_redface: for jeg ble bekymret over at hun ikke ville drikke heller. Men Hills fôret gapte hun over med det samme, og nå spiser hun det til alle måltider og magen reagerte ikke i det hele tatt, den er helt fin! Ja, faktisk så fin at når hun bæsjer, er bæsjen så fast og fin at den står vannrett rett ut i lufta fra rompa hennes på vei ut :lol::lol: (jeg kniser litt for meg selv når jeg står der og ser det) Så fôrbyttet har ikke gitt henne noen plager i form av diare e.l. Det gikk helt fint.

Jeg syns fremdeles hun drikker litt for lite, men hun får iallefall i seg litt fuktighet fra fôret nå.

Hun har funnet seg vel til rette og dilter etter meg hele dagen :-)

Det er så viktig å ha et kvalitetsfôr. Så bra at du fant et hun likte! Jeg har akkurat fått meg valp selv og hun er litt småspist på valpefôret hun fikk med fra oppdretter (royal canin). Hun vil heller ha voksenfôret til de andre hundene i huset, men jeg vil jo hun skal spise valpefôret for å få i seg nok kalsium. I itllegg er bitene på voksenfôret så store at hun nesten ikke klarer å tygge det. Mine voksne hunder spiser organipets tørrfôr som er økologisk, høyt kjøttinnhold, og fri for hvete og gluten (som mange hunder får allergi av). Hvis du har en småspist hund, men ønsker å bruke tørrfôr anbefaler jeg dette fôret på det sterkeste. Fåes kjøpt flere steder i Oslo og på nett. Vet også om mange hunder som har slitt med håravfall og bare flekker og hudproblemer som har fått sunn hud og pels igjen. Har en nabo som bruker det på sin schæferblanding og hun er også strålende fornøyd. Hun har måttet tilføre masse ekstra stæsj på tørrforet, men nå spiser hunden godt og har fått skikkelig fin pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp var også veldig forsiktig med maten, det gjorde oss utrolig bekymret.

Han begynte å spise ordentlig etter 2 dager med sultestreik, da kjøpte vi scienceplan våtmat med kylling.

Dette gjorde ikke utslaget aleine, han måtte bli husvarm også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gi tilbakemelding på tråden, og alt går utrolig bra her nå :-) Ikkeno' problemer i matveien lenger. Hill's-fôret er kjempepopulært.

Blander en liten neve Hill's tørrfôrkuler i våtfôret også nå, så hun får i seg litt fra begge deler. Hun spiser opp alt til hvert måltid, men kanskje 1 av 4 ganger lar hun bittelitt være igjen. Det kan være jeg som har gitt for stor porsjon bare, for jeg tar det på øyemål hver gang. Jeg gidder ikke drive og måle og veie tingene hun spiser. Bare tar det jeg syns ser ut som en passelig stor porsjon for hennes valpemage i skåla hennes. Hun har vært hos oss i halvannen uke nå, og er passe valpelubben. Kjenner ikke ribbena eller ryggraden hennes, så hun har passelig med valpefett (syns jeg iallefall det virker som).

Kom på akkurat nå at jeg har ikke veid henne, det kan jeg jo gjøre i dag. Skal fikse det seinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en ganske glupsk rase, så det er sjelden fri tilgang-metoden hadde hatt noen effekt, fordi maten forsvinner i dragsuget med en gang matskåla treffer gulvet uansett.

OT: reefer sin berner har mat døgnet rundt og går og munnfull eter :P Amiga pleier å hjelpe til når hun er på besøk :lol:

til TS. Amiga likte ikke 3 forskjellige merker vi ga henne. Over noen mnd spiste hun veldig lite og vi gikk over til vom og hundemat våtforet og hun begynte å spiste.

Angående fri foring/ikke fri foring liker jeg heller at hunden får mat når jeg gir den mat. Foxi har levd i 7 år med faste måltider, hun blir stresset når hun ikke får mat. Amiga får mat når det passer meg, er vi på tur får hun når vi er fremme ol. Rett og slett spis når skåla er der, spiser du ikke tar jeg maten vekk.

Jeg liker å ha litt kontroll på når hun på do også :P

lykke til med valpen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett og slett spis når skåla er der, spiser du ikke tar jeg maten vekk.

Det er jeg enig i. Spiser hun ikke, får hun en eller to sjanser, snur hun seg vekk, tar jeg da matskåla bort også. Hun ville forresten ikke ha hele porsjonen nå i ettermiddag, så da stappet jeg skålen i en sånn ziplock-pose, snippet igjen posen og satt i kjøleskapet til neste måltid.

Lurer på om hun føler seg litt uggen i magen i dag. Hun spiste av fargen på en sånn liten fotball for barn (i håndball str). Så det først nå i stad, at hun hadde spist av et større område flakvis. Men kunne ikke finne de flakene på gresset rundt ballen, så sannsynligvis har det havnet i magen hennes. Gullfarget gummi i flak? Kan det være noe godt da?

Da jeg så det (fant ballen i etterkant), grublet jeg et øyeblikk på om jeg skulle få litt småpanikk og uroe meg over det, men besluttet at jeg tar det som det kommer og ser det an. Ikke uroe meg før jeg evt ser trøbbel som følge av det :aww:

....lykke til med valpen :D

Tusen takk, det er en utrolig spennende tid jeg går i møte :) Jeg gleder meg hver dag, til å få oppleve en ny dag med valpen og lære henne gradvis bedre å kjenne. Utrolig artig! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...