Hundesonens påskemysterium

[SoppenCamilla]

Det var en stille og rolig påskedag, i en stille og rolig by. Solen skinte, fuglene kvitret, og siden dette var en usedvanlig sen påske, så blomstret vårblomstene i solveggen, med lovnader om at snøen ville la vente på seg til slutten av året. Alt i alt var det duket for en behagelig påskeferie. Inne i de forskjellige boligene var Yatzy og terninger funnet frem etter mye leting etter den siste terningen, Ludo og Millionær stod klart, kortstokken var telt opp og godkjent, og påskegodtet stod i boller. Påsken var inntatt Gardemommeby.

Sonenbeboerenes hunder var turet, syklet, sporet, lekt, herjet, dratt, trekt, hoppet, trent, svømt, plasket, badet, kost, vasket, blåst, børstet, klipt, stelt og tøyset med. Nå var de omsider slitne alle sammen, og det var klart for stammemøte, siden sonisene likte å lage uvanlige ord på vanlige ting som alle driver med. JeanetteH, Emma, Carina, Vestkant-Kløfta-fruen 2ne med sine høyre hender Oslo-Margrete og Belgerpia, og til og med bondeknølene Benedicte, Siri, Toril og Miriam, utenfordamene MonicaT, Ida og Madam Mim satt i fredssirkelen. JeanetteH hadde snakkestaven, og stemmen hennes tordnet. ”Denne påsken skal bli den beste sonenpåsken hundefolk noen gang har hørt om, og det skal dere hjelpe meg med! Vi må arrangere et megasonentreff, der alle kommer, og kan trene alle slags hundesporter og aktiviteter. Benedicte! Du og IKKE (ja, hun virkelig skrek navnet til valpen) kan være instruktør for de som vil bli bedre hundetrenere! Siri og Margrete kan arrangere noe lydighetsgreier, og jeg og Carina tar oss av bruks! Noen som har noen andre forslag?” avsluttet hun, og holdt frem snakkestaven. Emma grep den, og spurte ”Men hvor skal alle bo?” Hvisking og tisking (hva nå enn det er) brøt stillheten, og alle så på hverandre med forvirrede blikk, helt til JeanetteH kremtet. Da ble det helt stille igjen. Til og med takrennen som stadig vekk laget dryppelyder så ut til å knipe igjen. ”Vi åpner selvsagt hjemmene våre her i Gardemommeby, og lar de andre sonisene bo her hos oss! Er det noen som har problemer med det?!” tordnet hun, og stirret rundt seg. ”Godt.” sa hun da ingen svarte.

Det tok ikke lang tid før alle sonisene hadde fått en ny mail i innboksen sin. Det var ingen tekst i mailen, kun et bilde.

Forberedelsene ble straks satt i gang. Som hundefolk flest, hadde også Gardemommesonisene riktige kontakter. Alt ble kjøpt inn til en svært billig penge: Tønnegriller, kull, tennvæske, grillmat av alt mulig slag, til alle slags allergier og spisevaner, drikke, alt som trengtes til alle aktivitetene og konkurransene, premier, ekstra soveposer og madrasser, førstehjelpsutstyr, alt var tenkt på! Dette SKULLE bli et vellykket treff! Omsider trakk alle hvert til sitt, utslitt av dagens hendelser og intense forberedelser. Måneskinnet badet Gardemommeby i et behagelig lys, og stillheten som nå var senket over byen, gav en rolig stemning. Idyllen ble brutt av to sorte skikkelser som beveget seg mellom husene i hurtig hastighet. De lusket seg opp de to trappetrinnene til en dør, banket raskt tre ganger, og døren åpnet seg noen centimeter. Det ble utvekslet noen dempede setninger, og en pose med noe i, og noen penger, skiftet eiere så raskt at man ikke ville fått det med seg om man blunket.

Dagene gikk, og megapåsketreffet nærmet seg. JeanetteH hadde full kontroll over hva som foregikk, og alt gikk etter planen. Pippin&Symra, SaraS og hundene deres var de første som dukket opp, med brede smil om munnen, og campingvogna si hengende bak bilen, klokken halv seks på morgenen Palmesøndag. Der ble de godt mottatt av morgenfugl-Belgerpia som var så vant til å stå opp tidlig for å dra på jobb, at hun hadde stått opp like tidlig denne søndagen, for å lage frokost til de som eventuelt måtte dukke opp på morgenkvisten. ”Det var så kjekt med den nye GPSen, vet du!” kvitret Pippin&Symra. ”Den hadde rett på minuttet, angående når vi ville komme frem!” Utover dagen dukket flere og flere soniser opp. SandyEyeCandy og *Marvin* kom løpende ut av bilen, fordi de var sikre på at de var kommet for sent. SandyEyeCandy ble rent rørt av at så mange sonenhunder var sammen uten å krangle, og tårene strømmet nedover kinnene hennes da hun hørte at Belgerpia stilte opp så tidlig på morgenen. Carina kom ruslende ut av dukkehuset sitt utpå ettermiddagen, til stor misnøye hos JeanetteH. Hun hadde nemlig sittet på Facebook og spilt Zuma Blitz hele dagen, for hun måtte få over en million poeng før hun kunne være med på festlighetene.

På kvelden ble grillene fyrt opp i, og alle satt forventningsfulle og skravlet på langbordene som var satt opp. De var helt lamslåtte av hva Gardemommesonisene hadde fått til på så kort tid. JeanetteH strålte av stolthet. Etter en lang og hyggelig dag, med god mat og godt selskap, installerte de nye sonisene seg hos Gardemommesonisene. Ingvild bestemte seg for å sove sammen med 2ne, sånn at de kunne spille Sims til ut på morgenkvisten. Mikkel og TonjeM satt oppe til langt på natt for å ta enda et glass med vin mange ganger, og skravle om dyrs rettigheter, om sniffing av armhuler, og om det å ha flere tanker i hodet på en gang. Alle gledet seg til dagen etterpå, da de kunne starte en skikkelig hundepåske. Det ingen la merke til, var de to skikkelsene som igjen snek seg rundt hushjørnene i mørket, og bort til en dør, for å utveksle noen dempede setninger, og bytte en pose mot penger.

[SoppenCamilla]

Dag to startet tidlig for enkelte soniser, mens andre måtte dra seg litt ekstra på morgenkvisten. Raksha hadde allerede vært ute for å fôre og vanne hestene flere ganger, før hun innså at de ble tatt godt vare på sammen med alle dyrene hjemme, og at hun kunne sove ut.

Forskjellige aktiviteter ble satt i gang, og gjennom hele dagen fikk folk velge å prøve det de ville, om det var lydighet, bruksarbeid, spor, agility, freestyle, hundekjøring, weightpull, og til og med speilrefleks-work shop! Alle koste seg, og sonenhundene fikk kost seg skikkelig. Det var under lunsjen at det plutselig dukket opp noen mennesker som ingen kjente! Det var tydelig at de var livredde hunder, men de led seg gjennom skrittene frem til lunsjlangbordet. ”Hei..” pep den ene damen. ”Vi kommer fra Jehovas vitner.” Et enstemmig stønn lød over bordet, kun brutt av SoppenCamilla som hvinte av glede, og spratt opp for å prate med folkene. ”Endelig nytt bloggmateriale!” strålte hun.

Etter lunsj tok alle i et tak og hjalp til å rydde inn, under overvåking av Margrete. De siste var nesten ferdig med å sette inn matrestene i ett av kjøleskapene, da de hørte et hyl. Ute lå Synnøve på bakken, i en dam av blod. ”Det var ikke meg, det var ikke meg! Det var et uhell!” skrek JeanetteH. ”Hva er det som skjedde?!” spurte Siri Eveline. ”Denne falt ned fra treet og traff Synnøve i hodet akkurat da vi gikk under det!” sa JeanetteH, og holdt frem et stort malingspann. Ingen visste hvordan det hadde kommet seg dit, men det viktigste var å undersøke Synnøve. ”Jeg kan gjøre det!” sa MrsPowers. ”Jeg har fått så mye praktisk erfaring med dyr i England, jeg kan undersøke Synnøve!” Etter at MrsPowers hadde bandasjert hodet til Synnøve, og sagt seg frivillig til å overvåke henne slik at hun ikke sovnet, enda Synnøve nektet for at hun hadde fått hjernerystelse, fordi hun hadde falt ned nok trapper til å vite hvordan det føltes og dette ikke var sånn, gikk folk ut for å finne på ting med hundene igjen. Ingen skjønte hvor malingspannet kom fra, men Emma sa seg frivillig til å ta det med seg hjem for å se om fargen passet til veggen i stuen hennes.

Ingvild arrangerte en sonenquiz, der alle kunne levere inn ett spørsmål de ville stille om Hundesonen eller sonenhunder/mennesker. Det var en stor hit, og det kom inn mange spørsmål som skulle besvares senere på treffet.

Midt under Belgerpia og Hermines lydighetsøkt, hylte plutselig SandyEyeCandy ”Åh, Gud, NEEEEEEEEEEI!” Alle stormet til henne, og lurte på hva som var galt. Hun stirret forferdet ned på mobilen sin, og utbrøt ”Nei! Han kan ikke komme HIT!” ”Hvem da?” spurte Caroline. ”Han fra byen! Han innmari deilige, men helt uintelligente mannen, han kan ikke bare komme hit!” ”JO!” skrek alle damene i kor, og fniste. SandyEyeCandy trykket som en apekatt på speed, for å fortelle han at han ikke kunne komme. EllaogMaria snappet telefonen ut av hendene hennes og løp. SandyEyeCandy stod igjen og bare hylte. *Marvin* og Emma prøvde å trøste henne, og få henne til å tenke på lydighet med Aiko og utstilling med Imouto, men til ingen nytte. EllaogMaria kom trallende tilbake med mobilen, og kunne meddele, til resten av sonisenes store glede, at hun hadde gitt ham veibeskrivelse, og at han kom i kveld. SandyEyeCandy holdt på å bryte sammen av flauhet, men hun tok seg sammen og tenkte at de i det minste kom til å bli misunnelige når de fikk se HENNES mann. Forhåpentligvis.

Enda et hyl lød fra skogen mot vest. MrsPowers og Siri hadde vært ute og gått en liten runde på ski, siden det var bittelitt snø igjen. Mikkel stod foran dem og nesten gråt av latter. ”Hva skjedde?” spurte Yodel. ”Mikket hoppet plutselig ut av buskene og spurte om vi ville ha boller!” sa Siri. ”Boller! I buskene!” Alle lo, og Caroline annonserte at hun faktisk hadde litt lyst på boller, siden Synnøve og Cattn baker hele tiden. Og siden Synnøve måtte holdes i ro ut dagen, så gikk de i gang med å bake boller og skolebrød og kanelsnurrer og horn og hjemmelaget brød.

Da kvelden kom og grillene var tent, kunne man se den stigende uroen i øynene til SandyEyeCandy. Hun hoppet nærmest av skrekk da en bil rullet inn på plassen, tutende. Hun føk bort til bilen med et stønn, og alle sonendamene ble sittende igjen i spenning. SandyEyeCandy kom nesten krypende tilbake, og pep frem et ”Dette er.. Ja, dere kommer ikke til å huske navnet hans om fem minutter uansett..”

”Åh, jeg får solen rett i øyet mitt, jo.”

Sonendamene bare gapte. De glemte alt om at han kanskje ikke var den smarteste skjea, eh, skarpeste kniven i skuffen. De glemte å erte SandyEyeCandy, og de glemte å spise, drikke, puste, og å lukke munnen. ”Han er ikke akkurat en George Clooney, da,” mumlet MrsPowers. ”Syns det er noe kjent ved deg, jeg!” sa Ingvild. Mikkel var furten fordi jenter kunne glo på menn så mye de ville uten å få kallenavn, mens Siri mente han var en "griskaill" siden han så på sensationjentene i hvite, lite tildekkende klær.

Dagen var straks over, og de fleste hadde gått og lagt seg allerede. Morgendagen skulle by på flere morsomheter, og batteriene måtte lades. Det var bare SandyEyeCandy, boytoyen som ingen egentlig helt visste hva het, og noen storøyde, fnisende sonisjenter som satt oppe fortsatt. Boytoyen sparket litt fotball til de hundene som fortsatt var ute på kvelden. ”Hva er det der?” spurte han. ”Hva da?” sukket jentene. ”Nei, ikke noe. Jeg syntes jeg så noe som rørte seg der ute.” De to skikkelsene rakk akkurat å runde hjørnet i mørket, før de ble oppdaget på ordentlig.

[SoppenCamilla]

Dagen starter tidligere enn vanlig, i regi av JeanetteH, som nå hadde fått kallenavnet Høvding Tordnende Sporfinner. Det var duket for en skikkelig fjelltur. Det var diskusjon om hvilket av de to høyeste fjellene i nærheten de ville gå på, og Lushaugen, det nest høyeste fjellet, ble nedstemt pga navnet. Ingen ville risikere å komme hjem med lushauger. Dermed ble det bestemt at Fjellsjøkampen skulle bestiges. Før de satte av sted, så ville Høvding Tordnende Sporfinner gå igjennom noen sikkerhetsregler. En revidert utgave av fjellvettreglene, om du vil. Det ble kalt inn til et megastammemøte. Høvding Tordnende Sporfinners stemme tordnet over plassen.

1. Legg ikke ut på langtur uten trening, du og hunden din må ha kondis, og glem for all del ikke potesokker! Og klag ikke til meg hvis du ikke har husket skismøring. Klipp hårene mellom tredeputene (Caroline kan hjelpe deg). Bruk potesalve og sokker for å unngå kutt og såre labber på skareføre.

2. Meld fra hvor du går, alle ordentlige (bruks)hundeeiere har med seg en minigps på tur.

3. Vis respekt for været, værmeldingene, viltet, andre som går på tur, naturen, meg, deg selv, hunden din, trærne, fjellet, himmelen, vinden, det ikke så ville viltet, buskene, steinene, stien og alt det andre rundt deg. Bruk huet!

4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever, eller det utstyret du trenger for å være i fjellet. Fjellet kan stort sett klare seg selv, og følge sine egne vettregler. Husk sovepose til hunden, og tilsett vann/høyenergimat!

5. Lytt til erfarne fjellfolk, uansett om det måtte vokse trær på nesene deres. Ikke lytt så veldig godt til gamle jaktmenn som kanskje eller kanskje ikke vet hva de driver med, og som bruker urgamle treningsmetoder på hundene sine. Lytt til deg selv. Stol på magefølelsen. Hvis magefølelsen er skikkelig dårlig, så husk å grave ned bæsjen din så ikke andres hunder ruller seg i den.

6. Bruk kart og kompass, men bare hvis du klarer å lese de. Eller bruk gps. Med fullt batteri. Og legg ut ruta på Facebook etterpå, så andre vet hvor sporty du er!

7. Gå ikke alene, for det er sinnsykt kjedelig. Ha i det minste med deg hunden din. Ikke kjør fra hunden i nedoverbakker.

8. Vend i tide – det er ingen skam å snu, bortsett fra hvis du bare har gått bittelitt.

9. Spar på kreftene og få hunden til å grave et hull til deg, i tide!

Så var det på tide å bestige Fjellsjøkampen.

Fannhvit spente for samojeder og howavarter og border collie, og tok seg av det tyngste utstyret som skulle være med. Siri Eveline fikk hjelpe til. Siri og JeanetteH tok på seg skiene og hadde hundene løpende foran seg. MrsPowers ville egentlig ro, men nøyde seg med å bestige fjellet til fots. Det samme gjorde de fleste andre sonisene. De hadde ikke kommet halvveis engang, da det hørtes et vræl fra 2ne. Da de andre kom over den lille toppen, så så de 2ne som lå nede og kavet i snøen, mens kelpiene til JeanetteH hadde overfalt henne.

”Hvorfor slapp du hundene?!” spurte Misheru. ”Jeg gjorde ikke det, båndene røyk tvers av!” sa JeanetteH. De fikk omsider de gale kelpiene av 2ne, og fikk hjulpet henne opp av snøen. Kelpiene ble knytt fast igjen, og turen gikk videre til toppen, hvor det ble hentet ved, appelsiner og Kvikk Lunsj fra hundesleden til Fannhvit. Bål ble tent opp, og de nøt utsikten fra utkikkstårnet som var på toppen, til Gaustadtoppen, Rondane og Jotunheimen.

Turen hjem igjen gikk fint, selv om MrsPowers mumlet om at det hadde vært gøy å ro i kano ned igjen. Vel hjemme pakket sonisene de slitne hundene sine ned for natta, og satte seg rundt langbordet for å spise kveldsmat og skravle. Denne kvelden var det på tide å sette søkelyset på noe viktig, nemlig nettetikette. Dette betydde at SandyEyeCandy nok en gang var delvis midtpunktet, da hun reiste seg opp sammen med Monica og labbis for å ha en rask innføring i nettdating og hvordan man finner seg et skikkelig mancandy-stykke. Hun startet med å fortelle at sukker.no for eksempel inneholder et stort utvalg lammelår, andre delikatesser og en del boller, og avsluttet med ” Det er som å sykle - har du først kommet deg oppå, så er det bare å trille i vei.” Monica og labbis kimet inn der det passet, og innen kvelden var over, kunne alle si seg trygge på at de ville finne drømmemannen på nettet, møte han på et ”tilfeldig” sted, og flørte han i senk. Det var bare Synnøve som var negativ til dette med sukker.no, og hun sukket og sa at SandyEyeCandy helt sikkert var sponset for å reklamere for dem, og at hele sukker.no var skuffende. Det ble litt av en kveld. Sukker.no var det nye, store samtaleemnet. Til og med *Marie* hadde lyst til å melde seg inn for å se hva dette handlet om, selv om hun er gift! SandyEyeCandy la ut om hemmeligheten bak sukker.no, at man ikke måtte bry seg om matchingtallet, at man måtte klare å rangere seg selv høyere enn det man vanligvis ville gjort (og dette var en god, men vanskelig selvtillittstrening for mange), og velge de som ser ålreite ut. I motsetning til det vanlige livet, så er det lov til å være overfladisk, sa hun med en innlevelse som ga selv de mest erfarne talerene tårer i øynene. ”Poenget med sukker er ikke at man skal få seg en kjæreste. Man kan se på det slik at man er på shopping på nett etter en lang dag med hunder, som jo er alt vi egentlig bruker fritiden vår på,” avsluttet hun. ”Og når jeg kun er ute etter å kle meg naken og dele gleder (takk, Jean M. Auel) med dem, skal de jaggu ta seg bra ut også!” Hun stoppet for å trekke pusten, og så ut over forsamlingen, som satt der lamslåtte. Ingen sa et ord, ingen rørte en muskel, før de plutselig brøt ut i en vill klapping, brøling, heiing, plystring og piping. *Marie* hvinte av begeistring. Hele Gardemommeby vibrerte. Det var bare Argyros som hadde noe å tilføye. ”Hvorfor heter det liksom sukker? Jeg vil da ikke ha en sukker-mann eventuelt. Hvorfor heter det ikke BIFF? Eller kjøttmarked?”

Det var en hyggelig kveld, etter en hyggelig dag. Alle var takknemlige for treffet som Gardemommebybeboerne hadde stelt i stand. Alle ruslet inn til sengs omtrent samtidig, og fikk seg en god natts søvn. Måneskinnet badet Gardemommeby i et magisk lys. Ikke engang de to mørke skikkelsene var ute og snek seg rundt hushjørnene denne kvelden.

[SoppenCamilla]

Det var onsdag, og sonisene bestemte seg for å la hundene få en fridag. Nå hadde de trent og jobbet og gått lange turer hver dag, så denne dagen skulle vies til avslapping og innkjøping før butikkene stengte. Labbis tok med seg en liten gjeng med folk til TAM Alna, der hun jobber. Tulip og Margrete arrangerte en storhandling for resten av påsken. Flere soniser satte seg til rette i sola, så de kunne få litt farge. Noen dro til og med til dyreparken Amadeus, som ikke ligger så langt unna Gardemommeby. Det var bare Monica som uansett ville trene lydighet med Chilli. Marthe og Carina ville også trene i dag, men de trente bruks med hundene sine. Siri og Pippin&Symra børstet og børstet hundene sine. Caroline klippet potehår på salukiene til Tøfflus. Synnøve og Cattn bakte igjen. Det var en rolig dag i Gardemommeby.

Langt ut på dagen ramlet JeanetteH ut døra si. Håret hennes stod til alle kanter, hun hadde mørke ringer rundt øynene, hun myste og bannet mot sola. Alle kunne se at det ikke stod så bra til med JeanetteH. Siri beordret JeanetteH i seng igjen. ”Men jeg føler meg helt bra,” sa hun, og fortsatte med: ”Jeg kan fikse det. Jeg må bare snakke med…” ”Du må bare snakke med INGEN,” tordnet Siri, noe som var uvandt for de andre, for det var ikke Siri som pleide å tordne. ”Du går rett til sengs, og lar kroppen din hvile og pleie seg selv. NÅ!” Og dermed dro JeanetteH seg tilbake til senga.

På ettermiddagen begynte sonisene å komme tilbake til Gardemommeby. Dyrepark-gjengen var fornøyde med dagen, med unntak av Argyros og Raksha, som strengt tatt ikke mente at det var så mye som skilte den dyreparken og de de hadde hjemme selv. Handlegjengen kom tilbake med et vanvittig lass med handleposer. Det var ingen som skulle sulte i hjel denne påsken! TAM Alna-folkene kom også tilbake med mange poser med hundeleker og hundeutstyr.

Siden kvelden også skulle være hundefri, så ble det bestemt at man skulle ha filmmaraton. Det stod mellom Twilight-filmene og Harry Potter-filmene, og det ble en opphetet diskusjon mellom vampyrelskerene og trollmannelskerene. Til slutt falt valget på Harry Potter. Før de satte på film nummer en, skulle de grille, og Ingvild skulle holde sonen-quizzen sin.

”Hvilken bruker har bosted i Indre Gokk?” var første spørsmål. Det var lov å samarbeide om spørsmålene, men da sank sjansen til å vinne betraktelig. Det var ikke lov å bruke mobil eller pc til å gå inn på Hundesonen for å undersøke svarene.

”Nevn fem brukere med kelpier, og fem kelpienavn (trenger ikke å være hund – eier).”

”Hvilken bruker er det som vil ha en ”attåthund” som har potensial til å nå høyt innenfor diverse hundesport(er)?”

”Hvilken bruker, som også er oppdretter, har et kennelnavn som man forbinder med bilder og data?”

”Hva står FCI for?”

”Hvilken bruker har den mest gjenkjennelige bilen på Hundesonen?”

”Nevn navnet på to av fjærkreene til Raksha, og oppgi hvilken bruker som har bidratt til at dyrehagen til Raksha har vokst betraktelig i kilo.”

”Nevn minst tre brukere som står på topp 10-listen over mest aktive i Akkurat nå-tråden.”

”Nevn minst tre moderatorer.”

”Hvilken bruker er for tiden bosatt i England for å studere til å bli veterinær, og hvilken bruker studerer det samme i Norge?”

”Hvilke to brukeres liv forandret seg ganske drastisk, da den ene solgte leiligheten sin til den andre?”

”Hvilken bruker har en liten, rød hund, og bor på et hundepensjonat?”

”Hvilken bruker bor Supra hos?”

”Hvilken bruker gikk fra hunder i gruppe 10 til to langhårede individer fra gruppe 1?”

”Hvor mange poeng må man ha for å få opprykk i de forskjellige lydighetsklassene?”

”Hvilke brukere har kennelnavnene Eagermind og Mezzoforte?”

”Hva heter den svenske brukeren som har to hunder, en fra gruppe 1 og en fra gruppe 10, og hva heter hundene?”

”Hva heter hunden fra gruppe 1 som har et insektnavn, og hva heter eieren av denne?”

”Nevn to mødre og døtre på Hundesonen.”

Folk hvisket og tisket og skriblet ned svar, samarbeidet, holdt tilbake svarene sine, lurte hverandre, og gjorde det de kunne for å vinne. De storkoste seg, og var glade for at Ingvild ville stelle i stand en quiz for dem. Vinneren av quizen, og hva denne ville vinne, ble avgjort ved et senere tidspunkt.

Resten av kvelden gikk til Harry Potter, påskegodis, og kos. Da alle hadde lagt seg, og roen var senket over Gardemommeby, kunne man skimte de to skikkelsene som snek seg rundt hushjørnene igjen. Denne gangen tok det tid før dørglippen åpnet seg, og de to skikkelsene virket ekstra nervøse. Da byttet var gjort, og penger og pose hadde skiftet eiere, smatt de to skikkelsene seg tilbake langs hushjørnene, og forsvant i mørket.

[SoppenCamilla]

Skjærtorsdag kom, og sonisene våknet tidlig, med forventning i blikket. Til og med JeanetteH var i fin form igjen, og var rask med å bli til Høvding Tordnende Sporfinner, der hun dirigerte og pisket folk rundt. I dag skulle det være Hundesonenutstilling!

Dommere var Emma og Caroline, ringsekretær var Miriam, plassjef var Yodel og skriver var SoppenCamilla. Alle fikk være med, til og med blandingshunder og uregistrerte renrasede. Det var ikke om å gjøre å være så nøye, her var målet at alle skulle kose seg. Det var nok en solfylt dag, og akkurat passe temperatur for alle bortsett fra Siri og Willy. Ringbåndene glinset i solskinnet, og det var pakket med soniser rundt ringen, med snacks til seg selv og børster og pusseskinn til hundene sine. Det luktet Chris Christensen over hele plassen. En etter en var de inne og ut igjen, og fikk kommentarer som ”Dette var en livlig hund!” da Blaze hoppet opp og ga Caroline en nuss på nesa, og ”Nå er du i feil ring, dette er utstilling, ikke lydighet!” da Imouto apporterte pennen som SoppenCamilla mista på bakken. ”Her kommer Chewbacca!” lo de da Willy kom løpende inn i ringen. X’en, som skulle stilles av Only Blondie, hoppet og plasket, strålende fornøyd, i en stor vanndam etter snøsmeltingen, rett før hun skulle inn i ringen. Gråtass kom like gjerne inn i ringen med alle valpene sine på en gang, og håpet på litt aaaw-faktor og at hun dermed kunne stikke av med seieren på den måten, og for å reklamere for de valpene som fortsatt var til salgs. Det virket ganske bra også, det så ut som om Mikkel og *mokken* var på nippet til å kaste seg over muligheten til å ta med seg en sort/hvit nøsteball med dådyrøyne hjem. Dommerene ble også sjarmert i senk av de små krapylene som klatret opp etter beina deres og krevde oppmerksomhet og et ansikt å nusse i. Monab88 stilte Gross og Arok til Toril, mens Toril stod utenfor ringen og gjemte seg bak en stol mens hun nesten sprakk av stolthet av guttene sine. *Marvin* kom inn i ringen med en aussie som ingen kjente igjen. Det ble mye mumling rundt ringen, brått avbrutt av skriket til Caroline. ”HVA HAR DU GJORT MED TIBRA?!” hylte hun. Tibra var rett og slett skamklipt til det ugjenkjennelige. *Marvin* var på gråten, og Caroline hylgråt. ”The day must go on!” ropte MrsPowers på perfekt engelsk. Utstillingen gikk videre, og alle prøvde å overse og smile overbærende til Caroline som kom med ett og annet hikst innimellom hundene. Labbis kom inn i ringen med Ikke, og de så ut som et perfekt team. Klærne til Labbis matched Ikke perfekt. De kom løpende inn, men Ikke bare hoppet og ville bite i armen til Labbis. Da de skulle stelle seg opp foran dommerene, la Ikke seg ned og kikket forventningsfullt opp på Labbis. ”Nei, stå!” sa Labbis. Ikke satte seg opp. ”Stååå,” sa Labbis igjen. Ikke satte seg i utgangsstilling. ”IKKE!” tordnet JeanetteH. Ikke hoppet og logret vilt. Labbis ble lettere fortvilet, og prøvde å le det bort.

Utstillingsdagen gikk mot enden, og vinnerene skulle velges ut. Dommerene valgte ut BIR’ene ettersom de var inne i ringen, og skulle nå dømme gruppene. I gruppe 1 var blant andre Noah, Willy, Amiga, Lyra, Cane, Extra, Blaze, Symra, Arok som langhårsschäfervinner og Venus som schäfervinner. I gruppe 2 var det Bocca, Nada, Kahlo, Peggy, Baghera, Amy, Fyda og Kita. Og sånn fortsatte det gjennom alle gruppene.

4BIS ble Lundii, til stor glede for Nowisclee! Alle på sonen klappet og heiet på de to som løp inn i ringen med smil om munnen. 3BIS ble Selma. SaraS gråt nesten av glede over at utstillingen hadde gått så fint og problemfritt, og hun ble inspirert til å stille fremover hele sommeren, til alles glede. 2BIS ble Hermine, til alles begeistring, siden hun hadde sjarmert absolutt alle på Hundesonen. BIS ble Blaze, til stor jubel fra JeanetteH og ganske mange soniser, mens en del andre mumlet om at det bare var fordi Caroline kjenner henne så godt. Valpekullet til Gråtass ble reserve-BIS, selv om en gruppe 1-hund allerede hadde vunnet. Litt måtte de få tøye på grensene, tross alt.

Hundesonens fineste blandingshund ble Scilos, tett etterfulgt av Ben og Chica.

”Næææh, så fine sløyfer, vi må ta bilde med alle samlet, med sløyfene!” sa Cattn. ”Unnskyld meg et øyeblikk først,” sa Emma. ”Det heter faktisk rosett, og ikke sløyfe! Sløyfe er de små firkanta båndene man får mens man er inni ringen, det!” Labbis måtte ta bilde med JeanetteH sitt kamera slik at JeanetteH slapp å vente på at andre skulle legge ut bildene av henne.

Etter en lang utstillingsdag, så var det godt å slappe av. Sonisene døste av med en gang de satte seg ned, og det ble en tidlig kveld nok en gang. Det var bare de to skikkelsene i mørket, og skikkelsen bak dørsprekken som var våkne etter alle de andre..

[SoppenCamilla]

”HEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI!” våknet sonisene av tidlig fredag morgen. ”Kom og seeeeeeeee!” Det var Lill som stod og ropte så alle våknet. En etter en kom de ruslende ut dørene i Gardemommeby. Lill stod der med barnevognen, og Sophia i armene. Hun hadde vært ute og gått morgentur, siden Sophia våknet så tidlig. ”Se hva vi fant!” sa hun begeistret. Ingen så noen ting. ”Hallo! Oppi vogna!” Da de tittet nedi vogna, så de det. Et gigantisk, rødaktig egg! Det fikk så vidt plass i barnevogna, og det var fryktelig vanskelig å få det ut, og trygt ned på bakken. Hvordan Lill hadde fått det oppi i første omgang, var et mysterium. ”Et egg?” sa AnnikenK. ”Hva skal vi gjøre med det? Er det levende, tror dere?” Ingen visste hva de skulle svare. ”Det kan jo ikke være et egg?” spurte Siri Eveline. ”Hva slags dyr er det som legger SÅNNE egg, liksom?” Alle kikket forvirret rundt på hverandre, da Carina utbrøt: ”Selvfølgelig! Det må være et drageegg!” ”Et drageegg! Ja, sikkert!” lo LineSK. De andre var usikre. Kanskje det var et drageegg? I så fall, hva skulle de gjøre med det? Skulle de klekke det? Eventuelt hvordan?

Dagens planer, som egentlig ikke var lagt enda, ble avblåst. Det ble kalt inn til stammemøte, og Høvding Tordnende Sporfinner raget over de andre, der de satt i en ring. ”Lill har gjort en utrolig oppdagelse i dag, og vi må bruke dagen på å finne ut hva dette er! Det vil si at vi må klekke det. Vi kan ikke bare knuse egget, i tilfellet det fortsatt er egg, og ikke en eventuell drage, eller et annet levende vesen, inni. Vi må komme opp med noe lurt, slik at vi får klekket egget. Har dere noen forslag?” Siri satt og spiste frokosten sin, reker og avokado, mens hun tenkte på kyllingvinger, og hvor lenge det var siden hun hadde spist det. Hun ble brått avbrutt av Marianne&Java, som sa ”Hva med å få noen langhårede hunder til å ruge på det? Hva med Willy?” Siri brøt ut i latter. Willy var nok ikke en passende ruger, ble de enige om. AnitaW foreslo å kontinuerlig helle varmt vann på egget, men det hørtes dyrt ut, i forhold til strømregningen i Gardemommeby. Pippin&Symra sa de kunne hive egget i et av grytehullsjøene rundt Gardemommeby, men ingen skjønte hvordan egget skulle klare å klekke der, de ble tross alt kalt "dødisgroper". Ganzie mente at de kanskje kunne dekke egget med varme håndklær, men de andre var usikre på om det ble varmt nok. ”Hvis det er et drageegg, så tror jeg det krever uhorvelig varme for å klare å klekke!” sa Madam Mim. ”Ja, vi får finne på noe skikkelig varmt. Enten klekker det, eller så blir det middag til alle!” humret Banshee. ”Ja, jeg vet det!” ropte Lola Pagola. ”Vi tenner opp grillen, og legger egget der!” ”Tuller du?” spurte Mika. ”Nei! Hvis det er en drage, og den trenger varme, og vi ikke kan putte den i varmt vann, da setter vi den på grillen!” Etter mye tenking, kom resten av gjengen frem til at det var det beste forslaget hittil. De fyrte i gang grillen, og ventet spent på at den skulle bli varm. Siri gikk inn og hentet seg noen kyllingvinger mens hun ventet. JeanetteH og Djervekvinnen gikk for å finne noe de kunne få egget ut av grillen igjen med, hvis de trengte det. Da de kom tilbake, hadde Djervekvinnen en pose med frosne erter på øyet. Det var noe rart med det ene skapet inne hos JeanetteH, så det hadde smelt opp og rett i øyet til Djervekvinnen. Folk begynte å lure på hvorfor JeanetteH var involvert i alle ulykkene som skjedde på treffet, men de hadde ikke tid til å tenke mer over det, for nå var det på tide å legge drageegget på grillen. De la det ned, direkte på kullet, så forsiktig de kunne. De knitret i kullet idet vekten på egget knuste de øverste kullbitene. Alle holdt pusten og nistirret på egget. Flere holdt kameraene klare, og noen filmet. Ingenting skjedde.

Det ble byttet om på å holde vakt/sole seg. Det var stadig ingen ting som skjedde med egget. Det begynte etter hvert å bli mørkt, og sonisene ble enige om at det var på tide å gi opp. Det var da de tok i egget, at det skjedde. En stor sprekk spredde seg over hele egget. ”Det minner meg om det ekornet i Istid, vet dere! Som må rømme fra sprekken, med nøtta si!” sa anebanana. Alle hadde samlet seg rundt, og holdt igjen pusten. På siden av egget kom et lite hull. Hullet ble større og større. Ingen turde å puste, alle lyttet etter lyder. De så noe bevege seg inni egget. ”Nå kommer dragen!” hvinte Betty. Og ut kom det et lynraskt lite vesen. Ingen rakk å se hva det var. Så kom det ett til. Og enda ett. Det sprutet ut små, flyvende vesener av egget. Alle stod der med vidåpne øyne og prøvde å se hva det var. Plutselig skrek 2ne, og begynte å løpe, med armene flaksende i alle kanter. Det var da de så hva det var som kom ut av drageegget, og de forfulgte 2ne! Det var hundrevis av undulater! Og alle ville til 2ne. 2ne var helt hysterisk, og fikk løpt inn i dekning i huset til Emma. Hun smalt igjen døra. Undulatene fløy rundt og rundt huset, og prøvde å finne en vei inn, uten hell. ”En av dere kan være med hjem til Ludde!” skrek Lola Pagola, og prøvde å fange en. Da undulatene skjønte at de ikke kom seg inn til 2ne, så flakset de av gårde i samlet flokk. Plutselig var det helt stille, og helt tomt. Så hørte de en merkelig lyd, og fikk snudd seg akkurat i tide til å se drageegget som ikke var et drageegg i det hele tatt, smuldre i det glovarme kullet. 2ne tittet ut av en glipe i døra. ”Er de borte?”

Og det var de. Undulatene hadde flydd sin vei, egget var det ingen tegn til at hadde vært der, og ingen hadde hatt vettet nok i behold til å ta bilder eller filme noen av hendelsene denne dagen. Det var rett og slett ingen bevis på at det i det hele tatt hadde skjedd. Nå ble sonisene usikre. Hadde det faktisk skjedd? Hadde Lill funnet et egg som de trodde var et drageegg? Hadde de lagt det på glovarmt kull og ventet på at det skulle klekke? Hadde det klekket ut hundrevis av undulater, som prøvde å overfalle 2ne? Eller hadde de rett og slett vært i bare hundefolks selskap alt for lenge? Det var mange spørsmål, men ingen svar å finne noen steder. De måtte prøve å beholde det lille vettet de hadde igjen, og overbeviste seg selv om at det HADDE skjedd. Alle hadde sett det. De kunne bare ikke fortelle det til noen andre uten å forvente å bli tvangsinnlagt et eller annet sted..

[SoppenCamilla]

Påskeaften startet stille og rolig for sonisene. Dette var ikke en dag de ville stresse på, og de skulle bare holde på med hundene som de ønsket. Lola Pagola fikk hjelp av Yodel til å ta oppstillingsbilder av Casper. Hun prøvde å ikke strekke han for mye, men på mange av bildene ble det til at han stod så strukket at magen nesten rørte bakken. De visste ikke helt hva de skulle gjøre for å få han til å slutte med det. Ella&Maria trente feltsøk med valpen sin, helt til hun gikk inn i en tornebusk med øyet først, som hun forklarte de andre. Da ville hun ikke det mer, også trente hun spor i stedet for.

Det var *Mokken* som la merke til den gamle glassflasken med en rull inni. Alle sonisene samlet seg på langbordet, og Høvding Tordnende Sporfinner leste hva som stod på rullen: ”Det er påskeaften, og det betyr ikke at dere skal late dere hele dagen! Dere har hatt besøk i natt, og i dag må dere lete etter påskeegg! Det er IKKE lov til å åpne påskeegget sitt før alle har funnet hvert sitt påskeegg. Alle skal samles for å åpne eggene samtidig, i ett av dem vil det være en overraskelse! Hilsen Påskeharen.”

Alle sonisene var spente, og gledet seg til å gå på jakt. De lurte på hvem Påskeharen var. De fleste antok det var Tulip. De hentet hundene sine, så de fikk være med på moroa. Det ble lett under busker, oppi trær, bak steiner, mellom mose, inni lyng, og over alt fantes det egg. Det var mange påskeegg, til mange soniser. En etter en samlet de seg ved langbordet med eggene sine, og småskravlet om hva det kunne være inni, og hjalp hverandre til å motstå fristelsen, og eggene være. Da alle omsider var samlet rundt bordet igjen, tok JeanetteH ordet nok en gang. ”Nå har alle fått eggene sine?” spurte hun. ”Ingen mangler?” Da det ble bekreftet at alle var til stede, godtok hun at det var på tide å åpne eggene. Hun satte seg ned igjen et øyeblikk, og det med et brak. Høvdingstolen hennes hadde fått et avkappet bein, og hun lå på bakken, så lang hun var. ”Hvorfor skjer det alltid ulykker med meg involvert?!” tordnet hun. Ingen hadde våget å åpne eggene sine enda. ”Det er vel første gang det har skjedd noe med deg?” våget Margrete å spørre. ”JEG HOLDER IKKE UT LENGER!” skrek Emma. ”HVORFOR TAR DU IKKE HINTET?!” ”Hintet?” spurte JeanetteH. Det var flere soniser som lurte på hva i alle dager hun mente. ”Malingspannet gikk galt, det traff Synnøve, hundene som båndet røk på på tur gikk galt, for de kastet seg over 2ne! Til og med pilleutvekslingen vi har drevet med sent på kveld har ikke fungert, for du fikk ikke halvparten så mye abstinensproblemer som jeg trodde du ville få da jeg ikke kom med de til deg en kveld, du ble bare litt dårlig en dag, og så måtte jeg komme med de til deg igjen, så du ikke fattet mistanke! Og nå gidder du ikke å slå deg litt når du faller av stolen engang?!” ”Alt det.. ” sa JeanetteH. ”Var alt det med vilje? Hvorfor?” ”Fordi, ”HØVDING”, du bestemmer ALT! Din tid som høvding er OVER! Nå vil JEG ha tronen. Du skal ikke få bestemme over Gardemommeby mer!” De fleste sonisene måtte nikke seg enige. JeanetteH hadde vært litt i overkant vill med makten sin. Hun kunne ikke annet enn å innrømme at hun hadde latt makten gå til hodet på seg. Hun beklaget, og sa at hun bare ønsket at megasonentreffet skulle være perfekt. Men de ble enige om at JeanetteH skulle gå av tronen, som venner. De ville fortsette treffet som vanlig uten en leder, og la tingene gå sin gang. Det ble, om mulig, enda bedre stemning etter at disse tingene var luftet. De ble også enige om å bare gi JeanetteH en pakke med Paracet, slik at Emma slapp å gå dit med det hver kveld.

”Ok!” sa Emma da alle var enige, og fortsatt gode venner. ”Skal vi åpne eggene?” Det var det ingen som nektet for at de ville, så da åpnet de eggene sine med liv og lyst. ”Åh, jeg ELSKER jo lakris!” utbrøt Aya. ”Og godis til hundene også! Perfekt!” De fleste sa det samme, at de hadde fått godteri til seg selv, og hundene. Det var bare Synnøve som ikke hadde godteri til verken seg selv eller hundene. ”Jeg tror jeg har det mystiske egget!” sa hun. Oppi egget lå det to lapper. På den første stod det ”Du er finneren av egget med overraskelsen i! Gratulerer!” Hun snudde på lappen, men det stod ikke noe mer. Det eneste som var på den andre lappen, var et kart.

Alle sonisene ville være med for å finne den mystiske skatten til Synnøve. De fant ut at starten måtte være langbordet de satt på. Så måtte de gå gjennom sporområdet, bort til feltsøktornebusken til Ella&Maria, forbi bollebusken til Mikkel, over en ås, gjennom en liten skog, og så kunne de kikke seg om etter skatten. Den skulle være i nærheten av en blomst. Alle leitet etter blomsten på kartet. ”Her er det hvitveis!” sa Ida. ”Jeg har hestehov i kanten på bekken her!” ropte Caranthir. De hørte plutselig Synnøve hyle, og så brøt hun ut i en vanvittig latter. Alle løp bort for å se hva som overrasket henne sånn. Var det skatten? Da de kom over den lille åsen, så de skatten, nærmere bestemt selveste påskeharen! Det var et syn ingen av dem hadde forestilt seg.

”ESPEN!” ropte de i kor, og lo hjertelig. Espen hadde hørt om megasonentreffet, og fant ut hvor Gardemommeby var. Så hadde han kjøpt uhorvelig mange mengder påskeegg og påskegodteri, og gjemt natten før. Det var det beste påfunnet hittil, og det beste treffet de noen gang hadde klart å arrangere. Sonisene og hundene satte nesa tilbake mot Gardemommeby for å tenne grillene og spise påskegodteri, og kose seg i påskesola resten av dagen. Synnøve og Espen gikk tilbake, fnisende, hånd i hånd.