Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli mer "gøy" enn katten?


Morgaine

Recommended Posts

Hadde nettopp en små skummel opplevelse som gjør at dette spørsmålet kommer opp. Chewie har helt siden dag 1 syns at katten er kul. Hun vil leke med henne og har prøvd et par ganger å sove inntill henne. Så langt har dette kun vært et mindre problem ved at hun har blitt overivrig og begynt å bjeffe innendørs. Dette har vi svart på med å sette henne i valpegrinden når hun bjeffer til hun roer seg igjen.

Men i dag når hun skulle ut og tisse fant katten ut at hun ville ha Chewie med seg utenfor eiendomen. Vi har et gap mellom gjerdet og der trappen vår begynner som vi lenge har tenkt på å tette, men siden Chewie aldri har vist interesse for å gå igjennom her har det blitt satt på vent. Noe jeg angrer på nå! :sint_01: Før jeg vet ordet av det har katten lokket med seg hunden ut gjennom gapet og bortover en bratt skrent som er utenfor. Denne skrenten er helt harmløs for katten, men for de store labbene til Chewie kan det for gå galt. Heldigvis endte det kun opp med at jeg ble vettskremt og fikk noen skraper når jeg måtte nedover skrenten for å hente Chewie som satt fast.

Problemmet er at samme hvordan jeg lokker med både godbiter eller leker så er jeg fullstendig usynelig når katten oppfører seg slik. Alt fokuset er på katten. Jeg trenger derfor tips til hvordan jeg kan rette dette fokuset over på meg. Har prøve å trene på det inne når katten er her ved at vi leker sammen eller trener innkalling og sitt, men da forsvinner jeg enten igjen eller så ødlegger katten ved å hoppe rundt Chewie til hun får oppmerksomheten igjen. Mitt verste mareritt er jo nå at Chewie skal følge blindt etter katten og ende opp med å bli skadet så dette er førsteprioritet fremmover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser problemet! Har selv katt som hunden er veldig begeistret for. Mitt tips er å trene innkalling over alt ellers i alle mulige situasjoner slik at verdien for deg og innkallingen blir så stor at den dagen hun evt. skulle ville løpe med katten igjen, så er minnet for innkallingen så sterk og verdifull at hun velger å komme til deg. I tillegg må du i størst mulig grad sørge for at hun ikke får mulighet til å løpe med katten utendørs igjen, ha på bånd eller langline når du vet katten også er ute, da får du stoppet henne fysisk.

Så det handler vel kanskje om å lade verdien for deg og ikke om å bli mest mulig "gøy" :) Putte masse penger i banken som er deg. Om det gav noen mening!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme problemet her... og det er ganske slitsomt!

I tillegg til at valpen synes katten er utrolig morsom å jage, har katten begynt å erte valpen for så å løpe avgårde...

Prøver holde katten inne når vi er ute med valpen, men det er jo ikke alltid mulig.

Og snart kommer sommeren med åpne dører og vinduer og da får vi nok en utfordring!

Men vi trener innkalling for harde livet!

Og håper de roer seg ned etterhvert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville også hatt på langline eller bånd ute så du slipper uhell.

Ellers kan du trene masse innkalling som folk sier og bruke katten som belønning? Om hunden kommer til deg får hun leke med katten igjen, om ikke så kan du skille de på en måte? Ha katten i et annet rom eller putte hunden i grinden om hun ikke hører etter.

OT: Er dere begynt på valpekurs nå? :) Hvordan er min mor som instruktør :whistle: ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier: ha langline på dersom katten er ute. Det er veldig dumt at hun får sjansen til å belønne seg selv ved å løpe etter den, så dette må du hindre i mest mulig grad.

Trening må gjøres når katten er borte (sett den på et annet rom om dere trener inne, hold den inne dersom dere skal trene i hagen). Trening har antakelig ingen verdi dersom katten er tilstede dersom den er så interessant for henne. Forstyrrelser introduseres først når hunden KAN det dere øver på - ikke før det. Dra på andre steder å tren, lek med henne og gi henne godis og gjør DEG morsom for henne uten at katten tar oppmerksomheten (altså må den være ute av syne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...