Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leve og bo i Finland


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Hei!

Trenger litt hjelp angående Finland nå. Noen som bor/har bodd der(evnt som vet litt om det), og kan fortelle om hvordan Finland er når det gjelder å leve/bo der?

Og hvordan er det med hundehold i Finland?

Ble kanskje litt vage spørsmål her, men setter pris på så å si alt av info om Finland, så håper noen har noe å bidra med. :)

Skrevet

Jeg har aldri vært i Finland, jeg skal dit til høsten riktignok, men jeg kjenner noen som bor der - og de vil flytte til Norge. Finland er et veldig fattig land - også kjent som nordens u-land. Språket er av de vanskeligste språkene å lære seg og veldig få kan engelsk. I alle offentlige etater (sykehus, kommunehus) er det finsk som gjelder, selv om deler av befolkningen snakker svenskfinsk eller russisk. Lovverket er generelt vanskelig å finne ut av og Finland kan ikke sammenliknes med Norge når det gjelder velferd. Velferdsystemet i Finland er veldig rart og svært vanskelig å finne ut av. Om Finland har spesielle lover rundt hund vet jeg ikke. Jeg kjenner best til Finlands veldig merkelige velferdssystem.

Skrevet

En av informantene mine flytta til Finland sammen med sin daværende (finske) kjæreste. Selvsagt tok det slutt, men han tenkte at han i alle fall ikke skulle komme krypende tilbake til Norge, så han blei.

Nå har han bodd der i vel 6 år, snakker ganske bra finsk, jobber med it og har det egentlig ganske greit. Han har også hund som han deler med den tidligere nevnte kjæresten. Men jeg ville aldri flytta dit uten en utdannelse i bunnen, og med jobbtilbud og/eller muligheter for å jobbe med noe utdanningsnært. :)

Skrevet

Var i Finland før jul, og det var herlig! Kunne godt tenkt meg å dra dit igjen, det er fantastiske shoppingmuligheter i Helsinki (selv for en som meg som ikke liker å shoppe), og folk er åpne og vennlige og hjelpsomme. Det var FW da vi var der, og naturlig nok endel hunder.

Språket var overhodet ikke noe problem! Hvis de ikke skjønte engelsk (noe de fleste gjorde), så kunne vi snakke norsk, for nesten alle kunne svensk, og da skjønte de norsk også. Jeg har veldig lyst å dra tilbake, gjerne på sommeren eller noe, og til landsbygda. Er helt forelsket i Finland. :wub:

Guest Christine
Skrevet

Var i Finland før jul, og det var herlig! Kunne godt tenkt meg å dra dit igjen, det er fantastiske shoppingmuligheter i Helsinki (selv for en som meg som ikke liker å shoppe), og folk er åpne og vennlige og hjelpsomme. Det var FW da vi var der, og naturlig nok endel hunder.

Språket var overhodet ikke noe problem! Hvis de ikke skjønte engelsk (noe de fleste gjorde), så kunne vi snakke norsk, for nesten alle kunne svensk, og da skjønte de norsk også. Jeg har veldig lyst å dra tilbake, gjerne på sommeren eller noe, og til landsbygda. Er helt forelsket i Finland. :wub:

Oh, beskrivelsen din gir meg bare mer lyst til å dra dit! :D

Guest Christine
Skrevet

Kan jeg spørre hva du skal til Finland for, Christine? :) Hvilke planer har du der?

Har søkt på skole der :)

Guest Christine
Skrevet

Er en stund siden jeg har vært innpå her, ja. Joda, går bare bra med guttene mine :)

Enn med dine? Grattis med rød/hvit forresten, han var utroolig nydelig!

Guest janson
Skrevet

Har søkt på skole der :)

Spennende! Kan man spørre hva du har søkt på?

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å kommentere her siden jeg ikke har så mye å bidra med. Litt pinlig med tanke på at jeg er finsk statsborger og til og med skal til ambassaden i morgen for å sende av gårde min stemme til Riksdagsvalget! :icon_redface:

Men. Jeg reagerte på det LivB skrev, spesielt siden jeg opplever det helt annerledes og da at Finland til og med er bedre enn Norge på enkelte felt. Måtte også spørre min mor siden dette var gresk for meg og hun sa seg enig. Hun har aldri opplevd at det skal være noen store forskjeller mellom Norge og Finland. Finland skal jo forøvrig være veldig flinke når det kommer til utdanning (og vi orker jo litt Finlandsskryt, gjør vi ikke? :aww: ).

Ellers har jeg også et annet inntrykk når det kommer til språk - de færreste jeg kjenner snakker svensk og enda færre kan engelsk. Men kan jo også hende at mine folk er unntaket som bekrefter regelen.

Finnene er flinke på friområder for hund! I alle fall i Helsingfors/Esboo-området. Selv om de fleste av slektningene og vennene mine har hund så har vi snakket fint lite om forskjeller mellom Norge og Finland, men har aldri fått inntrykket av at det er vanskelig der. Hvis jeg nå husker riktig så har vel to venner også bodd i studentboliger i Helsingfors hvor det har vært tillatt med dyr.

Og herlig å høre at andre også er begeistret for Finland! :wub: Jeg er skikkelig Finlandspatriot og drømmer stadig om å flytte tilbake dit, men så langt har det ikke passet. Godt man skal dit om en måneds tid så man får litt orden på abstinensene..

Edit: jeg glemte forøvrig å nevne at Finland har verdens beste sjokolade. :aww:

Skrevet

Oh, beskrivelsen din gir meg bare mer lyst til å dra dit! :D

Jeg synes det var helt fantastisk i alle fall! Det snødde noe voldsomt da vi var der, men jeg har kun gode minner. :) Det er litt vanskelig å forklare hvorfor jeg likte det så godt, men tror det har noe med stemningen å gjøre. Jeg kjente meg mer hjemme i Helsinki enn i Oslo, og jeg er ingen byjente liksom. :P Mye av det de hadde var kjent (butikker og merker), og maten var ikke veldig ulik vår egen. Sånn passe eksotisk for min del i alle fall. Og det var helt snålt å bare kunne snakke norsk (trøndersk!) til folk, og så forstod mange hva vi sa! Så det må man kanskje passe seg litt for hvis man reiser med flere nordmenn, det er ikke tingen å sitte på bussen og snakke om noen andre liksom, haha! :lol: Og Finland har flotte springere, hehe, men det teller kanskje ikke for deg. Kan jo også nevne jeg var i shopping-himmelen deLuxe da jeg var på Finsk Vinner.. :D Jeg handlet så pengene sprutet, og det er endel billigere med dyrt hundeutstyr der enn her. En saks som her koster nesten 1500 fikk jeg for under 600kr.. Og da kjøper man selvsagt den saksen. :aww:

Guest Christine
Skrevet

Har søkt en form for folkehøgskole, med hund i fokus. Lærer om alt fra etologi til genetikk og avl. Om raser, problemhunder, ja, alt som har med hund å gjøre egentlig. Krysser poter og fingrer for at jeg får plass!

Takk for flotte svar, begge to. Dere minsker ikke reiselysten min akkurat :D

Skrevet

Var i Finland før jul, og det var herlig! Kunne godt tenkt meg å dra dit igjen, det er fantastiske shoppingmuligheter i Helsinki (selv for en som meg som ikke liker å shoppe), og folk er åpne og vennlige og hjelpsomme. Det var FW da vi var der, og naturlig nok endel hunder.

Språket var overhodet ikke noe problem! Hvis de ikke skjønte engelsk (noe de fleste gjorde), så kunne vi snakke norsk, for nesten alle kunne svensk, og da skjønte de norsk også. Jeg har veldig lyst å dra tilbake, gjerne på sommeren eller noe, og til landsbygda. Er helt forelsket i Finland. :wub:

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv.

Var litt skeptisk da vi meldte på FW da jeg har vært på stevner i Finland med hest for noen år siden, noe som ikke var gøy.

Men Finland var da flott å reise på utstilling til.

Språket, null problem, synes i grunnende skjønner oss dårligere i Danmark.

Så godt likte vi oss at vi tar oss ei uke der i påsken.

Selvfølgelig med innlagte utstillinger, men også tid til åkose oss.

Og samme til sommern, da blir det ytterligere ei uke der.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...