Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leve og bo i Finland


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Hei!

Trenger litt hjelp angående Finland nå. Noen som bor/har bodd der(evnt som vet litt om det), og kan fortelle om hvordan Finland er når det gjelder å leve/bo der?

Og hvordan er det med hundehold i Finland?

Ble kanskje litt vage spørsmål her, men setter pris på så å si alt av info om Finland, så håper noen har noe å bidra med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært i Finland, jeg skal dit til høsten riktignok, men jeg kjenner noen som bor der - og de vil flytte til Norge. Finland er et veldig fattig land - også kjent som nordens u-land. Språket er av de vanskeligste språkene å lære seg og veldig få kan engelsk. I alle offentlige etater (sykehus, kommunehus) er det finsk som gjelder, selv om deler av befolkningen snakker svenskfinsk eller russisk. Lovverket er generelt vanskelig å finne ut av og Finland kan ikke sammenliknes med Norge når det gjelder velferd. Velferdsystemet i Finland er veldig rart og svært vanskelig å finne ut av. Om Finland har spesielle lover rundt hund vet jeg ikke. Jeg kjenner best til Finlands veldig merkelige velferdssystem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av informantene mine flytta til Finland sammen med sin daværende (finske) kjæreste. Selvsagt tok det slutt, men han tenkte at han i alle fall ikke skulle komme krypende tilbake til Norge, så han blei.

Nå har han bodd der i vel 6 år, snakker ganske bra finsk, jobber med it og har det egentlig ganske greit. Han har også hund som han deler med den tidligere nevnte kjæresten. Men jeg ville aldri flytta dit uten en utdannelse i bunnen, og med jobbtilbud og/eller muligheter for å jobbe med noe utdanningsnært. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i Finland før jul, og det var herlig! Kunne godt tenkt meg å dra dit igjen, det er fantastiske shoppingmuligheter i Helsinki (selv for en som meg som ikke liker å shoppe), og folk er åpne og vennlige og hjelpsomme. Det var FW da vi var der, og naturlig nok endel hunder.

Språket var overhodet ikke noe problem! Hvis de ikke skjønte engelsk (noe de fleste gjorde), så kunne vi snakke norsk, for nesten alle kunne svensk, og da skjønte de norsk også. Jeg har veldig lyst å dra tilbake, gjerne på sommeren eller noe, og til landsbygda. Er helt forelsket i Finland. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Var i Finland før jul, og det var herlig! Kunne godt tenkt meg å dra dit igjen, det er fantastiske shoppingmuligheter i Helsinki (selv for en som meg som ikke liker å shoppe), og folk er åpne og vennlige og hjelpsomme. Det var FW da vi var der, og naturlig nok endel hunder.

Språket var overhodet ikke noe problem! Hvis de ikke skjønte engelsk (noe de fleste gjorde), så kunne vi snakke norsk, for nesten alle kunne svensk, og da skjønte de norsk også. Jeg har veldig lyst å dra tilbake, gjerne på sommeren eller noe, og til landsbygda. Er helt forelsket i Finland. :wub:

Oh, beskrivelsen din gir meg bare mer lyst til å dra dit! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er en stund siden jeg har vært innpå her, ja. Joda, går bare bra med guttene mine :)

Enn med dine? Grattis med rød/hvit forresten, han var utroolig nydelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Har søkt på skole der :)

Spennende! Kan man spørre hva du har søkt på?

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å kommentere her siden jeg ikke har så mye å bidra med. Litt pinlig med tanke på at jeg er finsk statsborger og til og med skal til ambassaden i morgen for å sende av gårde min stemme til Riksdagsvalget! :icon_redface:

Men. Jeg reagerte på det LivB skrev, spesielt siden jeg opplever det helt annerledes og da at Finland til og med er bedre enn Norge på enkelte felt. Måtte også spørre min mor siden dette var gresk for meg og hun sa seg enig. Hun har aldri opplevd at det skal være noen store forskjeller mellom Norge og Finland. Finland skal jo forøvrig være veldig flinke når det kommer til utdanning (og vi orker jo litt Finlandsskryt, gjør vi ikke? :aww: ).

Ellers har jeg også et annet inntrykk når det kommer til språk - de færreste jeg kjenner snakker svensk og enda færre kan engelsk. Men kan jo også hende at mine folk er unntaket som bekrefter regelen.

Finnene er flinke på friområder for hund! I alle fall i Helsingfors/Esboo-området. Selv om de fleste av slektningene og vennene mine har hund så har vi snakket fint lite om forskjeller mellom Norge og Finland, men har aldri fått inntrykket av at det er vanskelig der. Hvis jeg nå husker riktig så har vel to venner også bodd i studentboliger i Helsingfors hvor det har vært tillatt med dyr.

Og herlig å høre at andre også er begeistret for Finland! :wub: Jeg er skikkelig Finlandspatriot og drømmer stadig om å flytte tilbake dit, men så langt har det ikke passet. Godt man skal dit om en måneds tid så man får litt orden på abstinensene..

Edit: jeg glemte forøvrig å nevne at Finland har verdens beste sjokolade. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh, beskrivelsen din gir meg bare mer lyst til å dra dit! :D

Jeg synes det var helt fantastisk i alle fall! Det snødde noe voldsomt da vi var der, men jeg har kun gode minner. :) Det er litt vanskelig å forklare hvorfor jeg likte det så godt, men tror det har noe med stemningen å gjøre. Jeg kjente meg mer hjemme i Helsinki enn i Oslo, og jeg er ingen byjente liksom. :P Mye av det de hadde var kjent (butikker og merker), og maten var ikke veldig ulik vår egen. Sånn passe eksotisk for min del i alle fall. Og det var helt snålt å bare kunne snakke norsk (trøndersk!) til folk, og så forstod mange hva vi sa! Så det må man kanskje passe seg litt for hvis man reiser med flere nordmenn, det er ikke tingen å sitte på bussen og snakke om noen andre liksom, haha! :lol: Og Finland har flotte springere, hehe, men det teller kanskje ikke for deg. Kan jo også nevne jeg var i shopping-himmelen deLuxe da jeg var på Finsk Vinner.. :D Jeg handlet så pengene sprutet, og det er endel billigere med dyrt hundeutstyr der enn her. En saks som her koster nesten 1500 fikk jeg for under 600kr.. Og da kjøper man selvsagt den saksen. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har søkt en form for folkehøgskole, med hund i fokus. Lærer om alt fra etologi til genetikk og avl. Om raser, problemhunder, ja, alt som har med hund å gjøre egentlig. Krysser poter og fingrer for at jeg får plass!

Takk for flotte svar, begge to. Dere minsker ikke reiselysten min akkurat :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i Finland før jul, og det var herlig! Kunne godt tenkt meg å dra dit igjen, det er fantastiske shoppingmuligheter i Helsinki (selv for en som meg som ikke liker å shoppe), og folk er åpne og vennlige og hjelpsomme. Det var FW da vi var der, og naturlig nok endel hunder.

Språket var overhodet ikke noe problem! Hvis de ikke skjønte engelsk (noe de fleste gjorde), så kunne vi snakke norsk, for nesten alle kunne svensk, og da skjønte de norsk også. Jeg har veldig lyst å dra tilbake, gjerne på sommeren eller noe, og til landsbygda. Er helt forelsket i Finland. :wub:

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv.

Var litt skeptisk da vi meldte på FW da jeg har vært på stevner i Finland med hest for noen år siden, noe som ikke var gøy.

Men Finland var da flott å reise på utstilling til.

Språket, null problem, synes i grunnende skjønner oss dårligere i Danmark.

Så godt likte vi oss at vi tar oss ei uke der i påsken.

Selvfølgelig med innlagte utstillinger, men også tid til åkose oss.

Og samme til sommern, da blir det ytterligere ei uke der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...