Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul under huden på unghund


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Ok - jeg vil egentlig bare at dere skal si at dette ikke er farlig. :lol: Men sånn egentlig så vil jeg vel høre hva dere kan om dette.

Saken er den at Lupin har en kul på halsen, rett over det som for oss ville vært kragebein - blir vel skuldra egentlig. Kulen sitter ikke i huden, men er litt over ertestor og sitter fast i det som er under huden. Den er hard og kan ikke flyttes noe særlig rundt, men huden over er helt uavhengig av den. Ble det forståelig? Eneste erfaring jeg har med lignende type kul før var kreftkul på min da 7 år gamle schnauzer. Og det regner jeg jo med at er svært sjelden på en 8 mnd gammel hund.

Jeg tenker fettkul eller innkapslet microchip eventuelt innkapslet fremmedlegeme. Noen erfaringer? Har time hos veterinær i morgen, men noen tilbakemeldinger så jeg ikke stresser meg opp så innmari før det, hadde vært fint. :icon_redface:

Skrevet

Oppdaget kulen på søndag, men den forsvant ut av hodet mitt med all styret med kolikk på Bestas, var liksom øøøørlite granne mer hastverk med å få han frisk. Og gutta diskuterte i går, så den er eldre enn det. Men det kan jo være fra gammelt av? Men både sår og talg burde vel sitte i huden? Ikke i laget under. Huden er helt uavhengig av kulen liksom og lukisen har mye hud jeg kan leke med. :icon_redface: Men kan kanskje være noe fra gammelt av som har kapslet seg inn?

Skrevet

Casper hadde nylig en kul som satt litt fast, i en streng på en måte. Den er operert bort nå. Var totalt ufarlig, men ble litt stresset, var kalk og sånn i den. Hvis du går inn på bloggen min er det et par innlegg om det, og hva det var for noe :icon_redface: så trenger ikke være kreft, selv om det ikke er en fettkul.

Skrevet

Kovu, som vel ikke er helt ulik i alder, hadde en slik på benet, som dyrlegen fjernet. Bare litt voksehormoner som hadde gått feil, elns, ihvertfall helt ufarlig.

Skrevet

Kovu, som vel ikke er helt ulik i alder, hadde en slik på benet, som dyrlegen fjernet. Bare litt voksehormoner som hadde gått feil, elns, ihvertfall helt ufarlig.

Bra! :icon_redface:

Ser veldig mye lysere på vet.timen i morra - men blir godt å få den bort så jeg slipper å bekymre meg.

Skrevet

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Skrevet

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Det vil helst gå bra her i verden! Krysser fingre for at det er en helt ufarlig fillekul!

Skrevet

Ja, vi satser på at det går fint. :blink: Og at kulen er en søt klinkekule med råsa innhold eller noe som bare har bosatt seg der. Og når den er borte så er den borte og ferdig med det.

Holder en knapp på sånn kul som Casper hadde jeg, ufarlig men ekkel. Så det så.

Skrevet

Marvin fikk en kul i halsen da han var rundt året ca. Den vokste veldig fort, fra liten til stor på et par dager. Vet mente det var hoven kjertel/annet ufarlig som unghunder kan få (husker ikke eksakt hva hun sa). Hun tok prøve av kulen og sendte bort, og skulle ev. operere den bort hvis de enten ikke fant helt ut hva det kunne være eller om det faktisk var noe mystisk.

Innen jeg fikk svar på prøven så hadde kulen forsvunnet like fort som den kom, og den var helt ufarlig i dette tilfellet.

Jeg håper og krysser fingrene for at det er det for deg også! Tenker at det skal mer til at så unge hunder blir alvorlig syke enn om det hadde vært en eldre :blink:

Skrevet

Håper det bare er noe ufarlig dritt, slik som Casper ja :blink: Veterinæren likte heller ikke den da hun kjente på den første gang, og siden den på en måte hadde en streng festet til ting under, var det ingen tvil.

Da veterinæren ringte og sa at dette var nok ikke bare en fettkul fikk jeg totalt panikk, for jeg tenkte jo enten er det fettkul, eller så er det kreft, er jo ingenting i mellom. Men det er det jo heldigvis, mye rart man kan få uten at det trenger å være farlig.

Lykke til, krysser fingre og poter.

Skrevet

De likte heller ikke klumpen på Amiga sin labb som vokste fort, hun var 5mnd når den kom. Viste seg å være ufarlig, var en samling av noe vev mener jeg å huske. Men om den vokste mer ville det bli vanskelig å få den vekk pga den satt forran på labben.

Men jeg vet hvordan det føles gitt :blink:

Lykke til!

Skrevet

Det går så bra så. Jeg har snakket med vet'en og han virket veldig oppegående og redegjorde veldig greit for alt. Epikrisen har jeg fått tilsendt allerede også. Han sa også at han hadde ingen dårlig magefølelse på dette, men for sikkerhets skyld osv. Og det er ikke hverken mer eller mindre enn hva han ville gjort på egen hund. Og at de har god og bred erfaring med flere myndetyper der er jo ingen ulempe. Er sikker på han er i de beste hender jeg Rak, og at dette bare er en teit liten klump av noe slag som av en eller annen merkelig grunn valgte bosette seg på akk din hund, helt ut av det blå.

:hmm:

Skrevet

Takk! :o:( Ja, jeg har også en god følelse for det nå. Så da satser vi på at kulen kommer ut greit, får en fin tur til analyse og resultatet er like bra som på Casper sin. :hmm:

Skrevet

Jeg fant en slik kul på toppen av hodet til min forrige hund. Opererte den bort, og den var helt ufarlig (husker ikke hva han sa, cyste elns).

Skrevet

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Skrevet

Solskinnshistorie nr. ørten: Storpuddelen min hadde en schvær kul på beinet da vi fikk ham (omplassert). Veterinæren var veldig lite begeistra for kulen, opererte den bort og forberedte oss på at vi kanskje ikke rakk å være puddeleiere mer enn et par uker. Så viste det seg å være en snodig vevkul, sannsynligvis planløs arrdannelse etter et tilfeldig kutt :hmm:

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Unnskyld, men :(:o:P Det er seriøst den beste Donaldkulen i historien, ever!

Skrevet

Jeg henger meg på alle solskinnshistoriene her, og sier at dette er noe helt ufarlig. Nemlig :hmm:

Unnskyld, men :(:o:P Det er seriøst den beste Donaldkulen i historien, ever!

I know! :icon_clapping:

Fantastisk! :innocent:

Skrevet

Leah hadde en kul på det ene bakbeinet når hun var ca 5 mnd, hadde bestilt time for å få den fjernet, men noen dager før så hadde den blitt borte av seg selv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...