Gå til innhold
Hundesonen.no

En ganske bedagelig hund


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en veldig bedagelig hund som elsker å kose og ligge og slappe av :whistle:

Er flott og deilig dette, men skulle gjerne sett henne mer aktiv. Ofte når jeg skal gå ut med henne viser hun lite engasjement og gidder såvidt å gå ut døra - det er ikke noe jubel her i huset når jeg tar fram båndet:P Og når vi går daffer hun ofte avgårde, og jeg må noen ganger nærmest dra hun med meg(særlig når det er drittvær ute!). Jeg prøver å variere turene i forhold til hvor vi går, lengden på turen, om hun får gå løs, at jeg har med godbiter og trener på plass ol. for å gi henne positive turopplevelser og oppmuntre henne til å bli litt mer aktiv og glad i å gå tur.

Jeg ser denne tendensen mest på kvelden og morningen, og ikke så ille på dagen. Det varierer litt også, noen dager går det helt fint, andre dager er hun sta og vil nesten ikke ut. Den største forskjellen ser jeg når jeg tar henne med til andre tursteder, da kan hun være ivrig og man ser tydelig at hunden koser seg. Men jeg har ikke mulighet til å gjøre dette hver eneste dag.. Skulle nesten tro at hun synes det er kjedelig å gå tur i nabolaget her, hehe :)

Uansett, til spørsmålene mine. Noen som har hatt erfaringer med lat hun før? Hva kan jeg gjøre for å oppmuntre henne til å bli mer aktiv? Eller skal jeg bare la hun få holde på fordi det er sånn hun er?

Det skal legges til at hun bor periodevis hos meg og foreldra mine, og jeg er nok litt flinkere til å aktivisere henne enn det de er. Hun kunne vært i litt bedre form - men det er jo det jobber jeg med nå! Det vil sikkert hjelpe når formen hennes blir bedre, men jeg tar ellers tar gjerne i mot gode tips og råd på veien :)

Skrevet

Hva med en turpartner, noen andre med en snill og tålmodig hund.

Jeg har selv flere, og de er dønn late, men får de se en gammel kjenning som løper så skvetter dem til=)

Skrevet

Jeg har en liten følelse av at Scilosen her gjerne vil leke litt med en tibbedame. Kanskje agilitybanen i Frognerparken kunne vært et sted å møtes for å få litt fart i baken?

Skrevet

Hva med en turpartner, noen andre med en snill og tålmodig hund.

Jeg har selv flere, og de er dønn late, men får de se en gammel kjenning som løper så skvetter dem til=)

Ja, pleier å hjelpe når vi får selskap, men har ingen turpartnere her i Fredrikstad.. Flyttet hit for å studere, og ingen jeg kjenner her med hund, desverre. Men "svigermor" får seg valp til uka, og kanskje han og Chica kan gire hverandre opp litt :)

Hvis det er noen fra Fredrikstad her som vil hjelpe meg med sosialisering og trim av hunden min, så rop ut:)

Jeg har en liten følelse av at Scilosen her gjerne vil leke litt med en tibbedame. Kanskje agilitybanen i Frognerparken kunne vært et sted å møtes for å få litt fart i baken?

Hunden din?:) Er ikke så ofte i Frognerparken lenger, men god ide:) Tar gjerne kontakt her på forumet dersom det blir mulighet for å møtes der en gang..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...