Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholde seg til ædda bæda buse oppførsel?


Anette

Recommended Posts

Guest Jonna

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun nervøs når hun ikke vil komme inn til deg for å ta på sele?

Men har du prøvd å være bestemt? Metodene må jo selvsagt også passe til føreren, hvis ikke blir det ikke fullstendig gjennomført. Det er ikke meningen at man skal være så streng at hunden blir usikker av det. Da gjør man ting feil. Min hund er om ikke enda mer førermyk, og det bruker jeg til min fordel nettopp ved at jeg kan være bestemt og at hun da gir seg. Det styrker henne mer enn det ødelegger henne.

Ja, hun er ganske skeptisk til å ta på selen, så innkalling+ta på sele gjør jeg aldri. Da hadde jeg nok ikke hatt så mye innkalling igjen. Skal jeg ta på henne selen tar jeg først på båndet, går litt og etter en stund tar jeg på selen.

I mange situasjoner er jeg bestemt med henne, uten at det er noe problem. Men det er i situasjoner der hun er trygg. Jeg har også gjort det med selen, ikke lagd noe styr ut av det overhode og bare tatt den på. Joa, det fungerer greit det, hun står i ro og lager ikke noe styr ut av det, men hun vil også helst prøve å unngå meg om hun vet selen kommer fordi hun fortsatt synes den er ekkel. (Men bare for å presisere ting, å ta på selen er ikke noe kjempestort problem, det er bare et tilfeldig eksempel. Vi har ingen jage-valpen-rundt-i-huset-drama :lol: Ute gjør jeg som nevnt over.)I de situasjonene der hun er trygg og bare tuller fungerer sånt veldig bra, da slutter hun med tullet og det er det. Men er hun nervøs og usikker blir ting bare verre, eller i hvert fall ikke bedre.

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Jeg pleier å bruke halsbånd mesteparten av tiden, og som sagt, disse selegreiene er ingen big deal altså. Vi har trent jevnt på at jeg skal kunne bøye meg over henne, ta på halsbånd osv, så akkurat det har vi aldri problemer med lenger(*bank i bordet*). :)

Det værste som kan skje om jeg skal ta på henne selen før vi går ut på tur er at hun sniker seg ut i stua og jeg må gå å hente henne.. Hun løper ikke sin vei, og det er ikke noe drama. Vårt problem er i hovedsak når hun finner ut at noe/jeg er ekkel(t) ute på tur, og hun ikke vil bort til meg. Så nå er langline in my :heart: , og det har blitt veldig mye bedre de siste månedene, og jeg regner med at så lenge jeg er obs på det så løser det seg nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite innspill, jeg ser at TS sammenlikner de to hundene. "Hvis jeg hadde gjort det overfor Foxy, sagt det til Foxy" osv, men det er jo to vidt forskjellige individer og raser og det blir vel både feil og urettferdig om en sammelikner corgy med BC og Amiga med Foxy. Tenker jeg. :)

Ellers har jeg også hatt sånne perioder på mine valper/unghunder, det kan være en prøvelse, men de vokser det av seg.

Støtter det med langline og har samme erfaring som Gråtass sin sitt, bare at jeg har lært inn stå med fireogtjue s´er og åttogførti å´er. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

:lol: Det verste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det værste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Det er jo samme problemet som jeg har med Tinka under trening. Om hun feiler og jeg blir irritert så blir hun helt forstyrret, spytter ut godbiter, nekter å leke (noe hun eeelsker) og kan fint gå inn i buret og "gjemme" seg.

Jeg har heldigvis ikke noe problemer på tur med innkalling og slikt. Men bare så du ikke føler deg helt alene der!

Nå som jeg endelig har skjønt litt hva det er, så er det mye lettere å trene henne. Også lærer man seg jo utrolig mye om seg selv og egen holdning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh det der er grusomt irriterende!!Frøken Engelsk Setter jeg hadde før var sånn.Grunnen var at hun ikke ville i bånd.Selv om trente mye med kalle hun inn gi hun godbiter og få løs videre.Hjalp ikke i det hele tatt!Det med langline kom jeg jo ikke på var jo min først hund og jeg var ganske ung så hadde ikke så mye peiling på trening egentlig.

Derfor visste man aldri når man kom hjem fra en tur med kjæreste Vanja! :lol: Hun stakk jo aldri av og fulgte etter om jeg gikk men,smatt unna da var SÅ nær ved bli tatt i bånd ja!

Eh,hun var vel egentlig sånn hele livet sitt da!Hoho også som gammel klok dame :aww: Derfor er det fryktelig merkelig for meg ha en hund som aldri kommer til finne på sånnt tull,holder seg i nærheten hele tiden,er veldig lydig og kommer nok aldri oppi en slik situasjon med hun nei!Har ikke trent nå mye eller har nesten bare vært lydig fra var valp hun!

Tror Labrador dosen slo inn gitt :ahappy: Håper det blir ordnings med det og Amiga da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så godt igjen i dette.

Har måtte inngå kompromiss med bajasen nå. Han kommer ikke helt hen til meg ute, stopper litt unna, men han setter seg på "sitt". Så vi møtes litt på halvveien. Sikker ikke riktig måte å gjøre det på, men da slipper jeg hvertfall "sisten" i 20 min. før han er i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg ute på tur med Amiga i langline men hun gadd jo ikke sprette rundt og leke fordi hun hadde jo noe etter seg :lol:

Vi gikk uten Foxi så skal ta med Foxi imorgen og se. Vi fikk til noen knakandes goe fri ved fot på veien hjem forbi folk da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, Knott var nøyaktig lik det du beskriver Opsis som da hun var på hennes alder - og det gikk over! Jeg brukte bare langline en periode og belønte for all frivillig kontakt med oss. Jobbet også mye med at jeg måtte dempe henne, f.eks ved å se vekk og gå litt sidelengs hvis jeg gikk mot henne i dekk, ellers spratt hun unna. Var som om hun syntes alt av slik kontakt ble feil, samtidig som hun gjerne ville ligge på fanget og kose. Villhest var en god beskrivelse! Men det gikk over! Nesten av seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...