Gå til innhold
Hundesonen.no

Prestasjoner i ringen


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Åh, nyttig tråd! Her var det mange tanker og meninger som i hvert fall ikke jeg har tenkt på før. Vi har jo en plan om å debutere, men jeg vet ikke helt når. Det blir ikke i morgen for å si det slik. Alle øvelsene må sitte først så klart, men jeg håper da virkelig ikke det er så høyt press at man blir sett på som en dust hvis man nuller på alle sammen i verste fall. Har man ikke konkurrert før så er det jo vanskelig å si hvordan man som fører reagerer, men vi skal i hvert fall leke konkurranse endel ganger før vi kommer så langt. Og jeg har veldig angst for at min hund skal ødelegge fellesdekken til andre, så det var okei å lese det noen skrev her, at da kan faktisk ikke de andre hundene fellesdekk godt nok.

Er det så blodig alvor i lydighetsringen altså? Jeg kjenner at jeg begynner å skjelve i buksene allerede. Ik!

Og hei forresten. Jeg er nykomling. :vinker:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Siden jeg starta denne tråden, kan jeg jo også oppdatere litt, iogm at jeg nå faktisk har starta lydighet med Aiko hele to ganger. :aww:

Da vi stilte i Skien, hadde jeg en 100% stabil hund på samtlige øvelser (trudde jeg). Hun lå som ei påle under fellesdekken, og var vel 1 av to som fikk 10 på øvelsen, og selvsagt fikk hun også det på tannvisning. Og så begynte kalaset... Hun kunne plutselig bare japansk, alle hunder som gikk forbi var fryktelig kjekke (også tispene), rompa mi var perfekt å tromme på under lineføringa, og hinderet sto jo der for å snuses på, ikke hoppes over, kan du skjønne. Det var bare helt krise. :ahappy: Jeg trudde seriøst at vi kom til å få sølvmerket den dagen, haha!

Neste gang vi starta hadde jeg selvsagt drilla på alt det som gikk galt først, men jeg var rimelig avventende til innsatsen, iogm at dette var utendørs. Tilliten var ikke stor, for å si det sånn, men hun var jo fortsatt helt strøken på trening (og vi trener bare utendørs). For å oppsummere i korte trekk, kan jeg vel konkludere med at det å starte lydighet utendørs med Aiko er et sjansespill, spesielt når det er så mye annet spennende å holde på med, sånn rett i nærheten. Det som irriterer meg noe voldsomt, er at det virker som hun venter med å utføre kommando til hun er heeelt sikker på at jeg mener det, for så å utføre den perfekt. Det hjelper dessverre lite når jeg må gi 3-4 kommandoer... Og det er her forskjellen på oss førere blir tydelig, antar jeg. Andre ville sikkert brutt et program når bikkja bare sitter der og ser på deg med et lurt glis, men jeg føler ikke at jeg KAN det, for da lar jeg henne bestemme hvordan ting skal gjøres, og ikke minst blir det opp til henne når vi er ferdige. Vanskelig å forklare, men med en så viljesterk hund må siste ord bli mitt, om det så innebærer at det må inn med te-skje. Hun kan jo alt, jeg er ikke usikker på utførelsen hennes på noen av øvelsene når vi trener (bortsett fra lineføringa, men den er og blir grusom uansett hva jeg gjør), men i konkurransesammenheng blir premissene ganske annerledes.

Jeg tenker at jeg skal starte LP1 igjen med henne på Dogs4All (og selvsagt også svinge innom sonenmesterskapet), for hun er helt rå på trening om dagen, og VIL trene. Jeg hadde blitt så stolt om vi hadde klart sølvmerket. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra at du starter med shiba! Vi har tre stk i familien, og jeg kan ikke forstå noe annet enn at du må ha lagt ned utrolig mye arbeid for å komme så langt med den rasen - i hvert fall de tre min far har kan fort gi deg fingeren for å finne på noe annet kult. Det er jo akkurat som om de bare stenger ute alt og lever i sin egen lille boble. Viljesterke hunder. Men de kan hvis de vil, tydeligvis.

Hvordan var tilbakemeldingene fra dommeren når alt gikk skeis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at jeg skal starte LP1 igjen med henne på Dogs4All (og selvsagt også svinge innom sonenmesterskapet), for hun er helt rå på trening om dagen, og VIL trene. Jeg hadde blitt så stolt om vi hadde klart sølvmerket. :wub:

Du må dessverre ha oppnådd førstepremie i lydighet klasse 1 for å få lov til å starte i klasse 1 på D4A :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra at du starter med shiba! Vi har tre stk i familien, og jeg kan ikke forstå noe annet enn at du må ha lagt ned utrolig mye arbeid for å komme så langt med den rasen - i hvert fall de tre min far har kan fort gi deg fingeren for å finne på noe annet kult. Det er jo akkurat som om de bare stenger ute alt og lever i sin egen lille boble. Viljesterke hunder. Men de kan hvis de vil, tydeligvis. Hvordan var tilbakemeldingene fra dommeren når alt gikk skeis?

Hehe, Aiko er en veldig trent hund. Dvs at hun er vant til at vi trener sammen, og at hun skal lære nye ting eller prøve å finne ut av ting. Helt fra hun var liten har jeg behandla henne som en helt vanlig bikkje (selvsagt), og jeg tør påstå at jeg har en usedvanlig veloppdragen hund, uansett rasesammenligning. Men joda, hun er jo helt fjern, og vil helst bare lukte på blomster eller jakte, og hadde særdeles liten tilknytning til meg helt fram til hun bikka året. Vi snakker MYE grå hår og frustrasjoner under trening, mens hun i hverdagen alltid har vært fullstendig uproblematisk. Problemet er ikke at det ikke går an å lære dem ting, men at de sjelden er så ivrige på å vise fram sine kunster etterpå. :P

Og ALT gikk ikke skeis, altså. Vi har jo fellesdekken og tannvisning. Og hun viser at hun kan, men hun heller vil tulle og tøyse i stedet. Begge dommere hadde litt forskjellige reaksjoner. Han første trøsta meg da jeg beklagende fortalte at jeg jo aldri ville meldt henne på hvis hun ikke hadde kunnet alle øvelsene. "Jeg har en gang reist fra Oslo til Trondheim med en klasse 3-hund som nulla på 6 øvelser, så dette kan skje den beste!" Han siste mistenker jeg at likte Aiko ganske godt, for han ga oss feks 5 poeng på innkalling, til tross for at jeg hadde kommandert "ja kom!" to ganger, og til slutt lente meg fram, klappa i hendene og ropte "ja komma, jenta mi!". Da kom hun derimot i full gallopp og satte seg rett inn i perfekt utgangsstilling. :D (Jeg bruker nå det som innkallingskommando under trening). Idet vi var ferdige (og jeg hadde henta Aiko som lekte med en BC mange hundre meter borte TO ganger i løpet av programmet) kom han bort og sa at jeg bare måtte jobbe kontakt, kontakt, kontakt. Jeg gjør jo ikke annet, men det hjelper jo ikke når trollbolla fint klarer å velge det bort til fordel for noe annet...

Du må dessverre ha oppnådd førstepremie i lydighet klasse 1 for å få lov til å starte i klasse 1 på D4A :hmm:

Haha, da slipper vi å tenke mer på det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg valgte å starte med Issi etter en måned, for å få tempen på hvor er vi, hvordan fungerer hun med meg i en slik setting, hvordan fungerer jeg?! (aldri startet) og for å rett og slett ta det som en trening, noe dommeren også sa til oss når vi startet når jeg sa det var første gang.

Han var flink og ga masse tips til hva som måtte pirkes på, jeg lærte masse av hva hun reagerer på, hva hun ble sliten av før vi i det hele tatt starten ol. Jeg syntes det var helt greit å starte bare for å ta tempen jeg.

Egentlig skulle vi gått nå på bjerke og i sverige men hun har hatt kraftig ørebetennelse og gikk konstant og ristet på hodet og jeg trakk henne. Håper å få gått på mer kurs og finne mer konkuransetreninger ol også starte igjen til våren! :)

Forøvrig strøk vi på øvelsen hun kunne 100%, men jeg fikk jo vite hva jeg skulle jobbe med ol så jeg er fornøyd. Nå har jeg ikke klubber og venner som arrangerer konkuransetreninger, eller konkuranse settinger ol (med bånd og alt) som jeg ser og hører stadig om.

Om jeg skal starte når hun kan alt 100%, ingen nerver, ingen feil så tror jeg vi skal vente noen år :P jeg syntes det var bra trening for begge to jeg :) Jeg har betalt for å få gå lp på lik linje med de som nailer alt :)

Men ikke ta meg feil, jeg kommer ikke til å starte med Amiga nå for å prøve liksom, for hun kan virkelig ikke øvelsene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilde&Lotta: du får melde deg på Sonenmesterskapet! :ahappy:

Jeg starter med Ikke i helgen og det er flere øvelser hun ikke kan skikkelig. Men så lenge hunden ikke tar med seg negative erfaringer med en konkurranse, så ser jeg ikke problemet med å starte tidlig. Hun kan gå laange program uten å falle sammen, og klarer hun ikke en øvelse eller to så vil det ikke ha betydning for fremtidige konkurranser. Med f.eks Cita er det annerledes, selv om hun har blitt mye bedre. Hun får dårlig selvtillitt av å ikke få til en øvelse og derfor vil jeg ikke starte med mindre hun har selvsikkerhet i øvelsene. JEG ville aldri ha startet med en hund som begynner å henge på fri ved foten, som faller mer og mer sammen utover i programmet osv. Da hadde jeg tatt en pause fra konkurranse og bygd opp selvtillitten i konkurransesettinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med f.eks Cita er det annerledes, selv om hun har blitt mye bedre. Hun får dårlig selvtillitt av å ikke få til en øvelse og derfor vil jeg ikke starte med mindre hun har selvsikkerhet i øvelsene. JEG ville aldri ha startet med en hund som begynner å henge på fri ved foten, som faller mer og mer sammen utover i programmet osv. Da hadde jeg tatt en pause fra konkurranse og bygd opp selvtillitten i konkurransesettinger.

Hvordan veit du at en hund får dårlig sjøltillit, egentlig? Med Aiko må jeg bare velge å starte, eller drite i hele lydigheten. Hun bryr seg jo ikke om noenting, verken underlag, omgivelser eller hvordan hun utfører eller ikke utfører øvelser, hun er liksom bare der og helt lik uansett. Hun er har verdens beste sjøltillit, vil jeg anslå, er vel derfor hun ikke er så opptatt av å være flink og lydig. Hun er jo perfekt som hun er! :D

SonenMesterskapet skal tilogmed Amiga starte på! :D Trygt, koselig og folk som ikke biter rundt ringen blir en bra rekruttklsase for Amiga :) (sålenge SandyEyeCandy ikke roper eller prater :whistle: )

Å jo, jeg skal heie med hele meg! Muhahaha! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SandyEyeCandy: Ja, guri meg, jeg var kanskje litt ufin som skrev at alt gikk skeis. Hoho. Var bare interessert i å høre hvordan dere ble møtt, for vi kan fort havne i en slik situasjon. Jeg ser for meg at Lotte kan bli litt passiv dersom det skjer mye rundt og situasjonen er ny og alt dette. Hun er en veldig myk i gemyttet, og bør stort sett alltid lykkes, en utfordring for meg, må liksom legge kriteriene såpass lave at jeg vet at hun klarer det, også shaper vi mye.

labbis: Vi bor i midt-Troms, så sørNorge er liksom så fryktelig laaaangt unna på alle måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det egentlig? Vil ikke ha nybegynner ol?

Dette er det eneste stevnet som så vidt jeg vet har restriksjoner på startende, og jeg formoder det er pga H. P. Pettersens Minnepokal, som er en vandrepokal til klassevinneren - såpass mange har lyst på den at de starter i hopetall, sies det.

Jeg synes det er ulogisk, for flere påmeldte gjør bare en vinner mer verdig - og om den ikke har hatt noen førstepremie fra før av er det en verdig vinner lell. Det er også surt for de som har unge hunder som ikke har fått debutert før påmeldingsfristen.

Det sies at det blir for mange påmeldte til å bli ferdig i tide, men det gir jo også ekstra penger i kassa som kan finansiere en dommer til. Tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det egentlig? Vil ikke ha nybegynner ol?

Det ble innført når H.P. Pettersens minnepokal ble delt ut under vikingsskipet. Da var det 80-130 startende noen år, noe som gjorde det alt for trangt rundt ringen. Nå som det er i Lillestrøm burde de åpne opp for alle igjen... Plassen er jo ingen stor begrensning der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det eneste stevnet som så vidt jeg vet har restriksjoner på startende, og jeg formoder det er pga H. P. Pettersens Minnepokal, som er en vandrepokal til klassevinneren - såpass mange har lyst på den at de starter i hopetall, sies det.

Det ble innført når H.P. Pettersens minnepokal ble delt ut under vikingsskipet. Da var det 80-130 startende noen år, noe som gjorde det alt for trangt rundt ringen.

Haha, mens andre vanlige dødelige hadde tenkt til å starte på Dogs4All fordi vi likevel skal stå på rasestand og fordi knertis skal stilles ut, så da kunne jo like godt Aiko få noe å drive med... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan veit du at en hund får dårlig sjøltillit, egentlig? Med Aiko må jeg bare velge å starte, eller drite i hele lydigheten. Hun bryr seg jo ikke om noenting, verken underlag, omgivelser eller hvordan hun utfører eller ikke utfører øvelser, hun er liksom bare der og helt lik uansett. Hun er har verdens beste sjøltillit, vil jeg anslå, er vel derfor hun ikke er så opptatt av å være flink og lydig. Hun er jo perfekt som hun er! :D

Jeg vil tro at det ganske lett å se på egen hund når den mister selvtilitt? På mine er det kjempelett hvertfall, selv om jeg aldri opplever det på Tia. Hun eier verden uansett om hun mestrer ting eller ikke liksom. Om jeg f.eks sender Cita til kjeglen og deretter videre til ruten, og hun ikke finner ruten, så blir hun nølende, treig, dempende, spesielt om jeg må dirigere henne en del. Det samme gjelder om programmet blir for langt ift hva hun klarer, da demper hun seg og blir usikker i alle øvelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble innført når H.P. Pettersens minnepokal ble delt ut under vikingsskipet. Da var det 80-130 startende noen år, noe som gjorde det alt for trangt rundt ringen. Nå som det er i Lillestrøm burde de åpne opp for alle igjen... Plassen er jo ingen stor begrensning der!

Det stemmer ikke helt - det ble antakelig gjeninnført da, men det var restriksjoner på deltakelse i klasse 1 allerede tidlig på 90-tallet. Etter noen år ble dette fjernet visst nok, men så igjen innført.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at det ganske lett å se på egen hund når den mister selvtilitt? På mine er det kjempelett hvertfall, selv om jeg aldri opplever det på Tia. Hun eier verden uansett om hun mestrer ting eller ikke liksom. Om jeg f.eks sender Cita til kjeglen og deretter videre til ruten, og hun ikke finner ruten, så blir hun nølende, treig, dempende, spesielt om jeg må dirigere henne en del. Det samme gjelder om programmet blir for langt ift hva hun klarer, da demper hun seg og blir usikker i alle øvelsene.

Skjønner hva du mener. Det der er dog ting jeg aldri opplever med Aiko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...