Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli angrepet av hund


pippin

Recommended Posts

Artig at noen mener de kunne jult opp - ja til og med drept - en rottweiler eller lignende i direkte angrepsmodus, full av adrenalin. En stor og sterk hund som virkelig mener det? Lett som en plett liksom. Sorry altså, men det tror jeg ikke dere hadde klart. En liten staff er en ting, men en diger illsint rottis som går inn for å skade ville selv min 100 kg pluss store muskelmann ha fått store problemer med.

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selv har jeg blitt helt rolig de to gangene jeg har blitt angrepet. Ene gangen var som figurant på et runderingsstevne, der jeg ble bitt i hodet. Andre gangen hang hunden fast i handa mi, og jeg tviler på at skadene hadde blitt så begrensa om jeg hadde starta med å skulle denge opp en diger hannschäferhund (jeg fulgte bare etter til eieren fikk den til å slippe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En normal hund (les; ikke gal eller "ødelagt" på en sånn måte at den faktisk Agriper for å "drepe", men med en relativt naturlig psyke) vil sannsynligvis nøle/stoppe angrepet, hvis man snur tvert, og går andre vegen, rolig (men jeg ville nok gått relativt raskt),

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Ja jeg gjør det se :) Det er ikke en situasjon jeg går rundt og tenker på hvordan skal utspille seg i hjernen min hver dag heller, og jeg håper inderlig ikke det skjer med meg. Men om det skjer så vet jeg jo allerede at jeg vil overvinne en 40 kilos stor hund lett med mine Supermann-krefter og min mannlige hevde-seg oppførsel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Vet akkurat hva jeg hadde gjort, jeg !

Løpt som f*** til nærmeste tre /stolpe / bil /etc, alt som kunne ha hevet meg metervis over en gæern bikkje med mord i blikket ! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne tro at jeg hadde gitt hunden et realt spark i halsgropen eller buken, evt tatt balletak. Men de to gangene jeg har blitt angrepet, ble jeg handlingslammet. Klarte å snu meg vekk, og akkurat unngå å bli bitt begge ganger, og heldigvis var det folk like ved som klarte å gripe hundene (digre schäferhannhunder begge ganger).

Og om pitbullen som ene naboen min i USA mot all formodning hadde angrepet (det var en supersnill hund, så ser ikke helt for meg at den ville gjort det, men...), så hadde jeg ikke hatt en sjanse i havet. Håper jeg hadde hatt nok fornuft til å krølle meg sammen og beskytte hode og vitale organer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

Sant nok.... Men si en "normal hund" som av en eller annen grunn føler seg truet da... Eller noe sånt... Poenget var vel mest at jeg ikke trodde noe særlig på at jeg hadde hatt så mye å stille opp med i forhold til å sloss imot;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å svare på, for jeg vet rett og slett ikke helt hvordan jeg ville reagert. Men mest sannsynlig ville jeg nok ristet og ropt på hunden, sikkert slått og kjempet mot. Noen raser ser jo skumlere ut enn andre, så noen ville jeg nok vært mer redd enn andre :P Jeg hadde nok tapt mot en mellomstor hund, sikkert e liten en med masse energi også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sagt, "Stopp, Sitt, BLI!" :whistle:

Neida ;) Men jeg ble angrepet engang av en schaunzer, da var jeg igrunn lita, så jeg hylte til og derme løp den avgårdet, men slik som du beskriver som er "casen" vill jeg nok ha gjort det samma ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv blitt "angrepet" av en politischäfer. Jeg var hjemme hos en venninne, hvis faren hadde en politihund. Den var ute i hundegården, som lå slik at vi ikke kunne se hele. Vi barna var ute å lekte gjemsel og venninna mi sa hunden ikke var ute, så vi skulle gjemme oss i hundegården. Jeg hoppa over gjerdet, og der kom hunden løpende, bjeffende og knurrende. Jeg reagerte raskt med å prøve å klarte tilbake. Hunden hoppet opp på meg bakfra, og beit fast i jakken og dro meg tilbake. Der og da gjorde jeg ingenting. Jeg skjønte at her var det ikke noe vits i å kjempe imot, og jeg prøvde egentlig bare å ikke gjøre hunden surer. Og jeg tenkte at den sikkert bare ville at jeg skulle stå i ro. Venninnen min løp å hentet pappaen(politien), og han klarte å få hunden vekk med noe hundemat, mens han bad meg om å stå helt i ro. Jeg kom meg over, uskadd, men gråtende og livredd. Jeg var vel 11 år. Vi fikk en GOD skjenneprek etter det!

Jeg husker ikke helt hva som var "problemet" til hunden, men den var ikke helt til å stole på. Den hadde vist blitt mishandlet før og man kunne for eksempel ikke se den inn i øynene og slikt.. Høres veldig rart ut nå i ettertid at den kunne være med på patruljer. Den ble hvert fall avlivet litt senere, da den bet mammaen i huset.

Jeg er ikke redd hunder etter hendelsen, men jeg merker at jeg er mer usikker på noen typer hunder. Ellers har jeg aldri blitt ordentlig bitt eller noe slikt :)

Hva jeg hadde gjort vet jeg ikke. Mulig jeg hadde gjort det samme igjen, altså stått i ro, eller ligget meg sammen på bakken. Eller kjempet imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke for meg at jeg hadde greid å kjempe mot en illsint hund som var innbitt på å ta meg. Da måtte den vært liten....! Tror nok jeg ville reagert med å fryse og å bli helt passiv, kanskje krøke meg sammen og beskytte hode og mage/brystparti. Ikke så heltemodig, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...