Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp med valg av stor, aktiv rase


Mette

Recommended Posts

Jeg har ønsket meg hund så lenge jeg kan huske, og har bestemt meg for at om et par år, når jeg er ferdig med studier, er tiden inne for å realisere drømmen. Verken jeg eller samboeren min har hatt egen hund før, men har likevel en del erfaring med forskjellige hunder, og jeg har satt meg nøye inn i trening av hund osv. Jeg er litt usikker hva slags rase som kan passe meg og samboeren min, men jeg føler ikke at vi trenger noen typisk "førstegangshund".

Vi er aktive mennesker som går mye på tur, jogger, sykler og går masse på ski på vinteren. Vi vil ha en hund som vi kan ta med på alt dette. Vi vil også ha en hund som er snill og hengiven, og som knytter seg til sin eier. En perfekt hund for meg er en som er aktiv og atletisk, men som roer seg inne etter en dag med fysisk aktivitet. Den må helst kunne slippes, så den må ikke ha for stort jaktinstinkt. Vi kommer også til å trene lydighet, på hobbybasis, og agility ca. 1-2 ganger i uken. På ukedager blir det gåtur/sykling/jogging på 1-2 timer, og gjerne mer i helger.

Når det gjelder pelsstell så kan jeg gjerne bruke tid på å børste noen ganger i uken, men vil helst ikke ha en hund som må klippes regelmessig.

Gjennom årene har jeg vært innom mange forskjellige raser jeg kan ha lyst på. Blandt annet boxer, dalmatiner, eurasier, finsk lapphund, samojed, vizsla, rodesian ridgeback.

Har dere noen forslag til hva slags rase som kan passe for meg? Jeg blir kjempeglad for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En samojed hadde absolutt blitt lykkelig hos dere! Og det er en aktiv, men rolig, og til tider forbløffende enkel hund som man kan prøve og feile litt med uten at det gjør noe særlig for sluttresultatet (egen erfaring :icon_redface: ).

MEN: de elsker alle mennesker, og knytter seg ikke nødvendigvis til en person. Dessuten varierer jaktinstinktet veldig, noen kan gå løse - mens andre absolutt ikke kan. Så hvis dere har lyst på en hund som kan gå løs, vil jeg tro det blir unødvendig gambling å velge samojed :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan stiller dere dere til pelsstell og bjeffing?

Eurasier og ridgeback er litt vanskeligere å trene enn de andre rasene du nevner, og spesielt ridgebacken er en rase dere bør sette dere godt inn i før dere velger den. Ellers nevner du jo flere gode raser. Jeg pleier ikke å anbefale boxer, men jeg tror den kan passe godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ønsker en hund som er hengiven ovenfor sin eier. Hvordan vil du at hunden skal være mot andre?

Hehe, vil selvfølgelig at hunden skal være hengiven og snill overfor fremmede også. Vil ha en hund som vil være med på det meste, og som går overens både med mennesker og andre hunder, men dette kommer jo veldig mye ann på sosialiseringen av hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En samojed hadde absolutt blitt lykkelig hos dere! Og det er en aktiv, men rolig, og til tider forbløffende enkel hund som man kan prøve og feile litt med uten at det gjør noe særlig for sluttresultatet (egen erfaring :icon_redface: ).

MEN: de elsker alle mennesker, og knytter seg ikke nødvendigvis til en person. Dessuten varierer jaktinstinktet veldig, noen kan gå løse - mens andre absolutt ikke kan. Så hvis dere har lyst på en hund som kan gå løs, vil jeg tro det blir unødvendig gambling å velge samojed :)

Okei, ja jeg tror samojeden kan passe godt inn i livene våre, også er det jo en utrolig vakker hund! :)

Ok, da gjelder det å tenke litt på hvor viktig dette egentlig er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan stiller dere dere til pelsstell og bjeffing?

Eurasier og ridgeback er litt vanskeligere å trene enn de andre rasene du nevner, og spesielt ridgebacken er en rase dere bør sette dere godt inn i før dere velger den. Ellers nevner du jo flere gode raser. Jeg pleier ikke å anbefale boxer, men jeg tror den kan passe godt.

Vil ikke ha en såkalt "gneldrebikkje", som bjeffer for alt, men vi bor landlig til, uten veldig nære naboer, så bjeffing er ikke det største problemet.

Når det gjelder pelsstell kan jeg gjerne sette av noen timer i uken, men jeg vil ikke ha en hund så må klippes regelmessig. F.eks puddel.

Boxer er absolutt aktuelt, det eneste som bekymrer meg er helsen deres. Har forstått at de har endel helsemessige problemer.

Hva mener du med at ridgebacken er en rase man må sette seg spesielt godt inn i? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte dalmatiner helt fra jeg begynte å lese, og ser du liker rasen og. Tror den virkelig hadde passet ypperlig!. Festlig rase som passer til alt du beskriver, har en enorm utholdenhet, men slapper av inne. Kanskje ikke en helt typisk førstegangshund, men han var min første egne, og det har gått kjempefint. Tror bare det handler om hvor forberedt man er egentlig. Som unghunder kan de være en håndfull, men det er nok alle rasene du nevner. Og du har jo god tid til å sette deg ordentlig inn i rasen nå iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte dalmatiner helt fra jeg begynte å lese, og ser du liker rasen og. Tror den virkelig hadde passet ypperlig!. Festlig rase som passer til alt du beskriver, har en enorm utholdenhet, men slapper av inne. Kanskje ikke en helt typisk førstegangshund, men han var min første egne, og det har gått kjempefint. Tror bare det handler om hvor forberedt man er egentlig. Som unghunder kan de være en håndfull, men det er nok alle rasene du nevner. Og du har jo god tid til å sette deg ordentlig inn i rasen nå iallefall.

Ja, jeg har veldig god tid :) Jeg har jo også lest alt jeg har kommet over som handler om trening av hund hele livet, så tørr påstå at jeg har en del basiskunnskap. Har også hjulpet ei venninne av meg hennes hund, som virkelig var vanskelig i 1-2års alderen.

Veldig positivt at dalmatineren har god utholdenhet. Det må til på lange skiturer og joggeturer :)

Hvordan er helsen til dalmatineren, og hvordan tåler den vinteren? Må den gå med dekken?

Og hvordan kommer den overens med andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vil selvfølgelig at hunden skal være hengiven og snill overfor fremmede også. Vil ha en hund som vil være med på det meste, og som går overens både med mennesker og andre hunder, men dette kommer jo veldig mye ann på aktiviseringen av hunden :)

Noen ønsker en hund som er mer hengiven mot eier og reservert ovenfor fremmede.

Men på bakgrunn av deres kriterier har jeg ingen problem med å anbefale en flat coated retriever til dere.

En ordentlig glad hund som alltid logrer og vil tilfredsstille sin eier til det ytterste. De er aktive og atletiske, slanke og spretne og en veldig god venn.

De kan være full fart på tur og trening, men rolige og kosete inne. Den ypperste av retrieverne når det kommer til "will to please" og det er en fryd å lære inn triks og trene med dem.

Det er relativt lite pelsstell, kun gjennombørsting og de trenger ikke å bli klippet. Pelsen bringer med seg lite inn, og tørker fort etter et bad.

De har ingen jakt instinkt og f.eks tispa mi kan jeg gå løs med hvor som helst, hun holder seg rundt meg uansett, det gjør faktisk alle flatene jeg kjenner.

De følger like bra med på joggetur, skiturer, fjellturer, byturer osv.

Det er ikke noe utpreget helseproblemer, men kreft på rasen forekommer.

Mange flats kan være overenergiske og det er viktig å trene rolighetstrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har veldig god tid :) Jeg har jo også lest alt jeg har kommet over som handler om trening av hund hele livet, så tørr påstå at jeg har en del basiskunnskap. Har også hjulpet ei venninne av meg hennes hund, som virkelig var vanskelig i 1-2års alderen.

Veldig positivt at dalmatineren har god utholdenhet. Det må til på lange skiturer og joggeturer :)

Hvordan er helsen til dalmatineren, og hvordan tåler den vinteren? Må den gå med dekken?

Og hvordan kommer den overens med andre hunder?

Jeg tror aldri jeg har sett min treårige dalmatiner ordentlig sliten noen gang. 7 timer friløping på fjelltur, og han er klar for mer senere på kvelden :lol: men det jeg og liker er at selv om de er så utholdende, og liker mye aktivitet, så krever de ikke 3 timer på ski hver dag, det er jo ikke sånn at man må gi dem enormt med aktivitet, selv om de takler det. Men det er en aktiv rase, som er glad i å være med på der det skjer.

Helsen til dalmatineren er overall bra egentlig, jeg vil regne det som en av de friskere rasene.

De må nok gå med dekken når det kryper under -10 iallefall, så noen typisk vinterrase er det jo ikke. Men det er vanskelig å svare på egentlig, kommer an på hva slags aktivitet den driver med. Rusling på fortauet vil nok kreve dekken, mens skitur med trekking bare vil kreve dekken i pauser fks. Også er det litt forskjellig hvordan de takler kulde og. Men det er ikke til å komme bort ifra at de har kort pels uten underull, og det blir flere hensyn å ta på det feltet enn samojed fks.

De røyter og fryktelig mye, dalmatinere altså. Det samme gjelder vel boxer tror jeg, både kulde og røyting? Men det som er positivt er at de omtrent er selvrensende, Casper kan hoppe i søledammer og grise seg skikkelig til, og en halvtime etter er han like hvit og ren igjen.

Det er en leken rase, og de fleste er glad i andre hunder. Men som på mange andre raser så kan man ikke være garantert at to voksne hannhunder vil gå bra ilag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ønsker en hund som er mer hengiven mot eier og reservert ovenfor fremmede.

Men på bakgrunn av deres kriterier har jeg ingen problem med å anbefale en flat coated retriever til dere.

En ordentlig glad hund som alltid logrer og vil tilfredsstille sin eier til det ytterste. De er aktive og atletiske, slanke og spretne og en veldig god venn.

De kan være full fart på tur og trening, men rolige og kosete inne. Den ypperste av retrieverne når det kommer til "will to please" og det er en fryd å lære inn triks og trene med dem.

Det er relativt lite pelsstell, kun gjennombørsting og de trenger ikke å bli klippet. Pelsen bringer med seg lite inn, og tørker fort etter et bad.

De har ingen jakt instinkt og f.eks tispa mi kan jeg gå løs med hvor som helst, hun holder seg rundt meg uansett, det gjør faktisk alle flatene jeg kjenner.

De følger like bra med på joggetur, skiturer, fjellturer, byturer osv.

Det er ikke noe utpreget helseproblemer, men kreft på rasen forekommer.

Mange flats kan være overenergiske og det er viktig å trene rolighetstrening.

Har svært lite kunnskap om flat coated retriever for å være ærlig, men etter det du skriver virker det som en herlig rase!

Skal virkelig lese meg litt opp på denne rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har svært lite kunnskap om flat coated retriever for å være ærlig, men etter det du skriver virker det som en herlig rase!

Skal virkelig lese meg litt opp på denne rasen :)

Det synes jeg du skal gjøre :)

Bare spør her eller på PM hvis det er noe du lurer på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig om at flatten er en god hund, men jeg vet ikke om jeg ville anbefalt den til noen som har ingen eller lite erfaring med hund. Han ene jeg bor med har aldri hatt hund selv før, og han kunne aldri tenke seg å ha en flat uten "hjelp" sånn som vi har det nå. Jeg takler ablegøyene deres ganske så bra, men han kan lett bli frustrert over energien og "ivrigheten" deres. Og spesielt flattingen/nappingen, som vi kaller det.

Men JEG er i hvert fall veldig fornøyd med rasevalget. Nå er jo min forholdsvis ung enda, men han viser seg utrolig bra og er en knall hund. Stødig i kropp og sjel, og er ingen pyse (han satt nemlig seg rett under en sementblandingsmaskin som var på da han var åtte uker og koste seg med et gresstrå, han ...).

Eneste "minuset" kan være jaktinstinktet. Jeg vet ikke hvordan det er med andre flatter, men min har grådig med det. Han vil gjerne løpe etter fugler og katter om han får muligheten til det, og jeg vil tro han gjerne kunne smakekose litt på de om han fikk lov også. Men alt er mulig å jobbe med. Igjen, så tror jeg nok at det kommer mye an på linjer, og hva som blir satt i fokus.

Men det jeg liker veldig godt med min, er at han er så utrolig fokusert under trening, og tar ting kjempelett. Han bryr seg overhode ikke om andre hunder når vi trener (kun folk). Han lærer superfort, kan skrus av og på som jeg selv vil, og kjempelett å motivere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes LP har sagt mye bra om dalmatiner her!

Jeg valgte dette som førstegangshund, og hadde samme kriterier som deg. Den første jeg hadde ikke trekkvilje, hun ville helst løpe løs ved siden av oss. Hun jeg har nå har en enorm trekkvilje og jobber hardt.

Den første ( og andre ) hadde null jaktinnstinkt, hun jeg har har nå har MYE, men jeg tror de fleste har lite jaktlyst.

Det beste en dalmatiner kan få gjøre er å være sammen med deg, uansett om det er ute på tur eller oppe i sofaen ( sånn er det nå vel med maaange raser da ) De er sosiale vesen som ikke nøler med og løpe bort til fremmede folk på tur, men sliter stort om dere er to som går sammen og plutselig går hver til dere. Da klarer den ikke og velge hvem den skal være med. Jepp, de er aktive, men det er jo det du vil ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig om at flatten er en god hund, men jeg vet ikke om jeg ville anbefalt den til noen som har ingen eller lite erfaring med hund. Han ene jeg bor med har aldri hatt hund selv før, og han kunne aldri tenke seg å ha en flat uten "hjelp" sånn som vi har det nå. Jeg takler ablegøyene deres ganske så bra, men han kan lett bli frustrert over energien og "ivrigheten" deres. Og spesielt flattingen/nappingen, som vi kaller det.

Men JEG er i hvert fall veldig fornøyd med rasevalget. Nå er jo min forholdsvis ung enda, men han viser seg utrolig bra og er en knall hund. Stødig i kropp og sjel, og er ingen pyse (han satt nemlig seg rett under en sementblandingsmaskin som var på da han var åtte uker og koste seg med et gresstrå, han ...).

Eneste "minuset" kan være jaktinstinktet. Jeg vet ikke hvordan det er med andre flatter, men min har grådig med det. Han vil gjerne løpe etter fugler og katter om han får muligheten til det, og jeg vil tro han gjerne kunne smakekose litt på de om han fikk lov også. Men alt er mulig å jobbe med. Igjen, så tror jeg nok at det kommer mye an på linjer, og hva som blir satt i fokus.

Men det jeg liker veldig godt med min, er at han er så utrolig fokusert under trening, og tar ting kjempelett. Han bryr seg overhode ikke om andre hunder når vi trener (kun folk). Han lærer superfort, kan skrus av og på som jeg selv vil, og kjempelett å motivere. :)

Jeg har hatt flere golden, som nesten alltid anbefales som førstegangshund, men flatten jeg har er desidert den letteste både som valp og voksen. Men hva som er lett for meg er ikke nødvendigvis hva andre ser på som lett. Jeg synes det er vanskeligere med en hund som er "dum og deilig" og må overtales med godbiter for å gjøre noe for deg, en som ikke har interesse av å følge deg og å være med deg på tur.

De flattene vi omgås med fungerer utelukkende som familiehunder og ingen av dem får den mengden med mosjon og hodebry som TS oppgir. Flere er førstegangshunder, noen i flerbarnsfamilier og de er alle velbalanserte og flotte hunder.

TS skriver at hun ikke føler de trenger en typisk førstegangshund. Jeg tror at så lenge man er godt forberedt på rasen og hva det vil si å ha valp i hus, så kan en spare seg for mange problemer.

Flatten er en ivrig og energisk rase, de er glad i å kysse og vil logre av seg bakparten for å få noe kos. Men hvis en er forberedt på det, så bør det ikke være avskrekkende. Uansett valg av rase bør man hilse på oppdrettere og eksemplarer av rasen før en bestemmer seg for hva som passer.

Min har forresten ikke noe jaktinstinkt, hun er nysgjerrig på ender, men er redd dem når hun kommer for nært og de som jager kattene her i huset, det er våre goldens.

Men dette kommer nok mye ann på linjer og hva valpen blir vant til.

Jeg ble litt nysgjerrig på hva du mener med flatting/napping?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere golden, som nesten alltid anbefales som førstegangshund, men flatten jeg har er desidert den letteste både som valp og voksen. Men hva som er lett for meg er ikke nødvendigvis hva andre ser på som lett. Jeg synes det er vanskeligere med en hund som er "dum og deilig" og må overtales med godbiter for å gjøre noe for deg, en som ikke har interesse av å følge deg og å være med deg på tur.

De flattene vi omgås med fungerer utelukkende som familiehunder og ingen av dem får den mengden med mosjon og hodebry som TS oppgir. Flere er førstegangshunder, noen i flerbarnsfamilier og de er alle velbalanserte og flotte hunder.

TS skriver at hun ikke føler de trenger en typisk førstegangshund. Jeg tror at så lenge man er godt forberedt på rasen og hva det vil si å ha valp i hus, så kan en spare seg for mange problemer.

Flatten er en ivrig og energisk rase, de er glad i å kysse og vil logre av seg bakparten for å få noe kos. Men hvis en er forberedt på det, så bør det ikke være avskrekkende. Uansett valg av rase bør man hilse på oppdrettere og eksemplarer av rasen før en bestemmer seg for hva som passer.

Min har forresten ikke noe jaktinstinkt, hun er nysgjerrig på ender, men er redd dem når hun kommer for nært og de som jager kattene her i huset, det er våre goldens.

Men dette kommer nok mye ann på linjer og hva valpen blir vant til.

Jeg ble litt nysgjerrig på hva du mener med flatting/napping?

Ingenting negativt om flatten, også! :) Jeg tror bare de som ikke er spesielt vant med hunder, kan anse flatten som litt "mye", om du skjønner? Jeg tok bare ståpunktet fra en kompis jeg bor med, og han er ikke vant med hund. Om jeg ikke hadde vært inni bildet, tror jeg at han ikke hadde hatt hund lenge (forskjellig type folk, til forskjellig type rase, tenker jeg mer). ;) Tenkte bare å skrive litt om hva en annen en meg opplever rasen som, som aldri har hatt hund før.

JEG synes flatten er en fantastisk rase på alle måter, og jeg har egentlig alt jeg ønsket meg i en ny hund, og litt til. Og etter hva Mettes kriterier angår, høres det ut som en flat vil være midt i blinken. Men jeg synes allikevel at hun burde oppsøke flere oppdrettere og eiere av rasen også. Apropo det - jeg skal til Oslo den 8. april ca., og hvis du vil møte en flatunghund, så er det bare å si i fra! Pøbel hilser og sier han aldri kan få nok kos, og dele ut susser. ;)

Med flatting/napping, tenker jeg at man ofte kan få en tann i fjeset (hopping er forbudt, men av og til glemmer han seg litt) i all ivrigheten. Min har også en tendens til å "leie" meg når jeg kommer hjem, men det er jo bare glede fra hans side. Min golden var også litt sånn, men ikke i den graden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting negativt om flatten, også! :) Jeg tror bare de som ikke er spesielt vant med hunder, kan anse flatten som litt "mye", om du skjønner? Jeg tok bare ståpunktet fra en kompis jeg bor med, og han er ikke vant med hund. Om jeg ikke hadde vært inni bildet, tror jeg at han ikke hadde hatt hund lenge (forskjellig type folk, til forskjellig type rase, tenker jeg mer). ;) Tenkte bare å skrive litt om hva en annen en meg opplever rasen som, som aldri har hatt hund før.

JEG synes flatten er en fantastisk rase på alle måter, og jeg har egentlig alt jeg ønsket meg i en ny hund, og litt til. Og etter hva Mettes kriterier angår, høres det ut som en flat vil være midt i blinken. Men jeg synes allikevel at hun burde oppsøke flere oppdrettere og eiere av rasen også. Apropo det - jeg skal til Oslo den 8. april ca., og hvis du vil møte en flatunghund, så er det bare å si i fra! Pøbel hilser og sier han aldri kan få nok kos, og dele ut susser. ;)

Med flatting/napping, tenker jeg at man ofte kan få en tann i fjeset (hopping er forbudt, men av og til glemmer han seg litt) i all ivrigheten. Min har også en tendens til å "leie" meg når jeg kommer hjem, men det er jo bare glede fra hans side. Min golden var også litt sånn, men ikke i den graden. :)

Bare positivt å høre forskjellige synspunkter om rasen. Jeg er vant med hund, har lært en del om hundetrening osv, har bare aldri bodd permanent med hund. Men jeg er over gjennomsnittet interessert og jeg kommer til å sette meg godt inn i rasen før jeg eventuelt bestemmer meg for en flat coated retriever.

Kjempekoselig av deg og tilby deg å la meg møte hunden din, og hadde hatt kjempelyst til det. Problemet er at jeg er i Australia for øyeblikket, og kommer nok ikke hjem før i desember, så det kan bli vanskelig. Hehe :P

Men jeg skal absolutt ta kontakt med noen oppdrettere før jeg bestemmer meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Jeg mente absolutt ikke å `come across` som om en ikke kan si noe negativt om flatten. Det er selvsagt negative ting med flatten som med alle andre raser. Jeg er helt enig i at det er en hund som gjør mye av seg. Jeg sier at den elsker alle, med hele seg.

Og det gjør den intenst. Det kan være for mye for noen, for andre er det bare verdens blideste hund.

Jeg synes det kan være utrolig tungvint til tider og andre ganger bare koselig.

Mente bare at jeg følte flaten kunne passe kriteriene til Mette og for å dele min og mening, så synes jeg det er bedre med verdens blideste hund som kan elske folk for mye, enn med en sta rase som kan skape vanskelige situasjoner.

Men jeg tror det er mange raser som kan passe Mettes kriterier. Bare å besøke oppdrettere og hilse på hunder og velge hva som hun passer best med :)

He he. Apporterer Pøbel hånden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for forslag! Nå står det vel mellom dalmatiner, flat og samojed :P

Er også nysgjerrrig på belgerne. Noen som har erfaring med groendal eller tervuren? Hva er egentlig forskjellen på disse når det gjelder gemytt, egenskaper osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både groenendael og tervueren er relativt like i gemytt og egenskaper. Langhårsbelgerne passer godt i din beskrivelse på hva du ønsker i en hund. Men jeg mener jo at man bør ha litt hundeerfaring før en skaffer seg belger. Jeg hadde selv INGEN erfaring med hund før jeg fikk Ace. Og skal love deg det var blod, svette og tårer. Men han er blitt en fantastisk flott hund. Det er vel gjerne ungdomstiden som er verst hos de fleste hunder, og belgeren er intet unntak.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Både groenendael og tervueren er relativt like i gemytt og egenskaper. Langhårsbelgerne passer godt i din beskrivelse på hva du ønsker i en hund. Men jeg mener jo at man bør ha litt hundeerfaring før en skaffer seg belger. Jeg hadde selv INGEN erfaring med hund før jeg fikk Ace. Og skal love deg det var blod, svette og tårer. Men han er blitt en fantastisk flott hund. Det er vel gjerne ungdomstiden som er verst hos de fleste hunder, og belgeren er intet unntak.

;)

Og der kaster jeg meg inn *ler*

En belger kan være en super førstegangshund om man er bevisst på hva man får i hus og man er nøye på hvilke linjer man kjøper fra.

Personlig har jeg hatt rasen i 19 år og jeg synes den er helt suveren - jeg har nok kanskje vært heldig med mine belgere - kun en møkkabikkja på de årene liksom. Joda, noen har ikke holdt mål - men de har jo blitt fantastiske familiehunder (hos førstegangseiere) når de ikke var nok for meg :).

Mitt råd - uansett hvilken rase du ender på - oppsøk rasemiljøet, møt individer og følg magefølelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...