Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul under huden på unghund


Raksha

Recommended Posts

Ok - jeg vil egentlig bare at dere skal si at dette ikke er farlig. :lol: Men sånn egentlig så vil jeg vel høre hva dere kan om dette.

Saken er den at Lupin har en kul på halsen, rett over det som for oss ville vært kragebein - blir vel skuldra egentlig. Kulen sitter ikke i huden, men er litt over ertestor og sitter fast i det som er under huden. Den er hard og kan ikke flyttes noe særlig rundt, men huden over er helt uavhengig av den. Ble det forståelig? Eneste erfaring jeg har med lignende type kul før var kreftkul på min da 7 år gamle schnauzer. Og det regner jeg jo med at er svært sjelden på en 8 mnd gammel hund.

Jeg tenker fettkul eller innkapslet microchip eventuelt innkapslet fremmedlegeme. Noen erfaringer? Har time hos veterinær i morgen, men noen tilbakemeldinger så jeg ikke stresser meg opp så innmari før det, hadde vært fint. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget kulen på søndag, men den forsvant ut av hodet mitt med all styret med kolikk på Bestas, var liksom øøøørlite granne mer hastverk med å få han frisk. Og gutta diskuterte i går, så den er eldre enn det. Men det kan jo være fra gammelt av? Men både sår og talg burde vel sitte i huden? Ikke i laget under. Huden er helt uavhengig av kulen liksom og lukisen har mye hud jeg kan leke med. :icon_redface: Men kan kanskje være noe fra gammelt av som har kapslet seg inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde nylig en kul som satt litt fast, i en streng på en måte. Den er operert bort nå. Var totalt ufarlig, men ble litt stresset, var kalk og sånn i den. Hvis du går inn på bloggen min er det et par innlegg om det, og hva det var for noe :icon_redface: så trenger ikke være kreft, selv om det ikke er en fettkul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kovu, som vel ikke er helt ulik i alder, hadde en slik på benet, som dyrlegen fjernet. Bare litt voksehormoner som hadde gått feil, elns, ihvertfall helt ufarlig.

Bra! :icon_redface:

Ser veldig mye lysere på vet.timen i morra - men blir godt å få den bort så jeg slipper å bekymre meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Det vil helst gå bra her i verden! Krysser fingre for at det er en helt ufarlig fillekul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi satser på at det går fint. :blink: Og at kulen er en søt klinkekule med råsa innhold eller noe som bare har bosatt seg der. Og når den er borte så er den borte og ferdig med det.

Holder en knapp på sånn kul som Casper hadde jeg, ufarlig men ekkel. Så det så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin fikk en kul i halsen da han var rundt året ca. Den vokste veldig fort, fra liten til stor på et par dager. Vet mente det var hoven kjertel/annet ufarlig som unghunder kan få (husker ikke eksakt hva hun sa). Hun tok prøve av kulen og sendte bort, og skulle ev. operere den bort hvis de enten ikke fant helt ut hva det kunne være eller om det faktisk var noe mystisk.

Innen jeg fikk svar på prøven så hadde kulen forsvunnet like fort som den kom, og den var helt ufarlig i dette tilfellet.

Jeg håper og krysser fingrene for at det er det for deg også! Tenker at det skal mer til at så unge hunder blir alvorlig syke enn om det hadde vært en eldre :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det bare er noe ufarlig dritt, slik som Casper ja :blink: Veterinæren likte heller ikke den da hun kjente på den første gang, og siden den på en måte hadde en streng festet til ting under, var det ingen tvil.

Da veterinæren ringte og sa at dette var nok ikke bare en fettkul fikk jeg totalt panikk, for jeg tenkte jo enten er det fettkul, eller så er det kreft, er jo ingenting i mellom. Men det er det jo heldigvis, mye rart man kan få uten at det trenger å være farlig.

Lykke til, krysser fingre og poter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De likte heller ikke klumpen på Amiga sin labb som vokste fort, hun var 5mnd når den kom. Viste seg å være ufarlig, var en samling av noe vev mener jeg å huske. Men om den vokste mer ville det bli vanskelig å få den vekk pga den satt forran på labben.

Men jeg vet hvordan det føles gitt :blink:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går så bra så. Jeg har snakket med vet'en og han virket veldig oppegående og redegjorde veldig greit for alt. Epikrisen har jeg fått tilsendt allerede også. Han sa også at han hadde ingen dårlig magefølelse på dette, men for sikkerhets skyld osv. Og det er ikke hverken mer eller mindre enn hva han ville gjort på egen hund. Og at de har god og bred erfaring med flere myndetyper der er jo ingen ulempe. Er sikker på han er i de beste hender jeg Rak, og at dette bare er en teit liten klump av noe slag som av en eller annen merkelig grunn valgte bosette seg på akk din hund, helt ut av det blå.

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solskinnshistorie nr. ørten: Storpuddelen min hadde en schvær kul på beinet da vi fikk ham (omplassert). Veterinæren var veldig lite begeistra for kulen, opererte den bort og forberedte oss på at vi kanskje ikke rakk å være puddeleiere mer enn et par uker. Så viste det seg å være en snodig vevkul, sannsynligvis planløs arrdannelse etter et tilfeldig kutt :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Unnskyld, men :(:o:P Det er seriøst den beste Donaldkulen i historien, ever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...