Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer hund nr 2


Rottisembla

Recommended Posts

Ja, eg er for tida kvalpesjuk. Eg skal ikkje ha kvalp på ei stund iallefall ikkje før eg er ferdig med studiet, har funne ein stabil jobb og bustad. Men eg har no fundert litt på passande raser.

Det en hund vil få hos meg er omtrent det Embla får nå, morgentur på ca 10 min evnt ut i hundegård mens eg er på jobb.

Lufting i ca 1 time når eg kjem heim.

Lydighetstrening, spor eller agility senere på ettermiddagen, ikke nødvendigvis hver dag, men iallefall 4 dager i uken. De dagene det ikke blir dette, står triks, innendørs terping på momenter i korte økter på planen.

luftings på kvelden.

Så hvilken rase trur dykk vil passe best inn i vår litle flokk?

Det er ikkje så mange kandidater men dei som er er ganske forskjellige.

Rottweiler

Eg har ikkje fått avsmak av rottweiler! Og kan godt ha ein til, men då sjølvsagt etter å ha gjort litt meir grundig research denne gongen. Eg liker arbeidsiveren, og utseende, kapasiteten, potettendensen Embla har tatt alle hundesportene me har prøvd på strak arm og vore overbærande med ein uerfaren eiger. MEN tenk om eg ikkje får ein bra rottweiler, kva om eg får ein av dei eg treff på tur som er utagerende, eller som den som angreip Embla på tur, eg har møtt mange ikkje bra rottweilere og skjønner godt kvar ryktet dei har kjem frå. Eg er mesten som faren min som seier: Rottweilere er farlige, men Embla er Embla :P

Collie

Collie har ein stor plass i hjarta midt, faster mi hadde ein collie når eg var lita og den var fantastisk tålmodig og god. Eg kunne godt tenkt meg ein gjeter og litt meir pels. Det som avskrekker meg er mentaliten, ein hund som er redd parkett eller ein ny hund som er skuddredd. Men ein bra collie er supre hunder SÅ dei er høgt på lista. Men problemet er at eg ikkje kjenner nokon med Collie no, så veit så lite om den, har vore innom å spurt litt på collie forum og den stiger stadig i gradene

Border Collie

Border collie eg trur og håper eg no har nok kunnskap og erfaring til å kunne takle ein sånn reser. Hadde det blitt BC er det gjeting(det hadde far satt pris på) lydighet og spor som hadde blitt tingene, men så kjem det an på om eg har tid, når eg starter i jobb...

Australian shepard

Fantastisk herlige hunder dei få eg har truffet, men syns den rundt om på nettet framstår som eit udyr av ein hund som treng ein rakettforsker av ein hund for at den ikkje skal bli ødelagt. Men igjen mye driv og arbeidssomme hunder

Australsk kelpie

Har nylig fått opp augene for desse rakkerene, og dei gjer eit godt inntrykk, ivrige livlige og hendig størrelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er du redd du ikke vil takle med en border collie? Er det fordi de er raske i hodet så tror jeg du kan legge fra deg kelpie og aussie også. Men det finnes dårlige hunder innenfor alle raser. Det finnes nok like mange dårlige border collier og aussier som det finnes dårlige rottweilere f.eks. Jeg ville ikke ha latt det skremme deg så mye. På rottweiler er det hvertfall lett å styre unna den dårlige mentaliteten. På aussie finnes det litt på alle linjer, og med border collie vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt det at folk beskriver og snakker om den omtrent som aussier bare hakket over omtrent, samtidig som jeg har truffet en del stressa og hypre bordere. Nå vet jeg jo ikke hva de driver med utenom de turene vi har støtt på dem, men en del av de har vert veldig intense og "høye" veldig stressa. Samtidig har jeg og truffet mer avbalanserte bordere men overvekten er hypre og stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er egentlig at det er hundene som gjøres MYE med som nettopp er stressa. De hundene som får minst 2 timer tur hver eneste dag, uansett noe form for hjernetrim hver eneste dag, en luftetur hver eneste kveld - og så fort man kommer utenfor disse rutinene så blir dyret stressa fordi det har "lært" seg å kreve mye.

Men jeg er helt enig i at aussie er en krevende rase. Min er ti ganger mer krevende enn min kelpieunghund, og en venninne som har hatt flere bordere og aussier sier at hun kunne hatt 10 BCer per aussie. Ikke fordi aussien er så krevende egentlig, men de gjør så utrolig mye ut av seg. Det er "megmegmegmeg!" som er fokuset, også får du jo ofte med litt vokt og reservasjon. Det hjelper ikke at det finnes en del stress på rasen heller, noe skarphet og alvor - og når folk i tillegg har begynt å avle på hunder med lite mot, så... :rolleyes2:

En flott rase, men jeg ville valg kelpie og border collie fremfor aussie uansett, fordi jeg vil ha en hund uten begrensninger. Jeg tror det er lettere å finne en BC eller kelpie som kan nås langt med. En dårlig BC er ofte redd og trekker seg unna i mange situasjoner (miljøberørt osv), mens en dårlig aussie ofte biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australian shepard

Fantastisk herlige hunder dei få eg har truffet, men syns den rundt om på nettet framstår som eit udyr av ein hund som treng ein rakettforsker av ein hund for at den ikkje skal bli ødelagt. Men igjen mye driv og arbeidssomme hunder

Aussier er ikke et udyr av en hund. Jeg tror det som har vært prøvd formidlet er at de har mye med seg som kan gi en vanskelig bagasje spesielt hvis avelen er dårlig, noe den desverre er her til lands for tiden. Aussien har vokt, skarphet og kan være reservert, det sammen med en ellers dårlig ballansert mentalitet kan gi virkelig vanskelige hunder å ha med og gjøre i hverdagen. Frykagressjon blant annet. Eller vokting på alt og ingenting. Det er mange som plages med overdreven vokting på sine aussier og det er også en del som har bitt. Det er ikke sånn aussien skal være opprinnelig, men det har blitt avlet mye dårlig og feil, så rasen har desverre også blitt sånn. Jeg uthever "også", for å understreke at ikke alle aussier er sånn, men noen (desverre litt for mange). Mange har også for mye stress i seg og er oversosiale.

Når det er sagt, så finnes det fine og flotte aussier også, man må bare lete godt, og det har jo du tid til :)

I forhold til om man vurderer aussien opp mot andre raser av samme type (så som bc, belgere eller kelpie), så er vel det som skiller dem mest fra de nevnte at de har vokt og skarphet i seg. Ellers krever de vel nogenlunde samme aktivitet og stimulans. Siden du har rottweiler er du vel vant til vokter og skarphetsbiten, men folk som kan dette bedre enn meg, snakker om at dober og rottis vokter på en annen måte enn aussien -sjekk ut det.

Er det mer du lurer på om aussien, bare spør :) Anbefaler også å ta kontakt med Mailin her inne, hun sitter i styret i aussieklubben og er godt oppdatert på hvordan det står til med rasen nå. Hun har et realistisk og lite romantiserende syn på rasen (og hundehold generelt), så der får man vite hvordan tingene faktisk er, noe som er bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for reflekterte svar :)

Foreløpig er det bare en miks av hvilke hunder jeg liker og hva som kunne passe meg.

De som er helt på toppen av listen akkuratt nå er Langhårs collie, da fra gjetende linjer eneste jeg er redd for er at jeg ender opp med en gulredd, skudredd nervevrak :S

Og angående rottweiler viss jeg visste at jeg kunne fått en til Embla hadde jeg slått til på stedet, men ettersom det ikke er aktuelt å kjøpe fra samme "oppdretter" eller hva en nå vil kalle denne personen, så vet jeg ikke om jeg tør, for majoriteten av rottweilerene jeg treffer er enten oppdratt eller trent helt på jordet eller ustabile mentalt, treffer nesten bare utagerende snerrende rottweilere jeg. Men vi får se har det jo ikke travelt.

Border collie er ikke akkuratt det vakreste vesenet jeg vet om men tror egentlig at egenskalpende passer meg. Men jeg vil gjerne unngå nervøse stressa typer, vet ikke om det er mest arv eller miljø jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie er ikke akkuratt det vakreste vesenet jeg vet om men tror egentlig at egenskalpende passer meg. Men jeg vil gjerne unngå nervøse stressa typer, vet ikke om det er mest arv eller miljø jeg?

Generelt på alle raser er stress i aller høyeste grad arvelig... Så man må være påpasselig med linjer, finne et bra individ og gjøre en god miljøtrening selv :) Det er skikkelig gjort i en fei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...