Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ta en valp?


elinebj93

Recommended Posts

Hei.

Etter mye om og men fra folk, må jeg høre her.

Etter at tassen knakk beinet, har han begynt å gjøre fra seg i buret. Jeg har gått tur med han, og luftet han flere ganger i timen. Men, han nekter å gjøre fra seg ute.. Hva skal jeg gjøre?

Og til det jeg skulle spørre om.. Hvordan skal man ta en valp når man ser den gjør ifra seg i buret, eller skal man ikke ta han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri tatt noen som helst hund når de har gjort noe inne, men etter mye kjeft fra andre om at jeg skal gjøre det, så måtte jeg høre her..

Men jeg forstår ikke hvorfor min kun gjør ifra seg inne. Når han gjør ifra seg, så tar jeg han ut med en gang, men han har ikke gjort fra seg ute mer enn en gang siden for 14 dager siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke "ta" en valp mer enn man skal "ta" en menneskebaby! Jeg blir lei meg når jeg hører at det fortsatt finnes folk som er så uvitende at de straffer en valp. Å få en hund husren er ofte en lang prosess som krever mye tålmodighet, og ikke minst kjærlighet. Begynner man å straffe så blir det bare vanskeligere. Ta valpen med ut ofte, gjerne en gang i timen, og i alle fall når den har sovet, etter en lekeøkt, etter at den har spist etc. Ros og gi godbit når den gjør fra seg ute, overse det fullstendig når den gjør det inne. En glad og harmonisk valp tar poenget etter hvert. En nervøs og stresset hund som ikke har det godt blir i noen tilfeller aldri husren. Bruk hodet og hjertet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Jeg overser han alltid når han gjør ifra seg inne, så roser jeg han alltid når han gjør det ute.

Alt har blitt ganske anderledes etter han knakk beinet. Han er redd mennesker, og veldig aggrisiv ovenfor andre hunder. Han var veldig flink til å gjøre fra seg ute før, men etter dette så ble det en stor forandring-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende, men han har vært veldig flink til å gjøre fra seg i 20- osv. Og nå har det vært 10 varmegrader. Men altså, jeg må nok bare "lære" han opp igjen. Han er veldig flink til å lære-

Men nå vet ikke jeg hvordan dette er, men oppdretteren hadde bikkja i ett bittelite katte bur når hun var på jobb.. da gjorde han ikke ifra seg sa hun, men jeg bruker ett stort hundebur til en scææfter.. Men ett lite kattebur, var reint dyreplageri..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende, men han har vært veldig flink til å gjøre fra seg i 20- osv. Og nå har det vært 10 varmegrader. Men altså, jeg må nok bare "lære" han opp igjen. Han er veldig flink til å lære-

Men nå vet ikke jeg hvordan dette er, men oppdretteren hadde bikkja i ett bittelite katte bur når hun var på jobb.. da gjorde han ikke ifra seg sa hun, men jeg bruker ett stort hundebur til en scææfter.. Men ett lite kattebur, var reint dyreplageri..

For en dyrekjær oppdretter. :heart::wub:

:angry: IRONI

Men du - du skriver Hvordan skal man ta en valp når man ser den gjør ifra seg i buret, eller skal man ikke ta han?

Mulig at jeg har misforstått ordlyden osv, men hunden behøver da vel ikke å ligge innestengt i buret når du er i samme rommet selv om det er en italienervalp med brukket bein?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt har blitt ganske anderledes etter han knakk beinet. Han er redd mennesker, og veldig aggrisiv ovenfor andre hunder. Han var veldig flink til å gjøre fra seg ute før, men etter dette så ble det en stor forandring-

Får hunden tilstrekkelig smertelindring? Dette er atferdsendringer som skriker "jeg har vondt!" for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden får 2 medisiner.. Antibiotika, og smertestillende. Samt at han får beroliggenes, for i dag tidlig sto han å kræsja i buret.

Nei, overskriften skulle vært anderledes.. Dette så jeg nå.. Men nei, han er ikke hele tiden i buret, men når jeg har han ute av buret, så vil han ikke ligge stille.

Dyrlegen sa jeg måtte ha han i bur den meste tiden, ettersom han skal ha ro omtrent hele tiden..

Men når jeg ser på tv, eller ligger å slapper av, så ligger han alltid ved meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan funke med et mindre bur, om det er slik at hunden ikke skal gjøre fra seg der når den skal sove om natten f.eks. Det er et kjent faktum at hunder ikke gjør fra seg der de sover, men om den har et shäfer stort bur, så gjør den nok det, for da kan den sove på en annen plass i buret. Men ikke gi den et alt for lite bur, så klart. Det skal være plass nok til den, men samtidig ikke for stort :)

Ellers har alle andre gitt gode tips også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett annet ett som er litt mindre. Han har ikke pleid å gjort fra seg når han har sovet på samme rom, så tenkte å prøve på det buret som er litt mindre.

Men må den nå absolutt være i bur for å være i ro? Valpen er jo i ro selv om den ikke er stengt inne i bur? ("Ro-trening" uten bur, det går an det også.) Og om natta så er det jo mørkt og stille og den kan jo ligge ved siden av senga di.

Jeg tenker som så at nå har den har vondt/den føler at det er "ett eller annet som ikke er som det skal" i kroppen dens. Den får minimalt med aktivitet ute. Om den nå i tillegg skal være nødt til å bli sperret inn i bur i tillegg, da skjønner jeg godt at den lille valpen holder på å klikke i vinkel og blir "vill og gæern" og gjør fra seg i buret i tillegg. Får da være grenser for hva ekstra påkjenninger en lite tass skal kunne takle på stående fot. Tenker jeg.

(Nei, dette er ikke et "bur-innlegg," kun litt sympati.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev litt lenger oppe, så ligger han ikke i buret når jeg sitter i sofaen elleri senga og ser på tv. Ellers når jeg driver å rydder eller går rundt i huset, så har jeg ikke noe annet valg, ettersom han ikke vil ligge i ro om jeg ikke er der. Sist jeg prøvde så hoppa han ned fra sofaen.

Og jeg spurte dyrlegen om han kunne sove ved siden av meg når jeg sov, men fikk det samme svaret som de hjemme sa. Om du vil risikere at han skal knekke beinet igjen, så skal du få gjøre det. Vi er 2 stk i 150 seng, og ettersom samboeren min og jeg ikke ligger stille om natten, så var det for stor risiko for han.

Og det er ikke mye man får gjort enn å holde han i ro i buret, når han nesten ikke får lov å tråkke på beinet de neste 6 ukene. Jeg sa han kun gjorde fra seg på tur, men dette hjalp ikke, for han skulle ikke ha noe tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper skal aldri straffe for å gjøre ifra seg inne. Noen valper får tilbakefall med dotreningen flere ganger, og spesiellt i ditt tilfelle hvor hunden har vondt eller syns det hele er litt ekkelt, kan det lett bli tilbakefall. Det hjelper ikke på at det er kaldt ute.

Miniatyrhunder er vanskelig å gjøre husrene. Mange sliter med det selv etter 1 års alderen, og noen har tilogmed sandkasse inne til dem (slik innekatter har). Kanskje dette kan være et alternativ nå i denne perioden?

Husk også faste rutiner på maten er viktig for å få forutsigbart dobesøk. Også rutiner på lufting er også lurt, men dette har jo blitt ødelagt pga bruddet. Så det er mange faktorer som spiller inn her. Få hunden frisk, så kan du trene mer målbevisst på dotreningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, å ta opp etter han er 0 problem. For han var veldig flink til å gå på do før dette skjedde, og jeg vet at han nok vil gjøre det når han blir frisk og.

Kattedo kan sikkert funke, men som sakt, så får han ikke gå løst i huset på disse 6 ukene. men kan jo lufte han i den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Elin: Jeg er helt sikker på at om du har hunden i senga på natta så brekker han ikke benet igjen. Man er faktisk bevisst på at det er et annet vesen i senga, slik at man unngår å legge seg på den selv om man er i dyp søvn. Hadde det ikke vært slik hadde det nok ikke overlevd mange menneskebabyer. Så lenge dere ikke har hunden i senga mens dere turner rundt, så går det nok helt fint :) Nå er jo hunden din ung, så bruddet gror nok uansett fint, han tåler nok at du går 50 meter med han hvis det er det som skal til for å få han til å gjøre fra seg ute. Ikke bli hysterisk, gjør det du kan for at han skal ha det enklest mulig, men med tanke på de signalene han sender så ville jeg tatt opp med vet'en om du kan øke dosen for smertestillende.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.

Nei, altså, jeg har bare hørt på hva vet sier. Jeg har jo veldig lyst til å gå tur med han.

For 3 dager siden så ringte jeg vet, ettersom han kun spøy opp alt av smertestillende. Så nå får han ikke noe, men selv så spretter han på beinet av og til.. (selv om han ikke skal)

Vetrinæren ville ikke garantere at det grodde, ettersom det bruddet var i begge beina, og rett ved leddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.

Nei, altså, jeg har bare hørt på hva vet sier. Jeg har jo veldig lyst til å gå tur med han.

For 3 dager siden så ringte jeg vet, ettersom han kun spøy opp alt av smertestillende. Så nå får han ikke noe, men selv så spretter han på beinet av og til.. (selv om han ikke skal)

Vetrinæren ville ikke garantere at det grodde, ettersom det bruddet var i begge beina, og rett ved leddet.

Du sier han har sluttet med smertestillende nå? Fikk ikke quotet Mari, men der sto det noe om at han kanskje hadde vondt? Da kan det jo være det siden han nå har sluttet på smertestillende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker som så at valpen din kanskje føler seg veldig sårbar og truet? Den er jo skadet, og selvom den får smertestillende, så har den helt sikkert vondt uansett! Den er totalt forsvarsløs, og selvfølgelig tør den ikke å gjøre seg ute hvor det er stort og utrygt.. Da vil den jo føle seg enda mer sårbar/truet!

Jeg ville tatt det med ro, og ikke stresset noe mer med dette før valpen er frisk og sterk igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...