Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer i hagen


MegaMarie

Recommended Posts

Blondie har begynt å bjeffe en del når hun er ute i hagen igjen. Hun hadde en periode der hun hadde sluttet med det nesten helt etter at mamma sin hund ikke var her lengre. Men nå er hun begynt på nytt igjen.

Hun bryr seg ikke om jeg kjæfter på henne, og det er en hage, så ofte har hun sluttet før jeg har klart å komme ut til henne. Jeg har vurdert å sette henne i langline, men lurer på om dette kanskje vil være vanskelig eller skape dårlige forbindelser med langlinen? Er det andre måter jeg kan trene bort dette på?

Hun bjeffer forresten også inne om hun ser noen utenfor. Vi bor på enden av nabolaget, så det er sjeldent folk her. Dette er noe jeg må bli kvitt før jeg flytter ut, for det er nok ikke det man vil ha hos seg i leiligheten under seg. Trenger hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei snart 7 mndr gammel blandingstispe med dvergschnauzer i seg, dvs en vakthund altså..Når hun begynte så smått å være ute i hagen alene så var det myyye lyd, kjeftet på alt som het lyder rundt henne; biler, folk, traktorer, fugler, u name it.. :D Bjeffing i hagen er ikke heeelt borte, men det er veldig lite av det nå! Og jeg har løst det på følgende måte:

  1. Har flyttet lina hennes til det stedet i hagen hun ikke ser veien som går forbi her så hun ikke får med seg alt som skjer. Vi har ikke inngjerdet hage, derfor bånd når hun er alene ute...
  2. Når jeg setter henne ut, så blander jeg föret hennes med godbiter. F.eks. skive med leverpostei i biter. Sprer det utover plenen der hun har tilgang til å gå. Da har hun noe å gjøre på som krever konsentrasjon!
  3. Har alltid tyggeben og ball ute, samt teppe hennes og en vannskål. Da har hun mindre å "klage" på, ergo mindre lyd :)
  4. Sett hunden gjerne ut etter tur, da er de trøttere og finner roen. Samt unngår jeg å ha hunden ute alene i mørket! DA blir det boffing! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bruker jeg hagen til lufting av hunden. Altså jeg slipper henne ut når hun skal tisse. Da er ikke alle disse punktene så relevante for meg.

Men hun kan forsåvidt få frokosten sin spredt utover hagen. Kanskje hun blir litt mer stille om morningen da. Men hva med kvelden når hun skal ut å tisse? Da bjeffer hun også. Og hva med beffing inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs helt. Hun kan bjeffe på folk hun ser eller hunder som går forbi, selv om jeg er med. Men hun bjeffer mindre og hun bjeffer ikke på teite lyder som hun gjør når hun er alene. Det virker som at det er mer bjeffing når det er mørkt, altså om morningen og kvelden. Jeg tror hun er litt mørkeredd :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bruker jeg hagen til lufting av hunden. Altså jeg slipper henne ut når hun skal tisse. Da er ikke alle disse punktene så relevante for meg.

Men hun kan forsåvidt få frokosten sin spredt utover hagen. Kanskje hun blir litt mer stille om morningen da. Men hva med kvelden når hun skal ut å tisse? Da bjeffer hun også. Og hva med beffing inne?

Selvom pungtene ikke gjelder for deg siden du bare slipper ut for å tisse, så kan det kanskje hjelpe på sikt om hun vender seg til å være ute. Altså at hun er mer i hagen enn ellers og har "hagetrening" da vil det ikke være så mye nytt og spennende hver gang hun er ute bare for å tisse :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom pungtene ikke gjelder for deg siden du bare slipper ut for å tisse, så kan det kanskje hjelpe på sikt om hun vender seg til å være ute. Altså at hun er mer i hagen enn ellers og har "hagetrening" da vil det ikke være så mye nytt og spennende hver gang hun er ute bare for å tisse ;)

Si ikke det gitt, dyret mitt har holdt på i over 5 år. :P

Men min er en hund som ifølge min gamle, døde far passet på kirken i Kina (han hadde ikke hørt om rasen før, jeg fortalte at rasen var brukt som varslingshund i templene i Tibet og etter det forklarte han med største selvfølgelighet alle som ville høre at den rasen, den passet på kirken i Kina!:P) og bjeffinga sitter langt inni ryggmargen.

Ingen unnskyldning, kun en forklaring, det jeg forsøker å si er at det kom ikke som en bombe da jeg kjøpte Lhasa Apso at dyret mest sannsynlig kom til å være oppsynsmann på tomta. Og han tar jobben sin ganske seriøst, skal ikke klage på det. :P:P Også blir det i tillegg selvforsterkende når de som passerer gjerdet tar den varianten...."næmmen Chivas, da, kom hit da" og kos og kos og enda mer kos + go´ord fordi alle kjenner han og han kjenner alle. :P Og det er før jeg har rukket å tenke "kake."

Forslag: Dersom man er konsekvent konsekvent konsekvent så er det en idé å forsøke følgende: Hver gang bikkja bjeffer så ut og hent den inn. Uten nærmere seremoni bare løft den opp og bær den inn. Ikke kjefte, være sint, snakke med den, "irettesette," eller noe. Trenger ikke å bli all verdens tid inne før den evt. slippes ut igjen.

Det var et tips jeg fikk på kurs for flere år siden og det synes jeg virker fornuftig.

Jeg følger det rådet. Men som sagt, bjeffinga sitter veldig langt inni ryggmargen + de nevnte naboer/forbipasserende. Så alt i alt kunne jeg like gjerne forsøkt å spikre gele på veggen, men jeg henter´n allikevel hver bidige gang. Mest for å vise "omverdenen" her uti ødemarka at jeg faktisk ikke gir jamnt fa*** i den hæl**** varslinga hans. :P

Sånn, da skrev jeg jo veeeeldig forståelig tenker jeg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henta også Cairnen vår inn hver gang han bjeffa i hagen, uten at det har hjulpet noe særlig. En adferdsspes. mente at den metoden ikke hadde virkning pga av det tok for lang tid å få hunden inn. Vet ikke om jeg er helt enig i den grunnen, men det funket iallefall ikke hos oss.

Vi bruker kindereggmetoden for å få han til å slutte å bjeffe på folk som går forbi, men det krever jo at vi er der sammen med han til han har lært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom pungtene ikke gjelder for deg siden du bare slipper ut for å tisse, så kan det kanskje hjelpe på sikt om hun vender seg til å være ute. Altså at hun er mer i hagen enn ellers og har "hagetrening" da vil det ikke være så mye nytt og spennende hver gang hun er ute bare for å tisse :P

Det er ikke nødvendigvis spennende. Hun syns hagen er kjedelig og skulle helst vært utenfor den. Men hun hører lyder som oftest. Og jeg kan ikke akkurat tvinge hunden min til å være ute i hagen lenge heller, ihvertfall ikke her i Bergen hvor det regner mye :P

Mdam mim: Ja, min hund har også vært en varsler. Hun skulle vekke de ekte vakthundene på slottet! ;) Men oppdretteren vår hadde kjempe mange papilloner hos seg, og bare en av dem lagde lyd, og det var en de hadde fått tilbake etter en stund. Men ut og bære inn metoden kan vi jo prøve. Til vanlig nå så bare roper jeg henne inn når hun bjeffer. Dette er mest for å ikke plage naboene for mye med det. Men hele halve nabolaget her har bjeffende hunder, så det er vel ingen som klandrer meg da :ahappy:

Trulte: Hva er kinderegg metoden?

Så til det ingen har svart på, hva med det at hun bjeffer inne når hun ser hunder eller mennesker utenfor vinduet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men min er en hund som ifølge min gamle, døde far passet på kirken i Kina (han hadde ikke hørt om rasen før, jeg fortalte at rasen var brukt som varslingshund i templene i Tibet og etter det forklarte han med største selvfølgelighet alle som ville høre at den rasen, den passet på kirken i Kina!:ahappy:) og bjeffinga sitter langt inni ryggmargen.

Søte gamle fedre... i følge min far er Babs verdensmester faktisk (hun ble jo veteranverdensvinner i fjor *ler*).

Forslag: Dersom man er konsekvent konsekvent konsekvent så er det en idé å forsøke følgende: Hver gang bikkja bjeffer så ut og hent den inn. Uten nærmere seremoni bare løft den opp og bær den inn. Ikke kjefte, være sint, snakke med den, "irettesette," eller noe. Trenger ikke å bli all verdens tid inne før den evt. slippes ut igjen.

Jeg har brukt den metoden på mine hunder - og jeg synes det har fungert relativt bra, dvs jeg tror kanskje det fungerer best dersom hundene bare bjeffer for å bjeffe, men at det er vanskelig å få bort dersom de bjeffer på folk/hunder som går forbi. Da blir det mer vaktbjeffing som jo sitter ganske godt i ryggmargen på veldig mange raser.

Jeg følger det rådet. Men som sagt, bjeffinga sitter veldig langt inni ryggmargen + de nevnte naboer/forbipasserende. Så alt i alt kunne jeg like gjerne forsøkt å spikre gele på veggen, men jeg henter´n allikevel hver bidige gang. Mest for å vise "omverdenen" her uti ødemarka at jeg faktisk ikke gir jamnt fa*** i den hæl**** varslinga hans. :P

:P

Jeg tror min innhenting av hunder når de bjeffer ute også egentlig er mer for syns skyld enn virksomt og forebyggende. Man skal jo liksom vise seg som en ansvarsfull og seriøs hundeeier... ;)

Så til det ingen har svart på, hva med det at hun bjeffer inne når hun ser hunder eller mennesker utenfor vinduet?

Dette er jo også en varsling som er vanskelig å få bort. Du kan jo forsøke å hive en neve godbiter rundt på gulvet i det hun begynner å varsle - da kan det hende at hun etterhvert vil forbinde folk/hunder som går forbi med at det nå kommer godis og heller da fokuserer på det. Jeg har ikke tålmodighet til å trene på sånt, så jeg har fysisk hindret hundene i å stå og se ut vinduene (bittelitt tungvint å rydde stuebordet for stæsj hver morgen før man slenger det opp i sofaen for å hindre dyra i å komme til stuevinduet, men det funker jo *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Takk for svar, Siri. Det er litt stress å skubbe sofaen bort fra vinduet :P Ihvertfall når vi har liten stue.

Ja, det er vanskelig å trene bort når det sitter i dem. Men jeg er villig til å prøve ihvertfall :P All trening krever som oftest mye tålmodighet. Jeg skal prøve den kaste godbiter på gulvet når hun bjeffer på folk greien. Vi får håpe hun er ferdig trent til vi flytter ut til tross for få folk som bor her :ahappy: Tror du jeg kan gjøre det samme når det ringer på døren? Da blir hun nemlig helt hysterisk! Jeg har egentlig tenkt å klikkertrene dette inn ved å ringe på døren, klikke når hun er stille og gi henne godbit helt til hun alltid er stille når det ringer på :P Men kaste godbiter på gulvet kan jo kanskje der også om hun i det hele tatt bryr seg om dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Takk for svar, Siri. Det er litt stress å skubbe sofaen bort fra vinduet :P Ihvertfall når vi har liten stue.

Næsj, bagateller vel ;)

Ja, det er vanskelig å trene bort når det sitter i dem. Men jeg er villig til å prøve ihvertfall :P All trening krever som oftest mye tålmodighet. Jeg skal prøve den kaste godbiter på gulvet når hun bjeffer på folk greien. Vi får håpe hun er ferdig trent til vi flytter ut til tross for få folk som bor her :P Tror du jeg kan gjøre det samme når det ringer på døren? Da blir hun nemlig helt hysterisk! Jeg har egentlig tenkt å klikkertrene dette inn ved å ringe på døren, klikke når hun er stille og gi henne godbit helt til hun alltid er stille når det ringer på :P Men kaste godbiter på gulvet kan jo kanskje der også om hun i det hele tatt bryr seg om dem :P

Jeg hadde faktisk tenkt jeg skulle sammenligne det med å trene på ringeklokke-fenomenet også. Det kan gjøres på akkurat samme måten :P. Du kan jo kaste godbiter først og så få noen til å ringe på klokka, deretter vente med å kaste godbitene til dere hører ringeklokka. Jeg ville vel også kjørt på veldig intensivt - altså masse ringeklokkelyd over en kort periode, for så å trene med lenger og lenger opphold.

Jeg har forsøkt å forebygge dette med ringeklokke-bjeffing på mine hunder, og det har fungert utmerket. Jeg stenger alltid døra mellom stua og gangen når det ringer på, sånn at det kun er JEG som er velkomstkomitè når noen kommer på døra. Dette har ført til at hundene ikke føler noe ansvar for dette med at noen kommer, og dermed holder de seg også rolige når de hører lyden (at det går fullstendig bananas og berserk når folk da KOMMER INN er et helt annet kapittel :ahappy:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Det hørtes veldig fornuftig ut! Jeg ser bare kanskje det som et problem om min fremtidige leilighet ikke har en gang. Er det mulig å stenge hunden inni et annet rom da? Eller vil den se på det som noe annet? Når du trener det inn, har du hunden i stuen og kaster godbitene der når det ringer på?

Blondie blir berserk når folk kommer inn døren og hun, uten at de ringer på. Det er tyver, må vite :ahappy: Da får hun jo også belønning for å bjeffe, for folk hilser jo på henne, stress! Men vi skal trene iherdig på det! Trenger bare hjelp av noen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Det hørtes veldig fornuftig ut! Jeg ser bare kanskje det som et problem om min fremtidige leilighet ikke har en gang. Er det mulig å stenge hunden inni et annet rom da? Eller vil den se på det som noe annet? Når du trener det inn, har du hunden i stuen og kaster godbitene der når det ringer på?

Det går helt sikkert fint å bruke et annet rom også, men sørg for at det ikke blir gjort så mye utav det kanskje.... Kast en neve godis inn på rommet og steng døra. Kanskje vil det etterhvert være unødvendig å ha hunden på et annet rom også - bare bruk stua liksom (eller kjøkken eller eller... alt ettersom hvordan leiligheten er utformet). Poenget er at hunden skal assosiere det den bjeffer på med godis (nei, det er neppe noen fare for at hunden tror den får belønning for å bjeffe - det blir mer avledning enn belønning liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg kaste godbitene før noen ringer på? Og hva da med en ekte situasjon, skal jeg kaste godbiter da også, men med en gang jeg har funnet de frem og er kommet bort dit hunden er?

Jeg kjenner jeg er skikkelig klønete til å forklare hva jeg mener - jeg har det så klart i hodet, men det er verre når det kommer ut i tastaturet *ler*.

Jeg er jo ingen ekspert på dette - og andre har sikkert mye bedre forklaringer på det, men sånn i starten når du trener bevisst på det, så kan du kaste godbitene først, og så få noen til å ringe på døra. Dette er det jo umulig å få til når det faktisk ringer på og du ikke er forberedt, men da kaster du godisen når du hører lyden av ringeklokka og håper det beste *ler*. Det du også kan gjøre er å sette en lapp ved ringeklokka som sier at du trener på ringeklokke lyden og at det kan ta litt tid før du åpner :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det om Kindereggmetoden. Du får masse treff om du googler det også. Den kan du bruke både inne og ute.

Gidder ikke prøve forklare metoden, det er bedre du leser om den selv - er så dårlig å forklare meg skriftlig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, begge to :hmm: Jeg tror jeg prøver å kaste godbiter først. Men kinderegg metoden kan jo brukes på andre ting vi har problemer med, som andre hunder :lol:

Hun er forresten veldig mye annerledes når vi er hos kjæresten. Her bjeffer hun så og si aldri inne og veldig sjeldent ute. Lurer på hvorfor det er slik, jeg. Her går det mye flere folk forbi også. Og her har de stort panorama vindu som går helt ned til gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cairnen min bjeffer også stort sett bare hjemme (og hos mamma som bor i nabohuset), og ikke hvis vi er på besøk hos andre f.eks.

Tipper det har noe med å gjøre at her hjemme "passer han på" hus og hage, mens hos andre har han ikke det behovet (er ikke hans plass, ergo trenger ikke passe på), men vet ikke sikkert om det er derfor, men kan virke sånn.

Kinderegg-øvelsen er fin- jeg bruker, og har brukt den mye :-)

Lykke til med bjeffe-treningen, det ER slitsomt, men gøy når man ser resultatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...