Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp med valg av stor, aktiv rase


Mette

Recommended Posts

Jeg har ønsket meg hund så lenge jeg kan huske, og har bestemt meg for at om et par år, når jeg er ferdig med studier, er tiden inne for å realisere drømmen. Verken jeg eller samboeren min har hatt egen hund før, men har likevel en del erfaring med forskjellige hunder, og jeg har satt meg nøye inn i trening av hund osv. Jeg er litt usikker hva slags rase som kan passe meg og samboeren min, men jeg føler ikke at vi trenger noen typisk "førstegangshund".

Vi er aktive mennesker som går mye på tur, jogger, sykler og går masse på ski på vinteren. Vi vil ha en hund som vi kan ta med på alt dette. Vi vil også ha en hund som er snill og hengiven, og som knytter seg til sin eier. En perfekt hund for meg er en som er aktiv og atletisk, men som roer seg inne etter en dag med fysisk aktivitet. Den må helst kunne slippes, så den må ikke ha for stort jaktinstinkt. Vi kommer også til å trene lydighet, på hobbybasis, og agility ca. 1-2 ganger i uken. På ukedager blir det gåtur/sykling/jogging på 1-2 timer, og gjerne mer i helger.

Når det gjelder pelsstell så kan jeg gjerne bruke tid på å børste noen ganger i uken, men vil helst ikke ha en hund som må klippes regelmessig.

Gjennom årene har jeg vært innom mange forskjellige raser jeg kan ha lyst på. Blandt annet boxer, dalmatiner, eurasier, finsk lapphund, samojed, vizsla, rodesian ridgeback.

Har dere noen forslag til hva slags rase som kan passe for meg? Jeg blir kjempeglad for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En samojed hadde absolutt blitt lykkelig hos dere! Og det er en aktiv, men rolig, og til tider forbløffende enkel hund som man kan prøve og feile litt med uten at det gjør noe særlig for sluttresultatet (egen erfaring :icon_redface: ).

MEN: de elsker alle mennesker, og knytter seg ikke nødvendigvis til en person. Dessuten varierer jaktinstinktet veldig, noen kan gå løse - mens andre absolutt ikke kan. Så hvis dere har lyst på en hund som kan gå løs, vil jeg tro det blir unødvendig gambling å velge samojed :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan stiller dere dere til pelsstell og bjeffing?

Eurasier og ridgeback er litt vanskeligere å trene enn de andre rasene du nevner, og spesielt ridgebacken er en rase dere bør sette dere godt inn i før dere velger den. Ellers nevner du jo flere gode raser. Jeg pleier ikke å anbefale boxer, men jeg tror den kan passe godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ønsker en hund som er hengiven ovenfor sin eier. Hvordan vil du at hunden skal være mot andre?

Hehe, vil selvfølgelig at hunden skal være hengiven og snill overfor fremmede også. Vil ha en hund som vil være med på det meste, og som går overens både med mennesker og andre hunder, men dette kommer jo veldig mye ann på sosialiseringen av hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En samojed hadde absolutt blitt lykkelig hos dere! Og det er en aktiv, men rolig, og til tider forbløffende enkel hund som man kan prøve og feile litt med uten at det gjør noe særlig for sluttresultatet (egen erfaring :icon_redface: ).

MEN: de elsker alle mennesker, og knytter seg ikke nødvendigvis til en person. Dessuten varierer jaktinstinktet veldig, noen kan gå løse - mens andre absolutt ikke kan. Så hvis dere har lyst på en hund som kan gå løs, vil jeg tro det blir unødvendig gambling å velge samojed :)

Okei, ja jeg tror samojeden kan passe godt inn i livene våre, også er det jo en utrolig vakker hund! :)

Ok, da gjelder det å tenke litt på hvor viktig dette egentlig er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan stiller dere dere til pelsstell og bjeffing?

Eurasier og ridgeback er litt vanskeligere å trene enn de andre rasene du nevner, og spesielt ridgebacken er en rase dere bør sette dere godt inn i før dere velger den. Ellers nevner du jo flere gode raser. Jeg pleier ikke å anbefale boxer, men jeg tror den kan passe godt.

Vil ikke ha en såkalt "gneldrebikkje", som bjeffer for alt, men vi bor landlig til, uten veldig nære naboer, så bjeffing er ikke det største problemet.

Når det gjelder pelsstell kan jeg gjerne sette av noen timer i uken, men jeg vil ikke ha en hund så må klippes regelmessig. F.eks puddel.

Boxer er absolutt aktuelt, det eneste som bekymrer meg er helsen deres. Har forstått at de har endel helsemessige problemer.

Hva mener du med at ridgebacken er en rase man må sette seg spesielt godt inn i? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte dalmatiner helt fra jeg begynte å lese, og ser du liker rasen og. Tror den virkelig hadde passet ypperlig!. Festlig rase som passer til alt du beskriver, har en enorm utholdenhet, men slapper av inne. Kanskje ikke en helt typisk førstegangshund, men han var min første egne, og det har gått kjempefint. Tror bare det handler om hvor forberedt man er egentlig. Som unghunder kan de være en håndfull, men det er nok alle rasene du nevner. Og du har jo god tid til å sette deg ordentlig inn i rasen nå iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte dalmatiner helt fra jeg begynte å lese, og ser du liker rasen og. Tror den virkelig hadde passet ypperlig!. Festlig rase som passer til alt du beskriver, har en enorm utholdenhet, men slapper av inne. Kanskje ikke en helt typisk førstegangshund, men han var min første egne, og det har gått kjempefint. Tror bare det handler om hvor forberedt man er egentlig. Som unghunder kan de være en håndfull, men det er nok alle rasene du nevner. Og du har jo god tid til å sette deg ordentlig inn i rasen nå iallefall.

Ja, jeg har veldig god tid :) Jeg har jo også lest alt jeg har kommet over som handler om trening av hund hele livet, så tørr påstå at jeg har en del basiskunnskap. Har også hjulpet ei venninne av meg hennes hund, som virkelig var vanskelig i 1-2års alderen.

Veldig positivt at dalmatineren har god utholdenhet. Det må til på lange skiturer og joggeturer :)

Hvordan er helsen til dalmatineren, og hvordan tåler den vinteren? Må den gå med dekken?

Og hvordan kommer den overens med andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vil selvfølgelig at hunden skal være hengiven og snill overfor fremmede også. Vil ha en hund som vil være med på det meste, og som går overens både med mennesker og andre hunder, men dette kommer jo veldig mye ann på aktiviseringen av hunden :)

Noen ønsker en hund som er mer hengiven mot eier og reservert ovenfor fremmede.

Men på bakgrunn av deres kriterier har jeg ingen problem med å anbefale en flat coated retriever til dere.

En ordentlig glad hund som alltid logrer og vil tilfredsstille sin eier til det ytterste. De er aktive og atletiske, slanke og spretne og en veldig god venn.

De kan være full fart på tur og trening, men rolige og kosete inne. Den ypperste av retrieverne når det kommer til "will to please" og det er en fryd å lære inn triks og trene med dem.

Det er relativt lite pelsstell, kun gjennombørsting og de trenger ikke å bli klippet. Pelsen bringer med seg lite inn, og tørker fort etter et bad.

De har ingen jakt instinkt og f.eks tispa mi kan jeg gå løs med hvor som helst, hun holder seg rundt meg uansett, det gjør faktisk alle flatene jeg kjenner.

De følger like bra med på joggetur, skiturer, fjellturer, byturer osv.

Det er ikke noe utpreget helseproblemer, men kreft på rasen forekommer.

Mange flats kan være overenergiske og det er viktig å trene rolighetstrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har veldig god tid :) Jeg har jo også lest alt jeg har kommet over som handler om trening av hund hele livet, så tørr påstå at jeg har en del basiskunnskap. Har også hjulpet ei venninne av meg hennes hund, som virkelig var vanskelig i 1-2års alderen.

Veldig positivt at dalmatineren har god utholdenhet. Det må til på lange skiturer og joggeturer :)

Hvordan er helsen til dalmatineren, og hvordan tåler den vinteren? Må den gå med dekken?

Og hvordan kommer den overens med andre hunder?

Jeg tror aldri jeg har sett min treårige dalmatiner ordentlig sliten noen gang. 7 timer friløping på fjelltur, og han er klar for mer senere på kvelden :lol: men det jeg og liker er at selv om de er så utholdende, og liker mye aktivitet, så krever de ikke 3 timer på ski hver dag, det er jo ikke sånn at man må gi dem enormt med aktivitet, selv om de takler det. Men det er en aktiv rase, som er glad i å være med på der det skjer.

Helsen til dalmatineren er overall bra egentlig, jeg vil regne det som en av de friskere rasene.

De må nok gå med dekken når det kryper under -10 iallefall, så noen typisk vinterrase er det jo ikke. Men det er vanskelig å svare på egentlig, kommer an på hva slags aktivitet den driver med. Rusling på fortauet vil nok kreve dekken, mens skitur med trekking bare vil kreve dekken i pauser fks. Også er det litt forskjellig hvordan de takler kulde og. Men det er ikke til å komme bort ifra at de har kort pels uten underull, og det blir flere hensyn å ta på det feltet enn samojed fks.

De røyter og fryktelig mye, dalmatinere altså. Det samme gjelder vel boxer tror jeg, både kulde og røyting? Men det som er positivt er at de omtrent er selvrensende, Casper kan hoppe i søledammer og grise seg skikkelig til, og en halvtime etter er han like hvit og ren igjen.

Det er en leken rase, og de fleste er glad i andre hunder. Men som på mange andre raser så kan man ikke være garantert at to voksne hannhunder vil gå bra ilag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ønsker en hund som er mer hengiven mot eier og reservert ovenfor fremmede.

Men på bakgrunn av deres kriterier har jeg ingen problem med å anbefale en flat coated retriever til dere.

En ordentlig glad hund som alltid logrer og vil tilfredsstille sin eier til det ytterste. De er aktive og atletiske, slanke og spretne og en veldig god venn.

De kan være full fart på tur og trening, men rolige og kosete inne. Den ypperste av retrieverne når det kommer til "will to please" og det er en fryd å lære inn triks og trene med dem.

Det er relativt lite pelsstell, kun gjennombørsting og de trenger ikke å bli klippet. Pelsen bringer med seg lite inn, og tørker fort etter et bad.

De har ingen jakt instinkt og f.eks tispa mi kan jeg gå løs med hvor som helst, hun holder seg rundt meg uansett, det gjør faktisk alle flatene jeg kjenner.

De følger like bra med på joggetur, skiturer, fjellturer, byturer osv.

Det er ikke noe utpreget helseproblemer, men kreft på rasen forekommer.

Mange flats kan være overenergiske og det er viktig å trene rolighetstrening.

Har svært lite kunnskap om flat coated retriever for å være ærlig, men etter det du skriver virker det som en herlig rase!

Skal virkelig lese meg litt opp på denne rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har svært lite kunnskap om flat coated retriever for å være ærlig, men etter det du skriver virker det som en herlig rase!

Skal virkelig lese meg litt opp på denne rasen :)

Det synes jeg du skal gjøre :)

Bare spør her eller på PM hvis det er noe du lurer på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig om at flatten er en god hund, men jeg vet ikke om jeg ville anbefalt den til noen som har ingen eller lite erfaring med hund. Han ene jeg bor med har aldri hatt hund selv før, og han kunne aldri tenke seg å ha en flat uten "hjelp" sånn som vi har det nå. Jeg takler ablegøyene deres ganske så bra, men han kan lett bli frustrert over energien og "ivrigheten" deres. Og spesielt flattingen/nappingen, som vi kaller det.

Men JEG er i hvert fall veldig fornøyd med rasevalget. Nå er jo min forholdsvis ung enda, men han viser seg utrolig bra og er en knall hund. Stødig i kropp og sjel, og er ingen pyse (han satt nemlig seg rett under en sementblandingsmaskin som var på da han var åtte uker og koste seg med et gresstrå, han ...).

Eneste "minuset" kan være jaktinstinktet. Jeg vet ikke hvordan det er med andre flatter, men min har grådig med det. Han vil gjerne løpe etter fugler og katter om han får muligheten til det, og jeg vil tro han gjerne kunne smakekose litt på de om han fikk lov også. Men alt er mulig å jobbe med. Igjen, så tror jeg nok at det kommer mye an på linjer, og hva som blir satt i fokus.

Men det jeg liker veldig godt med min, er at han er så utrolig fokusert under trening, og tar ting kjempelett. Han bryr seg overhode ikke om andre hunder når vi trener (kun folk). Han lærer superfort, kan skrus av og på som jeg selv vil, og kjempelett å motivere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes LP har sagt mye bra om dalmatiner her!

Jeg valgte dette som førstegangshund, og hadde samme kriterier som deg. Den første jeg hadde ikke trekkvilje, hun ville helst løpe løs ved siden av oss. Hun jeg har nå har en enorm trekkvilje og jobber hardt.

Den første ( og andre ) hadde null jaktinnstinkt, hun jeg har har nå har MYE, men jeg tror de fleste har lite jaktlyst.

Det beste en dalmatiner kan få gjøre er å være sammen med deg, uansett om det er ute på tur eller oppe i sofaen ( sånn er det nå vel med maaange raser da ) De er sosiale vesen som ikke nøler med og løpe bort til fremmede folk på tur, men sliter stort om dere er to som går sammen og plutselig går hver til dere. Da klarer den ikke og velge hvem den skal være med. Jepp, de er aktive, men det er jo det du vil ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig om at flatten er en god hund, men jeg vet ikke om jeg ville anbefalt den til noen som har ingen eller lite erfaring med hund. Han ene jeg bor med har aldri hatt hund selv før, og han kunne aldri tenke seg å ha en flat uten "hjelp" sånn som vi har det nå. Jeg takler ablegøyene deres ganske så bra, men han kan lett bli frustrert over energien og "ivrigheten" deres. Og spesielt flattingen/nappingen, som vi kaller det.

Men JEG er i hvert fall veldig fornøyd med rasevalget. Nå er jo min forholdsvis ung enda, men han viser seg utrolig bra og er en knall hund. Stødig i kropp og sjel, og er ingen pyse (han satt nemlig seg rett under en sementblandingsmaskin som var på da han var åtte uker og koste seg med et gresstrå, han ...).

Eneste "minuset" kan være jaktinstinktet. Jeg vet ikke hvordan det er med andre flatter, men min har grådig med det. Han vil gjerne løpe etter fugler og katter om han får muligheten til det, og jeg vil tro han gjerne kunne smakekose litt på de om han fikk lov også. Men alt er mulig å jobbe med. Igjen, så tror jeg nok at det kommer mye an på linjer, og hva som blir satt i fokus.

Men det jeg liker veldig godt med min, er at han er så utrolig fokusert under trening, og tar ting kjempelett. Han bryr seg overhode ikke om andre hunder når vi trener (kun folk). Han lærer superfort, kan skrus av og på som jeg selv vil, og kjempelett å motivere. :)

Jeg har hatt flere golden, som nesten alltid anbefales som førstegangshund, men flatten jeg har er desidert den letteste både som valp og voksen. Men hva som er lett for meg er ikke nødvendigvis hva andre ser på som lett. Jeg synes det er vanskeligere med en hund som er "dum og deilig" og må overtales med godbiter for å gjøre noe for deg, en som ikke har interesse av å følge deg og å være med deg på tur.

De flattene vi omgås med fungerer utelukkende som familiehunder og ingen av dem får den mengden med mosjon og hodebry som TS oppgir. Flere er førstegangshunder, noen i flerbarnsfamilier og de er alle velbalanserte og flotte hunder.

TS skriver at hun ikke føler de trenger en typisk førstegangshund. Jeg tror at så lenge man er godt forberedt på rasen og hva det vil si å ha valp i hus, så kan en spare seg for mange problemer.

Flatten er en ivrig og energisk rase, de er glad i å kysse og vil logre av seg bakparten for å få noe kos. Men hvis en er forberedt på det, så bør det ikke være avskrekkende. Uansett valg av rase bør man hilse på oppdrettere og eksemplarer av rasen før en bestemmer seg for hva som passer.

Min har forresten ikke noe jaktinstinkt, hun er nysgjerrig på ender, men er redd dem når hun kommer for nært og de som jager kattene her i huset, det er våre goldens.

Men dette kommer nok mye ann på linjer og hva valpen blir vant til.

Jeg ble litt nysgjerrig på hva du mener med flatting/napping?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere golden, som nesten alltid anbefales som førstegangshund, men flatten jeg har er desidert den letteste både som valp og voksen. Men hva som er lett for meg er ikke nødvendigvis hva andre ser på som lett. Jeg synes det er vanskeligere med en hund som er "dum og deilig" og må overtales med godbiter for å gjøre noe for deg, en som ikke har interesse av å følge deg og å være med deg på tur.

De flattene vi omgås med fungerer utelukkende som familiehunder og ingen av dem får den mengden med mosjon og hodebry som TS oppgir. Flere er førstegangshunder, noen i flerbarnsfamilier og de er alle velbalanserte og flotte hunder.

TS skriver at hun ikke føler de trenger en typisk førstegangshund. Jeg tror at så lenge man er godt forberedt på rasen og hva det vil si å ha valp i hus, så kan en spare seg for mange problemer.

Flatten er en ivrig og energisk rase, de er glad i å kysse og vil logre av seg bakparten for å få noe kos. Men hvis en er forberedt på det, så bør det ikke være avskrekkende. Uansett valg av rase bør man hilse på oppdrettere og eksemplarer av rasen før en bestemmer seg for hva som passer.

Min har forresten ikke noe jaktinstinkt, hun er nysgjerrig på ender, men er redd dem når hun kommer for nært og de som jager kattene her i huset, det er våre goldens.

Men dette kommer nok mye ann på linjer og hva valpen blir vant til.

Jeg ble litt nysgjerrig på hva du mener med flatting/napping?

Ingenting negativt om flatten, også! :) Jeg tror bare de som ikke er spesielt vant med hunder, kan anse flatten som litt "mye", om du skjønner? Jeg tok bare ståpunktet fra en kompis jeg bor med, og han er ikke vant med hund. Om jeg ikke hadde vært inni bildet, tror jeg at han ikke hadde hatt hund lenge (forskjellig type folk, til forskjellig type rase, tenker jeg mer). ;) Tenkte bare å skrive litt om hva en annen en meg opplever rasen som, som aldri har hatt hund før.

JEG synes flatten er en fantastisk rase på alle måter, og jeg har egentlig alt jeg ønsket meg i en ny hund, og litt til. Og etter hva Mettes kriterier angår, høres det ut som en flat vil være midt i blinken. Men jeg synes allikevel at hun burde oppsøke flere oppdrettere og eiere av rasen også. Apropo det - jeg skal til Oslo den 8. april ca., og hvis du vil møte en flatunghund, så er det bare å si i fra! Pøbel hilser og sier han aldri kan få nok kos, og dele ut susser. ;)

Med flatting/napping, tenker jeg at man ofte kan få en tann i fjeset (hopping er forbudt, men av og til glemmer han seg litt) i all ivrigheten. Min har også en tendens til å "leie" meg når jeg kommer hjem, men det er jo bare glede fra hans side. Min golden var også litt sånn, men ikke i den graden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting negativt om flatten, også! :) Jeg tror bare de som ikke er spesielt vant med hunder, kan anse flatten som litt "mye", om du skjønner? Jeg tok bare ståpunktet fra en kompis jeg bor med, og han er ikke vant med hund. Om jeg ikke hadde vært inni bildet, tror jeg at han ikke hadde hatt hund lenge (forskjellig type folk, til forskjellig type rase, tenker jeg mer). ;) Tenkte bare å skrive litt om hva en annen en meg opplever rasen som, som aldri har hatt hund før.

JEG synes flatten er en fantastisk rase på alle måter, og jeg har egentlig alt jeg ønsket meg i en ny hund, og litt til. Og etter hva Mettes kriterier angår, høres det ut som en flat vil være midt i blinken. Men jeg synes allikevel at hun burde oppsøke flere oppdrettere og eiere av rasen også. Apropo det - jeg skal til Oslo den 8. april ca., og hvis du vil møte en flatunghund, så er det bare å si i fra! Pøbel hilser og sier han aldri kan få nok kos, og dele ut susser. ;)

Med flatting/napping, tenker jeg at man ofte kan få en tann i fjeset (hopping er forbudt, men av og til glemmer han seg litt) i all ivrigheten. Min har også en tendens til å "leie" meg når jeg kommer hjem, men det er jo bare glede fra hans side. Min golden var også litt sånn, men ikke i den graden. :)

Bare positivt å høre forskjellige synspunkter om rasen. Jeg er vant med hund, har lært en del om hundetrening osv, har bare aldri bodd permanent med hund. Men jeg er over gjennomsnittet interessert og jeg kommer til å sette meg godt inn i rasen før jeg eventuelt bestemmer meg for en flat coated retriever.

Kjempekoselig av deg og tilby deg å la meg møte hunden din, og hadde hatt kjempelyst til det. Problemet er at jeg er i Australia for øyeblikket, og kommer nok ikke hjem før i desember, så det kan bli vanskelig. Hehe :P

Men jeg skal absolutt ta kontakt med noen oppdrettere før jeg bestemmer meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Jeg mente absolutt ikke å `come across` som om en ikke kan si noe negativt om flatten. Det er selvsagt negative ting med flatten som med alle andre raser. Jeg er helt enig i at det er en hund som gjør mye av seg. Jeg sier at den elsker alle, med hele seg.

Og det gjør den intenst. Det kan være for mye for noen, for andre er det bare verdens blideste hund.

Jeg synes det kan være utrolig tungvint til tider og andre ganger bare koselig.

Mente bare at jeg følte flaten kunne passe kriteriene til Mette og for å dele min og mening, så synes jeg det er bedre med verdens blideste hund som kan elske folk for mye, enn med en sta rase som kan skape vanskelige situasjoner.

Men jeg tror det er mange raser som kan passe Mettes kriterier. Bare å besøke oppdrettere og hilse på hunder og velge hva som hun passer best med :)

He he. Apporterer Pøbel hånden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for forslag! Nå står det vel mellom dalmatiner, flat og samojed :P

Er også nysgjerrrig på belgerne. Noen som har erfaring med groendal eller tervuren? Hva er egentlig forskjellen på disse når det gjelder gemytt, egenskaper osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både groenendael og tervueren er relativt like i gemytt og egenskaper. Langhårsbelgerne passer godt i din beskrivelse på hva du ønsker i en hund. Men jeg mener jo at man bør ha litt hundeerfaring før en skaffer seg belger. Jeg hadde selv INGEN erfaring med hund før jeg fikk Ace. Og skal love deg det var blod, svette og tårer. Men han er blitt en fantastisk flott hund. Det er vel gjerne ungdomstiden som er verst hos de fleste hunder, og belgeren er intet unntak.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Både groenendael og tervueren er relativt like i gemytt og egenskaper. Langhårsbelgerne passer godt i din beskrivelse på hva du ønsker i en hund. Men jeg mener jo at man bør ha litt hundeerfaring før en skaffer seg belger. Jeg hadde selv INGEN erfaring med hund før jeg fikk Ace. Og skal love deg det var blod, svette og tårer. Men han er blitt en fantastisk flott hund. Det er vel gjerne ungdomstiden som er verst hos de fleste hunder, og belgeren er intet unntak.

;)

Og der kaster jeg meg inn *ler*

En belger kan være en super førstegangshund om man er bevisst på hva man får i hus og man er nøye på hvilke linjer man kjøper fra.

Personlig har jeg hatt rasen i 19 år og jeg synes den er helt suveren - jeg har nok kanskje vært heldig med mine belgere - kun en møkkabikkja på de årene liksom. Joda, noen har ikke holdt mål - men de har jo blitt fantastiske familiehunder (hos førstegangseiere) når de ikke var nok for meg :).

Mitt råd - uansett hvilken rase du ender på - oppsøk rasemiljøet, møt individer og følg magefølelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...