Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul under huden på unghund


Raksha

Recommended Posts

Ok - jeg vil egentlig bare at dere skal si at dette ikke er farlig. :lol: Men sånn egentlig så vil jeg vel høre hva dere kan om dette.

Saken er den at Lupin har en kul på halsen, rett over det som for oss ville vært kragebein - blir vel skuldra egentlig. Kulen sitter ikke i huden, men er litt over ertestor og sitter fast i det som er under huden. Den er hard og kan ikke flyttes noe særlig rundt, men huden over er helt uavhengig av den. Ble det forståelig? Eneste erfaring jeg har med lignende type kul før var kreftkul på min da 7 år gamle schnauzer. Og det regner jeg jo med at er svært sjelden på en 8 mnd gammel hund.

Jeg tenker fettkul eller innkapslet microchip eventuelt innkapslet fremmedlegeme. Noen erfaringer? Har time hos veterinær i morgen, men noen tilbakemeldinger så jeg ikke stresser meg opp så innmari før det, hadde vært fint. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget kulen på søndag, men den forsvant ut av hodet mitt med all styret med kolikk på Bestas, var liksom øøøørlite granne mer hastverk med å få han frisk. Og gutta diskuterte i går, så den er eldre enn det. Men det kan jo være fra gammelt av? Men både sår og talg burde vel sitte i huden? Ikke i laget under. Huden er helt uavhengig av kulen liksom og lukisen har mye hud jeg kan leke med. :icon_redface: Men kan kanskje være noe fra gammelt av som har kapslet seg inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde nylig en kul som satt litt fast, i en streng på en måte. Den er operert bort nå. Var totalt ufarlig, men ble litt stresset, var kalk og sånn i den. Hvis du går inn på bloggen min er det et par innlegg om det, og hva det var for noe :icon_redface: så trenger ikke være kreft, selv om det ikke er en fettkul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kovu, som vel ikke er helt ulik i alder, hadde en slik på benet, som dyrlegen fjernet. Bare litt voksehormoner som hadde gått feil, elns, ihvertfall helt ufarlig.

Bra! :icon_redface:

Ser veldig mye lysere på vet.timen i morra - men blir godt å få den bort så jeg slipper å bekymre meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble ikke noe klokere av vet. besøk jeg. :blink: Vet. likte ikke kulen og vil ta den ut, så da forsvinner den nok til uka. Har time igjen på fredag for fjerning. Han likte hverken plassering, konsistens eller at den er festa til muskelen bak, så ta den ut og sende til analyse.

Det vil helst gå bra her i verden! Krysser fingre for at det er en helt ufarlig fillekul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi satser på at det går fint. :blink: Og at kulen er en søt klinkekule med råsa innhold eller noe som bare har bosatt seg der. Og når den er borte så er den borte og ferdig med det.

Holder en knapp på sånn kul som Casper hadde jeg, ufarlig men ekkel. Så det så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marvin fikk en kul i halsen da han var rundt året ca. Den vokste veldig fort, fra liten til stor på et par dager. Vet mente det var hoven kjertel/annet ufarlig som unghunder kan få (husker ikke eksakt hva hun sa). Hun tok prøve av kulen og sendte bort, og skulle ev. operere den bort hvis de enten ikke fant helt ut hva det kunne være eller om det faktisk var noe mystisk.

Innen jeg fikk svar på prøven så hadde kulen forsvunnet like fort som den kom, og den var helt ufarlig i dette tilfellet.

Jeg håper og krysser fingrene for at det er det for deg også! Tenker at det skal mer til at så unge hunder blir alvorlig syke enn om det hadde vært en eldre :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det bare er noe ufarlig dritt, slik som Casper ja :blink: Veterinæren likte heller ikke den da hun kjente på den første gang, og siden den på en måte hadde en streng festet til ting under, var det ingen tvil.

Da veterinæren ringte og sa at dette var nok ikke bare en fettkul fikk jeg totalt panikk, for jeg tenkte jo enten er det fettkul, eller så er det kreft, er jo ingenting i mellom. Men det er det jo heldigvis, mye rart man kan få uten at det trenger å være farlig.

Lykke til, krysser fingre og poter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De likte heller ikke klumpen på Amiga sin labb som vokste fort, hun var 5mnd når den kom. Viste seg å være ufarlig, var en samling av noe vev mener jeg å huske. Men om den vokste mer ville det bli vanskelig å få den vekk pga den satt forran på labben.

Men jeg vet hvordan det føles gitt :blink:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går så bra så. Jeg har snakket med vet'en og han virket veldig oppegående og redegjorde veldig greit for alt. Epikrisen har jeg fått tilsendt allerede også. Han sa også at han hadde ingen dårlig magefølelse på dette, men for sikkerhets skyld osv. Og det er ikke hverken mer eller mindre enn hva han ville gjort på egen hund. Og at de har god og bred erfaring med flere myndetyper der er jo ingen ulempe. Er sikker på han er i de beste hender jeg Rak, og at dette bare er en teit liten klump av noe slag som av en eller annen merkelig grunn valgte bosette seg på akk din hund, helt ut av det blå.

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solskinnshistorie nr. ørten: Storpuddelen min hadde en schvær kul på beinet da vi fikk ham (omplassert). Veterinæren var veldig lite begeistra for kulen, opererte den bort og forberedte oss på at vi kanskje ikke rakk å være puddeleiere mer enn et par uker. Så viste det seg å være en snodig vevkul, sannsynligvis planløs arrdannelse etter et tilfeldig kutt :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg kan jo slenge meg på her og, Josie hadde en kul oppå hodet for noen år siden og den ble STOR og ville ikke la seg flytte på. Vi fjernet den når hun ble sterilisert, tror jeg det var, og det har gått helt fint :hmm:

Edit: Bare for å illustrere hva jeg mener med en.STOR kul:

09022009423.jpg

Unnskyld, men :(:o:P Det er seriøst den beste Donaldkulen i historien, ever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...