Gå til innhold
Hundesonen.no

En ganske bedagelig hund


Karina&Chica

Recommended Posts

Jeg har en veldig bedagelig hund som elsker å kose og ligge og slappe av :whistle:

Er flott og deilig dette, men skulle gjerne sett henne mer aktiv. Ofte når jeg skal gå ut med henne viser hun lite engasjement og gidder såvidt å gå ut døra - det er ikke noe jubel her i huset når jeg tar fram båndet:P Og når vi går daffer hun ofte avgårde, og jeg må noen ganger nærmest dra hun med meg(særlig når det er drittvær ute!). Jeg prøver å variere turene i forhold til hvor vi går, lengden på turen, om hun får gå løs, at jeg har med godbiter og trener på plass ol. for å gi henne positive turopplevelser og oppmuntre henne til å bli litt mer aktiv og glad i å gå tur.

Jeg ser denne tendensen mest på kvelden og morningen, og ikke så ille på dagen. Det varierer litt også, noen dager går det helt fint, andre dager er hun sta og vil nesten ikke ut. Den største forskjellen ser jeg når jeg tar henne med til andre tursteder, da kan hun være ivrig og man ser tydelig at hunden koser seg. Men jeg har ikke mulighet til å gjøre dette hver eneste dag.. Skulle nesten tro at hun synes det er kjedelig å gå tur i nabolaget her, hehe :)

Uansett, til spørsmålene mine. Noen som har hatt erfaringer med lat hun før? Hva kan jeg gjøre for å oppmuntre henne til å bli mer aktiv? Eller skal jeg bare la hun få holde på fordi det er sånn hun er?

Det skal legges til at hun bor periodevis hos meg og foreldra mine, og jeg er nok litt flinkere til å aktivisere henne enn det de er. Hun kunne vært i litt bedre form - men det er jo det jobber jeg med nå! Det vil sikkert hjelpe når formen hennes blir bedre, men jeg tar ellers tar gjerne i mot gode tips og råd på veien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten følelse av at Scilosen her gjerne vil leke litt med en tibbedame. Kanskje agilitybanen i Frognerparken kunne vært et sted å møtes for å få litt fart i baken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en turpartner, noen andre med en snill og tålmodig hund.

Jeg har selv flere, og de er dønn late, men får de se en gammel kjenning som løper så skvetter dem til=)

Ja, pleier å hjelpe når vi får selskap, men har ingen turpartnere her i Fredrikstad.. Flyttet hit for å studere, og ingen jeg kjenner her med hund, desverre. Men "svigermor" får seg valp til uka, og kanskje han og Chica kan gire hverandre opp litt :)

Hvis det er noen fra Fredrikstad her som vil hjelpe meg med sosialisering og trim av hunden min, så rop ut:)

Jeg har en liten følelse av at Scilosen her gjerne vil leke litt med en tibbedame. Kanskje agilitybanen i Frognerparken kunne vært et sted å møtes for å få litt fart i baken?

Hunden din?:) Er ikke så ofte i Frognerparken lenger, men god ide:) Tar gjerne kontakt her på forumet dersom det blir mulighet for å møtes der en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...