Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ta skrytebilde med sløyfer?


Anette

Recommended Posts

Jeg har nå prøvd å være flink å ta et bilde etter hver utstilling med sløyfer, men jeg finner ingen måte å feste de på sånn at de ser OK ut, blir med på bildet etc.

Er det noen som har en genial måte å støtte de opp på eller lignende?

Har tidligere fått til å feste på kanten på bordet men de ble helt idiotisk det også, og disse sløyfene har annen feste mekanisme :)

Dagens tapre forsøk:

IMG_0050.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har da så mange sånne valpegrinder å bruke! Løsne en, sett innntil vegg med Amiga fint oppstilt ved siden av og sløyfene hekta på gitteret. :D

Det var en god ide, sånn bortsett fra at den er grønn :P Skal prøve det imorgen.

Heng de på veggen med tegnestift og still hunden under?

Vil jo ikke ødelegge de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heng dem opp på halsbåndet hennes?

Slik har i allefall jeg gjort det:

DSC_0106.jpg-for-web.jpg

DSC_0063.jpg-for-web.jpg

De øverste har ikke slike krok-fester som NKK-sløyfene har, så der har jeg tatt en tynn sytråd og knytt dem fast til halsbåndet.

NEINEINEI!! ALDRI fest sløyfene PÅ hunden! Tenk å ødelegge et ellers vakkert bilde av en vakker hund med ei teit sløyfe/rosett da... Tenk om akkurat DET bildet var det flotte bildet der hunden stod perfekt - også skjemmes den av den digre sløyfa som skjuler halve hunden.

Nei, ta bilder uten sløyfer - jeg hater bilder med sløyfer på... *ok - ingen som putta penger på meg altså, men jeg synes virkelig ikke bilder med sløyfer på er spesielt interessant eller pent*. Skal man ha bilder av sløyfene, så ta bilde av sløyfa for seg selv... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Siri, det er nok av bilder av hunder med sløyfer festet til halsbåndet som gjør at du ikke har peiling på hva slags front og hals de har - det ødelegger, rett og slett. Ta i hvert fall bilder uten rosettene også, så du kan gå tilbake og se hvordan hun så ut i den alderen og ha bilde av hele hunden.

Jeg synes også slike grinder kan bli litt dominerende og forstyrrende, avhengig av bakgrunn for øvrig.

Men, det er jo noen generelle tommelfingerregler for gode bilder - for eksempel at utendørs i godt lys alltid er best, husk å ta bilde i hundens høyde (ikke ovenfra, som det du har lagt ut her).

Det ideelle er for eksempel en ren og enkel husvegg i rett farge, hvor hunden stilles opp foran. Så kan du henge opp fiskesnøre/sytråd eller annen usynlig tråd på veggen med to knappenåler som stikkes inn i treverket, og fest rosettene til det. Det kan fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ene grunnen til at jeg har tatt bilde hver gang er for å se utviklingen og jeg har et bilde fra hver utstilling. Det andre er fordi oppdretter liker å legge ut bilder av de på websiden :)

Jeg skal se om jeg får ordnet en snøre på veggen litt over hennes høyde jeg kan bruke.

Og ja,jeg vet bildet jeg la ut ikke er helt bra, noe fordi hun vil hoppe av bordet og jeg prøver å ta bilde samtidig :)

Men skal ta med meg alle tips og prøve i vei. Kompostgrind tror jeg passer best ute i det grønne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja,jeg vet bildet jeg la ut ikke er helt bra, noe fordi hun vil hoppe av bordet og jeg prøver å ta bilde samtidig :)

Derfor må vakre hunder som ofte fotograferes lære seg kommandoen "bli"... :)

Men seriøst, ikke at jeg kan sammenligne meg med Siri, men jeg har fått mye mer moro med fotografering på turer av X'en etter at hun fikk forståelse for at det lønnet seg å bli i posisjon til jeg gir frikommando - både posisjoner hun selv inntar og posisjoner jeg selv komponerer. Ikke at det sitter 100 prosent, men vi får da til en del bilder jeg liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEINEINEI! ALDRI fest sløyfene PÅ hunden! Tenk å ødelegge et ellers vakkert bilde av en vakker hund med ei teit sløyfe/rosett da... Tenk om akkurat DET bildet var det flotte bildet der hunden stod perfekt - også skjemmes den av den digre sløyfa som skjuler halve hunden.

Nei, ta bilder uten sløyfer - jeg hater bilder med sløyfer på... *ok - ingen som putta penger på meg altså, men jeg synes virkelig ikke bilder med sløyfer på er spesielt interessant eller pent*. Skal man ha bilder av sløyfene, så ta bilde av sløyfa for seg selv... :)

Helt enig! Sløyfer er jo bare søppel alikevel:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEINEINEI! ALDRI fest sløyfene PÅ hunden! Tenk å ødelegge et ellers vakkert bilde av en vakker hund med ei teit sløyfe/rosett da... Tenk om akkurat DET bildet var det flotte bildet der hunden stod perfekt - også skjemmes den av den digre sløyfa som skjuler halve hunden.

Nei, ta bilder uten sløyfer - jeg hater bilder med sløyfer på... *ok - ingen som putta penger på meg altså, men jeg synes virkelig ikke bilder med sløyfer på er spesielt interessant eller pent*. Skal man ha bilder av sløyfene, så ta bilde av sløyfa for seg selv... :)

:) :) Derfor tar man jo bilder både med og uten sløyfe da:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IMG_0050.JPG

ene grunnen til at jeg har tatt bilde hver gang er for å se utviklingen og jeg har et bilde fra hver utstilling. Det andre er fordi oppdretter liker å legge ut bilder av de på websiden :)

Ser du noe særlig av utviklingen på slike bilder, til senere :) ?

Ellers så er jeg veldig enig med Siri. Er jo bare å ta et nytt bilde fra hver utstilling, oppdretteren setter nok pris på bilde uansett når det er oppstilt- Enten det er med sløyfer eller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du noe særlig av utviklingen på slike bilder, til senere :) ?

Ellers så er jeg veldig enig med Siri. Er jo bare å ta et nytt bilde fra hver utstilling, oppdretteren setter nok pris på bilde uansett når det er oppstilt- Enten det er med sløyfer eller ikke :)

Men kjære deg jeg sa jo det var bildet som ikke var bra, jeg tok 10+ andre bilder hvor hun stod pent men viftet med halen eller veivet med hodet eller handa mi var i veien. Jeg bare slang det inn for å vise hvordan ting var. Også falt rosettene også hoppet hun også jah.

Jeg slang jo bildet ut så jeg kunne få vite hvordan andre gjør det og kanskje prøve på nytt uten at Amiga prøver å tippe rosetter av bordet eller ta bungyjump på meg mens jeg tar bilde.

Fra tidligere:

65050_10150320726635464_804145463_15591568_993127_n.jpg

Et annet mislykket forsøk liksom, zombie hund og hun flyttet på seg i det jeg tok bilde

IMG_0048.JPG

Så ja, jeg vet det bildet i første post er useless, men poenget var vel å vise hvordan jeg satte rosettene og ting rundt. At amiga satt som en melsekk viste jeg allerede, men det var eneste bilde som ikke var blurry på en eller annen måte for thorstein har tatt med speilrefleksen min :)

får prøve oss etterpå idag med vårt kjære kompaktkamera igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hadde utstillingshunder så hadde pappa laget et lite "stativ" hvor sløyfene kunne henge pent vedsiden av hunden som stod pent oppstilt.

Jeg ville ikke tatt bilder fra stelle bord, ha på hunden sløyfene eller brukt kompost grinder, det skal være pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å virke frekk, så må både du og hunden din lære dere litt mer "oppførsel" rundt kamera. Dvs du må lære å ta bedre bilder (om det er disse som ble best, jeg antar det siden det er de du legger ut) og hunden din må lære seg å stå i ro og ikke veive rundt med diverse kroppsdeler.

For deg så handler det også om bakgrunn, lys og vinkel på kamera i forhold til hunden. Det kan ofte være en fordel å være to, så en tar bildene og en passer på hunden. Sløyfene synes jeg aldri hører hjemme på hunden, så du må finne en løsning til feste der. Fiskesnøre blir ganske så usynelig ofte på bilder, så du kan eks lage fester til noe med fiskesnøre du kan henge de opp med (evt bruke tegnestift og fiskesnøre, mange rosetter har jo festeordninger av forskjellige slag).

Selv liker jeg hverken bilder av bikkja i sofaen med sløyfene, eller i senga. Skal man ha et "avslappende" bilder med sløyfer, måtte det vært foran noe litt mer nøytralt (noe hverken soverom eller stue er). Og få hunden ned fra stellebordet. Om du foretrekker å ha hunden litt i høyden når du ta bilder, så ville jeg ha ordnet med noe større den kan stå på ute, slik at du får en jamn flate i hele bildet, og ikke en masse kanter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å virke frekk, så må både du og hunden din lære dere litt mer "oppførsel" rundt kamera. Dvs du må lære å ta bedre bilder (om det er disse som ble best, jeg antar det siden det er de du legger ut) og hunden din må lære seg å stå i ro og ikke veive rundt med diverse kroppsdeler.

Det går ofte lettere å få henne i ro når man er 2.

Og angående bedre bilder, det er helt ok, jeg bruker kompaktkamera her, som jeg ikke får noe gode bilder med. Har speilrefleks men Sambo har det i Trondheim for tia. Og nei, jeg tar deg ikke som frekk, for jeg vet det er crap bilder og crap av meg og prøve å få hun i ro mens jeg hopper unna og ta bilder ;) (får kanskje dra frem stativet og sette på kamera på også)

For deg så handler det også om bakgrunn, lys og vinkel på kamera i forhold til hunden. Det kan ofte være en fordel å være to, så en tar bildene og en passer på hunden. Sløyfene synes jeg aldri hører hjemme på hunden, så du må finne en løsning til feste der. Fiskesnøre blir ganske så usynelig ofte på bilder, så du kan eks lage fester til noe med fiskesnøre du kan henge de opp med (evt bruke tegnestift og fiskesnøre, mange rosetter har jo festeordninger av forskjellige slag).

Dette kan jeg faktisk lite om men jeg skal ordne fiskesnøre, også se om jeg får ordnet et bord med duk på innat veggen, så blir det en jevn flate.

Ha sløyfene på Amiga har jeg egentlig ikke hatt lyst til uansett :P

Selv liker jeg hverken bilder av bikkja i sofaen med sløyfene, eller i senga. Skal man ha et "avslappende" bilder med sløyfer, måtte det vært foran noe litt mer nøytralt (noe hverken soverom eller stue er). Og få hunden ned fra stellebordet. Om du foretrekker å ha hunden litt i høyden når du ta bilder, så ville jeg ha ordnet med noe større den kan stå på ute, slik at du får en jamn flate i hele bildet, og ikke en masse kanter.

Takk for tips og input,tenker jeg skal høre om Belgerpia kan ta noen bilder av Amiga i helga, så kan jeg dra med meg noen tips :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nei, jeg tar deg ikke som frekk, for jeg vet det er crap bilder og crap av meg og prøve å få hun i ro mens jeg hopper unna og ta bilder ;) (får kanskje dra frem stativet og sette på kamera på også)

Som jeg skrev lenger opp, så kommer en langt om en lærer hunden en god bli-/frys-kommando.

Det trenger du i utstillingsringen også. Lær henne å bli stående etter at du har posisjonert beina, lær opp toleransen hennes slik at hun blir stående selv om du går rundt henne og går litt fra (som en også trener på når en skal lære hunden stå under marsj, ikke sant), lær henne å titte i retningen du kaster kongle/knipser uten å flytte på seg, lær henne å titte mot deg når du roper uten å komme - også videre. Da kan en til slutt få tatt ganske greie bilder alene også, selv om det alltid er best med medhjelper.

Om du ser bort fra at jeg ikke har gode lysforhold (for mye sol), er dette et bilde jeg har tatt av X'en helt alene, og hun står ganske så skapelig her fordi jeg har lært henne å stå og å bli i posisjon:

230809.jpg

(Hun har nettopp badet i sjøen, derfor ser hun våt og skitten ut, bildet ble tatt som en lek med kamera i parken etterpå)

Her er et bilde hvor hun brått sto veldig pent selv på egenhånd, uten påvirkning fra meg - men takket være en bli-kommando ble hun stående til jeg fikk tatt noen bilder:

0017.jpg

Og her er et annet bilde hvor jeg har komponert motivet, fått henne til å posere slik jeg vil og bli - for å vise at en kan komponere flere typer bilder enn oppstillinger:

0002.jpg

Sånn, da fikk jeg en unnskyldning til å spamme med X'enbilder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...