Gå til innhold
Hundesonen.no

diare, og holder seg ikke.


elinebj93

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en italiensk mynde på snart 5 mnd. Jeg har lært han å holde seg å gå på do til han skal ut, og han pleier ikke å gjøre fra seg inne. I overigår begynte han plutselig å gjøre fra seg inne. Han har en enorm diare, og han gjør fra seg inne, men 5 min etterpå så gjør han det samme inne.

Hva skal jeg gjøre? Han gjorde fra seg over 20 ganger i natt, så jeg har ikke sovet noen ting.

Håper på mange nyttige svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Hei!

Jeg har en italiensk mynde på snart 5 mnd. Jeg har lært han å holde seg å gå på do til han skal ut, og han pleier ikke å gjøre fra seg inne. I overigår begynte han plutselig å gjøre fra seg inne. Han har en enorm diare, og han gjør fra seg inne, men 5 min etterpå så gjør han det samme inne.

Hva skal jeg gjøre? Han gjorde fra seg over 20 ganger i natt, så jeg har ikke sovet noen ting.

Håper på mange nyttige svar!

Dersom diaréen er blodig eller allmenntilstanden er påvirket kontakter du veterinær umiddelbart! Vent ikke for lenge å snakke med veterinær dersom det er snakk om en liten valp, da en valp raskt blir uttørret og svak. Dersom hunden virker frisk skal den faste i 24 timer. Du må ikke synes synd på hunden og gi den noe ekstra godt å spise. Spesielt løsende er vanlig melk. Fjern all mat, godbiter og tyggebein men pass på at hunden har fri tilgang til vann.

Det finnes produkter som kan hjelpe til å roe ned mage og tarm. En av disse heter Canicur som kjøpes uten resept på apotek. Et annet middel som inneholder naturlige tarmbakterier er en velsmakende pasta som heter Zoolac og dette får du kjøpt hos veterinær.

Når hunden har fastet i 24 timer gir du den litt fiskeboller (uten hvit saus!) og litt godt kokt ris. Ha litt salt i vannet når du koker risen. Gi litt av vannet som risen er kokt i og gjerne også litt av fiskebollekraften da denne også inneholder litt salt. Måltidene skal være små men hyppige. Har du en hund som nekter å spise fiskeboller kan du også prøve med et hardkokt egg, men bare litt om gangen. Dersom hunden tåler denne skånekosten kan du gradvis gå over til tørrfôret igjen etter to-tre dager.

Lykke til. Håper det gir seg fort. Er ikke kjekt med syk valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer du å holde deg når du har diare?

Ikke gi valpen noen mat de neste 24 timene. Så koker du ris som du gjennomkoker og siler. La det kjøle seg ned så det får romtemperatur så begynner du servere det til valpen en t-skje av gangen med ris med 1 times mellomrom.

Får valpen diare igjen så venter du 2 timer før du serverer en t-skje igjen. Kommer det igjen diare så faster du den igjen.

Ikke server kald ris, men putt risen i kjøleskapet om du har kokt så det blir stående for lenge. Ris blir fort en bakterie bombe. Ta heller litt og litt ut og varm i mikroen så det får lunk.

Men ikke gi valpen før den har sluttet å ha diare. Sørg for at den får i seg nok drikke og salter. På 1/2 liter vann blander du inn en liten klype med salt og sukker (altså ikke mye).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig at han får nok vann, ellers tørker han ut. Så får du heller bare tørke diare til du får tak i zolac og eventuelt får annen tillegsmedesin hos dyrlegen.

De spiser så mye rart på den alderen, han kan ha fått i seg hva som helst. Om det er blod i diareen kan tarmer ha fått en sprekk.

Vi fikk det slik etter at vi hadde gitt hunden hundesjokolade. Vi viste jo ikke at sjokolade er som ren gift. Magen stabiliseres med riktig medesin. I vårt tilfellet ble han aldri helt hundreprosent etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor du bor, men søk på dyrlegevakt + bostedet ditt. Forhåpentligvis får du opp relevante treff. Ofte har også dyrleger telefonsvarer i helgene, hvor de opplyser om hvem som har vakt og et nr man kan ringe. Ring det, vær så snill, valpen din er ikke gammel, og den er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt en del sporadiske diarè-anfall her hjemme. I natt var jeg blant annet opp 03.30 for å tørke flekker. Pleier først å la ham faste i 24 timer og deretter gi ham noe skånsomt for magen en dag eller to. Som ris og kylling/fiskeboller. Går det ikke over, får han Zoolac, men det ordner seg som regel.

Har faktisk også gitt ham Idoform ved et par anledninger etter å ha sett andre prøve det med suksess.

Valp og discomage er ikke veldig uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zoolac selges også i enkelte dyrebutikker, om du tar en ringerunde i morgen og sjekker.

Som sandre sier - sørg for at valpen får i seg nok drikke. Om den ikke drikker selv, må du sprøyte vann i munnen på den og hjelpe den å få i seg væske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi fikk det slik etter at vi hadde gitt hunden hundesjokolade. Vi viste jo ikke at sjokolade er som ren gift. Magen stabiliseres med riktig medesin. I vårt tilfellet ble han aldri helt hundreprosent etter det.

Hæ? Hundesjokolade skal liksom være laget på en annen måte (uten kakaobønnen, som hunder ikke tåler) slik at hunder tåler den.... hvorfor ellers kaller de det hundesjokolade???

Etter den historien din kommer jeg aldri til å gi hunden hundesjokolade heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Hundesjokolade skal liksom være laget på en annen måte (uten kakaobønnen, som hunder ikke tåler) slik at hunder tåler den.... hvorfor ellers kaller de det hundesjokolade???

Etter den historien din kommer jeg aldri til å gi hunden hundesjokolade heller!

Den er det. Hundesjokolade er laget på et annet vis, såvidt jeg vet iallefall, må jo være en grunn til at dyrleger selger den. (og den smaker bæsj, forøvrig, jeg har smakt, men hundene liker den da).

Hundesjokolade er ikke farlig for hunder, men at det kan gi diaré, det er en helt annen ting. Det kan de få av å spise hva som helst de ikke er vant til, det. Etnahunden min får knapt diaré av noe som helst, mens basenjien jeg hadde så og si fikk diaré av å SE på et griseøre, eller tørket kalkunstrupe, eller hva som helst, egentlig. :aww:

Også kommer det jo såklart an på mengden man gir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...