Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli angrepet av hund


pippin

Recommended Posts

Artig at noen mener de kunne jult opp - ja til og med drept - en rottweiler eller lignende i direkte angrepsmodus, full av adrenalin. En stor og sterk hund som virkelig mener det? Lett som en plett liksom. Sorry altså, men det tror jeg ikke dere hadde klart. En liten staff er en ting, men en diger illsint rottis som går inn for å skade ville selv min 100 kg pluss store muskelmann ha fått store problemer med.

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selv har jeg blitt helt rolig de to gangene jeg har blitt angrepet. Ene gangen var som figurant på et runderingsstevne, der jeg ble bitt i hodet. Andre gangen hang hunden fast i handa mi, og jeg tviler på at skadene hadde blitt så begrensa om jeg hadde starta med å skulle denge opp en diger hannschäferhund (jeg fulgte bare etter til eieren fikk den til å slippe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En normal hund (les; ikke gal eller "ødelagt" på en sånn måte at den faktisk Agriper for å "drepe", men med en relativt naturlig psyke) vil sannsynligvis nøle/stoppe angrepet, hvis man snur tvert, og går andre vegen, rolig (men jeg ville nok gått relativt raskt),

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Ja jeg gjør det se :) Det er ikke en situasjon jeg går rundt og tenker på hvordan skal utspille seg i hjernen min hver dag heller, og jeg håper inderlig ikke det skjer med meg. Men om det skjer så vet jeg jo allerede at jeg vil overvinne en 40 kilos stor hund lett med mine Supermann-krefter og min mannlige hevde-seg oppførsel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Vet akkurat hva jeg hadde gjort, jeg !

Løpt som f*** til nærmeste tre /stolpe / bil /etc, alt som kunne ha hevet meg metervis over en gæern bikkje med mord i blikket ! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne tro at jeg hadde gitt hunden et realt spark i halsgropen eller buken, evt tatt balletak. Men de to gangene jeg har blitt angrepet, ble jeg handlingslammet. Klarte å snu meg vekk, og akkurat unngå å bli bitt begge ganger, og heldigvis var det folk like ved som klarte å gripe hundene (digre schäferhannhunder begge ganger).

Og om pitbullen som ene naboen min i USA mot all formodning hadde angrepet (det var en supersnill hund, så ser ikke helt for meg at den ville gjort det, men...), så hadde jeg ikke hatt en sjanse i havet. Håper jeg hadde hatt nok fornuft til å krølle meg sammen og beskytte hode og vitale organer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

Sant nok.... Men si en "normal hund" som av en eller annen grunn føler seg truet da... Eller noe sånt... Poenget var vel mest at jeg ikke trodde noe særlig på at jeg hadde hatt så mye å stille opp med i forhold til å sloss imot;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å svare på, for jeg vet rett og slett ikke helt hvordan jeg ville reagert. Men mest sannsynlig ville jeg nok ristet og ropt på hunden, sikkert slått og kjempet mot. Noen raser ser jo skumlere ut enn andre, så noen ville jeg nok vært mer redd enn andre :P Jeg hadde nok tapt mot en mellomstor hund, sikkert e liten en med masse energi også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sagt, "Stopp, Sitt, BLI!" :whistle:

Neida ;) Men jeg ble angrepet engang av en schaunzer, da var jeg igrunn lita, så jeg hylte til og derme løp den avgårdet, men slik som du beskriver som er "casen" vill jeg nok ha gjort det samma ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv blitt "angrepet" av en politischäfer. Jeg var hjemme hos en venninne, hvis faren hadde en politihund. Den var ute i hundegården, som lå slik at vi ikke kunne se hele. Vi barna var ute å lekte gjemsel og venninna mi sa hunden ikke var ute, så vi skulle gjemme oss i hundegården. Jeg hoppa over gjerdet, og der kom hunden løpende, bjeffende og knurrende. Jeg reagerte raskt med å prøve å klarte tilbake. Hunden hoppet opp på meg bakfra, og beit fast i jakken og dro meg tilbake. Der og da gjorde jeg ingenting. Jeg skjønte at her var det ikke noe vits i å kjempe imot, og jeg prøvde egentlig bare å ikke gjøre hunden surer. Og jeg tenkte at den sikkert bare ville at jeg skulle stå i ro. Venninnen min løp å hentet pappaen(politien), og han klarte å få hunden vekk med noe hundemat, mens han bad meg om å stå helt i ro. Jeg kom meg over, uskadd, men gråtende og livredd. Jeg var vel 11 år. Vi fikk en GOD skjenneprek etter det!

Jeg husker ikke helt hva som var "problemet" til hunden, men den var ikke helt til å stole på. Den hadde vist blitt mishandlet før og man kunne for eksempel ikke se den inn i øynene og slikt.. Høres veldig rart ut nå i ettertid at den kunne være med på patruljer. Den ble hvert fall avlivet litt senere, da den bet mammaen i huset.

Jeg er ikke redd hunder etter hendelsen, men jeg merker at jeg er mer usikker på noen typer hunder. Ellers har jeg aldri blitt ordentlig bitt eller noe slikt :)

Hva jeg hadde gjort vet jeg ikke. Mulig jeg hadde gjort det samme igjen, altså stått i ro, eller ligget meg sammen på bakken. Eller kjempet imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke for meg at jeg hadde greid å kjempe mot en illsint hund som var innbitt på å ta meg. Da måtte den vært liten....! Tror nok jeg ville reagert med å fryse og å bli helt passiv, kanskje krøke meg sammen og beskytte hode og mage/brystparti. Ikke så heltemodig, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...