Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger rådføring, Quatro er rasist! :S


Truls

Recommended Posts

Hei hei.

Jeg har en Whippet med navned Quatro, han går bare fint sammem med andre Whippet's av begge kjønn.

Men møter han en annen rase så blir det knurring, han viste selv tegn til agreesjon mot en boxertispe som var i brunsperiode.

Det fine er at det blir med knurringen og noe knuffing, men vil jo ikke at dette skal fortsette, og helst ikke utarte seg.

Har dere noen tips til hvordan man lett og effektivt kan trene dette bort?

Mvh

Truls=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testet han løs med andre raser enda, men skal på den lokale klubben i kveld da det er sosialtrening.

Hvordan han er sosialisert er jeg ikke sikker på, da jeg fikk han når han var 2år gammel. Men han ser ut til å gå finfint sammen med ku, hest og slikt bufe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvertfall at min hund er veldig sur på andre så lenge han er i bånd, men løs kan han være bestevenn med hvem det skal være.

Vi har bare trent masse på å gå forbi uten å bry oss, og har nå begynt å hilse igjen på hunder jeg vet er ålreite.

Det kommer seg for hver gang altså. Men nå gjelder dette bare hannhunder.

Jeg tror nøkkelen er god sosialisering med andre raser, dere kan jo begynne løs (som ofte går greit for da ordner hunder opp seg i mellom uten "irriterende" eiere som holder dem igjen). (Og for å editere emg selv da denne setningen kan misopfattes) da ikke med en haug ukjente hunder, men trygge gode hunder som du selv vet har et godt språk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testet han løs med andre raser enda, men skal på den lokale klubben i kveld da det er sosialtrening.

Værsåsnill ikke slipp ham løs sammen med en gjeng hunder du ikke kjenner til i det hele tatt! Det blir helt feil måte å håndtere dette på - hvis han er usikker på seg selv, kan han bli enda mer usikker i en slik situasjon og dermed utagere mer, noe som bare skaper ubehagelig stemning blant de andre hundene og kan føre til at flere braker sammen.

Hvis du vil jobbe med dette på en ordentlig måte, finner du en annen hundeeier som har en trygg, snill og selvsikker hund med godt språk, også går dere en tur sammen - gjerne med hundene i bånd først, uten at de får hilse på hverandre, men bare slik at de blir vant til å være rundt hverandre uten at de trenger å bry seg med den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Gå tur i bånd sammen med folk med snille hunder av andre raser uten at hundene får hilse. Gjerne på en såpass brei vei at dere kan få litt avstand om han trenger det. Ikke lag noe styr ut av det, bare gå uten å presse han. Ikke slipp dem sammen på slutten av turen heller. Hilsing og leking kan føles som et sterkt press/skummelt for en usikker hund eller de stresser seg opp i forventning på neste tur. Ihvertfall ingen lek før du har gjort dette med mange andre hunder og han virker trygg på flere forskjellige. Da kan han kanskje få løpe løs med de hundene han har blitt kjent med og føler seg trygg på. Det vanskelige med dette er at du vil trenge mange forskjellige hunder etterhvert. At han blir trygg på/grei med en hund av en annen rase behøver ikke bety at det også gjelder neste hund han møter. Ideelt sett bør du også unngå negative møter med andre hunder mellom hver "treningstur". Introduser en og en ny hund. Altså, ikke begynn gå tur med masse nye hunder hver dag, men la han bli trygg på en først. Det kan ta tid i starten. Kanskje vil du aldri komme lenger enn at han kan lære seg at de hundene dere går sammen med er greie, men det er jo bedre enn å aldri kunne gå tur med andre.

En annen mulighet er jo selvfølgelig å aksptere at han er sånn og sørge for at han ikke får komme nær nok andre hunder så han får brøla på dem. Frislipp med en sånn hund er en veldig dårlig ide uansett. Både for din hund og de andre. Mange ellers snille, greie hunder vil svare han når han kommer med sånn bølleoppførsel...

Forøvrig sosialiserer man strengt tatt ikke voksne hunder. De miljøtrenes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stol på at di i den lokale klubben sine hunder er rette valget å slippe han me fordet om di sier d, da jeg bodde i Tromsø dro vi til den lokale boxer klubben, å da ville hun som ledet absolut at hennes han hunder skulle slippes med valpen min på ca 6 mnd, å jeg var ikke enig i dette men hun slapp begge guttene sine ut av bilen samtidig før jeg fikk tenkt meg om å di tokk valpen min sånn at denne opplevelsen ødla sosjaliseringen me andre hanhunder, han var helt trygg før dette å etter denne opplevelsen virka d som han følte han måtte forsvare seg vær gang d kom andre han hunder :(

Finn heller noen du kan bli kjent me båder eier å hund å som du er litt på samme bølgelengde me i hunde oppdragelsen åsså går dere turer sammen først som nevnt over hær, å når dere ska slippe hundene så må dere la di ordne opp selv å heller snu ryggen til når han gjør ting du er uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige golden hatet faktisk svarte hunder (gikk forsåvidt greit med flat), og schäfere. Bestekompisen hans fra han var 8 uker, var en like gammel Groenendael. Men etterhvert som de ble eldre, fikk han engang skikkelig deng av den sorte. Da var de ikke venner mer, for å si det sånn. En annen gang var det en sort storpuddelvalp han var flink å sosialisere med, men etterhvert som den ble eldre, tålte de ikke trynet på hverandre.

Schäfere var han ikke happy med etter en hendelse med en venninnes schäfer. Hun var ikke godt nok sosialisert, og mente hun kunne gjøre hva hun ville med min. Hun KUNNE jo forsåvidt det, men det var nok da hun dyttet han ned en trapp, gjetet han og dyttet han alltid inn i et hjørne. Etter det, tålte han ikke schäfere.

Om det er noe du kan gjøre? Tja. Jeg kunne sikkert gjort noe med det, men jeg hadde ikke noe spesielt behov for det, egentlig. Og det var faktisk ikke et reelt problem for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Boxer-eier har jeg selv merket at det er flere hunder som har vist agresjon og er veldig skeptisk til Boxere. Noe av grunnen kan være at Boxeren ser litt "merkelig" ut med de utstående øynene og inntrykte ansiktet, de er vanskelig å lese kroppspråket til har jeg hørt flere si. Har møtt flere andre hunder som går fint med andre som har virket redde for hundene mine og har da reagert med agresjon.

Er ikke alle hunder som går like greit med alt og alle, slik er jo vi mennesker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han gå i hop med alt og alle, da? Er kke det viktgste at dere kan møte og passere andre hunder uten for mye bråk eller fare for liv og helse? Liker ikke alle, jeg heller. De jeg ikke liker prøver jeg å unngå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Boxer-eier har jeg selv merket at det er flere hunder som har vist agresjon og er veldig skeptisk til Boxere. Noe av grunnen kan være at Boxeren ser litt "merkelig" ut med de utstående øynene og inntrykte ansiktet, de er vanskelig å lese kroppspråket til har jeg hørt flere si.

Har det litt motsatt der. Det er kun boxere som har vist aggresjon mot hunden vår. Vi har tre av dem i nabolaget, og ingen av de er spesielt trygge. Synd, for jeg hadde opprinnelige sansen for boxere, men har mistet litt av den sansen den siste tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...