Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som følger med på oss og Fanta..

soelvd

Av soelvd,
i Hundeprat

Recommended Posts

soelvd Grand Master

soelvd

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Har sendt deg en PM (skriver det her i tilelle du er like treg som meg til å se at du har fått PM :-) )

Har fått med meg PM og alle andre kommentarene her. Når jeg får mer enn ett minutts "fri" så skal jeg klare å svare alle sammen skikkelig også. Puh.. :)

Jeg vet ikke om det er faktisk sånn du er mot hunden til vanlig, men jeg synes det der virker ganske slitsomt. Jeg synes ikke det virker som om hun er aggressiv eller redd, men mer usikker på situasjonen. Altså, har noen av mine vært dustete og knurret, så bare dytter jeg de unna, så får de være drittsekk et annet sted. Men de har liksom aldri heller hatt noe behov for å knurre mot meg heller, og har det vært noe, så har det vært i form av ressurser.

Men hva om du faktisk bare ignorerer hunden? Til hunden tar kontakt med deg på en måte selv? Hvordan er hunden i treningssituasjoner? Hjelper det å avlede knurringen (sånn som i filmen), med å trene i stedet (lydighet, pølsesøk/spor, apportering?)? Å gjøre en kjip situasjon gøy i stedet? Og egentlig ikke bare tenke på knurringen som en issue, på en måte? For om du går og tenker på det hele tiden, og er "nervøs" rundt din egen hund, vil det jo gi et annet inntrykk av deg til hunden også. Fordi du frykter at noe KAN skje. Selvsagt KAN noe skje, men det skjer når det skjer om det er meningen at det skal skje. Jeg synes du egentlig skal bare legge vekk den biten med opphenging av aggresjon, og heller gjøre noe gøy i stedet for å fokusere.

Nei, vi er ikke sånn tilvanlig, men for å få det på video så måtte vi provosere henne litt. TIl vanlig lar vi henne bare være om hun knurrer sånn, snur oss og går eller skyver henne vekk. Allikevel eskalerer det fort. Tja, vi har vel enda ikke forsøkt å ignorere henne helt. Men vi har heller ikke gitt henne noe særlig oppmerksomhet annet enn når hun kommer til oss. Og vi, etter å ha sett videoene hundre ganger (som faktisk er veldig nyttig for oss som ser henne hver dag også), har endt opp på at vi synes hun virker usikker på situasjonene.

Nå har vi hatt trenerne fra kursene våre her i helgen, hatt lange samtaler med de og kommet frem til et treningsopplegg. Fra nå av får hun aldri foret sitt i måltider. Men vi skal ta noen økter om dagen der vi sitter med henne på gulvet. Hun har en tom skål og vi skal klikke og hive et par forkuler oppi når hun setter seg og er rolig. Når hun spiser forkulene klikker vi igjen og hiver oppi en belønning. Da er jo målet at hun ikk eskal bry seg om at hånden vår kommer mot forskålen selv om hun spiser, samtidig som det alltid er forbundet med noe positivt å spise ved oss. Så skal vi jo da øke antall forkuler og belønne flere ganger. Når hun til slutt kan få hele måltidet skal vi rolig belønne færre og færre ganger. I tillegg, når det kommer ti knurringen ellers, som på filmen, så skal vi bare hive en godbit til henne hver gang vi henvender oss til henne eller går forbi henne. Så det Alltid er positivt at vi er i nærheten. Så får vi se hvordan et går :-)

Synes det ser ut som om hun synes du er litt for pågående. Og at hun demper en del, ihvetfall i det første klippet. Men det kan jo være noe helt annet. Bra råd det med å prøve å ignorer henne. Mye i den første tiden for å se om hu etterhvert tar kontakt på eget initiativ. Hvordan er hun når hun ikke får oppmerksomhet?

Ja, ang dempende signaler så har jeg i dag gått til innkjøp av "klikkertrening og dempende signaler". Så får vi se om jeg har fått noe nyttig ut av det. Når hun ikke får oppmerksomhet så er hun ofte oppmerksomhetssøkende. Hun kan fint knurre på meg om jeg kikker på henne, mens halvannet minutt etterpå hopper hun selv opp i sofaen og legger seg på ryggen for å få kos på magen.

Ellers, se første innlegget mitt i dag.

Hvordan er du med hunden? Er du usikker på henne? Nøler du f.eks. i situasjoner hvor hun begynner sånn?

Ser for meg at om det er slik, så vil hunden ikke forstå hvor den skal plassere deg, og hvordan den skal forholde seg. Selvfølgelig er det mulig at det kan være noe mer, men det har jeg ikke erfaring eller kunnskap nok til å uttale meg om.

Som andre nevner, virker det også som hun føler seg presset. Jeg vet du nevner at du fremprovoserer med vilje, men da er det vel mulig at du i andre tilfeller gjør det samme, men i mindre grad. Om dette hadde vært min hund, hadde jeg nok brukt til "villhest metode"; altså prøvd å ignorere henne og gjøre meg selv interessant, sånn at hun blir nysgjerrig og etterhvert trygg på deg. Bygge opp tilliten fra bunnen av altså.

Jepp, jeg nøler og er usikker. Og det er ingen tvil om at det påvirker knurringen hennes. Men hva skal man gjøre når hun overrasker oss med knurringen og har bitt i en sånn situsjon før? Da får man nerver.. Og det du sier har jeg tenkt mer og mer på de siste dagene, at min usikkerhet gjør henne enda mer usikker. De tegnene jeg synes jeg ser viser hun på samboeren ofte også, han bare klapper henne og da skjer det ikkenoe.. Takk for tips :-) Kikk på innlegget jeg skrev først i dag. :)

Det lille jeg får ut av videoene er at du virker usikker.

Lydene som Fanta lager høres og ser for meg ut som prating, ikke knurring.

Nei det er det ikke. Det er vel det eneste jeg er sikker på. Hun har bitt i akkurat samme situasjon om jeg nærmer meg mer.

Nå har jeg bare skummlest tråden, men er et par ting jeg legger merke til.

Det virker som i alle videoene at du er vendt direkte mot henne og kanskje i enkelte tilfeller lener deg mot/over henne. Begge deler er noe en hund føler direkte truende. Hunder har mange dempende signaler, en annen hund hadde kanskje gjespet, løftet på labben eller vendt hodet bort, mens hunden din velger å dempe ved å knurre. Dette kan være(uten at jeg aner hvordan dere har gjort ting) for at de tidligere signalene hennes ikke har blitt oppfattet/tatt hensyn til og hun velger da et signal som er "lettere" å oppfatte. Av det lille man kan få inntrykk av på en video så er hun nok usikker ja. Enig med andre der.

Jeg ville ikke gitt henne så mye oppmerksomhet når hun kommer til dere. Noen klapp på hode (men pass på å ikke se rett på henne/vend kroppen litt vekk) Tren heller på at hun kommer til deg når DU vil det. Du skal være en person hun ønsker å komme til, bruk godbiter og vær obs på kroppspråket ditt. Begynn med å rope på henne når du sitter på huk med ryggen til. Ikke mas, bare sitt å vent til hun kommer. Så roser du masse og gir godbiter så nærme deg som mulig.

Det skal ikke være en innkalling, men en assiasjon at det å komme til deg er positivt. Etterhvert vender du deg mer mot henne når du roper, men kanskje vender hodet bort.

Som sagt, jeg veit jo ikke mye om deres situasjon. Men når hunden er usikker er uansett dette en fin øvelse.

Er enig i at vi er truende i disse videoene. Og kanskje e vi det også i andre situasjoner, bare mye mindre (siden vi faktisk provoserte her). Ellers, tusen takk for innlegg, skal ha det i bakhodet. Det du skriver ligner også veldig på hva vi nås kal prøve oss på etter hjelp fra hundetrenerne våre. Se første innlegg jeg har skrevet i dag. Takk igjen :-)

Har dere sjekka synet på bikkja?

Kanskje bikkja rett og slett har dårlig syn, og av den grunn blir veldig usikker på dere.

:icon_confused:

Tja, dyrlegen sjekket synes på bikkja i form av at hun sjekket reaksjonen på lyd, bevegelser, etc. Og hun ser jo meg når jeg snur blikket mot henne fra flere meters hold.. Jeg skjønner ikke hvorfor hun kan ha blitt gradvis så usikker på oss, vi har da klikkertrent henne hele veien, alltid brukt positive metoder, masse turgåing, masse hjernetrim og massemasse kjærlighet. Sukk..

Ser jo at hun trekker på leppa og legger ørene bakover, for meg er det knurring "hold deg unna!" og ikke bare prating :blink:

Og hunden burde faktisk tåle at man er "påtrengende" og snakker med den uten å bli usikker. Mener jeg.

Jeg synes de skal tåle at vi hilser og kommer bort, ja. Tenk på barn, de forstår ikke sånt. Det må gå an. Og igjen, skjønner ikke hvordan hun kan være så usikker.

Jeg er helt enig i at en hund skal tåle at man er litt påtrengende og masete, men om hunden i utgangspunktet er litt "skjør" i skallen, så skal det ikke så mange feilskjær til før det trigger uønsket adferd mer og mer.

Veldig sant, det er nok kanskje her vi har bomma. Men om hun er skjør i skallen så forstår je gikke helt hva vi skal gjøre med henne..

Helt ærlig - den oppførselen hadde jeg bare ikke akseptert. Det er egentlig umulig å si noe som helst sikkert ut i fra en liten videosnutt, men jeg får uansett ett inntrykk. Jeg oppfatter henne som noe usikker og ellers svært sær. Om hun er usikker, så må du lære henne å takle det på en bedre måte.

Jeg ville prøvd å få et bedre forhold til hunden ved å gjøre noe sammen (trene agility, lydighet, sport e.l.) og så en god tone på trening. Samtidig ville jeg sagt tydelig og bestemt i fra at det ALDRI er hun som bestemmer om du skal holde deg unna eller ikke. Det en hund og jeg mener at det er eieren som bestemmer over hunden, ikke omvendt. Gi henne EN fast plass som er hennes fristed (en seng, bur, hjørne, som el.l.). Når du tror hun er sliten, kan du lokke henne til denne plassen og tar ikke kontakt med henne. Hvis hun knurrer på deg (eller andre), ville jeg faktisk tatt opp konflikten med henne og kjeftet eller tatt tak i henne, eller sendt henne til friplassen sin. Vis i hvertfall at den typen oppførsel er uakseptabel.

Det er sikkert mange som er uenig i denne og det er mulig det er feil (jeg har jo bare sett den videoen og vet ikke hvor dypt problemet sitter), men jeg oppfatter det som noe overfladisk.

En privatkonsultasjon er sikkert lurt, men det gjelder å finne en som KAN hund og det er sannelig ikke lett å finne...

Takk for svar :-) VI vil ikke akseptere det - men om hun i utgangspunktet er usikker og småredd så ser jeg ikke hvilken nytte det vil gjøre å slå ned på det på måten du sier. Vi vil forsøke å bygge tryggere rammer, aldri gi henne noen grunn til å være usikker, heller belønne all ønsket adferd mer flittig, etc. Se første innlegget jeg skrev i dag. Ellers er dette med fristed en god ide, det har vi ikke tenkt noe særlig på. Hun legger seg på kjøkkenet når hun vil være i fred, men der er jo vi i blant uansett. Kanskje hun burde få noe som er helt, helt eget.

Overflatisk oppfatter vi ikke problemet som..

(Svarer alle dere som har sendt PM snart.. :))

Vennligst bruk multisiter knappen ved svar av flere. Hvis du ikke vet hvordan, ta kontakt på Pm. Moderator Djervekvinnen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hellmin
      Dyktige hundetrenere

      Av Hellmin · Skrevet

      Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Miro
      Hyper chihuahua valp

      Av Miro · Skrevet

      Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • simira
      Hyper chihuahua valp

      Av simira · Skrevet

      Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Miro
      Hyper chihuahua valp

      Av Miro · Skrevet

      Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...