Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli angrepet av hund


pippin

Recommended Posts

Artig at noen mener de kunne jult opp - ja til og med drept - en rottweiler eller lignende i direkte angrepsmodus, full av adrenalin. En stor og sterk hund som virkelig mener det? Lett som en plett liksom. Sorry altså, men det tror jeg ikke dere hadde klart. En liten staff er en ting, men en diger illsint rottis som går inn for å skade ville selv min 100 kg pluss store muskelmann ha fått store problemer med.

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selv har jeg blitt helt rolig de to gangene jeg har blitt angrepet. Ene gangen var som figurant på et runderingsstevne, der jeg ble bitt i hodet. Andre gangen hang hunden fast i handa mi, og jeg tviler på at skadene hadde blitt så begrensa om jeg hadde starta med å skulle denge opp en diger hannschäferhund (jeg fulgte bare etter til eieren fikk den til å slippe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nettet er fult av helter som har helt uante krefter og mot. Er det ikke å jule opp digre hunder som er høy på adrenalin, så er det å kaste seg inn i brennende hus. :P Trudde egentlig at det var mest gutter som skal virke megatøffe og egentlig ikke kan så særlig om hunder generelt som gikk med trua på at de kunne jule opp ei diger bikkje som biter. Men man ser jo at hundefolk gjør det også. Eneste er å si "lykke til" den dagen det skjer.

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En normal hund (les; ikke gal eller "ødelagt" på en sånn måte at den faktisk Agriper for å "drepe", men med en relativt naturlig psyke) vil sannsynligvis nøle/stoppe angrepet, hvis man snur tvert, og går andre vegen, rolig (men jeg ville nok gått relativt raskt),

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, jeg er jo egentlig Superman ;) Men ikke si det til noen da :P

Jeg har aldri verken sett en hund angripe et menneske og jeg har heller aldri blitt angrepet selv (heldigvis). Jeg håper også jeg slipper å bli det i framtiden. Om det skulle skje, så vet jeg ikke hvordan man bør oppføre seg, men jeg tror jeg ville prøve å gjøre alt jeg kan for å få den til å slippe. Og om det å være passiv er det som må til, så vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg rolig da det virker ytterst ubehagelig å bli bitt av en hund.

Jeg har dog sett en hund bite tak i valpen til venninna mi med intensjoner om å virkelig skade den, og han slapp ikke før han fikk et digert spark i buken av sin egen eier.

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Og du skjønner vel forskjellen i de to situasjonene? Bli angrepet selv og se et annet individ bli angrepet? Det er sabla mye lettere å gjøre ting når man selv ikke har en hund hengede fast i seg. Å bli bitt av hund er ikke akkurat smertefritt som oftest...

Ja jeg gjør det se :) Det er ikke en situasjon jeg går rundt og tenker på hvordan skal utspille seg i hjernen min hver dag heller, og jeg håper inderlig ikke det skjer med meg. Men om det skjer så vet jeg jo allerede at jeg vil overvinne en 40 kilos stor hund lett med mine Supermann-krefter og min mannlige hevde-seg oppførsel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og nei, jeg aner ikke hva jeg hadde gjort, jeg, om jeg var blitt angrepet at ei gæern bikkje. Forhåpentligvis vil jeg aldri finne det ut heller :).

Vet akkurat hva jeg hadde gjort, jeg !

Løpt som f*** til nærmeste tre /stolpe / bil /etc, alt som kunne ha hevet meg metervis over en gæern bikkje med mord i blikket ! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne tro at jeg hadde gitt hunden et realt spark i halsgropen eller buken, evt tatt balletak. Men de to gangene jeg har blitt angrepet, ble jeg handlingslammet. Klarte å snu meg vekk, og akkurat unngå å bli bitt begge ganger, og heldigvis var det folk like ved som klarte å gripe hundene (digre schäferhannhunder begge ganger).

Og om pitbullen som ene naboen min i USA mot all formodning hadde angrepet (det var en supersnill hund, så ser ikke helt for meg at den ville gjort det, men...), så hadde jeg ikke hatt en sjanse i havet. Håper jeg hadde hatt nok fornuft til å krølle meg sammen og beskytte hode og vitale organer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden vil ikke en normalhund gjøre noe slikt...

Sant nok.... Men si en "normal hund" som av en eller annen grunn føler seg truet da... Eller noe sånt... Poenget var vel mest at jeg ikke trodde noe særlig på at jeg hadde hatt så mye å stille opp med i forhold til å sloss imot;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å svare på, for jeg vet rett og slett ikke helt hvordan jeg ville reagert. Men mest sannsynlig ville jeg nok ristet og ropt på hunden, sikkert slått og kjempet mot. Noen raser ser jo skumlere ut enn andre, så noen ville jeg nok vært mer redd enn andre :P Jeg hadde nok tapt mot en mellomstor hund, sikkert e liten en med masse energi også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sagt, "Stopp, Sitt, BLI!" :whistle:

Neida ;) Men jeg ble angrepet engang av en schaunzer, da var jeg igrunn lita, så jeg hylte til og derme løp den avgårdet, men slik som du beskriver som er "casen" vill jeg nok ha gjort det samma ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv blitt "angrepet" av en politischäfer. Jeg var hjemme hos en venninne, hvis faren hadde en politihund. Den var ute i hundegården, som lå slik at vi ikke kunne se hele. Vi barna var ute å lekte gjemsel og venninna mi sa hunden ikke var ute, så vi skulle gjemme oss i hundegården. Jeg hoppa over gjerdet, og der kom hunden løpende, bjeffende og knurrende. Jeg reagerte raskt med å prøve å klarte tilbake. Hunden hoppet opp på meg bakfra, og beit fast i jakken og dro meg tilbake. Der og da gjorde jeg ingenting. Jeg skjønte at her var det ikke noe vits i å kjempe imot, og jeg prøvde egentlig bare å ikke gjøre hunden surer. Og jeg tenkte at den sikkert bare ville at jeg skulle stå i ro. Venninnen min løp å hentet pappaen(politien), og han klarte å få hunden vekk med noe hundemat, mens han bad meg om å stå helt i ro. Jeg kom meg over, uskadd, men gråtende og livredd. Jeg var vel 11 år. Vi fikk en GOD skjenneprek etter det!

Jeg husker ikke helt hva som var "problemet" til hunden, men den var ikke helt til å stole på. Den hadde vist blitt mishandlet før og man kunne for eksempel ikke se den inn i øynene og slikt.. Høres veldig rart ut nå i ettertid at den kunne være med på patruljer. Den ble hvert fall avlivet litt senere, da den bet mammaen i huset.

Jeg er ikke redd hunder etter hendelsen, men jeg merker at jeg er mer usikker på noen typer hunder. Ellers har jeg aldri blitt ordentlig bitt eller noe slikt :)

Hva jeg hadde gjort vet jeg ikke. Mulig jeg hadde gjort det samme igjen, altså stått i ro, eller ligget meg sammen på bakken. Eller kjempet imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke for meg at jeg hadde greid å kjempe mot en illsint hund som var innbitt på å ta meg. Da måtte den vært liten....! Tror nok jeg ville reagert med å fryse og å bli helt passiv, kanskje krøke meg sammen og beskytte hode og mage/brystparti. Ikke så heltemodig, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...