Gå til innhold
Hundesonen.no

Møter du hannhunden før du bestemmer deg for å bruke den?


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg en kombinasjon som er 90 % sikker, men venter med å legge den ut til vi får hannhundens siste helseresultater og jeg ønsker også noen nye bilder :icon_redface:

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Skrevet

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Helt OK å ta utganspunkt i det jeg skriver, men hannhunden jeg snakker om her har jeg faktisk truffet flere ganger. -Men han var da mye yngre, og jeg har ikke gode nok bilder av han selv.

Synes det gir en ekstra garanti, da man ikke alltid skal stole 100 % på hannhundeier som muligens tidvis kan være litt generøs når det gjelder omtale av sine egne hunder.

Jeg har også benyttet meg av hannhudner jeg ikke har truffet - når jeg har importert sperm o.l. men da er det fra folk jeg stoler 100 % på, og jeg har også truffet avkom/ søsken til hannhundene det er snakk om :icon_redface:

Skrevet

Jeg gjorde ikke det, men vi hadde en avtale om at hvis vi opplevde/så noe hos den andre hunden (jeg hos hannhunden og de hos tispa) mens jeg var der, kunne vi bryte avtalen vår tvert. Hadde jeg kommet og oppdaget at han slett ikke var så trivelig som de påstod, hadde jeg droppet han og da selvsagt gått glipp av muligheten til parring på den løpetiden. Det samme kunne de; hvis Tulla var teit eller stygg (sagt litt flåsete), kunne de si at de ikke ville la hannhunden parre henne, og jeg måtte dra hjem uten valper i magen hennes. Selvsagt hadde jeg forhørt meg meg andre om hannhunden før jeg dro, sånn at jeg ikke hadde kun eiers beskrivelse av han.

Skrevet

I fjor reiste jeg til Belgia for å pare tispe uten å ha truffet hannhunden først. Jeg hadde truffet et av avkommene hans, men reiste med forbehold om at det ikke ble noe kull i den omgang dersom jeg ikke var 100% sikker etter å ha truffet han. Det er en regel jeg alltid kommer til å ha dersom jeg ikke får truffet hannhunden før tispen løper.

Skrevet

Jeg reiste til Kirkenes i fjor for å treffe hannhunden jeg ønsket å bruke. Jeg ønsket ikke å reise opp med høyløpsk tispe uten å ha truffet ham. Han representerte mye nytt og ukjent i stamtavla, jeg ville vite hva jeg gikk til. Han var heller ikke brukt før, verken i Norge eller andre land, og hadde heller ikke søsken å vise til. Så det var mye ukjent ved ham. Jeg kjente ingen som visste hvem han var og kunne gå god for ham, utover eier og oppdretter og fars oppdretter - som jeg ikke anser som 100 prosent objektive.

Men jeg reiste også til Stockholm i fjor for å treffe hannhunden jeg skal bruke neste gang, og han har en stamtavle med hunder jeg kjenner mye bedre. Han er også en hund flere jeg kjenner vet hvem er og har sett før jeg så ham, og har gått god for. Men jeg ville sjekke selv.

Jeg føler meg tryggere når jeg har sett hunden selv - både for å bedømme eksteriøret på andre måter enn kun bilder og utstillingsresultat, for å vurdere hunden mentalt, og rett og slett få et mer helhetlig inntrykk av hunden. Samt sjekke informasjonen en har fått.

Foreløpig er det slik jeg ønsker å drive oppdrett - mulig fordi jeg enda er relativt nybegynner, ikke har mest erfaring i verden, og ønsker å stå med rak rygg og kunne se mine valpekjøpere i øynene mens jeg sier at jeg sjekket så godt jeg kunne. Kanskje gjør jeg andre valg senere når jeg får mer erfaring, mer trygghet og tyngde, og større nettverk utenfor Norge? Foreløpig har jo de to hannhundene jeg har sjekket innfridd forventningene og mer til - men så har jeg også brukt mye tid på å granske, maile med eierne/oppdretterne og sjekke ut så mye jeg bare kan før jeg har tatt steget og besøkt hunden.

Men jeg kjenner i hvert fall per i dag at jeg ønsker ikke å komme til hannhund og innse at nope, han vil jeg ikke bruke likevel. Da må jeg i hvert fall ha en god back up i umiddelbar nærhet så jeg kan bruke ham i stedet. Det er ikke alltid like ønskelig å vente til neste løpetid, noen ganger bør en parre på denne løpetiden. En har ikke alltid mulighet til å "sløse" med løpetider.

Men det finnes alltid unntak, selvfølgelig. Jeg skal ikke være kategorisk. Det er viktig for meg å ha en god magefølelse, ha god samvittighet, og å høre på hjertet mitt. Veien dit kan sikkert variere fra gang til gang.

Guest Jonna
Skrevet

På bakgrunn av det Yodel skriver her, antar jeg at hun ikke har truffet denne hannhunden. I den sammenheng lurte jeg på om dere pleier å reise og titte på hannhunden, og se han i litt forskjellige miljøer osv før dere bestemmer dere for å bruke han?

Så langt det lar seg gjøre.

Jeg har selv gått på en "smell" ved å få info, se tester osv av en hannhund så drar jeg å hilser på han og ikke noe stemmer overhode. Det var rett og slett dritt dårlig.

Men noen ganger så lar det seg faktisk ikke gjøre om man skal avle på sperm feks. Da er det en sjanse man må velge å ta og prøve innhente mest mulig info fra flere kilder.

Neste kullet jeg ser på nå har jeg to hannhunder som alternativ.

Den ene hannhunden har jeg fått lov til å låne en uke for å bli kjent med og dra med meg i nye miljø (han har ikke bruksresultater av ulike årsaker, men er Korad).

Den andre hannhunden har jeg ikke møtt, men jeg har møtt søsteren, flere halvsøsken, moren, sett hele kulle til faren sin MH, han har avkommer etter seg som er MH testet og han selv har resultater å vise til. Da føler jeg meg faktisk sikkert nok til å ikke møte han før parring.

Skrevet

Veldig interessant å lese hvordan andre tenker. :icon_redface: Jeg tenker selv at selvsagt vil jeg møte hannhunden først, men det er klart at hvis man skal inseminere og hannhunden er på andre siden av kloden (eller død) så kan jo det være veldig vanskelig (umulig).

Skrevet

Jeg vil helst reise og se hannhunden før jeg jeg bestemmer meg for å bruke han på tispa mi. I forbindelse med kullet jeg venter nå dro jeg til Sverige for å treffe hannen et par måneder før forventet løpetid. Hadde møtt han en gang før men ville ta en ekstra titt. Har også reist ens ærend til Slovakia for å se på en eldre hannhund der (så gammel herremann at det hastet om jeg skulle få tappet sæd etter han). Men økonomien tillater ikke at jeg kan farte rundt og se på alle hanner som virker interessante så man får prioritere litt :-). Rasen min er såpass liten og med en så smal genpool at jeg ville ikke nølt med å importert sæd fra en usett hanne heller.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...