Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul under huden på unghund


Raksha

Recommended Posts

Ok - jeg vil egentlig bare at dere skal si at dette ikke er farlig. :lol: Men sånn egentlig så vil jeg vel høre hva dere kan om dette.

Saken er den at Lupin har en kul på halsen, rett over det som for oss ville vært kragebein - blir vel skuldra egentlig. Kulen sitter ikke i huden, men er litt over ertestor og sitter fast i det som er under huden. Den er hard og kan ikke flyttes noe særlig rundt, men huden over er helt uavhengig av den. Ble det forståelig? Eneste erfaring jeg har med lignende type kul før var kreftkul på min da 7 år gamle schnauzer. Og det regner jeg jo med at er svært sjelden på en 8 mnd gammel hund.

Jeg tenker fettkul eller innkapslet microchip eventuelt innkapslet fremmedlegeme. Noen erfaringer? Har time hos veterinær i morgen, men noen tilbakemeldinger så jeg ikke stresser meg opp så innmari før det, hadde vært fint. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget kulen på søndag, men den forsvant ut av hodet mitt med all styret med kolikk på Bestas, var liksom øøøørlite granne mer hastverk med å få han frisk. Og gutta diskuterte i går, så den er eldre enn det. Men det kan jo være fra gammelt av? Men både sår og talg burde vel sitte i huden? Ikke i laget under. Huden er helt uavhengig av kulen liksom og lukisen har mye hud jeg kan leke med. :icon_redface: Men kan kanskje være noe fra gammelt av som har kapslet seg inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde nylig en kul som satt litt fast, i en streng på en måte. Den er operert bort nå. Var totalt ufarlig, men ble litt stresset, var kalk og sånn i den. Hvis du går inn på bloggen min er det et par innlegg om det, og hva det var for noe :icon_redface: så trenger ikke være kreft, selv om det ikke er en fettkul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kovu, som vel ikke er helt ulik i alder, hadde en slik på benet, som dyrlegen fjernet. Bare litt voksehormoner som hadde gått feil, elns, ihvertfall helt ufarlig.

Bra! :icon_redface:

Ser veldig mye lysere på vet.timen i morra - men blir godt å få den bort så jeg slipper å bekymre meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Det vil helst gå bra her i verden! Krysser fingre for at det er en helt ufarlig fillekul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi satser på at det går fint. :blink: Og at kulen er en søt klinkekule med råsa innhold eller noe som bare har bosatt seg der. Og når den er borte så er den borte og ferdig med det.

Holder en knapp på sånn kul som Casper hadde jeg, ufarlig men ekkel. Så det så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin fikk en kul i halsen da han var rundt året ca. Den vokste veldig fort, fra liten til stor på et par dager. Vet mente det var hoven kjertel/annet ufarlig som unghunder kan få (husker ikke eksakt hva hun sa). Hun tok prøve av kulen og sendte bort, og skulle ev. operere den bort hvis de enten ikke fant helt ut hva det kunne være eller om det faktisk var noe mystisk.

Innen jeg fikk svar på prøven så hadde kulen forsvunnet like fort som den kom, og den var helt ufarlig i dette tilfellet.

Jeg håper og krysser fingrene for at det er det for deg også! Tenker at det skal mer til at så unge hunder blir alvorlig syke enn om det hadde vært en eldre :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det bare er noe ufarlig dritt, slik som Casper ja :blink: Veterinæren likte heller ikke den da hun kjente på den første gang, og siden den på en måte hadde en streng festet til ting under, var det ingen tvil.

Da veterinæren ringte og sa at dette var nok ikke bare en fettkul fikk jeg totalt panikk, for jeg tenkte jo enten er det fettkul, eller så er det kreft, er jo ingenting i mellom. Men det er det jo heldigvis, mye rart man kan få uten at det trenger å være farlig.

Lykke til, krysser fingre og poter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De likte heller ikke klumpen på Amiga sin labb som vokste fort, hun var 5mnd når den kom. Viste seg å være ufarlig, var en samling av noe vev mener jeg å huske. Men om den vokste mer ville det bli vanskelig å få den vekk pga den satt forran på labben.

Men jeg vet hvordan det føles gitt :blink:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går så bra så. Jeg har snakket med vet'en og han virket veldig oppegående og redegjorde veldig greit for alt. Epikrisen har jeg fått tilsendt allerede også. Han sa også at han hadde ingen dårlig magefølelse på dette, men for sikkerhets skyld osv. Og det er ikke hverken mer eller mindre enn hva han ville gjort på egen hund. Og at de har god og bred erfaring med flere myndetyper der er jo ingen ulempe. Er sikker på han er i de beste hender jeg Rak, og at dette bare er en teit liten klump av noe slag som av en eller annen merkelig grunn valgte bosette seg på akk din hund, helt ut av det blå.

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solskinnshistorie nr. ørten: Storpuddelen min hadde en schvær kul på beinet da vi fikk ham (omplassert). Veterinæren var veldig lite begeistra for kulen, opererte den bort og forberedte oss på at vi kanskje ikke rakk å være puddeleiere mer enn et par uker. Så viste det seg å være en snodig vevkul, sannsynligvis planløs arrdannelse etter et tilfeldig kutt :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Unnskyld, men :(:o:P Det er seriøst den beste Donaldkulen i historien, ever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...