Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som ikke fant drømmerasen ved første forsøk


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er jo oppvokst med hund, og da jeg var liten hadde vi en blanding av doberman, rottis, norsk elghund og labrador, og en engelsk setter. Min første egne hund fikk jeg da jeg var 3år(jeg fikk ikke alt ansvaret, men måtte lufte og ordne så mye som mulig sjøl) Dette var en dunker hannhund med HD.. Neste hunden jeg fikk, var jeg vel 4-5 år og skulle velge en av valpene til kullet til pappa, det ble en til dunker. Neste fikk jeg da jeg var rundt 10 år tipper jeg; en strihåret dachs (jeg har for det meste fått hunder pappa har plukka opp som skal omplasseres av en eller annen grunn) en skikkelig bortskjemt dritthund i starten, hvor jeg faktisk ble redd for han :P men endte med å bli veldig fin når jeg først fikk tatt igjen med han. Neste hunden min fikk jeg da jeg var 14 og det ble en Aussie, en kjempe fin rase, men ikke noe jeg vil ha igjen med det første. Og så fikk jeg blandingen av Breton og pointer nå i november ifjor, veldig fornøyd med gemyttet, men kunne godt ha vært litt mindre aktiv :P

neste hund jeg prøver tror jeg nok blir whippet :)

Skrevet

Jeg er jo oppvokst med hund, og da jeg var liten hadde vi en blanding av doberman, rottis, norsk elghund og labrador, og en engelsk setter. Min første egne hund fikk jeg da jeg var 3år(jeg fikk ikke alt ansvaret, men måtte lufte og ordne så mye som mulig sjøl) Dette var en dunker hannhund med HD.. Neste hunden jeg fikk, var jeg vel 4-5 år og skulle velge en av valpene til kullet til pappa, det ble en til dunker. Neste fikk jeg da jeg var rundt 10 år tipper jeg; en strihåret dachs (jeg har for det meste fått hunder pappa har plukka opp som skal omplasseres av en eller annen grunn) en skikkelig bortskjemt dritthund i starten, hvor jeg faktisk ble redd for han :P men endte med å bli veldig fin når jeg først fikk tatt igjen med han. Neste hunden min fikk jeg da jeg var 14 og det ble en Aussie, en kjempe fin rase, men ikke noe jeg vil ha igjen med det første. Og så fikk jeg blandingen av Breton og pointer nå i november ifjor, veldig fornøyd med gemyttet, men kunne godt ha vært litt mindre aktiv :P

neste hund jeg prøver tror jeg nok blir whippet :)

Hvor er det blitt av f.eks. dachsen og aussien? Har du tre hunder?

Du har ihvertfall fått mye erfaring regner jeg med!

Skrevet

Hvor er det blitt av f.eks. dachsen og aussien? Har du tre hunder?

Du har ihvertfall fått mye erfaring regner jeg med!

alle er døde, så har bare 1 nå :( men den dunkern jeg plukka ut fra valpekullet, hadde jeg i 12 år, så han levde mens jeg hadde dachsen og aussien. ja, mye erfaring jeg setter stoor pris på å ha fått, pappa har jo hatt hunder som har vært hans i tillegg til de jeg hadde :)

Skrevet

alle er døde :( ja, mye erfaring jeg setter stoor pris på å ha fått, pappa har jo hatt hunder som har vært hans i tillegg til de jeg hadde :)

Så trist :( Men du har nå en flott kar nå da :)

Skrevet

-Therese- her inne sa en gang noe som jeg følte veldig treffende; man kan treffe blink med en rase når man kjøper den, men så flytter blinken på seg.

Slik føler jeg det for mine raser. Mopsen er en herlig førstegangshund, hun er enkel, ufattelig treningsglad (faktisk! eller skal jeg si matglad?) og tilgivende.

Vårt hovedfokus da vi kjøpte Sita var å ikke ta oss vann over hodet for å så ende opp med en understimulert, gal hund. Så viste det seg jo da, at vi faktisk trives kjempegodt i tilværelsen som hundeeiere, og da begynte blinken å flytte på seg. Vi ville ha en større, mer allsidig rase, men en som fortsatt hadde noe av det samme gemyttet som mopsen. For ikke å snakke om en friskere og sunnere rase. Uva/pinscheren virker foreløpig å være helt perfekt. Hun er glad, ivrig, førerorientert og harmonisk, og vi håper hun vil være med på alle mulige sprell fremover :ahappy:

Akkurat sånn var det hos meg også. Mopsen ble litt for lite ettersom blinken flyttet seg. Han slet også veldig mye med sykdom, så det var en stor del av grunnen.

I stedet for Pincher (jeg vurderte faktisk den jeg og) valgte jeg Lancashire Heeler. Han er perfekt for meg nå, hva som vil skje når neste hund skal i hus aner jeg ikke. Mest sannsynlig har blinken flyttet seg enda en gang.

Om jeg vil ha rasene jeg nå har igjen vet jeg ikke. Kanskje en Mops når jeg blir gammel og grå. En Heeler til er jeg usikker på. Han jeg har nå er helt rett for meg, men da som individ. Så lenge jeg ikke får en lik av lille Heelertass vil jeg nok heller prøve noe annet.

Skrevet

Min første egne hund kjøpte jeg når jeg var 17 (sammen med samboeren min), og han var en blanding av dobermann/rottweiler. Vi angret aldri på valget av en så krevende blanding, men fikk svi for at vi ikke sosialiserte han nok når han var valp. Jeg lærte utrolig mye om hund og hundetrening på både godt og vondt med Elias.

Da han var 3 år bestemte vi oss for en litt mindre rase siden Elias var så enorm (66 kilo og 77 cm i mankehøyde). Vi lette etter en rase som tålte litt røff lek og som var like aktiv som blandingen. Valget falt på Dansk svensk gårdshund, og etter 1 år kom den andre gårdshunden i hus :)

3 uker etter hund nummer 3 kom i hus måtte vi avlive Elias pga beinkreft :( Det ble utrolig tomt og stille i huset etter at han ble borte, og vi har lenge vurdert frem og tilbake om vi skal ha en stor hund i hus igjen. Vi kunne godt tenkt oss en renraset Dobermann eller Rottweiler, men har blitt avskrekket av at disse to rasene ligger på topp 10 over de rasene som er mest utsatt for beinkreft. Derfor har vi lagt dette på is, og mest sannsynlig vil vi fortsette med gårdshund i fremtiden :)

Har jo tenkt litt på en mellomstor rase også, og det er labrador. Utrolig herlige hunder som godt kan bli vår "neste" rase hvis det en gang skal skje :)

Skrevet

Vokst opp med Berner og Beardis og det er raser jeg er veldig fonøyd med og som jeg kunne tenke meg å ha igjen, men kanskje til andre tider i livet enn der jeg er nå.

Begynte med Welsh fordi jeg falt for gemyttet og utseendet, spesielt allround mulighetene til en springer. Og det viste seg at hun var en kjempefin første egne hund som jeg har lært masse sammen med, som igjen gjorde at jeg ville ha hakket mer i neste hund. På en måte føler jeg at Kelpien passet meg bedre enn jeg kunne vite på forhånd, for jeg er så utrolig fornøyd med Balrog. Han har masse kvaliteter jeg setter stor pris på som jeg ikke tok hensyn til i rasevalget, men fikk med på kjøpet.

Nå er jeg kjempefornøyd med de to hundene jeg har, de dekker behovet mitt for hund kjempefint og jeg kan ha mye morro med de i flere år. Derfor blir det vanskelig å vite hva slags rase jeg skal ha neste gang, for det skal forhåpentligvis være minst 12 - 15 år til! Men tror jeg kommer til å ville ha begge rasene igjen senere hvis forholdene ligger til rette for det.

Edit: Svarte visst uten at jeg kjente meg helt igjen i tittelen til tråden.

Skrevet

Første hunden, som vi har enda, ble ikke akkurat min drømmerase. Jo, Tassen er jo en flott liten tassetufs, han. Men desverre så skal jeg ikke ha denne rasen igjen. Han er utrolig bjeffete og ikke så særlig kosete. Leieboerne har to Tollere, som jeg virkelig kunne tenkt meg. Tanja får jo valper snart, og jeg har snart bursdag. :ahappy: Kanskje jeg kan få en valp til bursdagsgave? :P

Skrevet

Jeg begynte hundelivet med en schæfervalp men var uheldig med at han hadde sterk grad HD og måtte avlives bare fire måneder gammel. Etter det fulgte et par border collie-tisper før jeg endte opp med korthårscollie som nok er rasen "min". Selv om jeg foretrekker gjeterhundlynnet kunne jeg godt tenkt meg å prøve buhund som maskot en vakker dag. Buhunden er en sporty rase med et trivelig gemytt og som dessuten er utrydningstruet (jo flere som blir interessert i rasen og skaffer seg den det bedre). Og hvis jeg noen gang blir veldig sprek og aktiv mht til hundetrening så hadde ikke en ny schæfer av brukslinjer vært å forakte. Men det er nok bare på papiret; korthårscollien passer nok mitt aktivitetsnivå bedre.

Skrevet

Blinken min flytter seg stadig den :) Og jeg har egentlig mange blinker og! Men neste hunden blir definitivt ikke en BC, mest sannsynlig ikke gjeterhund en gang.

Skrevet

Jeg vet ikke om det finnes noen "drømmehund" for meg, da jeg liker å prøve ut forskjellig og det er så vanvittig mange spennende raser der ute.

Første hund var Jack Russell terrier, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kjøper meg en terrier igjen. :P Rett og slett fordi terrier-staheten er noe jeg ikke helt takler.

Nå har vi welsh corgi cardigan, og det er en rase jeg er stort sett fornøyd med hittil, og skal ikke se bortifra at det blir en til om mange år. Men først vil jeg prøve ut andre raser. Corgier er full av humor absolutt, alltid med på tull og tøys og de kan brukes til det meste innnefor rimelighetens grenser.

Først på listen står mynder. Saluki kanskje mest. Jeg føler meg veldig "tiltrukket" av selvstendige, elegante hunder som er rolige av natur og som det allikevel er mye futt i. Jeg har vært die-hard myndefan i lang lang tid, så jeg lurer mye på hvorfor det ikke ble mynde istedenfor Corgi da jeg og samboer skulle skaffe oss hund.. men vi begge var nok ekstremt corgifrelst på den tiden. :P Men som sagt, angrer overhode ikke!

Ellers har jeg veldig lyst på irsk ulvehund og grand danois. Tiden vil vise, dette er jo ikke aktuelt før om veldig mange år.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...