Gå til innhold
Hundesonen.no

Prestasjoner i ringen


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Åh, nyttig tråd! Her var det mange tanker og meninger som i hvert fall ikke jeg har tenkt på før. Vi har jo en plan om å debutere, men jeg vet ikke helt når. Det blir ikke i morgen for å si det slik. Alle øvelsene må sitte først så klart, men jeg håper da virkelig ikke det er så høyt press at man blir sett på som en dust hvis man nuller på alle sammen i verste fall. Har man ikke konkurrert før så er det jo vanskelig å si hvordan man som fører reagerer, men vi skal i hvert fall leke konkurranse endel ganger før vi kommer så langt. Og jeg har veldig angst for at min hund skal ødelegge fellesdekken til andre, så det var okei å lese det noen skrev her, at da kan faktisk ikke de andre hundene fellesdekk godt nok.

Er det så blodig alvor i lydighetsringen altså? Jeg kjenner at jeg begynner å skjelve i buksene allerede. Ik!

Og hei forresten. Jeg er nykomling. :vinker:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Siden jeg starta denne tråden, kan jeg jo også oppdatere litt, iogm at jeg nå faktisk har starta lydighet med Aiko hele to ganger. :aww:

Da vi stilte i Skien, hadde jeg en 100% stabil hund på samtlige øvelser (trudde jeg). Hun lå som ei påle under fellesdekken, og var vel 1 av to som fikk 10 på øvelsen, og selvsagt fikk hun også det på tannvisning. Og så begynte kalaset... Hun kunne plutselig bare japansk, alle hunder som gikk forbi var fryktelig kjekke (også tispene), rompa mi var perfekt å tromme på under lineføringa, og hinderet sto jo der for å snuses på, ikke hoppes over, kan du skjønne. Det var bare helt krise. :ahappy: Jeg trudde seriøst at vi kom til å få sølvmerket den dagen, haha!

Neste gang vi starta hadde jeg selvsagt drilla på alt det som gikk galt først, men jeg var rimelig avventende til innsatsen, iogm at dette var utendørs. Tilliten var ikke stor, for å si det sånn, men hun var jo fortsatt helt strøken på trening (og vi trener bare utendørs). For å oppsummere i korte trekk, kan jeg vel konkludere med at det å starte lydighet utendørs med Aiko er et sjansespill, spesielt når det er så mye annet spennende å holde på med, sånn rett i nærheten. Det som irriterer meg noe voldsomt, er at det virker som hun venter med å utføre kommando til hun er heeelt sikker på at jeg mener det, for så å utføre den perfekt. Det hjelper dessverre lite når jeg må gi 3-4 kommandoer... Og det er her forskjellen på oss førere blir tydelig, antar jeg. Andre ville sikkert brutt et program når bikkja bare sitter der og ser på deg med et lurt glis, men jeg føler ikke at jeg KAN det, for da lar jeg henne bestemme hvordan ting skal gjøres, og ikke minst blir det opp til henne når vi er ferdige. Vanskelig å forklare, men med en så viljesterk hund må siste ord bli mitt, om det så innebærer at det må inn med te-skje. Hun kan jo alt, jeg er ikke usikker på utførelsen hennes på noen av øvelsene når vi trener (bortsett fra lineføringa, men den er og blir grusom uansett hva jeg gjør), men i konkurransesammenheng blir premissene ganske annerledes.

Jeg tenker at jeg skal starte LP1 igjen med henne på Dogs4All (og selvsagt også svinge innom sonenmesterskapet), for hun er helt rå på trening om dagen, og VIL trene. Jeg hadde blitt så stolt om vi hadde klart sølvmerket. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra at du starter med shiba! Vi har tre stk i familien, og jeg kan ikke forstå noe annet enn at du må ha lagt ned utrolig mye arbeid for å komme så langt med den rasen - i hvert fall de tre min far har kan fort gi deg fingeren for å finne på noe annet kult. Det er jo akkurat som om de bare stenger ute alt og lever i sin egen lille boble. Viljesterke hunder. Men de kan hvis de vil, tydeligvis.

Hvordan var tilbakemeldingene fra dommeren når alt gikk skeis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at jeg skal starte LP1 igjen med henne på Dogs4All (og selvsagt også svinge innom sonenmesterskapet), for hun er helt rå på trening om dagen, og VIL trene. Jeg hadde blitt så stolt om vi hadde klart sølvmerket. :wub:

Du må dessverre ha oppnådd førstepremie i lydighet klasse 1 for å få lov til å starte i klasse 1 på D4A :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra at du starter med shiba! Vi har tre stk i familien, og jeg kan ikke forstå noe annet enn at du må ha lagt ned utrolig mye arbeid for å komme så langt med den rasen - i hvert fall de tre min far har kan fort gi deg fingeren for å finne på noe annet kult. Det er jo akkurat som om de bare stenger ute alt og lever i sin egen lille boble. Viljesterke hunder. Men de kan hvis de vil, tydeligvis. Hvordan var tilbakemeldingene fra dommeren når alt gikk skeis?

Hehe, Aiko er en veldig trent hund. Dvs at hun er vant til at vi trener sammen, og at hun skal lære nye ting eller prøve å finne ut av ting. Helt fra hun var liten har jeg behandla henne som en helt vanlig bikkje (selvsagt), og jeg tør påstå at jeg har en usedvanlig veloppdragen hund, uansett rasesammenligning. Men joda, hun er jo helt fjern, og vil helst bare lukte på blomster eller jakte, og hadde særdeles liten tilknytning til meg helt fram til hun bikka året. Vi snakker MYE grå hår og frustrasjoner under trening, mens hun i hverdagen alltid har vært fullstendig uproblematisk. Problemet er ikke at det ikke går an å lære dem ting, men at de sjelden er så ivrige på å vise fram sine kunster etterpå. :P

Og ALT gikk ikke skeis, altså. Vi har jo fellesdekken og tannvisning. Og hun viser at hun kan, men hun heller vil tulle og tøyse i stedet. Begge dommere hadde litt forskjellige reaksjoner. Han første trøsta meg da jeg beklagende fortalte at jeg jo aldri ville meldt henne på hvis hun ikke hadde kunnet alle øvelsene. "Jeg har en gang reist fra Oslo til Trondheim med en klasse 3-hund som nulla på 6 øvelser, så dette kan skje den beste!" Han siste mistenker jeg at likte Aiko ganske godt, for han ga oss feks 5 poeng på innkalling, til tross for at jeg hadde kommandert "ja kom!" to ganger, og til slutt lente meg fram, klappa i hendene og ropte "ja komma, jenta mi!". Da kom hun derimot i full gallopp og satte seg rett inn i perfekt utgangsstilling. :D (Jeg bruker nå det som innkallingskommando under trening). Idet vi var ferdige (og jeg hadde henta Aiko som lekte med en BC mange hundre meter borte TO ganger i løpet av programmet) kom han bort og sa at jeg bare måtte jobbe kontakt, kontakt, kontakt. Jeg gjør jo ikke annet, men det hjelper jo ikke når trollbolla fint klarer å velge det bort til fordel for noe annet...

Du må dessverre ha oppnådd førstepremie i lydighet klasse 1 for å få lov til å starte i klasse 1 på D4A :hmm:

Haha, da slipper vi å tenke mer på det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg valgte å starte med Issi etter en måned, for å få tempen på hvor er vi, hvordan fungerer hun med meg i en slik setting, hvordan fungerer jeg?! (aldri startet) og for å rett og slett ta det som en trening, noe dommeren også sa til oss når vi startet når jeg sa det var første gang.

Han var flink og ga masse tips til hva som måtte pirkes på, jeg lærte masse av hva hun reagerer på, hva hun ble sliten av før vi i det hele tatt starten ol. Jeg syntes det var helt greit å starte bare for å ta tempen jeg.

Egentlig skulle vi gått nå på bjerke og i sverige men hun har hatt kraftig ørebetennelse og gikk konstant og ristet på hodet og jeg trakk henne. Håper å få gått på mer kurs og finne mer konkuransetreninger ol også starte igjen til våren! :)

Forøvrig strøk vi på øvelsen hun kunne 100%, men jeg fikk jo vite hva jeg skulle jobbe med ol så jeg er fornøyd. Nå har jeg ikke klubber og venner som arrangerer konkuransetreninger, eller konkuranse settinger ol (med bånd og alt) som jeg ser og hører stadig om.

Om jeg skal starte når hun kan alt 100%, ingen nerver, ingen feil så tror jeg vi skal vente noen år :P jeg syntes det var bra trening for begge to jeg :) Jeg har betalt for å få gå lp på lik linje med de som nailer alt :)

Men ikke ta meg feil, jeg kommer ikke til å starte med Amiga nå for å prøve liksom, for hun kan virkelig ikke øvelsene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilde&Lotta: du får melde deg på Sonenmesterskapet! :ahappy:

Jeg starter med Ikke i helgen og det er flere øvelser hun ikke kan skikkelig. Men så lenge hunden ikke tar med seg negative erfaringer med en konkurranse, så ser jeg ikke problemet med å starte tidlig. Hun kan gå laange program uten å falle sammen, og klarer hun ikke en øvelse eller to så vil det ikke ha betydning for fremtidige konkurranser. Med f.eks Cita er det annerledes, selv om hun har blitt mye bedre. Hun får dårlig selvtillitt av å ikke få til en øvelse og derfor vil jeg ikke starte med mindre hun har selvsikkerhet i øvelsene. JEG ville aldri ha startet med en hund som begynner å henge på fri ved foten, som faller mer og mer sammen utover i programmet osv. Da hadde jeg tatt en pause fra konkurranse og bygd opp selvtillitten i konkurransesettinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med f.eks Cita er det annerledes, selv om hun har blitt mye bedre. Hun får dårlig selvtillitt av å ikke få til en øvelse og derfor vil jeg ikke starte med mindre hun har selvsikkerhet i øvelsene. JEG ville aldri ha startet med en hund som begynner å henge på fri ved foten, som faller mer og mer sammen utover i programmet osv. Da hadde jeg tatt en pause fra konkurranse og bygd opp selvtillitten i konkurransesettinger.

Hvordan veit du at en hund får dårlig sjøltillit, egentlig? Med Aiko må jeg bare velge å starte, eller drite i hele lydigheten. Hun bryr seg jo ikke om noenting, verken underlag, omgivelser eller hvordan hun utfører eller ikke utfører øvelser, hun er liksom bare der og helt lik uansett. Hun er har verdens beste sjøltillit, vil jeg anslå, er vel derfor hun ikke er så opptatt av å være flink og lydig. Hun er jo perfekt som hun er! :D

SonenMesterskapet skal tilogmed Amiga starte på! :D Trygt, koselig og folk som ikke biter rundt ringen blir en bra rekruttklsase for Amiga :) (sålenge SandyEyeCandy ikke roper eller prater :whistle: )

Å jo, jeg skal heie med hele meg! Muhahaha! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SandyEyeCandy: Ja, guri meg, jeg var kanskje litt ufin som skrev at alt gikk skeis. Hoho. Var bare interessert i å høre hvordan dere ble møtt, for vi kan fort havne i en slik situasjon. Jeg ser for meg at Lotte kan bli litt passiv dersom det skjer mye rundt og situasjonen er ny og alt dette. Hun er en veldig myk i gemyttet, og bør stort sett alltid lykkes, en utfordring for meg, må liksom legge kriteriene såpass lave at jeg vet at hun klarer det, også shaper vi mye.

labbis: Vi bor i midt-Troms, så sørNorge er liksom så fryktelig laaaangt unna på alle måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det egentlig? Vil ikke ha nybegynner ol?

Dette er det eneste stevnet som så vidt jeg vet har restriksjoner på startende, og jeg formoder det er pga H. P. Pettersens Minnepokal, som er en vandrepokal til klassevinneren - såpass mange har lyst på den at de starter i hopetall, sies det.

Jeg synes det er ulogisk, for flere påmeldte gjør bare en vinner mer verdig - og om den ikke har hatt noen førstepremie fra før av er det en verdig vinner lell. Det er også surt for de som har unge hunder som ikke har fått debutert før påmeldingsfristen.

Det sies at det blir for mange påmeldte til å bli ferdig i tide, men det gir jo også ekstra penger i kassa som kan finansiere en dommer til. Tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det egentlig? Vil ikke ha nybegynner ol?

Det ble innført når H.P. Pettersens minnepokal ble delt ut under vikingsskipet. Da var det 80-130 startende noen år, noe som gjorde det alt for trangt rundt ringen. Nå som det er i Lillestrøm burde de åpne opp for alle igjen... Plassen er jo ingen stor begrensning der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det eneste stevnet som så vidt jeg vet har restriksjoner på startende, og jeg formoder det er pga H. P. Pettersens Minnepokal, som er en vandrepokal til klassevinneren - såpass mange har lyst på den at de starter i hopetall, sies det.

Det ble innført når H.P. Pettersens minnepokal ble delt ut under vikingsskipet. Da var det 80-130 startende noen år, noe som gjorde det alt for trangt rundt ringen.

Haha, mens andre vanlige dødelige hadde tenkt til å starte på Dogs4All fordi vi likevel skal stå på rasestand og fordi knertis skal stilles ut, så da kunne jo like godt Aiko få noe å drive med... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan veit du at en hund får dårlig sjøltillit, egentlig? Med Aiko må jeg bare velge å starte, eller drite i hele lydigheten. Hun bryr seg jo ikke om noenting, verken underlag, omgivelser eller hvordan hun utfører eller ikke utfører øvelser, hun er liksom bare der og helt lik uansett. Hun er har verdens beste sjøltillit, vil jeg anslå, er vel derfor hun ikke er så opptatt av å være flink og lydig. Hun er jo perfekt som hun er! :D

Jeg vil tro at det ganske lett å se på egen hund når den mister selvtilitt? På mine er det kjempelett hvertfall, selv om jeg aldri opplever det på Tia. Hun eier verden uansett om hun mestrer ting eller ikke liksom. Om jeg f.eks sender Cita til kjeglen og deretter videre til ruten, og hun ikke finner ruten, så blir hun nølende, treig, dempende, spesielt om jeg må dirigere henne en del. Det samme gjelder om programmet blir for langt ift hva hun klarer, da demper hun seg og blir usikker i alle øvelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble innført når H.P. Pettersens minnepokal ble delt ut under vikingsskipet. Da var det 80-130 startende noen år, noe som gjorde det alt for trangt rundt ringen. Nå som det er i Lillestrøm burde de åpne opp for alle igjen... Plassen er jo ingen stor begrensning der!

Det stemmer ikke helt - det ble antakelig gjeninnført da, men det var restriksjoner på deltakelse i klasse 1 allerede tidlig på 90-tallet. Etter noen år ble dette fjernet visst nok, men så igjen innført.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at det ganske lett å se på egen hund når den mister selvtilitt? På mine er det kjempelett hvertfall, selv om jeg aldri opplever det på Tia. Hun eier verden uansett om hun mestrer ting eller ikke liksom. Om jeg f.eks sender Cita til kjeglen og deretter videre til ruten, og hun ikke finner ruten, så blir hun nølende, treig, dempende, spesielt om jeg må dirigere henne en del. Det samme gjelder om programmet blir for langt ift hva hun klarer, da demper hun seg og blir usikker i alle øvelsene.

Skjønner hva du mener. Det der er dog ting jeg aldri opplever med Aiko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...