Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli angrepet av hund


pippin

Recommended Posts

Artig at noen mener de kunne jult opp - ja til og med drept - en rottweiler eller lignende i direkte angrepsmodus, full av adrenalin. En stor og sterk hund som virkelig mener det? Lett som en plett liksom. Sorry altså, men det tror jeg ikke dere hadde klart. En liten staff er en ting, men en diger illsint rottis som går inn for å skade ville selv min 100 kg pluss store muskelmann ha fått store problemer med.

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selv har jeg blitt helt rolig de to gangene jeg har blitt angrepet. Ene gangen var som figurant på et runderingsstevne, der jeg ble bitt i hodet. Andre gangen hang hunden fast i handa mi, og jeg tviler på at skadene hadde blitt så begrensa om jeg hadde starta med å skulle denge opp en diger hannschäferhund (jeg fulgte bare etter til eieren fikk den til å slippe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En normal hund (les; ikke gal eller "ødelagt" på en sånn måte at den faktisk Agriper for å "drepe", men med en relativt naturlig psyke) vil sannsynligvis nøle/stoppe angrepet, hvis man snur tvert, og går andre vegen, rolig (men jeg ville nok gått relativt raskt),

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Ja jeg gjør det se :) Det er ikke en situasjon jeg går rundt og tenker på hvordan skal utspille seg i hjernen min hver dag heller, og jeg håper inderlig ikke det skjer med meg. Men om det skjer så vet jeg jo allerede at jeg vil overvinne en 40 kilos stor hund lett med mine Supermann-krefter og min mannlige hevde-seg oppførsel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Vet akkurat hva jeg hadde gjort, jeg !

Løpt som f*** til nærmeste tre /stolpe / bil /etc, alt som kunne ha hevet meg metervis over en gæern bikkje med mord i blikket ! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne tro at jeg hadde gitt hunden et realt spark i halsgropen eller buken, evt tatt balletak. Men de to gangene jeg har blitt angrepet, ble jeg handlingslammet. Klarte å snu meg vekk, og akkurat unngå å bli bitt begge ganger, og heldigvis var det folk like ved som klarte å gripe hundene (digre schäferhannhunder begge ganger).

Og om pitbullen som ene naboen min i USA mot all formodning hadde angrepet (det var en supersnill hund, så ser ikke helt for meg at den ville gjort det, men...), så hadde jeg ikke hatt en sjanse i havet. Håper jeg hadde hatt nok fornuft til å krølle meg sammen og beskytte hode og vitale organer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

Sant nok.... Men si en "normal hund" som av en eller annen grunn føler seg truet da... Eller noe sånt... Poenget var vel mest at jeg ikke trodde noe særlig på at jeg hadde hatt så mye å stille opp med i forhold til å sloss imot;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å svare på, for jeg vet rett og slett ikke helt hvordan jeg ville reagert. Men mest sannsynlig ville jeg nok ristet og ropt på hunden, sikkert slått og kjempet mot. Noen raser ser jo skumlere ut enn andre, så noen ville jeg nok vært mer redd enn andre :P Jeg hadde nok tapt mot en mellomstor hund, sikkert e liten en med masse energi også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sagt, "Stopp, Sitt, BLI!" :whistle:

Neida ;) Men jeg ble angrepet engang av en schaunzer, da var jeg igrunn lita, så jeg hylte til og derme løp den avgårdet, men slik som du beskriver som er "casen" vill jeg nok ha gjort det samma ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv blitt "angrepet" av en politischäfer. Jeg var hjemme hos en venninne, hvis faren hadde en politihund. Den var ute i hundegården, som lå slik at vi ikke kunne se hele. Vi barna var ute å lekte gjemsel og venninna mi sa hunden ikke var ute, så vi skulle gjemme oss i hundegården. Jeg hoppa over gjerdet, og der kom hunden løpende, bjeffende og knurrende. Jeg reagerte raskt med å prøve å klarte tilbake. Hunden hoppet opp på meg bakfra, og beit fast i jakken og dro meg tilbake. Der og da gjorde jeg ingenting. Jeg skjønte at her var det ikke noe vits i å kjempe imot, og jeg prøvde egentlig bare å ikke gjøre hunden surer. Og jeg tenkte at den sikkert bare ville at jeg skulle stå i ro. Venninnen min løp å hentet pappaen(politien), og han klarte å få hunden vekk med noe hundemat, mens han bad meg om å stå helt i ro. Jeg kom meg over, uskadd, men gråtende og livredd. Jeg var vel 11 år. Vi fikk en GOD skjenneprek etter det!

Jeg husker ikke helt hva som var "problemet" til hunden, men den var ikke helt til å stole på. Den hadde vist blitt mishandlet før og man kunne for eksempel ikke se den inn i øynene og slikt.. Høres veldig rart ut nå i ettertid at den kunne være med på patruljer. Den ble hvert fall avlivet litt senere, da den bet mammaen i huset.

Jeg er ikke redd hunder etter hendelsen, men jeg merker at jeg er mer usikker på noen typer hunder. Ellers har jeg aldri blitt ordentlig bitt eller noe slikt :)

Hva jeg hadde gjort vet jeg ikke. Mulig jeg hadde gjort det samme igjen, altså stått i ro, eller ligget meg sammen på bakken. Eller kjempet imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke for meg at jeg hadde greid å kjempe mot en illsint hund som var innbitt på å ta meg. Da måtte den vært liten....! Tror nok jeg ville reagert med å fryse og å bli helt passiv, kanskje krøke meg sammen og beskytte hode og mage/brystparti. Ikke så heltemodig, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...