Gå til innhold
Hundesonen.no

"i ro trening"


Enits

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en bikkje med MYE energi, og som blir så ekstremt glad om noen vil hilse eller hun ser en hund eller eller eller.

Uansett, var innom miljøtrening igår og fikk et tips om å lære henne å være rolig. Rundt hunder, når noen vil hilse, osv osv.

Har dere noen gode tips til hvordan å lære henne dette?

Ene tipset jeg fikk var at hun må sitte fint og rolig før hun får hilse.

Men finnes det flere tips? flere ting jeg kan trene på?

For meg er det viktig å lære henne at andre hunder ikke nødvendigvis betyr lek, eller leke lenge. Og at hun gjerne er rolig når hun skal hilse på andre hunder, og ikke hopper på de for å leke.

Er også viktig for meg å lære henne å være rolig rundt mennesker og ikke hoppe. Hun hopper ikke sååå mye nå lengre, så det er blitt bedre. men fortsatt litt igjen.

I tillegg har hun vanskelig for å finne av knappen, når vi er på ukjente steder. Som på besøk hos noen for eksempel. Hvordan kan jeg lære henne at det går an å slappe av andre steder enn hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en ting hun alltid slapper av på, teppe etc? Amiga har jo diverse senger og sånt, tar jeg med en så legger hun seg alltid der og bare kobler av, samme hvor vi er. Som regel gjør hun det uten også men når vi skal bort over lengre tid tar jeg med senga.

Ofte har jeg også tatt med tyggebein (kanskje ikke sååå aktuelt for deg) og gitt henne i senga også.

Andre ganger så har jeg på bånd til hun har fått hilse (jeg setter meg ned og holder henne i halsbåndet) og alle får hilse, så slipper jeg henne og da er hun happy men ikke plagsom. Om jeg slipper henne når jeg kommer inn døra bungy jumper hun på første og beste person om hun kjenner de :)

Amiga og hilse på folk tror jeg ikke jeg skal utbrodere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en ting hun alltid slapper av på, teppe etc? Amiga har jo diverse senger og sånt, tar jeg med en så legger hun seg alltid der og bare kobler av, samme hvor vi er. Som regel gjør hun det uten også men når vi skal bort over lengre tid tar jeg med senga.

Amiga og hilse på folk tror jeg ikke jeg skal utbrodere :)

Hun roer seg som regel på tepper. Men det funker ikke når vi er andre steder.. Til nå har jeg klart å roe henne en gang hos en venninne, på søndag, og da med å være nasi på å be henne legge seg ved beina mine. Da klarte hun å koble av til slutt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøve det tipset du har fått, kanskje? Det har jo vist seg tidligere at sånne er verdt å lytte til. :)

Ja, det trener vi på allerede, men tenkte om det var flere ting jeg kunne gjøre. i forhold til andre hunder og slikt også. Og hvordan å få henne til å avslutte lek med andre hunder når jeg ber om det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til nå har jeg klart å roe henne en gang hos en venninne, på søndag, og da med å være nasi på å be henne legge seg ved beina mine. Da klarte hun å koble av til slutt..

Men da fortsetter du med det. Det er en fin måte å lære hunden å legge seg og slappe av på - det gjelder å være konsekvent og utholdende (eller nazi om du vil :)). Fortsett med det og etterhvert vil hun antakelig skjønne at hun skal ligge i ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det trener vi på allerede, men tenkte om det var flere ting jeg kunne gjøre. i forhold til andre hunder og slikt også. Og hvordan å få henne til å avslutte lek med andre hunder når jeg ber om det :)

Jeg trener ofte innkalling mens hun leker med andre. eller innkalling med alle sammen :) , så får de godbit og løper ut igjen. Og når jeg skal gå gjør jeg det samme, men jeg gir henne godbit, og tar frem halsbåndet og hun har lært seg å ta hodet igjennom og få godbit og vi går. Kan hende hun snur seg litt og ser etter de men jeg bare tusler og lager ikke noe nummer av det.

Men det med innkalling løsnet nå nettop, hun vet jeg alltid har godbiter og kan finne på å bråsnu når hun løper for å komme å få en. Lomma mi er bedre en alt nemlig :)

Men er jo en milliard veier til Roma :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ofte innkalling mens hun leker med andre. eller innkalling med alle sammen :) , så får de godbit og løper ut igjen. Og når jeg skal gå gjør jeg det samme, men jeg gir henne godbit, og tar frem halsbåndet og hun har lært seg å ta hodet igjennom og få godbit og vi går. Kan hende hun snur seg litt og ser etter de men jeg bare tusler og lager ikke noe nummer av det.

Men det med innkalling løsnet nå nettop, hun vet jeg alltid har godbiter og kan finne på å bråsnu når hun løper for å komme å få en. Lomma mi er bedre en alt nemlig :)

Men er jo en milliard veier til Roma :)

Jeg har prøvd det men innkallingen sitter ikke på henne foreløpig når det er andre hunder tilstede. Vi trener selvfølgelig på dette.

Hun har også lært seg å ta hode gjennom halsbåndet, men ikke når hun kan leke med andre hunder, for det er nemlig best i verden! :(

Får bare fortsette å trene på innkallingen. Og på å få henne til å være rolig i bånd selv om det er hunder i nærheten, da er hun nemlig helt kaos og løper og drar og tuller seg.. for hun skal jo bort diiiiiiiit, du vet, til de andre hundene.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du spør om flere forskjellige ting i startinnlegget - i mine øyne er det forskjellige settinger. Å være rolig innendørs på besøk hos fremmede, å hilse pent på mennesker en møter ute, å være rolig mens andre hunder er rundt - det er ulike situasjoner. Når det passerer mennesker ute, vil du kanskje at hun sitter rolig ved din side og har kontakt. Mens når dere er på besøk hos dine venner, kan hun vel få bevege seg mer? Hun skal bare ikke løpe rundt og herje? For eksempel, jeg prøver bare å vise at det er litt ulike atferder du er ute etter.

Jeg gjorde en kardinalfeil med X'en da hun var valp. Valpen skulle jo sosialiseres, må vite, så hun fikk hilse på alt av mennesker i ulike størrelser, fasonger og fargenyanser, så hun skulle bli en sosial og tilgjengelig hund. Og gosj ble hun tilgjengelig, hun ville jo til slutt hilse på absolutt alle. Så da måtte jeg jo begynne avlæringen, for det var ikke like mange som ville hilse på en langbeint lømmel på et halvt år som ville hilse på den søte valpen på tre måneder.

Så jeg utstyrte meg med kjempegode godbiter, og når vi gikk på tur i bånd begynte jeg å fôre henne med en gang en person nærmet seg - for et matvrak som henne ble det i hvert fall mer fristende å bli hos meg enn å jumpe fram til den vi møtte. Men da dyttet jeg til å begynne med godbiter jevnt og trutt inn i munnen hennes, eller lot henne gnage på en større godbit som ble holdt foran snuta hele tiden. Hun fikk ikke anledning til å miste oppmerkomsheten bort fra maten til personen som kom, hånda mi fulgte hennes hode, jeg kontrollerte henne uten at det ble tvang. Etter hvert så kunne jeg sette mer krav til henne, vi fikk bedre kontakt, slik at hun lærte seg at det lønner seg å ha kontakt, for da kan det regne kjøttboller eller frolic eller pølsebiter. Jeg ville at hun skulle ønske å velge meg. Så jeg behøvde ikke å fôre henne hele tiden, men kunne ha litt opphold mellom hver godbit. Enda kan jeg belønne henne for at hun sitter rolig mens andre passerer oss, eller jeg forlanger kontakt og vi passerer andre mens vi går fri ved foten/lineføring. Jeg opprettholder belønningen for å opprettholde motivasjonen til å velge meg.

Altså, alt bunner i kontakt og kontroll, men en må begynne på hundens nivå og finne hva som motiverer den.

Jeg vil også ha en rolig hund når jeg er på besøk, men jeg forventer ikke at hun skal sitte med kontakt i tre timer, det er en annen type ro.

Du sier ikke så mye om hvordan hun ikke slapper av - herjer hun og har valperaptus, eller stresser hun og er utilpass?

Hvor vant er hun til å være med på andre steder?

Jeg forventer ikke at min hund skal slå seg til ro uten å få sjekke omgivelsene, så hun får lov til å ta en runde og titte der vi er - da får de sjekke ut, de har kontroll, og finner både ro og trygghet gjennom det.

X'en har alltid vært med meg på forskjellige steder, og blitt vant til det fra første stund. Vi har aldri trent bevisst på det, hun har bare vært med meg.

Men om du for eksempel skal besøke noen venner for å se en DVD og spise middag - hva gjør du, hva er problemet? En sliten hund slår seg lettere til ro, den har ikke samme rastløshet og energi. Om du skal treffe noen til et bestemt klokkeslett, ville jeg sørget for at hunden fikk en god tur og kanskje litt hjernebry før vi dro, slik at hun ønsket og trengte å hvil og sove når vi kom fram.

Jeg personlig synes det er urettferdig å forvente at valpen skal ligge på et teppe i flere timer, jeg aksepterer i hvert fall at hunden tusler litt rundt, sjekker, kommer for å hilse, legger seg, tar en runde igjen - som hun også gjør her hjemme.

Men kan du si mer om hva slags uro valpen har i slike settinger? Da er det lettere å svare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du spør om flere forskjellige ting i startinnlegget - i mine øyne er det forskjellige settinger. Å være rolig innendørs på besøk hos fremmede, å hilse pent på mennesker en møter ute, å være rolig mens andre hunder er rundt - det er ulike situasjoner. Når det passerer mennesker ute, vil du kanskje at hun sitter rolig ved din side og har kontakt. Mens når dere er på besøk hos dine venner, kan hun vel få bevege seg mer? Hun skal bare ikke løpe rundt og herje? For eksempel, jeg prøver bare å vise at det er litt ulike atferder du er ute etter.

Jeg gjorde en kardinalfeil med X'en da hun var valp. Valpen skulle jo sosialiseres, må vite, så hun fikk hilse på alt av mennesker i ulike størrelser, fasonger og fargenyanser, så hun skulle bli en sosial og tilgjengelig hund. Og gosj ble hun tilgjengelig, hun ville jo til slutt hilse på absolutt alle. Så da måtte jeg jo begynne avlæringen, for det var ikke like mange som ville hilse på en langbeint lømmel på et halvt år som ville hilse på den søte valpen på tre måneder.

Så jeg utstyrte meg med kjempegode godbiter, og når vi gikk på tur i bånd begynte jeg å fôre henne med en gang en person nærmet seg - for et matvrak som henne ble det i hvert fall mer fristende å bli hos meg enn å jumpe fram til den vi møtte. Men da dyttet jeg til å begynne med godbiter jevnt og trutt inn i munnen hennes, eller lot henne gnage på en større godbit som ble holdt foran snuta hele tiden. Hun fikk ikke anledning til å miste oppmerkomsheten bort fra maten til personen som kom, hånda mi fulgte hennes hode, jeg kontrollerte henne uten at det ble tvang. Etter hvert så kunne jeg sette mer krav til henne, vi fikk bedre kontakt, slik at hun lærte seg at det lønner seg å ha kontakt, for da kan det regne kjøttboller eller frolic eller pølsebiter. Jeg ville at hun skulle ønske å velge meg. Så jeg behøvde ikke å fôre henne hele tiden, men kunne ha litt opphold mellom hver godbit. Enda kan jeg belønne henne for at hun sitter rolig mens andre passerer oss, eller jeg forlanger kontakt og vi passerer andre mens vi går fri ved foten/lineføring. Jeg opprettholder belønningen for å opprettholde motivasjonen til å velge meg.

Altså, alt bunner i kontakt og kontroll, men en må begynne på hundens nivå og finne hva som motiverer den.

Jeg vil også ha en rolig hund når jeg er på besøk, men jeg forventer ikke at hun skal sitte med kontakt i tre timer, det er en annen type ro.

Du sier ikke så mye om hvordan hun ikke slapper av - herjer hun og har valperaptus, eller stresser hun og er utilpass?

Hvor vant er hun til å være med på andre steder?

Jeg forventer ikke at min hund skal slå seg til ro uten å få sjekke omgivelsene, så hun får lov til å ta en runde og titte der vi er - da får de sjekke ut, de har kontroll, og finner både ro og trygghet gjennom det.

X'en har alltid vært med meg på forskjellige steder, og blitt vant til det fra første stund. Vi har aldri trent bevisst på det, hun har bare vært med meg.

Men om du for eksempel skal besøke noen venner for å se en DVD og spise middag - hva gjør du, hva er problemet? En sliten hund slår seg lettere til ro, den har ikke samme rastløshet og energi. Om du skal treffe noen til et bestemt klokkeslett, ville jeg sørget for at hunden fikk en god tur og kanskje litt hjernebry før vi dro, slik at hun ønsket og trengte å hvil og sove når vi kom fram.

Jeg personlig synes det er urettferdig å forvente at valpen skal ligge på et teppe i flere timer, jeg aksepterer i hvert fall at hunden tusler litt rundt, sjekker, kommer for å hilse, legger seg, tar en runde igjen - som hun også gjør her hjemme.

Men kan du si mer om hva slags uro valpen har i slike settinger? Da er det lettere å svare.

Ser jeg gjerne har forklart meg litt dårlig :)

Hun passerer fint mennesker ute, er med en gang hun ser hun skal få hilse hun blir suuuuperglad! Så må trene på at hun sitter rolig når folk hilser.

Når det gjelder på besøk hos venninner, så har hun hund, dvs, de har 3 hunder der. Så før vi går inn så får hun leke ute med malamuten, til de begge er sliten og ikke gidder å leke mer. Så går vi inn, og hun får sjekke omgivelsene, før vi går på rommet til venninnen min. Der får nala undersøke, lukte, osv osv. Etter en stund så synes jeg hun kan legge seg og slappe av, for jeg VET hun er sliten og egentlig vil sove. men blir da ruslende stressende rundt og ikke helt klarer å roe seg.

Er ikke snakk om at hun skal legge seg i 3 timer, hun får fint lov å utforske, men hun blir gående stressende rundt og klarer rett og slett ikke å roe seg ned.

Nå er hun ikke supervandt til å være med meg rundt, så er nok en del av grunnen. Men hun har vært der noen ganger nå, og vet godt hva som venter henne og at hun får leke osv. Så jeg synes det er rart hun enda ikke finner roen der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jeg gjerne har forklart meg litt dårlig ;)

Hun passerer fint mennesker ute, er med en gang hun ser hun skal få hilse hun blir suuuuperglad! Så må trene på at hun sitter rolig når folk hilser.

Jeg skjønner.

Det er vanskelig å trene med når du møter fremmede, det er lettere om en har gjort en avtale. For det du burde gjøre når hun eskalerer og blir så lyyyyyykkelig, er å fjerne situasjonen brått. Men det virker jo bare snålt å tverrsnu fra den du møter på veiene :ahappy:

Om du har kjente du kan få hjelp fra, kan dere prøve følgende:

Du og Nala står rolig, personen hun skal få hilse på nærmer seg, om Nala reiser seg fra sitt skal personen tverrsnu og gå noen meter derfra. Du forholder deg rolig, og når Nala vender oppmerksomheten mot deg igjen skal du rose henne og belønne kontakten.

Finn ut hvor Nalas smertegrense er - hvor nærme kan personen komme før hun reiser seg? Ros henne rolig så lenge hun sitter, hjelp henne å bli sittende med noen godbiter, og se om ikke figuranten kan komme nærmere etter hvert. Til slutt skal personen stå hos deg og prate med deg, håndhilse, etc uten at Nala bryter den sittkommandoen du har gitt henne. Når hun får et vær så god fra deg, kan hun få hilse. Hun må rett og slett lære seg å være sanset, og erfare at godet (å få hilse på personen) forsvinner om hun ikke er sanset.

Jeg anbefaler at personen hun skal få hilse på snur framfor at du gjør det, fordi for henne er det å hilse et gode, og da mener jeg det har sterkere effekt for henne at selve godet forsvinner fra henne, enn at du tar henne fra godet. Om du ser forskjellen?

Men om du ikke har noen personer du kan avtale slik trening med, er det selvfølgelig nødvendig at du tverrsnur og tar henne vekk fra godet. Så nærmer en seg gradvis igjen, og belønner henne rolig og bra for at hun blir sittende/stående rolig/whatever. Hun må lære seg hva spillereglene er, og fravær av gode skjønner de gjerne fort.

Dette må du selvfølgelig generalisere på flere steder og med ulike personer, men om en er konsekvent tar de poenget kjapt.

En må også regne med å "oppdra" omgivelsene litt, for eksempel slet jeg mye med at folk hilste på valpen min uten å spørre meg om lov først, og da er det ikke så lett å lære hunden å vente på vær så god eller forholde seg rolig. Så da ble jeg den sure kjerringa som sa til folk at de må spørre først før de kan hilse, og ofte gikk jeg fra personen med hunden for å ikke gi henne altfor mye glede ved å få hilse entusiastisk.

Det hendte også at jeg stoppet eller snudde meg bort fra en fremmed person vi skulle hilse på om hunden ble for livlig, og forklarte kjapt at hun ikke fikk hilse før hun var rolig. Og det skjønner mange, og enten venter de til de får hilse, eller så går de videre og sier de kan hilse en annen gang. En må rett og slett bli litt tøff og sette krav til omgivelsene for å få den hunden du ønsker å ha.

Når det gjelder på besøk hos venninner, så har hun hund, dvs, de har 3 hunder der. Så før vi går inn så får hun leke ute med malamuten, til de begge er sliten og ikke gidder å leke mer. Så går vi inn, og hun får sjekke omgivelsene, før vi går på rommet til venninnen min. Der får nala undersøke, lukte, osv osv. Etter en stund så synes jeg hun kan legge seg og slappe av, for jeg VET hun er sliten og egentlig vil sove. men blir da ruslende stressende rundt og ikke helt klarer å roe seg.

Er ikke snakk om at hun skal legge seg i 3 timer, hun får fint lov å utforske, men hun blir gående stressende rundt og klarer rett og slett ikke å roe seg ned.

Nå er hun ikke supervandt til å være med meg rundt, så er nok en del av grunnen. Men hun har vært der noen ganger nå, og vet godt hva som venter henne og at hun får leke osv. Så jeg synes det er rart hun enda ikke finner roen der.

Kanskje leker dere for lenge, at hun girer seg opp og sliter med å lande? Kanskje blir forventningene for heftige? Vanskelig å si uten å se henne.

Har du forsøkt å holde henne rolig fast, så hun må sitte/ligge i ro og finne hvilepulsen sin? Sett deg på gulvet med henne mellom beina, og hold henne rolig på plass (det skal ikke være en kamp, det skal være mer en kosestund, men med lite energi og tempo, bare holde henne rolig til hun roer seg).

Etter hvert kanskje det holder at du sitter i sofaen, men holder en hånd lett på flanken hennes så hun kjenner at du er der og vet du ønsker henne rolig.

Jeg vet også flere har hatt suksess med å binde fast hunden i stolbein eller lignende, slik at de ikke har mulighet til å bevege seg langt rundt omkring, må bli roligere, og passiviseres på grunn av fravær av alternativ. Når hun ligger rolig kan du rose henne rolig med stemmen, uten å gjøre noe mer nummer ut av det.

Det kommer an på om hun stresser fordi hun er høy på adrenalin, eller om hun stresser fordi hun er urolig. Om hun er urolig og usikker vil jeg tro det er bedre at DU beroliger henne og gir henne trygghet fordi hun kjenner deg. Men om hun bare er hyper, kan det å binde henne fast være et bedre alternativ, for da slipper en å gi henne oppmerksomhet for slik oppførsel, hun må skjønne på egen hånd hva som gjelder.

Det er i hvert fall mine tanker om dette, men det er mange andre måter å gjøre dette på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har få jeg kan trene på dette med å sitte rolig med osv. Men tenkte å prøve å alliere meg med noen soniser. Evt så drar jeg bare på en av disse treningene til klubben, og øver på å nærme med de uten at hun mister fatningen kanskje.

Ja, jeg har også merket at man må oppdra omgivelsene litt. Men, for litt siden så kom det en jente og moren hennes gående, og nala ble helt ekstatisk fordi det var et barn der (naboungen leker vilt med henne) og hun trodde jo dette barnet skulle det samme. så jeg begynte å irettesette henne og be henne om å sitte osv.. og barnet er på vei bort til meg da jeg hører moren si til sin datter: du må ikke gå bort, ser du ikke hun trener på at hun må være rolig.

Da ble jeg litt imponert :ahappy:

Men er jo bare for meg å trene, og være nøye på å gi de som evt vil hilse beskjed om å kun tilnærme seg når hun er rolig og får værsego.

Hmm ja, kanskje det er adrenalin som gjør at hun ikke klarer å roe seg. Men jeg tenkte det var lurt at de fikk leke til de ikke orket mer, fordi da var hun virkelig sliten. Men kanskje det gir motsatt effekt?

Hun virker ikke utrygg og urolig av den grunn, tror det er mer at hun bare ikke klarer å roe ned.. Har kanskje med omstendighetene og omgivelsene, det faktum at hun vet at det går 3 hunder på andre siden av døren? Eller at hun hører lyder hun ellers ikke hører her hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har få jeg kan trene på dette med å sitte rolig med osv. Men tenkte å prøve å alliere meg med noen soniser. Evt så drar jeg bare på en av disse treningene til klubben, og øver på å nærme med de uten at hun mister fatningen kanskje.

Det er en fin sanse- og kontrakttrening - la de andre holde på med sitt, nærm dere gradvis, gå unna om hun mister fokus på deg, belønn når hun er dyktig. Da skal du få se valp som blir sliten i hodet sitt også.

Ja, jeg har også merket at man må oppdra omgivelsene litt. Men, for litt siden så kom det en jente og moren hennes gående, og nala ble helt ekstatisk fordi det var et barn der (naboungen leker vilt med henne) og hun trodde jo dette barnet skulle det samme. så jeg begynte å irettesette henne og be henne om å sitte osv.. og barnet er på vei bort til meg da jeg hører moren si til sin datter: du må ikke gå bort, ser du ikke hun trener på at hun må være rolig.

Da ble jeg litt imponert ;)

Men er jo bare for meg å trene, og være nøye på å gi de som evt vil hilse beskjed om å kun tilnærme seg når hun er rolig og får værsego.

Det er alltid koselig med omgivelser som skjønner hva en gjør og tar litt hensyn :ahappy: Så må en bare tøffe seg opp og oppdra resten, jeg synes det er skummelt enda, føler meg som uhøflig bitch, men det er faktisk min hund og jeg som må leve med hennes unoter som andre lærer henne. Jeg må få bestemme hennes regler, ikke tilfeldige naboer vi møter hvert skuddår.

Ellers reagerer også jeg litt på det med naboungen - hva mener du med leker vilt, hva gjør de?

Hmm ja, kanskje det er adrenalin som gjør at hun ikke klarer å roe seg. Men jeg tenkte det var lurt at de fikk leke til de ikke orket mer, fordi da var hun virkelig sliten. Men kanskje det gir motsatt effekt?

Hun virker ikke utrygg og urolig av den grunn, tror det er mer at hun bare ikke klarer å roe ned.. Har kanskje med omstendighetene og omgivelsene, det faktum at hun vet at det går 3 hunder på andre siden av døren? Eller at hun hører lyder hun ellers ikke hører her hjemme?

Det er en tynn balansegang mellom sliten og oversliten.

Se for deg en unge på seks år som er høy på sukker og moro, som har blitt helt hyperaktiv og løper rundt som en idiot, selv om du ser at den er overtrøtt og vil kunne sovne når som helst, som driver seg videre av adrenalin og dårlig sirkel.

Eller se for deg at du har vært med på noe kjempegøy, en fantastisk fest med en real kjekkas som flørtet hele kvelden, og du kommer hjem og er kjempehøy av lykke, det tar litt tid før du får landet og kan sovne, du må se litt på TV, lese avisa eller på andre måter roe deg ned før du klarer å sovne.

Du kan jo sørge for å avbryte leken tidligere neste gang, og se om det hjelper? Eller om du bør feste henne til et bordbein så hun får hjelp til å jekke seg ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du fleiper nå, ikke sant? ;)

Kanskje andre legger litt mer i de ordene enn meg? :P

Det er en fin sanse- og kontrakttrening - la de andre holde på med sitt, nærm dere gradvis, gå unna om hun mister fokus på deg, belønn når hun er dyktig. Da skal du få se valp som blir sliten i hodet sitt også.

Det er alltid koselig med omgivelser som skjønner hva en gjør og tar litt hensyn :ahappy: Så må en bare tøffe seg opp og oppdra resten, jeg synes det er skummelt enda, føler meg som uhøflig bitch, men det er faktisk min hund og jeg som må leve med hennes unoter som andre lærer henne. Jeg må få bestemme hennes regler, ikke tilfeldige naboer vi møter hvert skuddår.

Ellers reagerer også jeg litt på det med naboungen - hva mener du med leker vilt, hva gjør de?

Det er en tynn balansegang mellom sliten og oversliten.

Se for deg en unge på seks år som er høy på sukker og moro, som har blitt helt hyperaktiv og løper rundt som en idiot, selv om du ser at den er overtrøtt og vil kunne sovne når som helst, som driver seg videre av adrenalin og dårlig sirkel.

Eller se for deg at du har vært med på noe kjempegøy, en fantastisk fest med en real kjekkas som flørtet hele kvelden, og du kommer hjem og er kjempehøy av lykke, det tar litt tid før du får landet og kan sovne, du må se litt på TV, lese avisa eller på andre måter roe deg ned før du klarer å sovne.

Du kan jo sørge for å avbryte leken tidligere neste gang, og se om det hjelper? Eller om du bør feste henne til et bordbein så hun får hjelp til å jekke seg ned.

Mange gode tips, og disse skal jeg definitivt ta med meg og teste :P

LEker vilt, så tenker jeg at hun gjerne kommer brått på og begynner å leke med nala, kaster ball, hopper rundt henne osv. Type kjekt å leke med barn greie. Og dermed tror visst nala at alle barn kan lekes med :P

Prøver å fortelle henne at hun gjerne må si at hun kommer og gjerne vente med å leke til jeg sier det er greit.

Støtter Emma i hennes synspunkter og håper du har tålmodighet til å følge de gode rådene hennes. :P Bruk den tiden dere trenger og vær tålmodig. Det eksisterer ikke en trylleformel, du må bare være tålmodig og jobbe med saken og kose deg sammen med valpen din. :P

Og grunnen til at jeg "quotet" dette er at det er nøyaktig hvordan jeg har tenkt at ting henger sammen, men aldri har klart å få vettugt ned på "papiret." :P (Flinke Emma! :P )

Ja, dette skal jeg definitivt ta med meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode tips, og disse skal jeg definitivt ta med meg og teste :ahappy:

LEker vilt, så tenker jeg at hun gjerne kommer brått på og begynner å leke med nala, kaster ball, hopper rundt henne osv. Type kjekt å leke med barn greie. Og dermed tror visst nala at alle barn kan lekes med ;)

Prøver å fortelle henne at hun gjerne må si at hun kommer og gjerne vente med å leke til jeg sier det er greit.

Det er nok lurt å forsøke å "oppdra" jentungen, gjerne i samarbeid med foreldrene som sikkert har mer autoritet - og så de vet hva du ønsker og trenger og har sagt.

Om ikke bare for Nala sin del, så er det også viktig at ungen lærer at en spør FØR hun treffer en hund som ikke liker barn og i verste fall skader henne.

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok lurt å forsøke å "oppdra" jentungen, gjerne i samarbeid med foreldrene som sikkert har mer autoritet - og så de vet hva du ønsker og trenger og har sagt.

Om ikke bare for Nala sin del, så er det også viktig at ungen lærer at en spør FØR hun treffer en hund som ikke liker barn og i verste fall skader henne.

Masse lykke til!

Lurt :ahappy: skal ta en samtale med henne neste gang ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ro med å dra på hundetreninger og bare være der med hunden. Gå rolig rundt omkring og prøve å avlede eller så belønner jeg når hunden viser fokus på meg eller bare står rolig og titter. Jeg går så langt unna det trengs for at hunden skal gå vanlig, og ikke bli ivrig. Så kan jeg stå og snakke med de andre, mens hunden står ved siden av, rolig. Folk trenger ikke å hilse, bare stå i nærheten. Så når hunden har roet seg helt ned, da kan folk hilse rolig på hunden. (feks på slutten av tiden, før de skal hjem)

Nitro er veldig hyper når han ser andre hunder og vil herje med EN gang han kommer bort til en hund. Derfor lar jeg han ikke hilse på noen hunder når vi er på hundetreningene. Etterhvert som man er der flere ganger, kan man tilslutt være ganske så nær de andre hundene, ja nesten stå i en gruppe, uten at det blir herjing. Man må være kosekvent og ikke la hunden få viljen sin med å trekke mot de andre. Heller lokke og gå andre veien, eller bare stå og overse til hunden roer seg, og så belønne.

Etterhvert som du er der flere ganger, vil du se at hunden blir mer rolig i slike settinger. Eller ihvertfall vil roe seg ganske raskt etter at du har kommet dit. For hunden lærer seg at her skjer det ikke noe med de andre hundene. Det har funket på ALLE som har kommet med hypre hunder på våre treninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ro med å dra på hundetreninger og bare være der med hunden. Gå rolig rundt omkring og prøve å avlede eller så belønner jeg når hunden viser fokus på meg eller bare står rolig og titter. Jeg går så langt unna det trengs for at hunden skal gå vanlig, og ikke bli ivrig. Så kan jeg stå og snakke med de andre, mens hunden står ved siden av, rolig. Folk trenger ikke å hilse, bare stå i nærheten. Så når hunden har roet seg helt ned, da kan folk hilse rolig på hunden. (feks på slutten av tiden, før de skal hjem)

Nitro er veldig hyper når han ser andre hunder og vil herje med EN gang han kommer bort til en hund. Derfor lar jeg han ikke hilse på noen hunder når vi er på hundetreningene. Etterhvert som man er der flere ganger, kan man tilslutt være ganske så nær de andre hundene, ja nesten stå i en gruppe, uten at det blir herjing. Man må være kosekvent og ikke la hunden få viljen sin med å trekke mot de andre. Heller lokke og gå andre veien, eller bare stå og overse til hunden roer seg, og så belønne.

Etterhvert som du er der flere ganger, vil du se at hunden blir mer rolig i slike settinger. Eller ihvertfall vil roe seg ganske raskt etter at du har kommet dit. For hunden lærer seg at her skjer det ikke noe med de andre hundene. Det har funket på ALLE som har kommet med hypre hunder på våre treninger.

Kjempe lurt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tatt en skikkelig prat med begge tantungene, forklart de nøye hvordan og hvorfor de ikke får leke og kose på Foxi. Og det har fungert. De har begge lært å leke pent med Amiga.

Det fungerte iallefall veldig bra og forklare det sånn at barna forstod det ordentlig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...