Gå til innhold
Hundesonen.no

To tette


Diffi

Recommended Posts

Lurer på om noen har erfaring med to tette hunder av ulik rase.

Er det fullstendig galskap av meg å ha lyst på en hund til nå som jeg har en valp på 4 måneder!?

Jeg har veldig lenge hatt lyst på en Berner Sennen og nå som vi har flyttet til stor enebolig, så blir ønsket stadig sterkere.

Er jo veldig fornøyd med de to jeg har, men har veldig lyst på en hund som kan bære en del når vi er på langtur og som det er litt mer vokt i.

Rodeo var veldig flink til å si ifra de første dagene, men nå er han blitt så vant til at folk flyr ut og inn at han ikke bryr seg lenger. Om to-tre år så begynner det dessuten å bli på tide for han å trappe ned på kløvinga og...

Fyr løs med meninger/erfaringer :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg deg, ville jeg ventet - uavhengig av rase du har nå og eventuelt skaffer deg.

Du har en valp, en uferdig hund som trenger masse tid og oppmerksomhet fra deg framover. En tror valpetiden er tøff, men tenåringstiden er heller ingen dans på roser, og er etter min erfaring mer krevende enn å få en stakkars valp stueren og klar over hva den heter.

Min anbefaling er at du venter til valpen er nærmere to år. Da har du fått en hund som ikke trenger like mye grunntrening og grunnoppdragelse, forhåpentligvis har den vokst seg til å bli en fornuftig og fin voksen hund som også kan være et godt forbilde for den nye valpen. Om valpen du har nå derimot er for ung, kan den i verste fall gi merarbeid ved å lære valpen nykker du ikke ønsker og ikke har fått plukket bort enda.

For å si det rett ut: Hadde du ringt som valpeinteressert på bernerkullet jeg planlegger nå, hadde du måttet jobbe hardt og godt for å overbevise meg om at du vet hva du går til, har en plan klar og kan klare dette. Jeg ville vært redd for at det ville gått utover både valpen du allerede har og valpen du skaffer deg.

Og det hadde ikke vært noen forskjell om valpen du har var berner sennenhund.

Men for all del, jeg vet ingenting om deg - er du i full jobb, har du en partner, har du fem barn under syv år, er du hjemmeværende og styrer livet selv? Slike ting kan helt klart påvirke hvordan en klarer det. Men jeg vil ikke anbefale to valper så tett, når det er enklere å vente et år eller to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fullstendig galskap av meg å ha lyst på en hund til nå som jeg har en valp på 4 måneder!?

Har du virkelig helt seriøst det? :icon_redface: Når du i tillegg har en eldre hund? Oj, godt vi ikke er like. :lol::lol:

Men jeg synes Emma skriver fornuftige ting. Veldig greit å vente til den valpen du har nå vokser opp og du ser hvordan den blir før du får inn én til i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste halvåret har eg levd med to hunder i samme hus, kun 6 mnd mellom de, og i tillegg begge hannhunder. Min var ca 18 mnd da vi flytta sammen med den andre, som var ca 12 mnd da.

Til tider har det vert helt j***** å dele hus med disse to firbeinte idiotene. Begge i slyngelalderen, begge full i hormoner, og med stengte ører. Ligger den ene og sover kan du banne på at den andre egler seg innpå for å krangle/leke. Vi har også en relativt stor forskjell i størrelse, eldste er ca dobbel så tung som yngste, og stor forskjell på lekemåte gjør at de ikkje kan være uten tilsyn sammen i det hele tatt. Om vi så bare går i kjelleren for å hente noe, og ingen andre er hjemme, ja da må ene hunden være med. Det er fryktelig tungvint å leve på denne måten, og eneste grunnen til at eg ikkje har flyttet for lenge siden, er at eg ikkje har råd til å leie samtidig som eg bygger hus. Det er fine dager innimellom, og hadde det ikkje vert for kjellerstua, hadde både hund og mennesker gått på veggene for lenge siden...

Mitt råd blir derfor at du venter til du ser at valpen din har begynt å bli en fornuftig og voksen hund. Det er ikkje sikkert du må vente til hunden er 2-3 år, kan hende den utvikler seg fortere. Det skal valp igjen i hus her innen ett års tid, men da er eg utflytta til eget hus, sammen med en voksen og (forhåpentligvis) fornuftig hund på tre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du tenkt på hvorfor du har så inderlig lyst på å ha to valper samtidig? :lol:

Ja, det her jeg jo og prøde å si noe om det i hovedinnlegget, men det kom kanskje ikke helt frem.

Går mye på det at vi ofte er på tur og synes det er greit å ha en hund som kan bære litt. Eldstemann bør trappe ned om noen år og da er det greit med en arvtager :lol:

Også kunne jeg som sagt tenkt meg en hund med litt vokt i.

men jeg er også opptatt av at verken "nye" eller "gamle" hunder skal "lide" og hvis folk som har erfaring med to tette sier det ikke er lurt så hører jeg på det! Tåler å vente et år eller to, selv om jeg vil aldri så gjerne akkurat nå med en gang :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har mange gode poenger, og mye av det har jeg tenkt på selv også.

Samtidig ser jeg jo at flere har to valper også begynner jeg å tenke... kanskje likevel?

Ikke se hva andre gjør, finn ut av hva som passer for deg. Det er de som har fem valper samtidig også, ville du gjort det bare fordi de gjør det?

Jeg synes også det er forskjell på å ha to valper fra samme kull, og å ha to valper med seks-syv måneders mellomrom. De to siste krever veldig forskjellig opplegg og er på meget ulike stadier, de vil neppe ha så stort utbytte av hverandre enda, og gir deg dobbelt arbeid. Minst.

Mens to valper fra samme kull skal i hvert fall lære og oppleve det samme, er på samme stadie, og du kan ha én plan for begge to. Men du må likevel regne med merarbeid fordi det er viktig at de også trenes og sosialiseres hver for seg, så de ikke blir avhengig av hverandre og uselvstendige.

Du sier ikke noe om hvor gammel den gamle hunden din er, men hvordan har den hatt det nå som det kom valp i hus? Mange gamle hunder har dårligere tålmodighet, og kan være litt urettferdige mot brå og herjete valper. En annen ting er at gamle hunder kan kjenne på vondt'er som gjør at det er urettferdig å eksponere dem for en valp eller to som ikke er i stand til å ta hensyn til den gamle.

Du vil garantert få kjøpt berner av en eller annen, om du ønsker det. Men jeg vil ikke anbefale det. Vent til sheltien er eldre og roligere, og har både mer kroppskontroll, bedre språk, mer oppdragelse og er mer sanset. En vilter bernervalp i lek med en eplekjekk tenåringssheltie kan være ganske dirty spill, det tar ikke lang tid før berneren veier betydelig mer enn sheltien, og da er det viktig at i hvert fall en av dem er voksen nok til å avslutte leken, roe ned leken, la seg kontrollere og ikke risikere noe i vilter lek eller herjing på tur. Selv om du skal være sjefen, er det fort gjort at en fire måneder gammel bernerlabb som kommer veivende kan skade noen. Det er dessverre ting en må tenke på når en har stor og liten rase sammen. Vi har hatt berner og shih tzu sammen, så jeg snakker av erfaring. De er aldri likeverdige, berneren har alltid et ess i ermet med tyngden og størrelsen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det bra at du ikke er alene om å være gal da? :lol:

Balder var 5 mnd når jeg fikk Baby. Nå er de 5 og 7 mnd gamle. :aww:

Joda, de gærne har det godt :lol: Hvordan fungerer det med de to da?

Emma: Tror du mistolker meg litt. Jeg har ikke bestemt meg for at jeg SKAL ha en valp nå ASAP. Jeg har hatt lyst på Berner siden før vi fikk Storm. I det siste har jeg tenkt mye "hva viss atte vi fikk en nå", så da tenkte jeg det var like greit å høre med sonenfolket om erfaringer og eventuelt få det ut av hodet istedenfor å gå og kverne på det.

men det kan jo se ut som at det kan være lurt å vente noen år. Kanskje jeg kan begynne så smått å gjøre litt research da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to - eh - tre tette forsåvidt. 3 hunder under tre år. Vel - det fungerer her. Fordi jeg VIL at det skal fungere, fordi jeg legger opp til at det skal fungere og fordi jeg har muligheten til å styre livet mitt etter hundene.

Er vel 7 mnd mellom gutta her, og det går aldeles utmerket. Men det kunne ikke falle meg inn å anbefale det. For det er jammen ikke sikkert at det er like smertefritt hos andre. Sistemann her var ikke planlagt - det bare ble sånn, og jeg hadde aldri tatt i mot han om jeg ikke visste at jeg hadde en oppdretter i ryggen som kunne ta tilbake valpen om det skulle skjære seg, samt som ikke er hysterisk om noe skulle skje og stoler på at jeg har nok erfaring til å se om det fungerer eller ikke.

Og overgangen fra to til tre hunder er ganske stor. Jeg har hatt litt problemer mellom den eldste og den yngste, og er først nå i det siste at yngstemann virkelig har blitt akspetert som et fullverdig familiemedlem av eldstemann, såpass at hun tar hans parti når det trengs og ikke bare stiller seg på jodlern sin side om det blir en konflikt.

Så ja, det lar seg gjøre - noen ganger går det aldeles utmerket - men man har ingen garantier. Absolutt ingenting jeg anbefaler.

Forøvrig, misforstå meg riktig. Jeg er ikke noe superhundeeier eller supermenneske i noe som helst forstand som gjør at det fungerer her - det har mer med sammensetningen av personlighetene i hundene, og mulighetene jeg har til å legge det til rette og skille når ting ikke fungerer. Hadde vært mye artigere å sagt at "jeg er så flink, så klart jeg får det til" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, de gærne har det godt :aww: Hvordan fungerer det med de to da?

Emma: Tror du mistolker meg litt. Jeg har ikke bestemt meg for at jeg SKAL ha en valp nå ASAP. Jeg har hatt lyst på Berner siden før vi fikk Storm. I det siste har jeg tenkt mye "hva viss atte vi fikk en nå", så da tenkte jeg det var like greit å høre med sonenfolket om erfaringer og eventuelt få det ut av hodet istedenfor å gå og kverne på det.

men det kan jo se ut som at det kan være lurt å vente noen år. Kanskje jeg kan begynne så smått å gjøre litt research da :icon_redface:

Jeg syns det fungerer veldig bra jeg da. :lol: Men det er jo viktig å gi begge to litt alenetid også. :lol: Så jeg pleier som regel å gå en tur med bare en av de også i tilegg til den turen de får sammen. Og når vi er på miljøtreninger så har jeg med kun en av hundene.

De er valper så de har mye energi, men de får ikke lov til å leke inne, og det respekterer de som regel, blir det for ille så tar vi oss en tur ut så de får løpe og leke fra seg på et jorde eller noe. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har så mye peilig på berner. Men er det så mye vokt i de? Levde sammen med en når jeg var yngere og den letta ikke på hodet engang når det ringte på døra.

Trodde det var litt vokt i de jeg :icon_redface:

Fra Bernersennenhundklubbens sider:

I nyere tid er berner sennenhunden kjent som en sveitsisk gårdshund, brukt som trekkhund av bøndene for å frakte melk fra gårdens buskap ned til meieriene i dalen, samt gjeter- og vakthund for buskap og gård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at "familiefreden" blir noe bedre om du venter litt :icon_redface:

Jeg er selv i tankeboksen på en mascot, men ikke enda.

Harly er 7 mnd, full i energi og antageligvis på vei inn i en mindre "sjarmerende" periode om ikke så lenge.

Så med mindre du er en sucker for selvpining ville jeg ha ventet til valpen er nærmere 2 år :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Tror du mistolker meg litt. Jeg har ikke bestemt meg for at jeg SKAL ha en valp nå ASAP. Jeg har hatt lyst på Berner siden før vi fikk Storm. I det siste har jeg tenkt mye "hva viss atte vi fikk en nå", så da tenkte jeg det var like greit å høre med sonenfolket om erfaringer og eventuelt få det ut av hodet istedenfor å gå og kverne på det.

men det kan jo se ut som at det kan være lurt å vente noen år. Kanskje jeg kan begynne så smått å gjøre litt research da :icon_redface:

Ok, jeg forsto det som at du ville ha valp nå. Det er jo ofte slik det fungerer, en får lyst på valp og skaffer seg den. Og i og med at du spør om å få to valper tett, antok jeg det faktisk var i nærmeste framtid slik at de faktisk er tett i alder :lol:

Men ja, bruk tiden på å gjøre research og sjekke ut rase og oppdrettere, bli bedre kjent. Jeg er fantastisk glad i berner sennenhunden og kunne ikke tenke meg å leve uten - men jeg ville ikke kjøpt hvor som helst, nei. Men det gjelder jo alle raser.

Ikke at jeg har så mye peilig på berner. Men er det så mye vokt i de? Levde sammen med en når jeg var yngere og den letta ikke på hodet engang når det ringte på døra.

Trodde det var litt vokt i de jeg :lol:

Fra Bernersennenhundklubbens sider:

Det sitatet beskriver rasen i nyere tid i motsetning til beskrivelsen fra romertiden for 2.000 år siden. Så nyere tid kan tidfestes til 1900-tallet. Det er i dag ingen berner sennenhunder som brukes som kjerrehund til meieriene - det er vel ingen gårdsbruk som drives på den måten at de bruker hundekrefter og ikke lastebil eller traktor :aww: Berneren ble brukt som en potet på gården, hvor den trakk tunge melkekjerrer, den bisto noe i gjetingen (men det sies ikke å være en gjeterrase som de i gruppe 2, det er andre sennenhunder med mer gjeterlyst i seg, så den var nok mer en samler og driver, enn noe annet), og den passet på gården - men den skulle slippe inn venner og kjente, og varsle om fremmede nærmet seg.

Så det du beskriver om hunden din som ikke reagerer når ungene (?) flyr inn og ut av huset, det vil være en typisk bernerreaksjon også.

Her bjeffes det på ringeklokka og hun kan vokte bilen om andre hunder nærmer seg. Men om hun kjenner den som åpner inngangsdøra er det logring og hjertelig velkommen, og det kommer også meget kjapt når jeg har åpnet døra for den fremmede. Om jeg for eksempel skulle hatt håndverkere her, ville jeg forvente at hun sa fra når de ringte på dørklokka, men deretter skulle de fått lov til å gå ut og inn av huset for å hente stæsj i bilen så mye de ville. Mer vokt enn det skal de altså ikke ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært der du er :lol:

Men nå har jeg klart å vente, og har en hund på 2,5år som snart får seg lillebror :icon_redface: Gjett om jeg er glad for at jeg ventet, selvom Tinka virkelig ikke hadde vært noe krevende å ha sammen en valp til, uansett når i livet hennes. Men jeg har kunnet legge et mye bedre grunnlag i treningen hennes, blitt kjent med mange flere raser, og individer, samt lært meg masse mer.

Allerede er jeg på god vei inn i miljøet til den rasen jeg skal ha, da foreldrene mine har en hund av samme rase som jeg har begynt å stille ut aktivt, og trene med.

Derimot vil jeg absolutt anbefale deg allerede nå å sjekke ut linjer, titte på hunder, og gjøre deg opp en mening om hvordan du ønsker at hunden skal være :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har så mye peilig på berner. Men er det så mye vokt i de? Levde sammen med en når jeg var yngere og den letta ikke på hodet engang når det ringte på døra.

Min erfaring er at de har litt 'passe på flokken' egenskaper. Tre av de fire vi har hatt har varslet at det kommer folk. Men det er kanskje ikke det som menes med vokt?

Ellers mener jeg at TS kan bestemme det helt selv, det trenger ikke gå galt. Men hun/han bør vite hva det kan innebære, og det lureste er nok å vente litt. Bernere kan være ganske krevende som valper og unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 valper sammen?!

Skrekk og gru sier jeg bare!! (og ja, snakker av erfaring, og jeg var glad det ikke var permanent)

Mine hunder er alle forholdsvis "tette", med ca 18 mnd mellom hver. Det går greit, for da begynner de verste barnslige og pubertale faktene å roe seg...

Men å få valp, mens den andre fremdeles er bebis... Uff nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg forsto det som at du ville ha valp nå. Det er jo ofte slik det fungerer, en får lyst på valp og skaffer seg den. Og i og med at du spør om å få to valper tett, antok jeg det faktisk var i nærmeste framtid slik at de faktisk er tett i alder :blink:

Men ja, bruk tiden på å gjøre research og sjekke ut rase og oppdrettere, bli bedre kjent. Jeg er fantastisk glad i berner sennenhunden og kunne ikke tenke meg å leve uten - men jeg ville ikke kjøpt hvor som helst, nei. Men det gjelder jo alle raser.

Har nok slått fra meg tanken om valp akkurat nå ja, og blir nok å vente en 2-3 år, så får jeg kose meg med research og det to jeg har så lenge :lol:

Det er sånn vokt som du beskriver som jeg kunne tenkt meg ja!

Takk for svar allesammen. Galskapen trekker seg gradvis tilbake til normalt nivå igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...