Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det viktig ?


TollerValp

Recommended Posts

Og kanskje rase? En bernervalp på åtte uker og ti kilo er særdeles klar for å se resten av verden, og er ikke så "baby" eller "hjelpesløs" at den ikke trenger å utvide horisonten.

Det virker som om det som oftest er miniatyrraseoppdrettere som har igjen valpene lenger, så mulig det har blitt en kultur for å mene at de er for små til å tåle miljøskifte og verden, og en etablert "redsel" for at de er for små?

Vet ikke om jeg er helt enig i dette. Er ikke heller det at vi blir litt lurt av størrelsen og måten valpen ter seg på da? Er jo en kjent sak at minityrhunder blir raskere voksen enn større hunder. Hvorfor skal de trenge flere uker på å bli klar for eieren sin?

Mener forøvrig å ha lest noen anbefale å vente til 9 uker har gått før "levering" (kan det ha vært Turid Rugaas?). Husker ikke hva argumentet var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Men det kan jo kommet en konsekvens ved disse uttalesene, har jeg inntrykk av. Det er nesten så folk nå vegrer seg for å la oppdrettere ha valpen den ene eller to ukene ekstra for at det skal passe bedre med jobb o.l.

Det er jo faktisk ikke slik at alle oppdrettere glemmer valpen selv om den er blitt eldre enn 8 uker. De fleste jeg begynner la valpen ta en aktiv del i "livet" evt låner valpen ut til andre for korte stunder for at den skal få oppleve andre forhold.

Jeg er stygt redd for at det kan bli en "trend" at man ikke skal kjøpe valper oppdrettere sitter igjen med pga denne uttalesen. (og evt de som ikke har så mye kunnskap og sluker det rått.)

Poenget er at det er forskjell på å kjøpe en 10 uker gammel valp som bare ikke har fått riktig eier enda, og å kjøpe en 10 uker gammel valp fordi at oppdretteren mener at den ikke er klar for verden utenfor enda. Hvis jeg kom til deg for å kjøpe en valp, og du sa jeg ikke kunne få den før den var 10 uker gammel fordi den ikke tålte å flytte enda, så tyder jo det på at den er svak mentalt - og hvis hele kullet var så svake mentalt at det ville skade de å flytte når de var 8 uker gamle, da er det neppe en valp jeg ønsker meg ihvertfall.

Jeg har også henta valper seint, hvorav den ene var så stødig at det nesten er latterlig, og den andre var så dårlig mentalt at det nesten er latterlig, jeg tror ikke hvor lenge de ble hos oppdretteren hadde noe å si fra eller til på de to. Den stødige ville ha vært stødig om han ble henta 8 uker gammel også, og den dårlige ville ha vært dårlig om han ble henta 8 uker gammel. At de er eldre enn 8 uker er ikke alene en grunn til å kjøpe de, det er forklaringa på hvorfor de er eldre enn 8 uker når de selges som er "bekymringa" her. Hva ville du som oppdretter syns om å ha produsert et kull som ikke var modne nok til å flytte fra deg og moren før de var 10-12 uker gamle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste valpene her fikk vi ved 7,5 og 9 ukers alder. På de foregående kan jeg ikke huske alder ved levering. Jeg vil generelt ha valpen ved 8 uker eller når det passer med levering. Fordi jeg vil prege den på meg og familien og bli kjent med den. Ikke fordi jeg ønsker å fly rundt for å sosialisere og miljøtrene, og må skyndte meg å gjøre det innen 12 uker eller hva det nå er. Jeg er ikke så voldsom på den biten. Regner med at hvis valpen er trygg så klarer den hverdagen senere også, selv om den ikke fikk oppleve mennesker i rullestol, en mann med stokk og en busstur da den var liten.

I hvert fall, så synes jeg at det var best da fikk valpen ved 7,5 uker kontra 9 uker. Samtidig er jo dette et tynt grunnlag-bare to hunder-å basere seg på. 7,5-ukersvalpen var mer menneskekjær/knyttet seg fortere til familien. Samtidig kan jo dette komme av at den vokste opp i en familie, var favoritten til oppdretter og datteren og ble nok dullet masse med, mens 9-ukersvalpen vokste opp hos en eldre dame som bor alene langt ute på landet med hundene sine. Ble neppe like mye menneskelig kontakt da, spesielt fordi det var to kull på tilsammen 18 valper hos oppdretter på samme tid. Valpen som ble hentet tidligere ble også fortere stueren. Men kanskje var det bare individuelle forskjeller? Kanskje til og med raseforskjeller? Nå som de begge er mer eller mindre voksen, så er begge veldig glade i mennesker. 9-ukersvalpen utviklet det bare senere enn 7,5-ukersvalpen.

Grunnen til at jeg fikk mine ved 7,5 og 9 uker, var transporten. Førstnevnte ble hentet i Trondheim, og da skulle min bror tilfeldigvis til Trondheim da valpen var 7,5 uker, og da var det jo teit å måtte komme opp igjen for å hente valpen 3-4 dager senere. Den andre kommer fra Storbritannia, og der ville ikke SAS Cargo sende den med flyet hvis den var yngre enn 9 uker.

Jeg ville ikke hatt noe imot å hente en valp ved 10 uker f.eks. hvis det var umulig for meg å hente før, men jeg ville reagert om oppdretter ikke ville gi fra seg valpen før den var 10-12 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Din rase :)

Hehe tenkte meg det.

Og jeg forstår fortsatt ikke hva som er så vanskelig med å forstå at nei - det er ikke krise om man ikke får levert en valp 8 uker gammel, men en overvekt av de hundene som har separasjonsangst har vært levert seinere enn 8 uker.

Jeg ville vært bekymra for å kjøpe en valp dersom oppdretter synes valpene er så dårlige at de ikke kan leveres 8 uker gamle, men fortsatt trenger mammas og de andre valpenes støtte i livet.

Helt enig!

Jeg har henta valp både ved 11 ukers alder og 8. Og begge har utvikla seg til å bli stødige, sosiale hunder. Hun på 11 uker var sistemann i kullet som ingen ville ha pga feiltegninger, så hun var jo alene igjen hos oppdretter og fikk nok derfor mer oppfølging enn om hele kullet hadde vært igjen, og jeg merka aldri noe negativt med at hun var såpass gammel. Men selv om jeg ikke ville vegra meg for å kjøpe en eldre valp som av en eller annen grunn hadde blitt igjen hos oppdretter, eller at det ikke passer for meg å hente valpen før litt seinere, vil jeg helst ha dem som 8 uker gamle. En hund som ikke er god nok mentalt til å klare seg hos nye eiere som 8 uker gammel vil jeg ikke ha. Han jeg har nå var veldig klar for verden da jeg henta han 8 uker gammel. Han var klar for utfordringer og å møte den verden han skulle leve resten av livet i. Ikke redd for folk eller miljøer, møtte alt med halen til værs og allerede så godt som husrein. Hvorfor skulle han vært lenger hos oppdretter? Jeg vil prege valpene mine selv jeg.

Edit: Ellers tror jeg egentlig ikke det har sånn fryktelig mye å si om den er 8 eller 10 uker om valpen er bra mentalt og har en fornuftig oppdretter som har tid til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg er helt enig i dette. Er ikke heller det at vi blir litt lurt av størrelsen og måten valpen ter seg på da? Er jo en kjent sak at minityrhunder blir raskere voksen enn større hunder. Hvorfor skal de trenge flere uker på å bli klar for eieren sin?

Nei, jeg skrev det jo også i anførselstegn, at de for mange virker mer valpete og umodne og uferdige og slikt, fordi de er så pittesmål, med juvenile trekk og veldig lett å babydulle - i lang tid! En bernervalp som har blitt noen måneder avslører kjapt at det blir en langbeint tenåringsramp av den til slutt, mens en yndig bichon frisévalp er jo "alltid" fluffy og nydelig og søt. Jeg tror en del lettere for en overdreven beskyttertrang overfor miniatyrhunder enn de som bikker 30 kilo som voksne. Og derfor framstår det som at det er vanligere å levere miniatyrvalper senere, fordi det ligger til grunn en overbevisning om at de er for små og skjøre til å kunne komme til sitt nye hjem enda.

Så nei, jeg mener ikke at miniatyrvalper ER mer umodne og trenger mer TLC hos oppdretter enn en berner eller rottweiler eller kelpie som sådan, hvis det virket som om jeg mente det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart dette med minatyrvalper, synes jeg.

Har også tenkt på dette med leveringsalder, om de er spesielt "umodne" i forhold til større raser, etc. Og det jeg kan si å ha hørt er at de ER ganske sene i utviklingen sin. Bruker lenger tid før de reiser seg på bena og blir "gående", mor avvenner de senere, osv. Å se en miniatyrvalp på 6 uker er noe helt annet enn en beardisvalp på samme alder, liksom.

Nå vet jeg om kenneler som leverer valper i både 6-7 ukers alder - og valpene der blir neppe noen strålende familiehunder av den grunn. Synes faktisk det er ganske morsomt, jeg - når "nye" hundeeiere pokker på å få valpen så tidlig som overhode mulig fordi de anser seg sååå flinke til å sosialisere, miljøtrene og prege valpen sin.

Likevel ser man senere at den valpen som ble igjen hos 10-hundsoppdretteren ikke på noen måte er noe mere "pinglete" enn den miljøtrente. Om noe er den ikke utsatt for alle mulige stressituasjoner i baby-tiden, så den tar miljøer og nye ting faktisk ganske mye enklere enn overtrente miljø-hundene..

Jeg har hentet valper fra kenneler i utlandet - som har aldri vært utenfor gårdsplassen. Og jeg har kjøpt valp av oppdr. med sikkert de dere "100 personene" innom for å hilse på valpene..

jeg tror uansett at den aller, aller viktigste faktoren i hvordan hunden utvikler seg mentalt er arv. Ikke om den ble hentet som 8-10-16 uker gammel.

(Og forresten Siri - INGEN oppdrettere med et liv utenom OG litt større hunder VIL være med på en trend for å beholde valper lenger tid enn absolutt nødvendig.. De lukter jo så j...lig! :lol: )

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror uansett at den aller, aller viktigste faktoren i hvordan hunden utvikler seg mentalt er arv. Ikke om den ble hentet som 8-10-16 uker gammel.

Jepp, det er jeg helt enig i! Ei briardtispe jeg kjenner til ble hentet hos oppdretter i Belgia for et års tid siden (eller faktisk to valper fra samme oppdretter). Der hadde de kun hatt omgang med den gamle mannen som var oppdretter. Ut over det hadde de tilbragt livet i hundegårder sammen med sin mor. Makan til sosiale og trivelige valper har jeg vel sjelden truffet faktisk. Så jo - den genetiske grunnpakken er definitivt viktigst.

(Og forresten Siri - INGEN oppdrettere med et liv utenom OG litt større hunder VIL være med på en trend for å beholde valper lenger tid enn absolutt nødvendig.. De lukter jo så j...lig! :lol: )

Hehehheheh, nei det tror jeg nok ikke (husker at det var en lise å få levert den gjengen jeg hadde hjemme - jeg felte ikke en tåre for å si det sånn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror uansett at den aller, aller viktigste faktoren i hvordan hunden utvikler seg mentalt er arv. Ikke om den ble hentet som 8-10-16 uker gammel.

Og DET var kloke ord:) Helt enig med du. Og erfaringsmessig: ja, det er faktisk slik det ER!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...