Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppfattelse rundt FB-statuser


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg jobber innen helse, ergo et taushetspliktig yrke. For tiden er det mye fokus på etikk osv, og ett av spørsmålene vi skal tenke over, er hva vi legger ut på FB ang jobben vår. Det sier seg selv at man ikke legger ut noe som omhandler pasienter, men så sa jeg at "jeg kan sikkert finne på å skrive at jeg har hatt en trivelig vakt på jobb" - men dette var det noen som var sterkt uenig i at jeg burde! Det kunne nemlig oppfattes som at jeg IKKE hadde hatt det fint på jobb de dagene jeg ikke skrev noe sånt. Så da lurer jeg på; vil det oppfattes slik? Jeg jobber jo turnus, og er ikke på jobb alle dager, og heller ikke til samme tid. Jeg oppdaterer heller ikke statusen min på FB hver dag, men noen ganger gjør jeg det flere ganger om dagen.

Kan jo dra kasuset videre; hva om jeg en dag skriver at jeg har vært på en fin tur med hundene; vil det oppfattes som om at jeg ikke går tur de dagene jeg ikke skriver sånt? Selv skal jeg innrømme at jeg ikke følger så himla blånøye med på hva andre skriver på FB, ikke i den grad at jeg vil legge merke til om de IKKE skriver noe en dag. :) Er jeg alene om det, eller tenker dere at hvis jeg unnlater å skrive "hatt en fin dag på jobben", så tenker dere at jeg hadde en dårlig dag? Eller tenker dere at jeg ikke var på jobb? Eller tenker dere ikke over det i det hele tatt?

Etisk sett mener jeg det ikke er så problematisk å skrive noe slikt som "Hadde det trivelig på jobb i dag", og jeg ser flere som skriver at de "gleder seg til jobb med trivelige kollegaer" (det er bare koselig å lese når jeg vet jeg skal på vakt sammen med de), eller de kan skrive at "nå er arbeidshelgen over", "hektisk på jobb i dag", osv osv. Ingen har utlevert noen pasienter i dette vel? :P Likevel konkluderer mange med at man overhodet ikke skal skrive noe som helst angående jobben sin på FB. Man kan til nøds skrive at "nå stikker jeg på jobb" (det ville eksempelvis ikke jeg gjort, hvis jeg visste huset ville stå tomt mens jeg var borte), men til og med dette er det noen som mener at vi ikke skal legge ut, fordi det er etisk sett feil. Hva mener dere? Er det bare de som jobber innen yrker som ikke er taushetsbelagt som kan si noe som helst om jobben sin?

Skrevet

Personer, Pasienter, Medisiner, Priser og alt som er taushetsbelagt skal selvfølgelig ikke nevnes på noen måte, av folk som er innen et taushetsbelagt yrke...

Å skrive negative ting om arbeidsplassen er selvfølgelig heller ikke populært, å en gretten sjef kan gi deg sparken bare av den grunn...

Men å skrive positive ting, om kollegaer (med den hensikt at kollegaene skal lese det også) er det da ingenting i veien for...

Om man har Facebook på Privat/Kun Venner så man ikke deler statusen med hele verden heller, så ser jeg ingen grunn til å ikke kunne si noe informativt/positivt...

Kan man ikke si noe som helst positivt, om ting man ikke har taushet rundt, så er det noen som trekker taushetserklæringen litt for langt...

Skrevet

Snakk om å være hysteriske da!

Selvfølgelig kan du skrive om du har hatt en fin dag på jobb! Det betyr ikke at de andre ikke er det, bare at DEN dagen ville du oppdatere statusen med det.

får da være måte på hvor firkantet man skal være.

Jeg finner ingenting galt i det du skriver her hvertfall =)

Guest lijenta
Skrevet

Tausheten din gjelder jo menneskene du jobber med altså så lenge du ikke sier noe om dem syntes jeg det er greit med positive meldinger om en god dag på jobben. Men FB så legges det jo nesten bare ut positive meldinger, hva da med di dagene en ikke har noe å si er dem dårlige dager eller skal en ha lov til å si at i dag er dagen dritt. Sier en noe sant har jeg intrykk av at mange kaster seg over en og maser hva da, hvorfor og sanne ting og da kan en heller finne på å si noe feil

Skrevet

Nei vettuhva - det blir som å si at jeg kan ikke blogge om en fin tur med hester eller hunder, for da må jeg enten blogge om alle fine turer med hester og eller hunder, fordi ellers tror folk at jeg enten ikke går/rir tur de andre dagene - eller at de andre turene ikke er fine? Nope.

Skrevet

Nei, beveares, det der synes jeg var flisespikkeri. Hvis noen skriver at de har hatt en flott dag på jobb, tenker jeg at den dagen har vært flott. De andre dagene regner jeg med har vært rimelig normale slik som det er for folk flest. Synes absolutt man kan skrive at man har hatt en bra dag på jobb, men jeg ville kanskje vært forsiktig med å skryte av kollegaene, spesielt hvis jeg hadde jobbet i turnus. Da tenker jeg det fort er noen som vil bli litt snurt hvis de ikke skrytes av den dagen dere skal på vakt sammen. Generelt skryt av kollegaene, ja, men ikke direkte i forbindelse med en vakt.

Skrevet

Snakk om å være hysterisk :)

Visst vi alle skulle tenkt på den måten der, ville vi jo blitt gal i hode hele gjengen!

Skrevet

Er det lov å le litt? Det høres ut som noe bare kvinner kan finne på å synse og mene om, for de leser mer mellom linjene enn de leser teksten til tider... Men det går litt i samme duren som om man ikke blogger om den pensjonerte hunden sin, så betyr det at den aldri er med på noe som helst lengre og sitter hjemme, ensom, forlatt og uelsket.

Hysteri på øverste hylle dette altså. Ser liksom ikke helt problemet med å skrive at man hadde det veldig bra på jobb, annet enn om man skal ta hensyn til ømfintelige tottelotter hos kvinner med litt for mye fritid (til å kunne sitte å gruble over hva folk mente og ikke mente må man jo ha mye fritid er jeg overbevist om... :) )

Så lenge du ikke utleverer noe som er taushetsbelagt, eller som er fortalt deg i fortrolighet, så er det jo ikke noe problem. Så om du hadde en fin dag på jobben, så skriv det. Jeg hadde gjort det bare for å irritere kollegaene mine. Men nå jobber jeg jo mest med menn da, så vi sliter lite med hva den og den mente på FB liksom...

Skrevet

Jeg må le litt med Nirm. :P Det høres veldig slitsomt ut å skulle jobbe med så pirkete folk. Men jeg bør kanskje ikke si noe du ikke kan svare på i henhold til taushetsplikten ;p

Uansett, jeg hadde nok ikke lagt merke til FB-meldingen som "Fin dag med/på ...", med mindre jeg kjente deg veldig godt. Jeg pleier å hoppe over dem ganske ubevisst, mest fordi jeg liker morsomme FB-statuser som sier noe mer, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg pleier ikke å si så mye om hvordan dagene mine er, men om jeg opplever noe morsomt eller spesielt, så forteller jeg om det. :)

Skrevet

Syns det er verre med de som skriver at svigermora dems er fra helvete eller at den halvskallede nabooen deres har barn som bør druknes, egentlig.. at noen har hatt en fin dag på jobben legger jeg ingenting i!

Skrevet

Nei vettuhva - det blir som å si at jeg kan ikke blogge om en fin tur med hester eller hunder, for da må jeg enten blogge om alle fine turer med hester og eller hunder, fordi ellers tror folk at jeg enten ikke går/rir tur de andre dagene - eller at de andre turene ikke er fine? Nope.

Nettopp. Noen dager om jeg skriver "gått en fin tur" eller lignende så kanskje alt var bare perfekt med turen, kanskje skinte solen litt ekstra, kanskje det var akkurat favoritt sangene som ble spilt på ipoden og kanskje hele turen ble bare strålende pga av godt humør. Det betyr ikke at andrer turer ikke er fine, men kanskje denne var bare litt ekstra så man hadde lyst til å dele det med andre. Og det mener jeg folk må få lov til :) Om man henger seg veldig opp i slikt, så er det bedre å kutte ut nettsamfunn som FB osv.

Skrevet

Jeg ville tolket det som om du har hatt en ekstra fin dag på jobben akkurat den dagen,ikke at du ikke trives på jobben ellers :)

Så lenge du ikke nevner navn osv,så bryter du ihvertfall ikke taushetsplikten,å da skal du i utgangspunktet kunne skrive hva du vil. Det andre på jobben sier om saken er jo bare personlige meninger. Jeg hadde ikke brydd meg så lenge jeg ikke hadde hørt noe fra sjefen.

Skrevet

For en forferdelig trist verden det ville blitt om vi ikke kunne dele positive ting, enten det er på facebook, blogger, irl eller andre steder. Helt utrolig om folk klarer å tolke noe negativt inn i at man ikke skriver noe en dag hvis man har skrevet noe positivt dagen før :) I såfall er det holdningene til de folkene det bør gjøres noe med og ikke statusoppdateringene til positive folk.

Skrevet

Nettopp. Noen dager om jeg skriver "gått en fin tur" eller lignende så kanskje alt var bare perfekt med turen, kanskje skinte solen litt ekstra, kanskje det var akkurat favoritt sangene som ble spilt på ipoden og kanskje hele turen ble bare strålende pga av godt humør. Det betyr ikke at andrer turer ikke er fine, men kanskje denne var bare litt ekstra så man hadde lyst til å dele det med andre. Og det mener jeg folk må få lov til :P

Yep - eller bare akkurat den dagen hadde man lyst til å oppdatere på FB. Oppdaterer FBstatus svært sjelden jeg - så om det plutselig kommer noe sånt fra meg så er det bare fordi jeg brått kom på at jeg kunne jo skrive noe der...

For en forferdelig trist verden det ville blitt om vi ikke kunne dele positive ting, enten det er på facebook, blogger, irl eller andre steder. Helt utrolig om folk klarer å tolke noe negativt inn i at man ikke skriver noe en dag hvis man har skrevet noe positivt dagen før :) I såfall er det holdningene til de folkene det bør gjøres noe med og ikke statusoppdateringene til positive folk.

Enig!

Skrevet

Var litt lettere sjokkert tidligere i dag, men flott å få bekreftet at dere er enige med meg om at det blir litt vel hysterisk. :whistle: Jo mer jeg tenker på det, desto mer logisk blir der. :icon_confused: Og det er godt å vite at jeg slipper å bli paranoid med det aller første, siden flertallet ikke tolker mellom linjene..

Skrevet

Jeg jobber også i et taushetsbelagt yrke, men det er en stor misforståelse at man ikke har lov til å prate om jobben sin i det hele tatt. Vi har en lojalitetsplikt (arbeidsgiver), en taushetsplikt(elever, brukere og pårørende) og ikke minst en informasjonsplikt (til ledelse, barnevern etc ved bekymring bl.a). Men altså, selvom jeg skjelden gjør det, skrøt jeg i statusen min av en av elevene mine etter at han hadde hatt ski på beina for aller første gang. Det var en fantastisk opplevelse og hvis jeg ikke kan få gi uttrykk for at jeg elsker jobben min og bobler over av stolthet over disse fantastiske ungene, eller flotte kollegaene mine, så "bite me". Så lenge man har hyggelige ting å si og anonymiserer det man sier, så si hva du vil. Bevares.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...