Omplassering - Rette valget?

[Prinsessa]

Vi har hatt vår lille Rocky i snart 2 år. Han er en Chines Crested Powder Puff hann, og er helt nydelig. Han er en liten gutt og veier 4,3kg. Han er litt tynn i pelsen, og er i fargen lysebrun/hvit. Han er vår lille kosegutt(klinegutt pleier jeg kalle han).

Han elsker å løpe etter røde lasere, og det beste han vet er vom-godteri fra europris. Han har en kjæreste som han elsker å løpe etter å snuse på som er en mellom-snauzer. Han var alltid den rolige valpen som lå og sov. Vi kjøpte ikke valp av en oppdretter, og det angrer vi sterkt på.

Rocky begynte å bli redd for ting. Vi merket det var noe galt, da han holdt for seg selv og la seg under sofaen ofte. Han hadde en pipeleke, og hver gang den peip, peip Rocky tilbake. Han tok den forsiktig med seg inn i buret for å passe på den. Noen ganger vasket han den også. Vi hadde han sammen med hunden til søstern min som er en pomeranien, og han var også redd for henne, selv om hun var mindre enn han.

Annenhver lørdag var det en type treff for miniatyrhunder her vi bor. Han var med på dette et par ganger, og Rocky gikk pent i bånd i ringen og fulgte meg overalt. Men når vi skulle opp på pallen, og "dommeren" skulle se på han, frøs han helt og halen godt plantet mellom beina. 3 gangen vi var der, snudde det seg. Han ble aggressiv istedenfor. Vi prøvde å gå utafor for å se om det ble annerledes respons, men det ble det ikke.

Vi sliter idag. Vi har kun en håndfull mennesker vi kan være med. Vi har problemer med å få besøk. Vi opplever at han knurrer, bjeffer, blir stresset og han har tilogmed tisset på jakkene til de som kommer.

Samboeren min har søskenpar på 9 år. Rocky kan kose og leke med hun ene, mens han andre er han veldig utrygg på. Han har tilogmed glefset etter benene på han. Den eneste hunden Rocky kommer overens med, er kjæresten hans(hunden til søsteren min).

Rocky biter aldri oss. Sammen med oss er han verdens mest perfekte hund. Han går perfekt i bånd, kan flere kommandoer som: På plass, gå pent, sitt, ligg, sove(later som han sover på siden), søk, High-Five, gi labb, gå i buret og gå i kurven. Han ELSKER å trene på kommandoer med meg, og han lærte sitt og ligg allerede når han var 5-6 mnd.

Rocky er flink i bånd og er en er vidunderbarn når vi er ute og løper sammen. Rocky hadde vært perfekt til agility

Vi hadde han på et kurs med Oslo Hundeskole. Vi lærte mye om kommunikasjon oss imellom, og hvordan få oppmerksomheten hans. Det har ikke hjulpet i ettertid. Han er jo rå-flink på kommandoer, men fremdeles helt fjern når det kommer til fremmede og andre hunder.

Vi får ikke kontakt med han. Jeg prøver å dra han mot meg og bakover for å få fokuset på meg, lage lyder, trampe i bakken, plystre, knipse og hva som helst, men får ingen reaksjon. Det blir som om jeg også løper fra det han reagerer på. Det føler jeg ikke er riktig, selv om jeg ikke vil utsette noen for fare. Jeg stoler ikke på Rocky når det gjelder små barn og heller ikke fremmede.

Vi har nå innsett at vi ikke klarer å ta vare på Rocky. Vi vurderer å omplassere, men ikke til hvemsomhelst! Vi vil kjenne personen, helst ha gooooooooood erfaring med problemhunder.

Han er jo min aller aller beste venn. Vi vil ikke forhaste oss inn i noe, og ser for oss at dette er en lang prosess.

Jeg har lest mange steder at det er best å avlive dyret, enn å omplassere. Det går jeg ikke med på. Jeg gir han ikke opp. Han er jo bare 2 år!

Har dere noen gode betryggende råd? Fant ikke mange andre tråder med dette temaet, så lagde min egen. Håper dere tar dere tid til å lese denne store veggen av tekst, og strekker ut en hjelpende hånd.

[simira]

Når begynte dette?

Utenom det kurset hos Oslo hundeskole, har dere hatt noen til å følge opp og hjelpe dere personlig? Har dere trent på passeringer, og det å være rundt andre hunder og folk, på avstand i trygge omgivelser?

Han høres ut som en veldig usikker hund, og det er viktig at dere tar disse signalene på alvor, og ikke presser ham inn i situasjoner han ikke er komfortabel med. Anbefaler dere å ta kontakt med en adferdsekspert som kan hjelpe dere å se på ham og finne et treningsopplegg dere kan følge. Jeg kan anbefale Birgitta eller Hilde på Jar Hundeskole, de er flinke med slike problemer.

[Enits]

Synes det er dumt av deg å ikke vurdere avlivning. For hunden har det ikke noe godt når den føler seg så utrygg og usikker på omgivelsene sine. Er greit at han kun er 2 år, men om det er et så stort problem i hverdagen for han, så blir det for deres egen del og ikke hans om dere absolutt ikke skal avlive. Så det synes jeg faktisk du skal vurdere.

Når det gjelder omplassering så ville ikke jeg personlig tatt sjansen. Så redd og utrygg som han er, hvordan skal det bli for han å måtte få en ny familie og lære seg å stole på disse? Hva om han ender opp med å skade noen? vil du ha samvittighet til det?

Men om dere faktisk ønsker å jobbe med dette så ville jeg leid inn en adferdsekspert til å jobbe med hunden, sånn type cesar milan person som går inn å veileder både dere og hund.

[Mika]

Har han vært på helsjekk hos veterinær?

[Prinsessa]

Når begynte dette?

Utenom det kurset hos Oslo hundeskole, har dere hatt noen til å følge opp og hjelpe dere personlig? Har dere trent på passeringer, og det å være rundt andre hunder og folk, på avstand i trygge omgivelser?

Han begynte å bli aggressiv når han var 7 mnd ca

Vi ringe og snakket med skolen, men de anbefalte bare vanlige dressurkurs. Da var han 9mnd, *

Vi har vært i kontakt med ei jeg vet er veldig flink med problemhunder og spesielt kines. Men da han kom på besøk hos henne var han helt vanlig leken kosehund. Litt bråkjekk i starten, men tispa hennes satte han på plass. Etter det løp han bare å jokka og snuste på tispene. Men når vi ble med på treff for den rasen, ble han straks utenfor og ble defensiv med engang. Vi møttes 2 ganger i uken en hel sommer, og han ble bare mere og mere sjefete ovenfor de andre hundene. Men han kommer bedre overens med sin rase, enn med andre hunder. Er det noen grunn til det?

Vi har en dam her i området hvor mange går turer og lufter hundene sine. Han er flink å overse de rundt seg, med mindre de er opphisset og nysgjerrige. Har prøvd å gå med andre som også lufter hunden sine, uten å se noe forbedring. Han holder seg helt i kanten, og bjeffer på de om de stopper opp for å snuse på han.

Synes det er dumt av deg å ikke vurdere avlivning. For hunden har det ikke noe godt når den føler seg så utrygg og usikker på omgivelsene sine.

Men om dere faktisk ønsker å jobbe med dette så ville jeg leid inn en adferdsekspert til å jobbe med hunden, sånn type cesar milan person som går inn å veileder både dere og hund.

Ser at det ikke er godt for han, derfor jeg trenger hjelp. Jeg vet ikke om omplassering er det riktige heller. Jeg har vurdert privat guiding, og har satt av til sparing. Jeg er ikke fornøyd med de oppleggene skolene har, med at de kun er der 1 gang i 2 timer og tar 1000kr timen. Det tror jeg ikke vi får noe ut av. Jeg ønsker å lage et opplegg med ting vi kan ta i etapper, og trene på selv.

Har han vært på helsjekk hos veterinær?

Ja. han var veldig redd, bæsjet og peip, til slutt nappet han etter henne, men han var ikke store krabaten, så hun sa det ikke var nødvendig med munnkurv.

Det jeg opplever er verst er at han bjeffer på unger han ikke vet hvem er. Selvom de er 100 meter unna. Han går i en type transe, og har problemer med å komme i kontakt. Det hjelper noen ganger å trampe i bakken bare for 2 sekunder og at jeg får fokuset over på meg.

Jeg vurderer også dyretolk. Jeg mener, hvorfor ikke?

[Djervekvinnen]

Jeg er ingen fan av å omplassere problemhunder. Det er ytterst få som er villige til å ta imot slike hunder. For hvorfor overta andre sitt problem? Du kan godt forsøke å legge ut en annonse og være helt 100% ærlige om alle problemene hans, for så å se om noen tar kontakt. Hvis ikke er det best å la hunden slippe. Å prøve å analysere alt hunden gjør i hytt og pine hjelper ingen når alt kommer til stykket og hunden allerede har blitt "ødelagt". Spar pengene for dyretolk, og heller konsentrer deg om å finne ut av dette. Det er jo enten eller uansett. Vanskelig er det jo for deg, det er ikke så lett, men tenk på hva som er til det beste for dyret og evnt andre folk han må omgås med.

Lykke til!

[Gino]

Ville du tatt imot en slik hund da? Og når han har d så vanskelig i værdagen hos dere som han har vokst opp me, å har ingen tillitt til nye folk over holdet hvordan skal noen andre klare d bedre en dere da? Synes d blir feil å omplasere en hund som allerede er agresiv å så nervøs, å synes helt erlig det er egoistisk å nekte å vurdere å la han sovne inn når det kanskje er den beste løsninga for hunden, uansett hvor trist å vondt det er å innrømme for seg selv (har måtte ta d valget skjøl) Tror nok du har mye jobb framfor deg, men erevære deg om du velger å beholde hunden å prøve å ordne han Men synes omplasering høres veldig uretferdig å feil ut for HAN.

[Mari]

Jeg vurderer også dyretolk. Jeg mener, hvorfor ikke?

Fordi det er makkverk fra ende til annen, og kan aldri være i nærheten av et supplement til en faglært atferdskonsulent engang.

Omplasser hunden om du føler det er riktig avgjørelse for dere. Vit at det er et stort ansvar, og de færreste som har kompetanse til å ta over og fikse opp i en slik hund ønsker å bruke tid på den type problemhunder. Denne typen hundeeiere er det få av og langt imellom, men de finnes jo. Avliv om du ikke kan leve med uvissheten om Rockys framtid hos noen andre, eller ansvaret om han skulle bite noen alvorlig. Bruk fagfolk og erfarne hundemennesker til å hjelpe deg med å forstå og trene med Rocky, her er det mye uoppdaget territorie leser jeg mellom linjene. Alle disse er gode alternativer for klemma dere har kommet i. Men for guds skyld, ikke gå til en kvakksalver av en dyretolk og tro du kan få oppriktig hjelp. De kan ikke komme med fornuftige eller rasjonelle råd som kan være til hjelp for hverken deg eller Rocky.

Lykke til. Jeg unner deg ikke denne situasjonen, det er en svært vanskelig avgjørelse du står i.

[Tab07]

Jeg vil også anbefale Jar hundeskole, Birgitta og Hilde er kjempeflinke når det gjelder problemhunder.

Det høres ut som hunden din er veldig usikker, på både mennesker og hunder. Først og fremst ville jeg ha lest om kindereggmetoden, og brukt den for alt den er verdt. Både i forhold til mennesker og hunder. Også må du slutte å presse han inn i situasjoner han ikke takler. Hundetreff er ikke noe for han, heller ikke turer sammen andre hunder. Turer med andre hunder kan han kanskje klare etterhvert. Men sånn som det er nå høres det ut som at det er for mye for han. Du må holde så lang avstand til andre hunder at han ikke reagerer negativt. Om du kommer opp i en situasjon hvor han reagerer negativt, så må du gå. Ikke kjeft, ikke gjør noe annet enn bare snu og gå.

Tren masse kontakt, og fokuser på at han skal holde kontakt med deg når dere passerer mennesker og hunder. Ikke la noen hilse på han, hverken mennesker eller hunder. Gå omveier om du må, det viktigste er at han føler seg trygg og at han ikke føler at han må reagere negativt.

I forhold til når dere får besøk hjemme, kan dere ha han på et annet rom? Klarer han å slappe av da? Han har ikke godt av å bli presset og føle seg utrygg, det gjør bare situasjonen verre.

Som du ser må man ta veldig mye hensyn med en sånn hund som du har, men jeg tror at han kan bli mye bedre enn hva han er nå med riktig trening. Igjen vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Jar hundeskole, de er veldig flinke

[ELH]

Som andre har sagt tidligere, det å omplassere en såpass redd og usikker hund er et stort ansvar.

Det å eventuelt avlive en hund er vondt for eier og andre som er glad i hunden. Hunden lider ikke.

Jeg hadde egentlig tenkt å anbefale at du bestiller time hos Manimal, men da jeg gikk inn på hjemmesiden www.manimal.no så så jeg at hun ikke tar i mot konsultasjoner før i 2012 (permisjon). Jeg foreslår at du kontakter henne på e-post og spør hvem du bør henvende deg til/om hun kan anbefale deg noen andre.

[Prinsessa]

Takk for alle tips og triks!

Jeg har bestemt meg for å kontakte Jar Hundeskole, og håper på god hjelp!

Er fryktelig glad i min lille engel, og skal virkelig sette rompa i høygir.

Kommer tilbake med rapport om hvordan ting gikk/går!

[Gjest]

Takk for alle tips og triks!

Jeg har bestemt meg for å kontakte Jar Hundeskole, og håper på god hjelp!

Er fryktelig glad i min lille engel, og skal virkelig sette rompa i høygir.

Kommer tilbake med rapport om hvordan ting gikk/går!

Superbra, lykke til!

[ida]

I tillegg til det de andre så fornuftig har sagt, vil jeg råde deg ti å kutte ut slike stressfaktorer som laserjaging. Det dere tolker som moro, er bare stress og oppjagethet. En usikker hund som han, skal oppleve ro og igrunnen bare det i heimen. Ballkasting, skyggejaging (som er hundens egen form for laserjaging), jukking , dreping av bamser og slikt hører ikke til i en periode der man trener på selvbeherskelse, selvtillitt og ro. Lykke til

[Kitano]

Når du er såpass glad i hunden din synes jeg du skal bruke det som motivasjon for å trene og jobbe med hunden. Jeg synes ikke du skal omplassere, men gjøre det beste ut av situasjonen og heller gi opp når du har grunn til det. Du virker som en super eier og det er vel heller tvilsomt at du klarer å finne noen som er bedre for hunden din enn det du er.

[Prinsessa]

Tusen takk for det, begge to!

Har ikke tenkt på det sånn, før. Ikke ballkasting heller? Snøballer er det vell noe av det han liker best!

Alle råd mottas med takk!

[mushi]

Hunden min er litt småstressa, og stressnivået blir skyhøyt når jeg kaster snøballer eller hun leker med fotballer, begge er noe hun elsker.

[ida]

Nei, i en periode ville jeg kuttet ut alt som trigger jakt og stress. Du vil ha hunden ned på et håndterlig nivå og det krever at du er rimelig konsekvent rolig rundt ham. Bamser og dukker han sannsynligvis spiser opp trynet på, er også nei og fy. Leking med andre hunder er helt unødvendig for en 2 åring og ikke noe dere trenger å drive med nå, iallfall. Klikker og godbiter, doggie - zen øvelser, sportrening, lydighetstrening, passeringstrening, er derimot lurt. Bygg selvtillitt med gutten din, se på alt dere gjør som trening. Unngå alt som heter kjefting og maktkamp, men vær tydelig på hva du ønsker.

Så fint at jeg kan si ting direkte, uten at du går i forsvar. Det tyder på at du kan takle denne ganske store oppgaven, du har foran deg. Det er jo på en eller annen litt skrudd måte artig å trene iddiotbikkjer, også For meg sitter avliving veldig langt inne. Jeg vet at det objektivt sett ikke alltid er så lurt, derfor kan jeg ikke si noe om den biten. Omplassering av drittbikkjer har jeg derimot mye å si om og det munner ut i et svært: Ikke gjør det.

[edlitam]

Takk for alle tips og triks!

Jeg har bestemt meg for å kontakte Jar Hundeskole, og håper på god hjelp!

Er fryktelig glad i min lille engel, og skal virkelig sette rompa i høygir.

Kommer tilbake med rapport om hvordan ting gikk/går!

Jeg vil bare si at jeg også har vært veldig fornøyd med Jar hundeskole så du er i trygge hender

[Prinsessa]

Har nå vært i kontakt med Hilde.

Hun sa hun var veldig opptatt fremover, men kan henvende meg til www.hundifokus.no

Noen erfaringer med henne?

[simira]

Hørte du med Birgitta? Er vel Nina Håland som har Hund i Fokus, hun er ganske flink.