Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger rådføring, Quatro er rasist! :S


Truls

Recommended Posts

Hei hei.

Jeg har en Whippet med navned Quatro, han går bare fint sammem med andre Whippet's av begge kjønn.

Men møter han en annen rase så blir det knurring, han viste selv tegn til agreesjon mot en boxertispe som var i brunsperiode.

Det fine er at det blir med knurringen og noe knuffing, men vil jo ikke at dette skal fortsette, og helst ikke utarte seg.

Har dere noen tips til hvordan man lett og effektivt kan trene dette bort?

Mvh

Truls=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testet han løs med andre raser enda, men skal på den lokale klubben i kveld da det er sosialtrening.

Hvordan han er sosialisert er jeg ikke sikker på, da jeg fikk han når han var 2år gammel. Men han ser ut til å gå finfint sammen med ku, hest og slikt bufe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet i hvertfall at min hund er veldig sur på andre så lenge han er i bånd, men løs kan han være bestevenn med hvem det skal være.

Vi har bare trent masse på å gå forbi uten å bry oss, og har nå begynt å hilse igjen på hunder jeg vet er ålreite.

Det kommer seg for hver gang altså. Men nå gjelder dette bare hannhunder.

Jeg tror nøkkelen er god sosialisering med andre raser, dere kan jo begynne løs (som ofte går greit for da ordner hunder opp seg i mellom uten "irriterende" eiere som holder dem igjen). (Og for å editere emg selv da denne setningen kan misopfattes) da ikke med en haug ukjente hunder, men trygge gode hunder som du selv vet har et godt språk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testet han løs med andre raser enda, men skal på den lokale klubben i kveld da det er sosialtrening.

Værsåsnill ikke slipp ham løs sammen med en gjeng hunder du ikke kjenner til i det hele tatt! Det blir helt feil måte å håndtere dette på - hvis han er usikker på seg selv, kan han bli enda mer usikker i en slik situasjon og dermed utagere mer, noe som bare skaper ubehagelig stemning blant de andre hundene og kan føre til at flere braker sammen.

Hvis du vil jobbe med dette på en ordentlig måte, finner du en annen hundeeier som har en trygg, snill og selvsikker hund med godt språk, også går dere en tur sammen - gjerne med hundene i bånd først, uten at de får hilse på hverandre, men bare slik at de blir vant til å være rundt hverandre uten at de trenger å bry seg med den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Gå tur i bånd sammen med folk med snille hunder av andre raser uten at hundene får hilse. Gjerne på en såpass brei vei at dere kan få litt avstand om han trenger det. Ikke lag noe styr ut av det, bare gå uten å presse han. Ikke slipp dem sammen på slutten av turen heller. Hilsing og leking kan føles som et sterkt press/skummelt for en usikker hund eller de stresser seg opp i forventning på neste tur. Ihvertfall ingen lek før du har gjort dette med mange andre hunder og han virker trygg på flere forskjellige. Da kan han kanskje få løpe løs med de hundene han har blitt kjent med og føler seg trygg på. Det vanskelige med dette er at du vil trenge mange forskjellige hunder etterhvert. At han blir trygg på/grei med en hund av en annen rase behøver ikke bety at det også gjelder neste hund han møter. Ideelt sett bør du også unngå negative møter med andre hunder mellom hver "treningstur". Introduser en og en ny hund. Altså, ikke begynn gå tur med masse nye hunder hver dag, men la han bli trygg på en først. Det kan ta tid i starten. Kanskje vil du aldri komme lenger enn at han kan lære seg at de hundene dere går sammen med er greie, men det er jo bedre enn å aldri kunne gå tur med andre.

En annen mulighet er jo selvfølgelig å aksptere at han er sånn og sørge for at han ikke får komme nær nok andre hunder så han får brøla på dem. Frislipp med en sånn hund er en veldig dårlig ide uansett. Både for din hund og de andre. Mange ellers snille, greie hunder vil svare han når han kommer med sånn bølleoppførsel...

Forøvrig sosialiserer man strengt tatt ikke voksne hunder. De miljøtrenes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stol på at di i den lokale klubben sine hunder er rette valget å slippe han me fordet om di sier d, da jeg bodde i Tromsø dro vi til den lokale boxer klubben, å da ville hun som ledet absolut at hennes han hunder skulle slippes med valpen min på ca 6 mnd, å jeg var ikke enig i dette men hun slapp begge guttene sine ut av bilen samtidig før jeg fikk tenkt meg om å di tokk valpen min sånn at denne opplevelsen ødla sosjaliseringen me andre hanhunder, han var helt trygg før dette å etter denne opplevelsen virka d som han følte han måtte forsvare seg vær gang d kom andre han hunder :(

Finn heller noen du kan bli kjent me båder eier å hund å som du er litt på samme bølgelengde me i hunde oppdragelsen åsså går dere turer sammen først som nevnt over hær, å når dere ska slippe hundene så må dere la di ordne opp selv å heller snu ryggen til når han gjør ting du er uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige golden hatet faktisk svarte hunder (gikk forsåvidt greit med flat), og schäfere. Bestekompisen hans fra han var 8 uker, var en like gammel Groenendael. Men etterhvert som de ble eldre, fikk han engang skikkelig deng av den sorte. Da var de ikke venner mer, for å si det sånn. En annen gang var det en sort storpuddelvalp han var flink å sosialisere med, men etterhvert som den ble eldre, tålte de ikke trynet på hverandre.

Schäfere var han ikke happy med etter en hendelse med en venninnes schäfer. Hun var ikke godt nok sosialisert, og mente hun kunne gjøre hva hun ville med min. Hun KUNNE jo forsåvidt det, men det var nok da hun dyttet han ned en trapp, gjetet han og dyttet han alltid inn i et hjørne. Etter det, tålte han ikke schäfere.

Om det er noe du kan gjøre? Tja. Jeg kunne sikkert gjort noe med det, men jeg hadde ikke noe spesielt behov for det, egentlig. Og det var faktisk ikke et reelt problem for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Boxer-eier har jeg selv merket at det er flere hunder som har vist agresjon og er veldig skeptisk til Boxere. Noe av grunnen kan være at Boxeren ser litt "merkelig" ut med de utstående øynene og inntrykte ansiktet, de er vanskelig å lese kroppspråket til har jeg hørt flere si. Har møtt flere andre hunder som går fint med andre som har virket redde for hundene mine og har da reagert med agresjon.

Er ikke alle hunder som går like greit med alt og alle, slik er jo vi mennesker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han gå i hop med alt og alle, da? Er kke det viktgste at dere kan møte og passere andre hunder uten for mye bråk eller fare for liv og helse? Liker ikke alle, jeg heller. De jeg ikke liker prøver jeg å unngå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Boxer-eier har jeg selv merket at det er flere hunder som har vist agresjon og er veldig skeptisk til Boxere. Noe av grunnen kan være at Boxeren ser litt "merkelig" ut med de utstående øynene og inntrykte ansiktet, de er vanskelig å lese kroppspråket til har jeg hørt flere si.

Har det litt motsatt der. Det er kun boxere som har vist aggresjon mot hunden vår. Vi har tre av dem i nabolaget, og ingen av de er spesielt trygge. Synd, for jeg hadde opprinnelige sansen for boxere, men har mistet litt av den sansen den siste tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...