Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen får ikke sove


SelvesteTerese

Recommended Posts

Vi bor i byen og her suser det biler og folk forbi ofte! Jeg føler ikke Odin får den søvnen han trenger, for han blir mye avbrutt av biler og folk som går forbi. Det er jo sånn at valpen skal være i fred å ro når den sover, kommer Odin til å ta ska skade av dette? Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg :( Uansett hvilket rom han sover i så hører man jo trafikken like godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bur 50 meter frå E16, og har trailerar dundrande forbi husveggen heile natta. Dei blir van med det, og kanskje det kan vere ein fordel seinare, ved at bråk og uro ikkje blir noko hinder for søvn :). Som Raksha seier, ikkje la det vere eit tema i det heile. Lat som ingenting, og vis kvalpen at dette ikkje er noko de ensar i det heile tatt.

Lukke til :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor rett ved E39 her i Bergen. Merket at Boris når han var valp ofte brukte litt ekstra tid og litt mye tid på å finne rett sovestilling, men når han først vente seg til det kan han sovne så si overalt.

Jeg bor under 20 meter fra E39, det skal nevnes. :)

Jeg lot bare være å bry meg med det når han "slet med å finne liggestillingen":)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor MIDT i Oslo sentrum med gateadresse en av de mest brukte gjennomgangsveiene i byen, med trikk i begge retninger på begge sider av huset, Oslos mest besøkte kebabsjappe rett utenfor soveromsvinduet mitt og alt hva det medfølger av "gatefest", fyllebråk og faenskap.

Begge mine hunder sover seg gjennom bomber og granater, og det er JEG som våkner om natta av de fordømte fyllefantene. :D

Ikke tenk så mye på dette, de vender seg til lydene der de bor, og en jevn trafikkstøy er mindre forstyrrende en plutselige forandringer i lyd. Når russetida setter inn, skal jeg sjekke om jentene har lyst til å sove på kjøkkenet som er innerst mot bakrommet og mest sjerma for lyd, men høyst sannsynlig sover de bedre der jeg er uansett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skal du sove hos Sandy må du medbringe ørepropper, for å si det sånn.

Men jeg tror også at du kan ta det helt med ro, for valpen vil venne seg til det som med alt annet. Blir det samme for babyer som bor sånn til, de venner seg til det de også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...