Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholde seg til ædda bæda buse oppførsel?


Anette

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Skrevet

Er hun nervøs når hun ikke vil komme inn til deg for å ta på sele?

Men har du prøvd å være bestemt? Metodene må jo selvsagt også passe til føreren, hvis ikke blir det ikke fullstendig gjennomført. Det er ikke meningen at man skal være så streng at hunden blir usikker av det. Da gjør man ting feil. Min hund er om ikke enda mer førermyk, og det bruker jeg til min fordel nettopp ved at jeg kan være bestemt og at hun da gir seg. Det styrker henne mer enn det ødelegger henne.

Ja, hun er ganske skeptisk til å ta på selen, så innkalling+ta på sele gjør jeg aldri. Da hadde jeg nok ikke hatt så mye innkalling igjen. Skal jeg ta på henne selen tar jeg først på båndet, går litt og etter en stund tar jeg på selen.

I mange situasjoner er jeg bestemt med henne, uten at det er noe problem. Men det er i situasjoner der hun er trygg. Jeg har også gjort det med selen, ikke lagd noe styr ut av det overhode og bare tatt den på. Joa, det fungerer greit det, hun står i ro og lager ikke noe styr ut av det, men hun vil også helst prøve å unngå meg om hun vet selen kommer fordi hun fortsatt synes den er ekkel. (Men bare for å presisere ting, å ta på selen er ikke noe kjempestort problem, det er bare et tilfeldig eksempel. Vi har ingen jage-valpen-rundt-i-huset-drama :lol: Ute gjør jeg som nevnt over.)I de situasjonene der hun er trygg og bare tuller fungerer sånt veldig bra, da slutter hun med tullet og det er det. Men er hun nervøs og usikker blir ting bare verre, eller i hvert fall ikke bedre.

Bare en liten tanke: Hva med å droppe selene og bruke retriverbånd en liten periode?

Droppe bøye seg og alt og bare droppe retriverbåndet over hode på dyret også heller putte på sele etter du har gått noen minutter?

Jeg pleier å bruke halsbånd mesteparten av tiden, og som sagt, disse selegreiene er ingen big deal altså. Vi har trent jevnt på at jeg skal kunne bøye meg over henne, ta på halsbånd osv, så akkurat det har vi aldri problemer med lenger(*bank i bordet*). :)

Det værste som kan skje om jeg skal ta på henne selen før vi går ut på tur er at hun sniker seg ut i stua og jeg må gå å hente henne.. Hun løper ikke sin vei, og det er ikke noe drama. Vårt problem er i hovedsak når hun finner ut at noe/jeg er ekkel(t) ute på tur, og hun ikke vil bort til meg. Så nå er langline in my :heart: , og det har blitt veldig mye bedre de siste månedene, og jeg regner med at så lenge jeg er obs på det så løser det seg nok.

Skrevet

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

Skrevet

Jeg har sett hva Maria snakker om, og tenker at det er veldig vanskelig å forklare akkurat hvordan det er. Det er som Opsis leser tankene hennes og bare en bitteliten miliiminimicroskopisk endring i energier eller tanker (??) er nok til at hunden plukker det opp. Har aldri sett en så følsom hund før, hun er som en villhest. Og det går nok ikke bare på førermykhet for jeg er enig i at Ikke er mer førermyk men det er litt annerledes. :icon_confused:

Balrog har hatt; ikke de samme tendensene for han er ikke på samme måte han heller, men samme problematikk noen ganger med Øivind. Og der er det nettopp det at Øivind tenker 'ikke noe tull her nå' og er så bestemt som gjør at det er han som har fått problemet og ikke jeg. Dvs. at om Øivind har vært 'streng' så har B blitt redd. Håper det var en valpegreie vi er over nå.

:lol: Det verste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Skrevet

:lol: Det værste er at jeg kjenner henne så utrolig godt igjen i det du skriver!

Og jeg er veldig enig med deg, det er en sånn greie som er kjempevanskelig å forklare.. Hun plukker opp alt. At hun er veldig følsom, er kanskje en bedre forklaring enn førermyk (for hun er jo ikke som Ikke), samtidig som hun samtidig er.. eh.. mer "hard i hodet". Villhestsammenlikningen var faktisk veldig god - veldig følsom, men likevel tøff i hodet. Og jeg tror at det er dette som gjør at vi har fått litt problemer innimellom, for hun merker det med en eneste gang jeg blir det minste irritert/stressa/utålmodig ect. Ofte nesten før jeg har merket det selv.. Jeg har alltid tenk på Ella som en følsom hund, for hun også plukker opp mye, men ikke på langt nær sånn som valpen.

Det er jo samme problemet som jeg har med Tinka under trening. Om hun feiler og jeg blir irritert så blir hun helt forstyrret, spytter ut godbiter, nekter å leke (noe hun eeelsker) og kan fint gå inn i buret og "gjemme" seg.

Jeg har heldigvis ikke noe problemer på tur med innkalling og slikt. Men bare så du ikke føler deg helt alene der!

Nå som jeg endelig har skjønt litt hva det er, så er det mye lettere å trene henne. Også lærer man seg jo utrolig mye om seg selv og egen holdning ;)

Skrevet

Åh det der er grusomt irriterende!!Frøken Engelsk Setter jeg hadde før var sånn.Grunnen var at hun ikke ville i bånd.Selv om trente mye med kalle hun inn gi hun godbiter og få løs videre.Hjalp ikke i det hele tatt!Det med langline kom jeg jo ikke på var jo min først hund og jeg var ganske ung så hadde ikke så mye peiling på trening egentlig.

Derfor visste man aldri når man kom hjem fra en tur med kjæreste Vanja! :lol: Hun stakk jo aldri av og fulgte etter om jeg gikk men,smatt unna da var SÅ nær ved bli tatt i bånd ja!

Eh,hun var vel egentlig sånn hele livet sitt da!Hoho også som gammel klok dame :aww: Derfor er det fryktelig merkelig for meg ha en hund som aldri kommer til finne på sånnt tull,holder seg i nærheten hele tiden,er veldig lydig og kommer nok aldri oppi en slik situasjon med hun nei!Har ikke trent nå mye eller har nesten bare vært lydig fra var valp hun!

Tror Labrador dosen slo inn gitt :ahappy: Håper det blir ordnings med det og Amiga da!

Skrevet

Kjenner meg så godt igjen i dette.

Har måtte inngå kompromiss med bajasen nå. Han kommer ikke helt hen til meg ute, stopper litt unna, men han setter seg på "sitt". Så vi møtes litt på halvveien. Sikker ikke riktig måte å gjøre det på, men da slipper jeg hvertfall "sisten" i 20 min. før han er i bånd.

Skrevet

Nå var jeg ute på tur med Amiga i langline men hun gadd jo ikke sprette rundt og leke fordi hun hadde jo noe etter seg :lol:

Vi gikk uten Foxi så skal ta med Foxi imorgen og se. Vi fikk til noen knakandes goe fri ved fot på veien hjem forbi folk da :D

Skrevet

Vet du, Knott var nøyaktig lik det du beskriver Opsis som da hun var på hennes alder - og det gikk over! Jeg brukte bare langline en periode og belønte for all frivillig kontakt med oss. Jobbet også mye med at jeg måtte dempe henne, f.eks ved å se vekk og gå litt sidelengs hvis jeg gikk mot henne i dekk, ellers spratt hun unna. Var som om hun syntes alt av slik kontakt ble feil, samtidig som hun gjerne ville ligge på fanget og kose. Villhest var en god beskrivelse! Men det gikk over! Nesten av seg selv!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...