Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger Groenendael-hjelp


Aron the Mutt

Recommended Posts

Håper det er noen av forumets medlemmer som kan hjelpe oss med å finne rette typen hund. Vi er en familie som vurderer å skaffe oss en tispe som skal fylle en del oppgaver her hjemme. Vi har en Alaskan Malamute hannhund fra før, som bor ute og brukes til tur og snørekjøring. Det vi leter etter nå er en tispe som kan både være en kompis og treningsmakker for han, men samtidig kunne være en hund som trives med å være inne sammen med oss også. Vi bor i et hus i skogen med umiddelbar nærhet til turterreng og skiløyper. Far i huset har en jobb som gjør at han er borte noen døgn (2-4) i strekk i en fast turnus, og da hadde det vært fint med en hund som gir en ekstra trygghet for mor og barn. Malamuten er riktignok både stor og sikkert litt skummel for mange, men han kan lite gjøre med evt uvedkommende der han står i hundegården og dessuten har han null og niks med vaktinstinkt i seg, som jo også er typisk for rasen. Det er heller ikke aktuelt å ha ham inne, siden han synes det er ubehagelig varmt og ikke trives eller er vant til det.

Far i huset har hatt Tervueren før, tispe og hannhund, men det er snart 20 år siden og han har ikke holdt seg oppdatert på belgermiljøet siden den gang. Tror det har skjedd mye på disse årene, både på godt og vondt, men det er vanskelig å orientere seg rundt med linjer, bruks- og utstilling og oppdrettere.

Vårt ønske er å finne en oppdretter eller en kombinasjon hvor sannsynligheten for å få "drømmehunden" er størst. Vi er ikke ute etter å finne en utstillingsstjerne, men heller ikke en hund med belgerens høyeste intensitet i hvert fiber i kroppen. Savner en hund med litt anlegg for lydighetstrening. Ikke det at Malamuten er uinteressert i å lære, han står gjerne på hodet og synger nasjonalsangen baklengs for en pølsebit, men typiske lydighetsøvelser som krever litt terping blir fort kjedelig. En belger fra rene brukslinjer kan nok bli for mye, uten at jeg har helt belegg for den antagelsen, men vi ønsker nok en hund som synes det er greit med noen dager uten for mye action siden far i huset er borte på jobb noen dager i strekk til tider. Vi bor kun 200m fra den lokale lerduebanen, så det er viktig at hunden tåler skudd. Nå venner den seg sikkert til det hvis den kommer i hus som valp, men det hjelper jo på om valpen kommer fra linjer hvor nervefasthet har vært viktigere enn antall cert..

Vi ønsker ikke informasjon om hvilke oppdrettere vi skal holde oss unna, i hvert fall ikke åpent på forumet (send i så fall en PM), men anbefalinger tas i mot med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Da er valpen i hus. Det ble en hannhund i stedet for tispe. Vi valgte det for å unngå problematikken med løpetid. Vi tok en tur til Kennel Rancho Jerez, og der ble vi møtt av hyggelige og imøtekommende mennesker og hunder. Jeg som har hatt belger før av den litt ustabile typen ble veldig fornøyd med hvordan hundene vi møtte oppførte seg, og kona som ikke har noen erfaring med belgere smeltet også. Rolige, selvsikre hunder med et åpent og nysgjerrig vesen. Av 2 tilgjengelige valper valgte vi den mest bedagelige. Når den i tillegg la sin elsk på fruen, ja så var hun jo solgt, he,he.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...