Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholde seg til ædda bæda buse oppførsel?


Anette

Recommended Posts

Guest Jonna

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun nervøs når hun ikke vil komme inn til deg for å ta på sele?

Men har du prøvd å være bestemt? Metodene må jo selvsagt også passe til føreren, hvis ikke blir det ikke fullstendig gjennomført. Det er ikke meningen at man skal være så streng at hunden blir usikker av det. Da gjør man ting feil. Min hund er om ikke enda mer førermyk, og det bruker jeg til min fordel nettopp ved at jeg kan være bestemt og at hun da gir seg. Det styrker henne mer enn det ødelegger henne.

Ja, hun er ganske skeptisk til å ta på selen, så innkalling+ta på sele gjør jeg aldri. Da hadde jeg nok ikke hatt så mye innkalling igjen. Skal jeg ta på henne selen tar jeg først på båndet, går litt og etter en stund tar jeg på selen.

I mange situasjoner er jeg bestemt med henne, uten at det er noe problem. Men det er i situasjoner der hun er trygg. Jeg har også gjort det med selen, ikke lagd noe styr ut av det overhode og bare tatt den på. Joa, det fungerer greit det, hun står i ro og lager ikke noe styr ut av det, men hun vil også helst prøve å unngå meg om hun vet selen kommer fordi hun fortsatt synes den er ekkel. (Men bare for å presisere ting, å ta på selen er ikke noe kjempestort problem, det er bare et tilfeldig eksempel. Vi har ingen jage-valpen-rundt-i-huset-drama :lol: Ute gjør jeg som nevnt over.)I de situasjonene der hun er trygg og bare tuller fungerer sånt veldig bra, da slutter hun med tullet og det er det. Men er hun nervøs og usikker blir ting bare verre, eller i hvert fall ikke bedre.

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Jeg pleier å bruke halsbånd mesteparten av tiden, og som sagt, disse selegreiene er ingen big deal altså. Vi har trent jevnt på at jeg skal kunne bøye meg over henne, ta på halsbånd osv, så akkurat det har vi aldri problemer med lenger(*bank i bordet*). :)

Det værste som kan skje om jeg skal ta på henne selen før vi går ut på tur er at hun sniker seg ut i stua og jeg må gå å hente henne.. Hun løper ikke sin vei, og det er ikke noe drama. Vårt problem er i hovedsak når hun finner ut at noe/jeg er ekkel(t) ute på tur, og hun ikke vil bort til meg. Så nå er langline in my :heart: , og det har blitt veldig mye bedre de siste månedene, og jeg regner med at så lenge jeg er obs på det så løser det seg nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

:lol: Det verste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det værste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Det er jo samme problemet som jeg har med Tinka under trening. Om hun feiler og jeg blir irritert så blir hun helt forstyrret, spytter ut godbiter, nekter å leke (noe hun eeelsker) og kan fint gå inn i buret og "gjemme" seg.

Jeg har heldigvis ikke noe problemer på tur med innkalling og slikt. Men bare så du ikke føler deg helt alene der!

Nå som jeg endelig har skjønt litt hva det er, så er det mye lettere å trene henne. Også lærer man seg jo utrolig mye om seg selv og egen holdning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh det der er grusomt irriterende!!Frøken Engelsk Setter jeg hadde før var sånn.Grunnen var at hun ikke ville i bånd.Selv om trente mye med kalle hun inn gi hun godbiter og få løs videre.Hjalp ikke i det hele tatt!Det med langline kom jeg jo ikke på var jo min først hund og jeg var ganske ung så hadde ikke så mye peiling på trening egentlig.

Derfor visste man aldri når man kom hjem fra en tur med kjæreste Vanja! :lol: Hun stakk jo aldri av og fulgte etter om jeg gikk men,smatt unna da var SÅ nær ved bli tatt i bånd ja!

Eh,hun var vel egentlig sånn hele livet sitt da!Hoho også som gammel klok dame :aww: Derfor er det fryktelig merkelig for meg ha en hund som aldri kommer til finne på sånnt tull,holder seg i nærheten hele tiden,er veldig lydig og kommer nok aldri oppi en slik situasjon med hun nei!Har ikke trent nå mye eller har nesten bare vært lydig fra var valp hun!

Tror Labrador dosen slo inn gitt :ahappy: Håper det blir ordnings med det og Amiga da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg så godt igjen i dette.

Har måtte inngå kompromiss med bajasen nå. Han kommer ikke helt hen til meg ute, stopper litt unna, men han setter seg på "sitt". Så vi møtes litt på halvveien. Sikker ikke riktig måte å gjøre det på, men da slipper jeg hvertfall "sisten" i 20 min. før han er i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg ute på tur med Amiga i langline men hun gadd jo ikke sprette rundt og leke fordi hun hadde jo noe etter seg :lol:

Vi gikk uten Foxi så skal ta med Foxi imorgen og se. Vi fikk til noen knakandes goe fri ved fot på veien hjem forbi folk da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, Knott var nøyaktig lik det du beskriver Opsis som da hun var på hennes alder - og det gikk over! Jeg brukte bare langline en periode og belønte for all frivillig kontakt med oss. Jobbet også mye med at jeg måtte dempe henne, f.eks ved å se vekk og gå litt sidelengs hvis jeg gikk mot henne i dekk, ellers spratt hun unna. Var som om hun syntes alt av slik kontakt ble feil, samtidig som hun gjerne ville ligge på fanget og kose. Villhest var en god beskrivelse! Men det gikk over! Nesten av seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...