Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul under huden på unghund


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Ok - jeg vil egentlig bare at dere skal si at dette ikke er farlig. :lol: Men sånn egentlig så vil jeg vel høre hva dere kan om dette.

Saken er den at Lupin har en kul på halsen, rett over det som for oss ville vært kragebein - blir vel skuldra egentlig. Kulen sitter ikke i huden, men er litt over ertestor og sitter fast i det som er under huden. Den er hard og kan ikke flyttes noe særlig rundt, men huden over er helt uavhengig av den. Ble det forståelig? Eneste erfaring jeg har med lignende type kul før var kreftkul på min da 7 år gamle schnauzer. Og det regner jeg jo med at er svært sjelden på en 8 mnd gammel hund.

Jeg tenker fettkul eller innkapslet microchip eventuelt innkapslet fremmedlegeme. Noen erfaringer? Har time hos veterinær i morgen, men noen tilbakemeldinger så jeg ikke stresser meg opp så innmari før det, hadde vært fint. :icon_redface:

Skrevet

Oppdaget kulen på søndag, men den forsvant ut av hodet mitt med all styret med kolikk på Bestas, var liksom øøøørlite granne mer hastverk med å få han frisk. Og gutta diskuterte i går, så den er eldre enn det. Men det kan jo være fra gammelt av? Men både sår og talg burde vel sitte i huden? Ikke i laget under. Huden er helt uavhengig av kulen liksom og lukisen har mye hud jeg kan leke med. :icon_redface: Men kan kanskje være noe fra gammelt av som har kapslet seg inn?

Skrevet

Casper hadde nylig en kul som satt litt fast, i en streng på en måte. Den er operert bort nå. Var totalt ufarlig, men ble litt stresset, var kalk og sånn i den. Hvis du går inn på bloggen min er det et par innlegg om det, og hva det var for noe :icon_redface: så trenger ikke være kreft, selv om det ikke er en fettkul.

Skrevet

Kovu, som vel ikke er helt ulik i alder, hadde en slik på benet, som dyrlegen fjernet. Bare litt voksehormoner som hadde gått feil, elns, ihvertfall helt ufarlig.

Skrevet

Kovu, som vel ikke er helt ulik i alder, hadde en slik på benet, som dyrlegen fjernet. Bare litt voksehormoner som hadde gått feil, elns, ihvertfall helt ufarlig.

Bra! :icon_redface:

Ser veldig mye lysere på vet.timen i morra - men blir godt å få den bort så jeg slipper å bekymre meg.

Skrevet

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Skrevet

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Det vil helst gå bra her i verden! Krysser fingre for at det er en helt ufarlig fillekul!

Skrevet

Ja, vi satser på at det går fint. :blink: Og at kulen er en søt klinkekule med råsa innhold eller noe som bare har bosatt seg der. Og når den er borte så er den borte og ferdig med det.

Holder en knapp på sånn kul som Casper hadde jeg, ufarlig men ekkel. Så det så.

Skrevet

Marvin fikk en kul i halsen da han var rundt året ca. Den vokste veldig fort, fra liten til stor på et par dager. Vet mente det var hoven kjertel/annet ufarlig som unghunder kan få (husker ikke eksakt hva hun sa). Hun tok prøve av kulen og sendte bort, og skulle ev. operere den bort hvis de enten ikke fant helt ut hva det kunne være eller om det faktisk var noe mystisk.

Innen jeg fikk svar på prøven så hadde kulen forsvunnet like fort som den kom, og den var helt ufarlig i dette tilfellet.

Jeg håper og krysser fingrene for at det er det for deg også! Tenker at det skal mer til at så unge hunder blir alvorlig syke enn om det hadde vært en eldre :blink:

Skrevet

Håper det bare er noe ufarlig dritt, slik som Casper ja :blink: Veterinæren likte heller ikke den da hun kjente på den første gang, og siden den på en måte hadde en streng festet til ting under, var det ingen tvil.

Da veterinæren ringte og sa at dette var nok ikke bare en fettkul fikk jeg totalt panikk, for jeg tenkte jo enten er det fettkul, eller så er det kreft, er jo ingenting i mellom. Men det er det jo heldigvis, mye rart man kan få uten at det trenger å være farlig.

Lykke til, krysser fingre og poter.

Skrevet

De likte heller ikke klumpen på Amiga sin labb som vokste fort, hun var 5mnd når den kom. Viste seg å være ufarlig, var en samling av noe vev mener jeg å huske. Men om den vokste mer ville det bli vanskelig å få den vekk pga den satt forran på labben.

Men jeg vet hvordan det føles gitt :blink:

Lykke til!

Skrevet

Det går så bra så. Jeg har snakket med vet'en og han virket veldig oppegående og redegjorde veldig greit for alt. Epikrisen har jeg fått tilsendt allerede også. Han sa også at han hadde ingen dårlig magefølelse på dette, men for sikkerhets skyld osv. Og det er ikke hverken mer eller mindre enn hva han ville gjort på egen hund. Og at de har god og bred erfaring med flere myndetyper der er jo ingen ulempe. Er sikker på han er i de beste hender jeg Rak, og at dette bare er en teit liten klump av noe slag som av en eller annen merkelig grunn valgte bosette seg på akk din hund, helt ut av det blå.

:hmm:

Skrevet

Takk! :o:( Ja, jeg har også en god følelse for det nå. Så da satser vi på at kulen kommer ut greit, får en fin tur til analyse og resultatet er like bra som på Casper sin. :hmm:

Skrevet

Jeg fant en slik kul på toppen av hodet til min forrige hund. Opererte den bort, og den var helt ufarlig (husker ikke hva han sa, cyste elns).

Skrevet

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Skrevet

Solskinnshistorie nr. ørten: Storpuddelen min hadde en schvær kul på beinet da vi fikk ham (omplassert). Veterinæren var veldig lite begeistra for kulen, opererte den bort og forberedte oss på at vi kanskje ikke rakk å være puddeleiere mer enn et par uker. Så viste det seg å være en snodig vevkul, sannsynligvis planløs arrdannelse etter et tilfeldig kutt :hmm:

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Unnskyld, men :(:o:P Det er seriøst den beste Donaldkulen i historien, ever!

Skrevet

Jeg henger meg på alle solskinnshistoriene her, og sier at dette er noe helt ufarlig. Nemlig :hmm:

Unnskyld, men :(:o:P Det er seriøst den beste Donaldkulen i historien, ever!

I know! :icon_clapping:

Fantastisk! :innocent:

Skrevet

Leah hadde en kul på det ene bakbeinet når hun var ca 5 mnd, hadde bestilt time for å få den fjernet, men noen dager før så hadde den blitt borte av seg selv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...