Gå til innhold
Hundesonen.no

Når utstilling biter folks hjerner...


ipadda

Recommended Posts

Jeg vil bare presisere at det ikke er kun i utstillingslinjer det foregår matadoravl. Det foregår i aller høyeste grad i brukslinjer også.

På min egen rase kan man jo for eksempel se på Klemm vom Roten Falken som har 341 avkom registrerte på working-dog, og det er garantert en hel del som ikke ligger der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Truls, det er ikke ingen grense for hvor mange valper en hann kan ha reg etter seg. Det anfefales ikke mer en 5% av totalt antall reg valper pr fem år av NKK (FCI?). Men det blir ikke registreringsnekt om dette ikke overholdes. En tispe kan jo ha 5 kull etter seg som registreres før det stoppes (pga tispas helse). Raseklubben kan ha strengere regler, vet bla Berner og Hovawart har det.

Hanner med en trillion avkom har gjerne reist på parringsturne verden rundt, ev ekportert mengder med sæd. Da kan 5% regelen overholdes i alle land, mens totalen reg valper blir virkelig "ille"

Ang matadoravl, så betyr det ikke så mye hvor mange valper en hann er far til, men hvor mange av de valpene som går videre i avl. Om en hann har 100 valper etter seg og kun en går videre i avl er den ingen matador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang matadoravl, så betyr det ikke så mye hvor mange valper en hann er far til, men hvor mange av de valpene som går videre i avl. Om en hann har 100 valper etter seg og kun en går videre i avl er den ingen matador.

Om en hann har 100 valper etter seg, og bare en av de går videre i avl, er neppe hverken hannen eller avkommet hans noe som er verdt å avle videre på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en hann har 100 valper etter seg, og bare en av de går videre i avl, er neppe hverken hannen eller avkommet hans noe som er verdt å avle videre på?

Riktig! Derfor er ikke hannen en matador heller, iom at hans gener ikke blir vidtspredt, uavhengig av regler, kotyme og antall valper.

Det jeg forsøkte å si er at matadoravl er ikke sort/hvitt, man må se på hvor mange av valpene til en hann (eller en tispe for den saks skyld) går videre i avl før man kan kalle det matadoravl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at det er valpekjøperne som styrer markedet. Hadde det vert det ville det knapt vert noen som avlet renrasede hunder til høye priser.

Valpekjøperne må kjøpe det som tilbys på markedet og er født eller vil bli født av valper. Det å stoppe matadoravl er opp til rasehund klubbene. Det er de som må lage retningslinjer for dette og håndheve dem. Shih tzu klubbeb har bestemt kunn 50 valper pr hann og maks fire kull pr tispe. Alder på tispe som skal ha kull må være mellom 2 og 8 år og tispen kan ikke få første kull når hun er over 5år. Avvik fra dette vil ikke anerkjennes av klubben.

Det er vel slik at det er mange dume folk som driver med avl og da trenger klubbene å sette klare retningslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at det er valpekjøperne som styrer markedet. Hadde det vert det ville det knapt vert noen som avlet renrasede hunder til høye priser.

Valpekjøperne må kjøpe det som tilbys på markedet og er født eller vil bli født av valper. Det å stoppe matadoravl er opp til rasehund klubbene. Det er de som må lage retningslinjer for dette og håndheve dem. Shih tzu klubbeb har bestemt kunn 50 valper pr hann og maks fire kull pr tispe. Alder på tispe som skal ha kull må være mellom 2 og 8 år og tispen kan ikke få første kull når hun er over 5år. Avvik fra dette vil ikke anerkjennes av klubben.

Det er vel slik at det er mange dume folk som driver med avl og da trenger klubbene å sette klare retningslinjer.

Hvem styrer markedet dersom det ikke er kjøperen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at det er valpekjøperne som styrer markedet. Hadde det vert det ville det knapt vert noen som avlet renrasede hunder til høye priser.

Høh? Selvfølgelig er det valpekjøperne som styrer markedet.

Valpekjøperne må kjøpe det som tilbys på markedet og er født eller vil bli født av valper. Det å stoppe matadoravl er opp til rasehund klubbene. Det er de som må lage retningslinjer for dette og håndheve dem. Shih tzu klubbeb har bestemt kunn 50 valper pr hann og maks fire kull pr tispe. Alder på tispe som skal ha kull må være mellom 2 og 8 år og tispen kan ikke få første kull når hun er over 5år. Avvik fra dette vil ikke anerkjennes av klubben.

Jeg ser ikke hvordan det vil endre på så mye. Veldig mange går utenfor raseklubbens anbefaling. Bare se på min rase, der er det ikke lenger mange parringer som går innunder klubbens anbefaling. Allikevel selges valpene kjempefort. Valpekjøperne bestemmer markedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at det er valpekjøperne som styrer markedet. Hadde det vert det ville det knapt vert noen som avlet renrasede hunder til høye priser.

Valpekjøperne må kjøpe det som tilbys på markedet og er født eller vil bli født av valper. Det å stoppe matadoravl er opp til rasehund klubbene. Det er de som må lage retningslinjer for dette og håndheve dem. Shih tzu klubbeb har bestemt kunn 50 valper pr hann og maks fire kull pr tispe. Alder på tispe som skal ha kull må være mellom 2 og 8 år og tispen kan ikke få første kull når hun er over 5år. Avvik fra dette vil ikke anerkjennes av klubben.

Sier som de andre, selvfølgelig er det valpekjøper som styrer markedet. Man må da overhodet ikke kjøpe det som tilbys på markedet, det er fullt mulig å la være.

Og igjen står man fritt til å velge hvilken oppdretter, kombinasjon man ønsker å kjøpe ifra.

Igjen er det kun NKK som kan nekte registrering av valper, selvom raseklubben kan velge å ikke støtte kombinasjonen. I etterkant er det fremdeles mulig å avle, men da blir ikke individene registrert.

Selvom klubben din har bestemt maks 50 valper pr hann, kan den fint avles mye mer på, for det er NKK sine regler som styrer registrering av valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare presisere at det ikke er kun i utstillingslinjer det foregår matadoravl. Det foregår i aller høyeste grad i brukslinjer også.

På min egen rase kan man jo for eksempel se på Klemm vom Roten Falken som har 341 avkom registrerte på working-dog, og det er garantert en hel del som ikke ligger der.

Veldig godt poeng!

Ang matadoravl, så betyr det ikke så mye hvor mange valper en hann er far til, men hvor mange av de valpene som går videre i avl. Om en hann har 100 valper etter seg og kun en går videre i avl er den ingen matador.

Jeg er ikke ubetinget enig med deg, men jeg leter kanskje etter et annet uttrykk enn matadoravl i den sammenhengen.

For det kan være slik at en hannhund med veldig mange avkom som ikke brukes i avl ødelegger for rasen med sin matadorparring, fordi han også har gitt en hærskare med døtre som åpenbart ikke kan parres med sine brødre og halvbrødre. Så hvis det er årsaken til at hans sønner ikke brukes i avl, har han jo likevel blitt brukt altfor, altfor mye og ødelagt en del for rasen.

Nå skal det ekstreme tilfeller til for at dette skjer, og en har forhåpentligvis ubeslektede linjer å bruke i utlandet. Men noen ganger blir en hannhund ikke brukt ikke fordi han ikke er bra nok, men fordi han er bror, halvbror, onkel, nevø eller sånt til for mange tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...